– Etablering av senteret er et sterkt bidrag for å nå ambisjonen vår om å bli ledende innen digitalisering, sier konsernsjef Eldar Sætre i Statoil i en pressemelding.
Statoil skal i 2018 etablere et nytt operasjonstøttesenter på land, et såkalt IOC-senter (Integrated Operations Centre). Det skal ifølge energigiganten bidra til økt sikkerhet, høyere verdiskaping og lavere utslipp fra Statoils installasjoner på norsk sokkel.
– Vi vil bruke det til å optimalisere produksjonen og bedre forutse støttebehov slik at felt vi driver produserer mest mulig effektivt og sikkert. Senteret vil være viktig for å fortsette det gode forbedringsarbeidet på norsk sokkel, og øke verdiskapingen for Statoil, våre partnere og samfunnet, sier konsernsjef Eldar Sætre i Statoil.
Løse flaskehalser
Senteret skal gjøre det mulig å øke produksjonseffektivitet og produksjonspotensialet på norsk sokkel.
Det skal være med å sikre at feltene hele tiden produserer mest mulig effektivt og at en løser «flaskehalser» ved tilstandsovervåking. Dette gjennom ekspertstøtte innen produksjonsoptimalisering og forebyggende vedlikehold fra tverrfaglige team innen eksempelvis petroleumsteknologi, prosess, mekanisk og elektro.
– Vi jobber nå med å utvikle verktøy som vil strømme data live fra sensorene i havet. Verktøyene vil bidra til å kunne gjøre detaljerte analyser av produksjonen og hvordan utstyret på installasjonene yter, sier Kjetil Hove, Statoils direktør for Driftsteknologi på norsk sokkel i samme melding.
– Et viktig mål med senteret er at vi klarer å identifisere og forhindre stopp i driften før det inntreffer.
10 milliarder
I et tiårsperspektiv er selskapet ambisjon at produksjonsøkningen fra Statoil-opererte felt kan tilsvare en samlet årlig verdiskapning i størrelsesorden 10 milliarder kroner før skatt.
– Senteret vil også forsterke kunnskapsdelingen i vår organisasjon og ytterligere forbedre samarbeidet med våre leverandører og partnere, sier Sætre.
Lokasjon besluttes neste år
Beslutning om hvor det nye senteret skal lokaliseres skal tas tidlig neste år. Det vil integrere Statoils eksisterende produksjonsstøttesentre og sentre for tilstandskontroll, som ligger flere steder i Norge.
– IOC-etableringen vil bygge videre på eksisterende tilstandsovervåking og ekspertsentre. IOC-senteret vil jobbe mer proaktivt ved å samle tverrfaglige ressurser som kan bruke utvidet dataintegrasjon, visualisering, analyse og ny teknologi for å støtte våre installasjoner på norsk sokkel i enda større grad enn i dag, sier Hove.
Målet er også at senteret skal gjøre data tilgjengelig i et mer brukervennlig format som kan gi driftsorganisasjonen i havet enda bedre beslutningsunderlag og støtte. I første omgang skal senteret støtte Statoils installasjoner på norsk sokkel.
– Ved etableringen av senteret neste år vil feltene Åsgard i Norskehavet og Grane og Gina Krog i Nordsjøen være først ute med få utvidet støtte fra senteret. Nye felt og anlegg skal integreres gradvis fremover for å gi tid til læring og tilvenning til nye arbeidsprosesser, sier Hove.
I desember i år vil selskapet ha et integrert operasjonssenter operasjonelt i Austin. Dette senteret skal samhandle med feltbaserte sentere i Bakken og Eagleford.
Den argentinske marinens talsmann Enrique Balbi sa mandag at det norske skipet var ventet å ankomme leteområdet i løpet av dagen lokal tid. Skipet har med seg en fjernstyrt ubåt fra USA, samt en redningskapsel, har han opplyst. Like etter midnatt lokal tid ankom fartøyet, opplyser marinen ifølge CBS News.
Det norskflaggede forsyningsfartøyet Sophie Siem var ikke bygd for dette arbeidet og måtte derfor bygges om i havnebyen Comodoro Rivadavia.
Sophie Siem måtte bygges om lørdag i havnebyen Comodoro Rivadavia før det kunne sette kursen mot leteområdet. Foto: AP / NTB scanpix
I leteområdet er fra før det norske offshoreskipet Skandi Patagonia på plass, sammen med en rekke andre fartøy. USA, Storbritannia, Frankrike og Russland er blant de 15 landene som har sendt hjelp til området. Helikoptre og fly bistår også i søket.
