Aker Solutions har dratt i havn en kontrakt om å modifisere en produksjonsmodul på jekk-opp riggen Maersk Inspirer.
Riggen ligger på Yme-feltet i Nordsjøen, som ble stengt i 2001, og nå bygges ut igjen av Repsol.
Bestillingen kommer fra Maersk, til en verdi av én milliard kroner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Yme
Oljefelt i Nordsjøen som ble oppdaget i 1987, var i produksjon fra 1996 til 2001, men ble stengt ned på grunn av høye kostnader og lav oljepris.
Ny plan for utbygging og drift (PUD) for gjenutbyggingen av Yme ble godkjent av den norske regjeringen den 11. mai 2007.
Plattformen ble bygget i Abu Dhabi, men var full av mangler da den svært forsinket ankom Norge.
Prosjektet skulle egentlig koste 4,9 milliarder, men prislappen ble til slutt om lag 11 milliarder
I 2013 ble det besluttet at riggen skulle skrotes, uten noen gang å ha vært i produksjon.
Nå skal operatør Repsol, tidligere Talisman, forsøke å bygge ut feltet på nytt.
Starter umiddelbart
Arbeidet innebærer ingeniørarbeid, innkjøp, konstruksjon, installering og oppkobling.
– Vi ser frem til å jobbe med Maersk Drilling for å sikre en vellykket og kostnadseffektiv modifisering av den oppjekkbare riggen, som vil bli brukt til den nye utbyggingen av Yme-feltet, sier Knut Sandvik i Aker Solutions i en pressemelding.
Mange nye utbyggingsplaner gir håp for norske oljeleverandører
Arbeidet skal starte umiddelbart, og skal stå klart i slutten av 2019. Ingeniørarbeid og innkjøp vil finne sted i selskapets kontor i Stavanger, mens konstruksjonsarbeidet vil foretas på fabrikken deres i Egersund.
Produksjonsmodulen på Maersk Inspirer ble opprinnelig bygget i 2007. Selskapet vant selv femårskontrakt for bore- og produksjonsarbeid på Yme i november.
Langvarig verkebyll
Yme-feltet har vært en langvarig verkebyll for Repsol, som før oppkjøpet het Talisman Norge.
Yme-plattformen var kraftig forsinket og full av mangler da den kom fra verftet i Abu Dhabi. Til slutt ble det bestemt at den måtte skrotes – uten noen gang å ha vært i produksjon.
Prosjektet skulle egentlig koste knappe fem milliarder kroner, men prislappen endte til slutt på om lag elleve milliarder.
Etter langvarige vurderinger har Repsol nå bestemt seg for å forsøke å bygge ut feltet på nytt for åtte milliarder kroner. Denne gangen skal en betydelig overvekt av arbeidet gjennomføres av norske leverandører.
SolstadFarstads forsyningsskip Far Solitaire har inngått en kontrakt med Aker BP for en tremånedersperiode, og opsjon på ytterligere tre måneder. Kontrakten starter i midten av januar 2018. Skipet er NOR-registrert.
I tillegg har oljeselskapet Petrobas forlenget kontrakten ankerhåndteringsskipet BOS Topazio med 180 dager, til februar 2019.
Kontraktsverdiene er ikke oppgitt.
Les også: Kontraktsrush for SolstadFarstad
Transportkomiteen på Stortinget har frist til fredag med å avgi innstilling i saken. Forslagets skjebne kan bli avgjort av KrF, som skal ta stilling til saken på sitt gruppemøte torsdag.
Høyre frykter at et skjerpet krav kan få dramatiske konsekvenser.
– Den største trusselen er at de med dette avlyser anbudet, slik at vi risikerer å stå uten et kystrutetilbud når dagens anbudsperiode går ut, sier Høyres Helge Orten til NTB.
Les også: Kystruten – når ambisjoner ikke matcher realiteter
Det skjer 1. januar 2021. Orten minner om at et vedtak om skjerpede miljøkrav vil føre til at pågående anbud må avlyses og prosessen startes på nytt.
