Det var i begynnelsen av oktober at Grieg Seafood anmeldte noe de trodde var grovt skadeverk, etter at det ble oppdaget knust glass i merder.
Tidligere i dag kom meldingen om saken var oversendt til Kripos. Nå er den oppklart, melder iFinnmark.
Det viser seg at det var en brønnbåt fra Intership som var involvert i hendelsen.
– Etter at saken ble kjent i media i begynnelsen av oktober, ble Grieg Seafood kontaktet av brønnbåtrederiet Intership som transporter fisk for selskapet. Intership kunne da fortelle at de ved to anledninger har fått knust lyspærer i lasterommet i forbindelse med transport av smolt til Vedbotn. At det ble funnet glass i to forskjellige merder stemmer godt overens med datoene for båttransporten, skriver Grieg Seafood i en pressemelding.
– Funnene av glass i merdene ble anmeldt, da man hadde grunn til å tro at dette var gjort med overlegg. Fra Grieg Seafood har vi tidligere beklaget at vi var snare med å slå fast at dette var gjort med forsett, uten at det var tilstrekkelig bevist. Når vi i ettertid mener å ha funnet årsaken, tar vi selvkritikk på at vi «var noe heit i toppen» og var litt for snar med å konkludere, sier samfunnskontakt Roger Pedersen i pressemeldingen.
Leder i Internship, Kjetil Opshaug, sier i samme pressemelding at han beklager de ikke varslet om de knuste lyspærene umiddelbart.
– Slike avvik skal meldes i eget avvikssystem og selvsagt rapporteres umiddelbart til oppdragsgiver. Vi har etter denne hendelsen gått gjennom våre interne rutiner og sett på forbedringstiltak slik at dette ikke skal skje igjen. Vi er glade for at denne hendelsen likevel ikke har påført nøtene skade, med påfølgende fare for rømming, sier han i pressemeldingen.
Politiet er varslet om de nye opplysningene.
Utviklingsløyvene skal få frem innovative prosjekt i oppdrettsnæringa.
Akva Groups største prosjekt er som partner i utviklinga av den nedsenkbare merden Atlantis, som dei har fått positive tilbakemeldingar frå Fiskeridepartementet om. I tillegg har dei vore med på andre, mindre, prosjekt, medan andre selskap jamleg har banka på døra.
– Me har heile tida, undervegs, hatt pågang frå mange verksemder. Atlantis-prosjektet er veldig viktig for oss. Der har me eit prosjekt kor me har utvikla nye løysingar som på sikt kan visa seg å bli kommersielle løysingar i framtida – og noko for andre enn dei som er med på prosjektet, seier Muri til iLaks.
I tillegg til Akva Group er SinkabergHansen og Egersund Net med.
Atlantis Subsea Farming.Innovasjon
På departementet sine sider står det følgjande om formålet med ordninga:
«Utviklingstillatelsene er en midlertidig ordning med særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor».
Muri er skeptisk til at alle løyvene som er gitt vil bidra til særleg utvikling av bransjen.
– Ein kan alltid spørje seg om andre prosjekt, som det er søkt på, vil ha den effekten, seier Muri vidare.
– Nokre løysingar er veldig kostbare
– Trur du bransjen, på sikt, vil lukkast med løyveordninga?
– Det er vanskeleg å svare på i dag. Nokre av løysingane som er i ferd med å realiserast, er løysingar som eg har vanskeleg å sjå for meg vil vere med på å stimulere til nye løysingar, eller som kan gå andre stader og til andre aktørar. Nokre av dei er veldig kostbare òg, seier han.
Tore Obrestad og Ola Hausken i AKVA group. FOTO: Ole Alexander Saue.
– Kan det vere noko i det at dei ikkje har hatt kapasitet til å handtere alle søknadane så grundig som dei burde?
– Eg tykkjer ikkje det er ei overrasking at dei har hatt mykje å gjera. I eine prosjektet, kor me er tett på, er det stilt ganske store krav til dokumentasjon. Det som har vore litt vanskeleg enkelte gangar har vore å få innsyn i tidshorisonten, me har aldri fått vite om kortid me får svar på ting, seier han.