Ubåten ARA San Juan ble meldt savnet 15. november. Eksperter har opplyst at den hadde nok oksygen til å være neddykket i mellom sju og ti dager. Den argentinske marinen har opplyst at det fant sted en eksplosjon nær stedet der ubåten forsvant, og på omtrent samme tidspunkt. Nå har det gått tolv dager uten livstegn og uten at noen ubåt er funnet.
Søket pågår i et område innenfor en radius på 35 kilometer og 400 kilometer øst for Argentinas kyst.
Arkivfoto av den argentinske ubåten ARA San Juan, som forsvant 15. november. Foto: AP / NTB scanpix
Nyhetsbyrået AFP meldte i helgen at slektninger lørdag holdt en minnestund for det savnede mannskapet, selv om marinen ennå ikke har erklært dem som omkommet.
Statoil-riggen med det eventyrlige navnet Askeladden ankom CCB -basen i september for siste finpuss, mens Askepott var på plass på Ågotnes forrige uke.
– Vi følger hele tiden med på værsituasjon, så forhåpentligvis i løpet av kort tid vil riggene dra ut, sier Statoils pressetalsmann Eskil Eriksen til Sysla.
Når værforholdene tilsier det, så er alt klart for at neste transportetappe kan gjennomføres.
– Den ene operasjonen er at riggene skal ut på sokkelen, men så skal de også installeres på feltet og forankre bena på havbunnen. Det er en operasjon som er mer værutsatt.
De nye Cat J-rigger gjennomførte den lange seilasen fra det sør-koreanske verftet Samsung Heavy Industries og til Norge på tungløftefartøy.
Ut til feltet skal riggene gå for egen maskin, med en rekke ankerhåndteringsfartøy som Statoil har hanket inn for jobben. I havnebassenget utenfor CCB-basen er de to riggene klar, sammen med fartøyene Normand Ranger, Siem Opal, Boa Heimdal, Boa Jarl og Siem Emerald. Begge riggene skal etter planen sendes samtidig.
– Vi vil forsøke utnytte samme værvindu for å få ut både Askepott og Askeladden, sier Eriksen.
Askeladden ankom Norge på tungløftefartøy. Foto: Stian Hansen
Skreddersydd
Allerede for fire år siden sikret KCA Deutag seg den lukrative milliardkontrakten fra den norske oljegiganten på driften.
– Det var som å vinne kongsdatteren og halve kongeriket, sa Paul Horne, landsjef KCA Deutag Norge i høst.
Selskapet skal drive, bore og vedlikeholde riggen de neste tyve årene, og har derfor oppbemannet selskapet med 300 medarbeidere de siste årene.
– Dette er den råeste boremaskinen som vi mener er laget til nå, fortalte Statoils prosjektsjef Geir Ove Eikill til Sysla om den 35.000 tonn tunge Askeladden-riggen i høst.
De skreddersydde oppjekkbare riggene er spesielt tilpasset en værutsatt norsk sokkel. De skal kunne operere på havdyp fra 70 til 150 meter og bore brønner ned mot 10.000 meters dyp.
– Vinner til slutt
Håpet er at Askeladden skal gi oljeselskapet flaks på Gullfaks. Rigg skal bidra til at Statoil får tatt ut alle lønnsomme reserver og undersøkt alle muligheter i satellittområdet på Gullfaks.
– Askeladden settes ofte på krevende oppgaver, men søker også råd hos gode hjelpere, sa Geir Tungesvik, leder for boring og brønn i Statoil, da oljeselskapet viste frem riggen til pressen i høst.
– Og han vinner alltid til slutt!
CCB sikret seg jobben med å klargjøre Statoil-riggene for et knapt år siden, og jobben på Askeladden og søsterriggen Askepott var kjærkommen. Lave oljepriser og lavere aktivitet har truffet selskapet hardt.
Det kjem høgst sannsynleg til å bli offentlegjort fleire skipsbyggingskontrakter der skipsdesignselskapet Marin Teknikk står for designet i løpet av året, fortel styreleiar og medeigar Svein Rune Gjerde til nett.no.
– Vi har ein god del ting på gang, så vi ser ei vesentleg forbetring dette året og neste år, seier Gjerde.
I forrige veke kunne han og kollegaene markere offentleggjering av intensjonsavtalen mellom gruveselskapet De Beers og Kleven om bygging av det andre Marin Teknikk-designa spesialskipet for gruvedrift på havbotnen.