– Nå må vi få gjennomført dette anbudet i tråd med planen, slik at vi får på plass en løsning som kan gi et stabilt og godt tilbud og god regularitet, sier Høyre-politikeren fra Møre og Romsdal.
30 prosent miljøvekting
Arbeiderpartiet ber i sitt forslag regjeringen legge til grunn strenge miljøkrav i forbindelse med anskaffelsen av kystruten Bergen-Kirkenes 2021–2030. Partiet foreslår at miljøvektingen i anbudet settes til 30 prosent, om det er mulig innenfor regelverket.
– Ap begir seg inn på en risikofylt vei og må ta på seg ansvaret for å endre rammebetingelsene på en måte som kan sette hele kystruteanbudet i fare, sier Orten.
Les også: – Still strengere krav til oss, Solvik-Olsen
Dagens avtale inneholder ingen miljøkrav, men fra 2021 vil det komme krav om reduserte CO?-utslipp på om lag 25 prosent. Det kommer også krav om utslippsfrie landstrømanlegg.
Ap viser til at Stortinget tidligere har bedt regjeringen innføre krav om minimum 30 prosent miljøvekting ved alle offentlige anbud, der det er relevant, men at samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) ikke har fulgt opp i anbudet han har sendt ut for kystruta for årene 2021–2030.
Mange innvendinger
Men Høyre hevder kystbefolkningen vil få et dårligere tilbud med høyere priser hvis miljøkravet skjerpes, fordi man da må ta i bruk umoden teknologi som trolig vil være dyrere.
Partiet minner også om at kystruteskipene trafikkerer arktiske farvann med strenge krav til driftsstabilitet og advarer derfor mot å gjøre et omfattende anbud om til en «utviklingskontrakt».
Les også: – Fortsatt tid til å få inn strengere miljøkrav
SV ser imidlertid ingen grunn til å vente med strengere miljøkrav og har selv fremmet et enda skarpere forslag enn Ap.
– Det er i dag mulig å seile utslippsfritt fra Bergen til Kirkenes. Da er kravet regjeringen har stilt i kystruteanbudet, om kun 25 prosents reduksjon, altfor svakt, sier SVs Lars Haltbrekken.
Han minner om at ambisjonen i Nasjonal Transportplan er å redusere utslippene med 50 prosent innen 2030 i transportsektoren.
Mulig flertall?
KrF behandler saken torsdag, og Venstre uttalte dette til NTB etter at forslaget var fremmet.
– Kystfart er også en stor kilde til klimagassutslipp. Vi er derfor enige i at det skal stilles strenge miljøkrav i anbud for kystruten og vil legge det til grunn når vi behandler denne saken i komiteen, sa energi- og miljøkomiteens leder Ola Elvestuen (V).
Senterpartiets Ole André Myhrvold er positiv.
– Vi synes det er riktig å stille strengere krav nå som anbudet er ute. Vi støtter intensjonen i Aps forslag, sa han til NTB da forslaget ble lagt fram.
– Vi jobber med miljø på alle andre områder, så det er naturlig å stille strengere krav også til kystruta, sier Myhrvold.
I disse dager flokker eksperter fra hele verden seg til Bergen for å lære av de nye finstemte ekkolodd-metodene som Havforskningsinstituttet har utviklet.
– Jo mer skipperen vet om stimen han fisker på, alt fra art, størrelse på fisken, om den har god fettprosent, er gyteklar og så videre, jo mer effektivt kan han og mannskapet fiske.
Det sier pressekontakt Marie Hauge ved Havforskningsinstituttet. Hun fortsetter:
– Skipperen kan la uinteressante fiskestimer gå, og ta om bord de som markedet etterspør. For forskningen er slikt verktøy kjempeviktig i bestandsbergeningene som danner grunnlaget for kvoterådene, atlså hvor mye fisk det kan tas av de ulike bestandene.