– Er det leverandørane, eller oppdrettarane, som går ut som vinnarane?
– Det er litt for tidleg å konkludere i. I den grad utviklingskonsesjonane har verdi gagnar det oppdrettarane mest. Det er det ikkje tvil om, seier Muri.
Fredag 17. november stenger vindauget for moglegheita til å søkje Fiskeridepartementet om utviklingsløyver.
Skipets kontrakt varte i utgangspunktet til slutten av 2018. Men i dag er skipet levert tilbake til Oceanteam, heter det i en melding fra selskapet. Fartøyet vil likevel være tilgjengelig for jobber om Fugro trenger det innenfor den opprinnelige kontraktsperioden.
Eierne og Fugro er nå i gang med å markedsføre skipet globalt.
CSV Southern Ocean eies av et felles selskap (joint venture) mellom Bourbon Offshore Norway og Oceanteam.
Fugro forlenget nylig kontrakten med DOF sitt konstruksjonsfartøy Skandi Carla.
Selve forholdet ble oppdaget og anmeldt i begynnelsen av oktober etter at det ble funnet knust glass i to av de seks merdene i det nye oppdrettsanlegget.
Nå opplyser lensmannskontoret på Nordkapp at glassbitene nå skal analyseres med bistand fra Kripos, skriver iFinnmark.
Politiet har ennå ingen konkrete mistanker, men politiførstebetjent Runar Elde ved Nordkapp lensmannskontor sier at Kripos skal undersøke glassfunnet for om mulig finne ut om det kan stamme fra båter som har vært brukt til å sette ut oppdrettsanlegget.
Grieg Seafood har tidligere sagt at de mener dette er gjort med vilje. Det har vært sterk motvilje i lokalsamfunnet mot opprettelsen av anlegget.
Prisen for et fat amerikansk lettolje kostet 57,39 dollar tidlig tirsdag morgen. Nordsjøolje ble omsatt for 64,27 dollar fatet.
Man må to år tilbake for å finne like høye oljepriser som mandagens nivå.
– Den saudiarabiske kampen mot korrupsjon sender oljeprisene opp, mener analytiker Rob Carnell i IG.
Analytiker Shane Chanel i rådgivningsselskapet ASR Wealth Advisers i Sydney trekker fram det større bildet.
– Spenningen mellom Iran og Saudi-Arabia ser ut til å bli en stor påvirkningskraft på et marked som frykter kutt i oljeforsyningen dersom det bryter ut konflikt, sier Chanel.
Sjefanalytiker Greg McKenna ved AxiTrader tror oljeprisene vil stige ytterligere dersom OPEC fortsetter med sitt selvpålagte produksjonskutt inn i neste år.
For Saudi-Arabia og andre land i Midtøsten er stigende oljepriser godt nytt, konstaterer Carnell.
– Den nåværende prisoppgangen betyr at Midtøsten forhåpentligvis kan være i stand til å kjøpe mer av det som produseres i denne delen av verden, og dermed bidra til å øke det som ellers er en heller svak eksportvekst, sier han.
Også børsene stiger. Oppgangen i New York mandag smittet over til Asia der Nikkei-indeksen i Tokyo tirsdag steg 1,5 prosent. Hang Seng-indeksen i Hongkong steg 1,2 prosent.
Anlegget bygges på Innhavet i Hamarøy kommune.
– Vi bygger for fremtiden. Vi reduserer tiden laksen oppholder seg i havet, og det er en viktig del av vår løsning på hvordan havbruksnæringen skal få til bærekraftig vekst. Helt konkret vil vi flytte litt av produksjonen opp på land. Dette er et tiltak for å unngå lakselus og bedre fiskevelferden, sier administrerende direktør Eirik Welde i en melding.
Smolt er stadiet når laksen er klar for utvandring fra ferskvann til saltvann. Jo større smolten er når den settes ut i havet, desto kortere tid bruker den i sjøen frem til slakting, og tiden den er utsatt for lakselus reduseres.