Meir i vente
Den siste permitterte i Marin Teknikk er snart i arbeid, men nedturen for offshorereiarane har gått hardt ut over bemanninga og gjorde også at driftsinntekter og lønsemda fall i 2016.
I dag er det rundt 50 på kontoret ved Dragsund i Herøy og 20-25 på kontora i Polen. Det er 15 færre i Dragsund og rundt 25 færre tilsette i Poeln i dag enn før nedturen i offshormarknaden, i følgje Gjerde.
Fleire av prosjekta Marin Teknikk arbeider med er det inngått kontraktar på, men dei er førebels ikkje offentlegjort.
Fleire marknadar
I 2015 hadde Marin Teknikk 15 design på offshoreskip. I 2016 var det eitt og så langt i år ingen offshoreskip.
I ei slik situasjon var ikkje til å unngå at det blei færre tilsette, i følgje Gjerde.
I dag er merksemda først og fremst retta mot fiskeri, yacht og andre typer skip, men selskapet har og offshore-prosjekt det arbeider med.
Mandag ettermiddag meldte Austevoll-rederiet DOF at de vil hente 500 millioner kroner gjennom en emisjon.
400 millioner skal komme fra selskapet Møgster Mohn Offshore AS, som er største eier i DOF ASA, ifølge børsmeldingen.
Inntil helt nylig var Møgster Offshore AS største eier i offshore, men ifølge administrerende direktør Mons Aase har dette selskapet nettopp skiftet navn til Møgster Mohn Offshore AS.
Den nye eierskapsstrukturen. Kilde: Presentasjonen til DOF
Som det fremgår av navnet, har de også fått en ny mann inn på eiersiden.
Frederik W. Mohn ble i fjor gjennom hans selskap Perestroika neste største eier i DOF ASA, etter en emisjon for å få selskapet gjennom krisen.
For en måned siden overførte Mohn alle sine 138 millioner aksjer i DOF til Møgster Offshore AS.
Nå sitter Perestroika AS med 33,6 prosent av aksjene i Møgster Mohn Offshore AS, mens Helge Møgsters selskap Laco sitter med de resterende 66,4 prosentene, ifølge børsmeldingen.
Det har ikke lyktes å komme i kontakt med Helge Møgster for en kommentar om den nye eierkostellasjonen (se figur til venstre – klikk for større versjon).
– God pris
Formålet med emisjonen er ifølge meldingen å øke eierandelen i det deleide datterselskapet DOF Subsea fra 51 til cirka 65 prosent.
Det skal DOF gjøre ved å kjøpe aksjer fra det amerikanske investeringsfondet First Reserve, som i dag eier de resterende 49 prosentene av selskapet.
Les også: Nå er Helge Møgster sikker på at DOF ikke går dukken
Prisen er satt til 10,50 kroner per aksje, noe som verdsetter Dof Subsea til 1,26 milliarder kroner.
Ifølge presentasjonen som ble sendt ut i forbindelse med børsmeldingen ligger de bokførte verdiene i selskapet på om lag 6 milliarder kroner,.
– Vi gjør dette fordi vi får en større eierandel i Dof Subsea til en pris vi mener er bra, sier administrerende direktør Mons Aase, som selv går inn med tre millioner kroner i emisjonen.
Det mest lønnsomme segmentet
I vår meldte DOF at de ville ta Dof Subsea på børs, men så slo de retrett og sa de ville vente på bedre markedsforhold.
– Hvordan henger det sammen med det som skjer nå?
– First Reserve har vært inne siden 2008, og er i en fase hvor de ikke ønsker å investere mer. Det ga oss muligheten til å øke vår andel og gjøre en god deal for DOF, sier Aase.
Austevoll-rederiet med 68 skip får brorparten av inntektene sine om dagen fra subsea-segmentet, hvor flesteparten av skipene ligger i Dof Subsea.
Mens forsynings- og ankerhåndteringsfartøy knapt klarer å dekke driftskostnadene om dagen, har ratene holdt seg relativt gode i subsea-segmentet.
– Inntjeningen er fortsatt ganske brukbar i Dof Subsea, sier Aase.
Ber om å skyve på gjeld
Gjennomføringen av planene beror på at kreditorene aksepterer å skyve på noe av gjelden.
På banksiden ber DOF bankene skyve på avdragene for et lån på 3,8 milliarder kroner i det heleide datterselskapet DOF Rederi AS, som er eierselskapet for DOF sine forsynings- og ankerhåndteringsskip.