Forskningsfartøyet G.O. Sars. Foto: Kjartan Mæstad
Har gjort som Brødrene Dahl
Ekkoloddene som nå vises frem for verden er tiende generasjon i rekken. Planen er at disse skal tas i bruk av næringslivet, og gi fiskere en historisk fordel, skal vi tro Havforskningsinstituttet.
Lette etter torsk, fant Rudolf
Men det er ennå for tidlig å slå fast nøyaktig bruksverdi, eller når de nye loddene eventuelt vil være installert i norske fiskebåter.
Prosjektleder Egil Ona forklarer teknologien bak det hele.
– Som brødrene Dahl i serien Jakten på spektralsteinen har nå G.O. Sars og gjengen fra CRISP-prosjektet jaktet på spektral-responsen fra sild, begynner han.
– Som et fuglekvitter
Det som er nytt med denne generasjonen, forklarer Ona, er at ekkoloddet ikke bare sender én frekvens, men mange samtidig.
– Som et fuglekvitter i en sendepuls som bare varer 2/1000 sekund.
Ennå har ikke forskerne fått utnyttet ekkoloddene fullt ut fordi datamengden de samler opp er svært belastende for maskinene om bord forskningsfartøyet G.O. Sars.
HI slår fast: Lakselus og rømt fisk er de største miljøutfordringene
– Hittil har vi studert fisken ved bruk av fire eller seks separate ekkolodd som sender sin enkle frekvens og gir et grovt bilde av ekko-strukturen for ulike fiskeslag. Det nye ekkoloddet gir imidlertid informasjon om ekkoet i hele frekvensbåndet.
Det nye bredbåndsekkoloddet EK80. Foto: Havforskningsinstituttet
10 terabyte med data
Når forskerne nå sender lyd fra hele “orkesteret” ned i sildestimene, blir ekkoet formet av den evnen kroppen til silden har til å reflektere lyd.
– Mengden og tettheten blir målt med styrken av ekkoet, mens ekkospekteret avslører nye ting som storhet, rogn og fettmengde, sier Ona.
Toktet er nå over, og 10 terabyte med data fra sonarer og ekkolodd er samlet inn på sildestimer i Kvænangen og i Norskehavet.
Her er nordsjøens mest avanserte værmåling
Forskere fra USA, Kina, Chile, Peru, Australia, England, Tyskland og Danmark har vært om bord på G.O. Sars for å lære om metoden denne uken.
– For alle gjelder det samme: Nøyaktige målinger på en av verdens største og viktigste matressurser, nemlig fisken, sier Ona.
I disse dager flokker eksperter fra hele verden seg til Bergen for å lære av de nye finstemte ekkolodd-metodene som Havforskningsinstituttet har utviklet.
– Jo mer skipperen vet om stimen han fisker på, alt fra art, størrelse på fisken, om den har god fettprosent, er gyteklar og så videre, jo mer effektivt kan han og mannskapet fiske.
Det sier pressekontakt Marie Hauge ved Havforskningsinstituttet. Hun fortsetter:
– Skipperen kan la uinteressante fiskestimer gå, og ta om bord de som markedet etterspør. For forskningen er slikt verktøy kjempeviktig i bestandsbergeningene som danner grunnlaget for kvoterådene, atlså hvor mye fisk det kan tas av de ulike bestandene.
Forskningsfartøyet G.O. Sars. Foto: Kjartan Mæstad
Har gjort som Brødrene Dahl
Ekkoloddene som nå vises frem for verden er tiende generasjon i rekken. Planen er at disse skal tas i bruk av næringslivet, og gi fiskere en historisk fordel, skal vi tro Havforskningsinstituttet.
Lette etter torsk, fant Rudolf
Men det er ennå for tidlig å slå fast nøyaktig bruksverdi, eller når de nye loddene eventuelt vil være installert i norske fiskebåter.
Prosjektleder Egil Ona forklarer teknologien bak det hele.
– Som brødrene Dahl i serien Jakten på spektralsteinen har nå G.O. Sars og gjengen fra CRISP-prosjektet jaktet på spektral-responsen fra sild, begynner han.
– Som et fuglekvitter
Det som er nytt med denne generasjonen, forklarer Ona, er at ekkoloddet ikke bare sender én frekvens, men mange samtidig.
– Som et fuglekvitter i en sendepuls som bare varer 2/1000 sekund.
Ennå har ikke forskerne fått utnyttet ekkoloddene fullt ut fordi datamengden de samler opp er svært belastende for maskinene om bord forskningsfartøyet G.O. Sars.
HI slår fast: Lakselus og rømt fisk er de største miljøutfordringene
– Hittil har vi studert fisken ved bruk av fire eller seks separate ekkolodd som sender sin enkle frekvens og gir et grovt bilde av ekko-strukturen for ulike fiskeslag. Det nye ekkoloddet gir imidlertid informasjon om ekkoet i hele frekvensbåndet.
Det nye bredbåndsekkoloddet EK80. Foto: Havforskningsinstituttet
10 terabyte med data
Når forskerne nå sender lyd fra hele “orkesteret” ned i sildestimene, blir ekkoet formet av den evnen kroppen til silden har til å reflektere lyd.
– Mengden og tettheten blir målt med styrken av ekkoet, mens ekkospekteret avslører nye ting som storhet, rogn og fettmengde, sier Ona.
Toktet er nå over, og 10 terabyte med data fra sonarer og ekkolodd er samlet inn på sildestimer i Kvænangen og i Norskehavet.
Her er nordsjøens mest avanserte værmåling
Forskere fra USA, Kina, Chile, Peru, Australia, England, Tyskland og Danmark har vært om bord på G.O. Sars for å lære om metoden denne uken.
– For alle gjelder det samme: Nøyaktige målinger på en av verdens største og viktigste matressurser, nemlig fisken, sier Ona.
Norwep og flere av bedriftene som har deltatt i prosjektet var tirsdag samlet hos K. Lund Offshore på Sola for å avslutte prosjektet. Til stede var også statssekretær i Olje- og energidepartementet, Ingvil Smines Tybring-Gjedde. Hun har fulgt prosjektet med stor interesse. Norwep har blant annet kartlagt globale innkjøpsprosesser, og sett på prosessen rundt hvordan selskaper blir prekvalifisert hos oljeselskapene.
Fakta
Norwegian Energy Partners (Norwep)
I 2016 ba Olje- og energidepartementet INTSOK og Intpow om å se på muligheten for å slå sammen de to organisasjonene. Resultatet ble Norwegian Energy Partners.
Arbeider med å profilere kompetansen til norsk leverandørindustri innenfor olje og gass, og fornybar energi (vind, vann, sol) i utlandet.
Nettverksbasert organisasjon som letter dialogen mellom energiselskaper, teknologileverandører, tjenestefirmaer og myndigheter.
Har kontorer i Oslo, Stavanger og Bergen.
Har rådgivere med lokal kompetanse til disposisjon for partnere i mer enn 20 prioriterte markeder.
Nært samarbeid med norske ambassader i de respektive markedene.
FluidCom merker økt interesse
Prosjektet «Strakstiltak for økt internasjonalisering – Sørvest» ble satt i gang i fjor for å hjelpe leverandørbedrifter på Sør-Vestlandet med å få et fotfeste i nye internasjonale markeder etter nedturen i 2015. Totalt 34 bedrifter har deltatt. Blant dem er FluidCom, som melder om mange positive effekter av å ha deltatt.
– Vi fikk flere tips fra rådgiverne i Norwep. Et nøkkelspørsmål for oss var å få kartlagt landene som er villige til å lytte til norsk teknologi, og som fremdeles hadde investeringsvilje. Midtøsten pekte seg raskt ut, forteller Preben Jørgensen, direktør for forretningsutvikling i TechInvent, selskapet bak FluidCom.
Disse prosjektene kommer i løpet av tre år
I fjor fikk han på plass flere møter med selskaper i Midtøsten. Det har blant annet resultert i at selskapet nå er i forberedelsesfasen til prøvetesting av produktet på et eksisterende anlegg i Oman.