Bankgjelden i Dof Subsea foreslår de ingen endringer på, men DOF ber obligasjonseierne i det ene obligasjonslånet til Dof Subsea skyve på forfallet.
DOFSUB07 skulle etter planen forfalle i mai 2018.
Nå foreslås det at 100 millioner skal forfalle i oktober 2019, mens de resterende 408 millionene foreslås skjøvet til mai 2020.
Til gjengjeld skal obliogasjonseierne få økt renten på lånet med to prosent, til NIBOR + 7 prosent.
– Skal klare oss til 2022
– Er dette å forstå som en restrukturering av gjelden i DOF og Dof Subsea?
– Vi skal fortsette å betale fulle renter og avdrag, så det er ikke en restrukturering i den forstand. Du kan heller si at det er å styrke egenkapitalen for å unngå en restrukturering, sier Aase.
Dersom banker og obligasjonseiere går med på planene, og emisjonen kan gjennomføres som planlagt, vil det gi DOF pusterom frem til 2022, mener Mons Aase.
– Det tror vi, selv med det markedet vi har nå. Så er det selvfølgelig vanskelig å si hva som skjer i 2020 og 2021, men vi mener vi forlenger “runwayen” med ett par år.
– Jeg synes det er helt fantastisk at vi kan vise frem verdens råeste kystlinje med verdens råeste skip, sier konsernsjef i Hurtigruten, Daniel Skjeldam i en pressemelding.
Gjennom sommeren 2019 skal de to nye hybriddrevne ekspedisjonsskipene MS Roald Amundsen og MS Fridtjof Nansen seile langs norskekysten.
– Helt unike skip
Begge skipene er under bygging på Kleven verft i Ulsteinvik.
Konsernsjefen lover banebrytende teknologi, grønne løsninger og en kapasitet på 530 passasjerer.
– Det blir helt unike skip, sier Skjeldam.
MS Roald Amundsen skal seile flere 14-dagers rundturer fra Hamburg oppover langs norskekysten og tilbake til Hamburg.
MS Fridtjof Nansen skal seile 14-dagers turer fra Amsterdam via norskekysten, Bjørnøya og Vest-Svalbard til Longyearbyen, for så å sette kursen sørover igjen langs den samme ruten. Her kan du se hele seilingsplanen.
Fakta
Forlenge
Lukke
MS Roald Amundsen og MS Fridtjof Nansen
Bygget: 2018 Kleven Yards, Norway
Størrelse: 20.889 bruttotonn
Lengde: 140 m
Bredde: 23,6 m
Draft: 5,3 m
Gjester: 530
Lugarer: 265
Mannskap: 151
Cruisefart: 15 knop
Isklasse: PC-6
Flagg: Norsk
Hjemmehavn: Tromsø
Satser hardere langs norskekysten
Ekspedisjonsseilingene kommer i tillegg til Hurtigrutens 11 skip i Kystruten Bergen-Kirkenes. Det forutsetter imidlertid at de vinner anbudene.
16. november annonserte Hurtigruten AS at de på ny har kastet seg inn i kampen om alle de 11 skipene som skal frakte folk mellom 34 havner mellom Bergen og Kirkenes. Hurtigruten har drevet denne ruten siden starten i juli 1893.
Det nye anbudet ble lyst ut av Samferdselsdepartementet i høst, og skal gjelde fra 2020/2021, og minst ti år frem i tid.
– Vi gleder oss til konkurransen, og er med for å vinne, sier Skjeldam.
Direktøren sier at uansett om Hurtigruten vinner anbudet eller ikke, kommer de til å satse hardere og seile mer langs norskekysten fremover.
Dagens nyheter
Mandag ble det kjent at Statoil kjøper Totals andel i skandalefeltet Martin Linge for om lag 12 milliarder kroner og blir operatør for prosjektet.
Gjennom flere år har prosjektet hatt store problemer med utbyggingen som foregår i Sør-Korea. Kostnadene har blitt langt større enn antatt, prosjektet er flere år forsinket og seks arbeidere har dødd i forbindelse med utbyggingen.
Da de ansatte fikk beskjeden om Statoil-oppkjøpet var overraskelsen stor. Nå prøver klubbleder Frank Indreland Gundersen å få oversikt – og forberede seg på selv å bli Statoil-ansatt.