– Vi må i noen tilfeller bevise at teknologien vår fungerer. Nå har vi fått tilbakemeldinger fra flere oljeselskaper på at vår teknologi er interessant. Vi har også inngått kontrakter, og det at vi alt er i drift på flere installasjoner, gjør det enklere for oss. Norwep har bidratt med nyttige tips på hvor det er lurt å reise, men også hvor det ikke er noe poeng i å dra, sier Jørgensen.
Interesse for norsk teknologi
Ingvil Smines Tybring-Gjedde. Til høyre Preben Jørgensen, FluidCom, og Håkon Skretting i Norwep.
Statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde reiser mye i sin jobb. Hun får stadig tilbakemeldinger på en økt interesse for norsk teknologi.
– Fra vår side ser vi at det er flere prosjekter både her og i utlandet som er i gang på grunn av at kostnadene er kuttet. Investeringsnivået i 2017 er like høyt som i 2013. I dag opplever vi høyere aktivitet per krone sammenlignet med fire år siden.
Hun mener det ligger mye bra i den flate strukturen norsk arbeidsliv har.
– Er det noe vi er uenige i, eller mener vi har et bedre forslag, så tør vi å si ifra både til politikere, sjefer og kolleger. Det er en av grunnene til at kompetansen vår er så høy. Jeg opplever at norsk leverandørindustri er sterkt foretrukket i flere deler av verden, sier Smines Tybring-Gjedde.
– En suksess
Oddmar Johannesen ble innleid som prosjektdirektør for Strakstiltak-prosjektet. Fra januar neste år er han fast ansatt i Norwep som regionaldirektør for energisystemer i Storbritannia og i India.
– Jeg vil absolutt si at dette prosjektet har vært en suksess. Flere av bedriftene har inngått kontrakter, mens andre står klare til å levere inn anbud. Mye verdier har blitt skapt i prosessen. For noen har utbyttet vært større enn for andre, alt etter hvor aktive de selv har vært. Vi kan ikke selge for dem, men vi kan legge fasilitetene til rette, sier Johannesen.
Prosjektet er delfinansiert av støtteordningen for omstilling innenfor petroleumsindustrien på Sør-Vestlandet.
Norwep og flere av bedriftene som har deltatt i prosjektet var tirsdag samlet hos K. Lund Offshore på Sola for å avslutte prosjektet. Til stede var også statssekretær i Olje- og energidepartementet, Ingvil Smines Tybring-Gjedde. Hun har fulgt prosjektet med stor interesse. Norwep har blant annet kartlagt globale innkjøpsprosesser, og sett på prosessen rundt hvordan selskaper blir prekvalifisert hos oljeselskapene.
Fakta
Norwegian Energy Partners (Norwep)
I 2016 ba Olje- og energidepartementet INTSOK og Intpow om å se på muligheten for å slå sammen de to organisasjonene. Resultatet ble Norwegian Energy Partners.
Arbeider med å profilere kompetansen til norsk leverandørindustri innenfor olje og gass, og fornybar energi (vind, vann, sol) i utlandet.
Nettverksbasert organisasjon som letter dialogen mellom energiselskaper, teknologileverandører, tjenestefirmaer og myndigheter.
Har kontorer i Oslo, Stavanger og Bergen.
Har rådgivere med lokal kompetanse til disposisjon for partnere i mer enn 20 prioriterte markeder.
Nært samarbeid med norske ambassader i de respektive markedene.
FluidCom merker økt interesse
Prosjektet «Strakstiltak for økt internasjonalisering – Sørvest» ble satt i gang i fjor for å hjelpe leverandørbedrifter på Sør-Vestlandet med å få et fotfeste i nye internasjonale markeder etter nedturen i 2015. Totalt 34 bedrifter har deltatt. Blant dem er FluidCom, som melder om mange positive effekter av å ha deltatt.