– Jeg ble klar over dette veldig nylig, som alle andre. Dette var veldig overraskende, og ikke det vi trodde ville skje nå, sier han til Aftenbladet mandag formiddag.
Til Teknisk ukeblad sier Gundersen at oppkjøpet kommer til å bli møtt med skuffelse av svært mange.
– Spesielt at Total nå gir seg på målstreken. Det er mange som har jobbet med dette i veldig mange år, sier han.
Mandag formiddag har klubben foreløpig ikke rukket å ha noen møter etter at de fikk beskjeden.
Få også med deg:
Selv om Statoil kjøper seg opp på sokkelen, vil oljeselskapets sjef Eldar Sætre også bygge opp vindkraft som et nytt bein å stå på. Nå skal selskapet bygge verdens største vindpark til havs med 300 vindmøller.
DNB-topp har klar melding til rederiene som har fått pusterom. Shipping-sjef Kristin Holth mener læringen fremover må være at bankene var for ivrige på utlån og rederiene hadde for mye gjeld da de gikk inn i krisen.
BASF, som eier Wintershall, bekrefter samtaler om en mulig sammenslåing med LetterOnes DEA. Selskapene påpeker at ufallet av samtalene er helt åpent, skriver Petro.
Seagull-gründer klar for nytt prosjekt. Oscar Johansen (64) innkasserte 175 millioner for salget av Seagull . Nå satser han på å bygge teknologibedrift i advokatbransjen, skriver DN.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Mandag ble det kjent at Statoil kjøper Totals andel i skandalefeltet Martin Linge for om lag 12 milliarder kroner og blir operatør for prosjektet.
Det betyr samtidig at mange Total-ansatte vil måtte skifte arbeidsgiver.
– Det blir en virksomhetsoverdragelse, der Statoil vil overta Martin Linge-organisasjonen fra oss. Nå begynner konsultasjoner med de ansattes organisasjoner. Jeg kan ikke kommentere på hvor mange ansatte som vil bli med til Statoil, men det vil være en betydelig andel personer som nå skifter arbeidsgiver, sier kommunikasjonssjef i Total E&P Norge Leif Harald Halvorsen til Aftenbladet.
Avventende stemning
Da de ansatte fikk beskjeden om Statoil-oppkjøpet på allmøtet klokken 9, var overraskelsen stor. Nå prøver klubbleder Frank Indreland Gundersen å få oversikt – og forberede seg på selv å bli Statoil-ansatt.
– Jeg ble selv klar over dette veldig nylig, som alle andre. Dette var veldig overraskende, og ikke det vi trodde ville skje nå. Men nå er avgjørelsen tatt og vi må forholde oss til det, og gjøre det beste ut av det for vår medlemmer, sier han til Aftenbladet.
– Det høres ikke ut som jubelen står i taket over å måtte jobbe for Statoil?
– Det er litt tidlig å si noe mer om hvordan stemningen er. Foreløpig er det rett å si at vi er overrasket. Så blir det en spennende prosess framover, hvor vi må finne gode løsninger for de ansatte, sier Gundersen.
Oppkjøp
– Hva betyr dette for norsk sokkel?
– For norsk sokkel tror jeg ikke det har så mye å si, men for ansatte i Total har det mye å si. Men de ansatte i Statoil har det bra, så vi skal jobbe for at våre folk også får det bra.
I august ble det klart at Total kjøper olje- og gassvirksomheten til danske Maersk. Da ble det også stilt spørsmål ved hva som ville skje med Total-ansatte i Norge, siden Total varslet at hovedansvaret for Nordsjøen skulle ligge i Danmark.
– Ser du dette oppkjøpet nå i sammenheng med salget til Statoil?
– Det er vanskelig å spekulere i hvor lenge de har jobbet med dette. Men samtidig er det ikke tvil om at de begynte samtalen med Statoil i sist uke, sier Gundersen.
Positiv
Safe-leder Tim Fredrik Sæle i Total er stort sett positiv til oppkjøpet. Han tror Statoil vil klare å få ut større verdier enn Total, med tanke på lavere driftskostnader og erfaring fra prosjekt i Nordsjøen.
– Vi vil bruke tiden fremover i samarbeid med Safe i Statoil for å sikre at de ansatte blir godt ivaretatt i den videre prosessen, sier Sæle.
Ifølge NRK ble det forrige uke hissig stemning på sosiale medier og steile fronter mellom nordsjøarbeiderne og Statoil-ledelsen, da selskapet begynte å endre på de tradisjonelle røykerommene på oljeplattformene.