– Vi fikk flere tips fra rådgiverne i Norwep. Et nøkkelspørsmål for oss var å få kartlagt landene som er villige til å lytte til norsk teknologi, og som fremdeles hadde investeringsvilje. Midtøsten pekte seg raskt ut, forteller Preben Jørgensen, direktør for forretningsutvikling i TechInvent, selskapet bak FluidCom.
Disse prosjektene kommer i løpet av tre år
I fjor fikk han på plass flere møter med selskaper i Midtøsten. Det har blant annet resultert i at selskapet nå er i forberedelsesfasen til prøvetesting av produktet på et eksisterende anlegg i Oman.
– Vi må i noen tilfeller bevise at teknologien vår fungerer. Nå har vi fått tilbakemeldinger fra flere oljeselskaper på at vår teknologi er interessant. Vi har også inngått kontrakter, og det at vi alt er i drift på flere installasjoner, gjør det enklere for oss. Norwep har bidratt med nyttige tips på hvor det er lurt å reise, men også hvor det ikke er noe poeng i å dra, sier Jørgensen.
Interesse for norsk teknologi
Ingvil Smines Tybring-Gjedde. Til høyre Preben Jørgensen, FluidCom, og Håkon Skretting i Norwep.
Statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde reiser mye i sin jobb. Hun får stadig tilbakemeldinger på en økt interesse for norsk teknologi.
– Fra vår side ser vi at det er flere prosjekter både her og i utlandet som er i gang på grunn av at kostnadene er kuttet. Investeringsnivået i 2017 er like høyt som i 2013. I dag opplever vi høyere aktivitet per krone sammenlignet med fire år siden.
Hun mener det ligger mye bra i den flate strukturen norsk arbeidsliv har.
– Er det noe vi er uenige i, eller mener vi har et bedre forslag, så tør vi å si ifra både til politikere, sjefer og kolleger. Det er en av grunnene til at kompetansen vår er så høy. Jeg opplever at norsk leverandørindustri er sterkt foretrukket i flere deler av verden, sier Smines Tybring-Gjedde.
– En suksess
Oddmar Johannesen ble innleid som prosjektdirektør for Strakstiltak-prosjektet. Fra januar neste år er han fast ansatt i Norwep som regionaldirektør for energisystemer i Storbritannia og i India.
– Jeg vil absolutt si at dette prosjektet har vært en suksess. Flere av bedriftene har inngått kontrakter, mens andre står klare til å levere inn anbud. Mye verdier har blitt skapt i prosessen. For noen har utbyttet vært større enn for andre, alt etter hvor aktive de selv har vært. Vi kan ikke selge for dem, men vi kan legge fasilitetene til rette, sier Johannesen.
Prosjektet er delfinansiert av støtteordningen for omstilling innenfor petroleumsindustrien på Sør-Vestlandet.
Tirsdag ettermiddag startet feltet opp igjen etter ulykken 7. desember, der en Maersk-ansatt omkom under vedlikeholdsarbeid.
Det skriver Oslo børs i en melding.
Det var i forbindelse med vedlikeholdsarbeid på en sjøvannspumpe i det ene plattformbeinet til den oppjekkbare riggen Maersk Interceptor at en norsk mann omkom på Tambar-feltet torsdag.
Politiet friga navnet på den avdøde mandag formiddag.
En annen Maersk-ansatt fikk en fallende gjenstand over seg. Han ble flydd med helikopter til Stavanger universitetssjukehus.
Sykehuset karakteriserte tilstanden som alvorlig, men stabil.
Petroleumstilsynet gransker ulykken på Maersk Interceptor, og har vært på riggen samtidig med politiet.
Verdensbanken opplyser at den skal slutte å finansiere olje- og gassproduksjon etter 2019.
Kursendringen ble presentert på klimatoppmøtet som Frankrikes president Emmanuel Macron arrangerer i Paris tirsdag.
Formålet er å bidra til at land når sine mål om kutt i utslippene av klimagasser. Unntak fra olje- og gass-stansen kan bli gjort for gassprosjekter i svært fattige land hvis disse er i tråd med landenes klimamål.
Banken opplyser også at den er i rute for å nå sitt eget mål om at 28 prosent av utlånene innen 2020 skal gå til prosjekter som regnes som klimatiltak.
Verdensbankens oppgave er å gi lån og annen støtte som bidrar til økonomisk utvikling i utviklingsland.
I fjor opplyste banken at den hadde investert over 3 milliarder dollar i det som på engelsk kalles «extractive industries» – som både omfatter utvinning av fossile energikilder og gruvedrift. Dette var tre ganger så mye som året før.
I Norge har Norges Bank foreslått å selge oljefondets investeringer i olje og gass. Begrunnelsen er imidlertid ikke å redde klimaet, men å gjøre Norge mindre avhengig av utviklingen i olje- og gassnæringen
Dagens nyhetsbrev
For fire år siden ble det bestemt at Yme-plattformen måtte skrotes uten å noen gang ha vært i produksjon. Den var både kraftig forsinket og full av mangler da den kom fra verftet i Abu Dhabi, og prislappen på prosjektet hadde gått fra fem til om lag elleve milliarder for operatør Repsol.
Nå skal feltet bygges ut på nytt for åtte millarder, og norske leverandører vil mest sannynlig stå for 70 prosent av dette.
– Vi ønsker å gjøre utstrakt bruk av norske leverandører og norsk kompetanse for å få den kvalitet som forventes av en utbygging på norsk kontinentalsokkel, sier pressekontakt Grethe Elise Foldnes i Repsol til Sysla.
Subsea 7, Kværner Værdal og DNV GL er blant selskapene som har fått kontrakt. Grunnen til at selskapet ser til Norge, er resultatene fra det forrige utbyggingsforsøket.
– At det ligger erfaring og læring til grunn for denne beslutningen, bør være åpenbart, sier Foldnes.
Safe-leder Hilde-Marit Rysst sier det er gledelig at det satses på norsk kvalitet.
– Med norsk fagkompetanse har jeg tro på en solid gjennomføring av prosjektet, sier Rysst.
Hun får støtte fra forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi.
– Norske leverandører trenger hver bidige kontrakt de kan få, sier Alfheim.
Mye av utstyret fra forrige utbyggingsforsøk er allerede på plass, og det blir derfor et mindre omfattende prosjekt enn sist. Det skal bores seks nye letebrønner i tillegg til de ni som allerede er boret.
Repsol har inngått en femårig leiekontrakt på den oppjekkbare riggen Mærsk Inspirer som skal brukes på feltet. Riggen skal oppgraderes før den tas i bruk. Denne kontrakten skal etter planen snart tildeles, det skal også produksjonen av ny brønnhodemodul.
– Her konkurrerer norske verft helt i front, men vi kan selvfølgelig ikke si noe om tildeling før anbudsprosess og forhandlinger er ferdige, sier Foldnes.
Få også med deg:
Oljeinvesteringene vil stige til 2020 etter en liten dupp neste år. Men deretter er næringen helt avhengig av nye funn for å unngå fall i investeringene fra 2021 og utover, sa administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da han presenterte prognosen fra Norsk olje- og gass tirsdag.
Produksjonen på Troll A-plattformen ble stengt etter at gassalarmen gikk i forbindelse med strømstans.
Nordsjøolje nådde mandag sin høyeste notering siden sommeren 2015 etter at en rørledning på britisk side av sokkelen måtte stenge.
En samling store pensjonsfond og forvaltere setter 100 selskaper på verstingliste for klimagassutslipp. Eneste norske selskap er Statoil. (DN)
Dof-Subsea har lavere inntekter enn ventet, og behov for mer kapital, samt lettelser i lånebetingelsene.
Visse aksjonærer vil lansere et frivillig tilbud om å kjøpe obligasjoner for 60 mill. (Hegnar.no)
Det ligger an til å bli politisk flertall for at Oljefondet får selge seg ut av olje- og gassaksjer. (DN)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