I alle år har oljearbeiderne fått sittet sammen og se TV, lese aviser eller bruke data mens de røyker. Statoil ønsker å flytte den sosiale aktiviteten over til røykfrie arenaer. Derfor ble det foreslått å gjøre røykerommene om til små båser, men Statoil går nå tilbake på dette forslaget.
Ledelsen har gått med på at røykerommene skal bestå enkelte steder, i alle fall inntil videre.
– Dette betyr at der vi har ganske bra møblement, får det bli stående til det må skiftes ut på grunn av slitasje. Vi har blitt hørt og har nå fått enn åpning for å finne de beste løsningene lokalt, sier leder Per Steinar Stamnes i Industri Energi Statoil Sokkel til NRK.
Det blir heller ikke satt opp skilt med «maksimal oppholdstid» på røykerommene. Men TV-apparatene skal ut.
– TV-en skal ut, den endringen står fast. Den har vært et samlingspunkt. Når TV-en blir fjernet, tror jeg mange bare vil ta seg en røyk og så gå ut igjen ganske kjapt, sier Stamnes.
Basert på noen plansjer presentert på en miljøkonferanse, har Selfa Arctic sammen med Zero og Maritime Cleantech skapt et inntrykk av at det er plankekjøring å ha på plass 11 store skip tilsvarende dagens hurtigruter tidlig på 2020-tallet, der en vesentlig del av energien skal komme fra lading av batterier fra land og hydrogenbrenselsceller.
Selfa, Zero og Maritime Cleantech har helt rett i at et slikt konsept er en del av framtidens løsninger.
Problemet er at for rederier som skal levere tilbud i en konkurranse om båttransport, så er framtiden i dag.
Rederiene må vite hvilken risiko de påtar seg når de når leverer tilbudet. At noe er teknisk mulig, betyr ikke at det er operasjonelt og kommersielt drivverdig på kort sikt.
En anbudskonkurranse som omfatter båttransport med 11 skip med stort energibehov er noe helt annet enn konseptutvikling enkeltvis på mindre båter.
På Dagsnytt Atten for flere uker siden, utfordret samferdselsministeren Selfa til å komme med realistiske kostnadsanslag. Så langt har vi ikke hørt noe annet enn noen luftige tanker om at NOx-fondet skal ha midler. Her har man nok også forregnet seg, da NOx-fondet uansett ikke gir støtte til merkostnader knyttet til CO2-reduksjoner.
Kystruteanbudet er ikke en båtbyggerkonkurranse, men en driftskontrakt på en båtrute i 10 år.
Ruten, slik den blir drevet av Hurtigruten i dag, frakter rundt 400.000 passasjerer i året i noen av verdens tøffeste havområder. I tillegg fraktes det gods. Ringvirkningene for underleverandører og lokale næringsaktører i og rundt anløpshavnene er store.
Selvsagt skal det stilles strenge miljøkrav, og det har også Samferdselsdepartementet gjort. Det er synd hvis kampanjen som nå er satt i gang skal bidra til å svekke omdømmet til det som fra 2021 kan bli en av verdens reneste sjøreiser – med dagens anbudskrav. Det blir nok av utfordringer både for rederiene og industrien som blir involvert i de nye kontraktene hvis man skal nå miljøkravene som allerede er satt.
Dersom det skal være reell konkurranse om det nye kystruteanbudet, er det helt avgjørende at Samferdselsdepartementet følger den opprinnelige framdriftsplanen.
Hvis Hurtigruten ikke blir tildelt ny kontrakt, er regelverket slik at mannskapet til Hurtigruten blir overført til rederiene som vinner anbudet. Hvis det for eksempel må legges inn en periode med opphold i driften i påvente av ny operatør med nye skip, risikerer dagens mannskap å miste jobben.
Med oppmerksomheten ESA har hatt på dagens kystruteavtale, vil det trolig være lite rom for overgangsordninger som innebærer fordeler for Hurtigruten. Altså må operatørene i ny kystruteavtale være i full gang senest 1. januar 2021 – enten det er Hurtigruten eller andre rederier som vinner.
Selv om intensjonene til Selfa, Zero og Maritime Cleantech er de beste, så er planene verken tilpasset økonomiske realiteter, anbudskonseptet for kystruten eller tidsplanen som er nødvendig for å komme i mål med ny avtale fra 2021.
Man er allerede på overtid i konkurransen.
Det er rett og slett ikke tid og anledning til å drive politisk spill slik det nå legges opp til.