Totalt vil grunnflaten av bygningsmassen tilsvare tre fotballbaner, og Nordlaks Smolt AS vil doble produksjonen av smolt, fra 1350 til 3150 tonn i året.
Planen er å sette større settefisk ut i tradisjonelle oppdrettsanlegg, hvor de skal vokse én kilo før de flyttes til de nye Havfarmene som kommer fra 2020.
Anlegget skal stå ferdig i 2019 og vil sysselsette rundt 20 personer i det lille tettstedet i Hamarøy.
FlexiFarm er et flytende, lukket merdanlegg basert på gjennomstrømmings-teknologi. Den skal rense vannet for alle former for smitte før det tas inn i anlegget.
Cermaq har fra før fått konsesjon for sin iFarm, og prøver seg nå på nytt.
Skal redusere tap av fisk
Målet med FlexiFarm er å redusere tap av fisk i sjøfasen, beskytte miljøet mot uønsket påvirkning, øke produktiviteten, og samtidig redusere driftskostnader.
– Vi er opptatt av innovasjon som styrker bærekraftig oppdrett på eksisterende lokaliteter i kystnære områder. Det kjennetegner både denne løsningen og iFarm-konseptet for individbasert havbruk. Cermaq har ledende kompetanse innen oppdrettsteknologi og fiskehelse, og har de beste forutsetninger til å lykkes med disse tunge innovasjonsløpene, sier Knut Ellekjær, adm.dir. i Cermaq Norway i en pressemelding.
Samarbeidsprosjekt
FlexiFarm skal utvikles for bruk på alle lokaliteter inntil signifikant bølgehøyde på 2,5 m, og kan dermed brukes på over 80 prosent av eksisterende lokaliteter i Norge.
– Det er et hovedmål for utviklingen av FlexiFarm at investerings- og driftskostnader skal holdes lave, og at forventede effekter skal sørge for at kostprisen pr kg laks går ned, sier Magnus Stendal, daglig leder i Botngaard System AS i meldingen.arbeiding.
FlexiFarm er utviklet av Cermaq i samarbeid med Botngaard System, Xylem og Serge Ferrari.
Ordningen med utviklingstillatelser ble lyst ut for rundt to år siden. 17. november opphører ordningen. Søknader som er innkommet i løpet av denne dagen vil bli behandlet.
I mai var det to år siden oljeselskapet skilte ut den fornybare satsingen i et eget, nytt forretningsområde for Nye energiløsninger (New Energy Solutions NES), skriver Aftenbladet.
Brorparten av 18,5 investerte fornybar-milliarder er brukt på offshore vind, for det meste bunnfaste turbiner, viser en oversikt Aftenbladet har fått laget.
Men den virkelig store konkurransefordelen har norsk olje og gassindustri, leverandørbedrifter inkludert, i et marked for flytende vindparker, mener konserndirektør Irene Rummelhoff i Nye Energiløsninger i Statoil.
– Vi har egentlig satt en turbin på en oljeplattformunderstell. Så bruker vi mye av den samme teknologien rundt og systemer for å holde turbinene flytende, sier Rummelhoff til Aftenbladet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Oversikten viser fornybar-prosjekter som Statoil har investert rundt 18 milliarder kroner i:
Arkona, Tyskland (vind): 5,5 milliarder kroner
Hywind Pilotpark, Skottland (vind): 1,5 milliarder kroner.
Sheringham shoal, Storbritannia (vind) : 4 milliarder kroner
Dudgeon, Storbritannia (vind): 5 milliarder kroner
Empire Wind, New York (havvindlisens): 342 millioner kroner
Statoil Energy Venture (investeringsfond): 1,7 milliarder kroner
Apodi, Brasil (sol): 448 millioner kroner
Andre prosejekter der investeringsbeslutning ikke er tatt:
Doggerbank, Storbritannia (vind)
Hydrogen-konvertering
CO2-lager på norsk sokkel
Statoils ambisjon er å bruke cirka 100 milliarder kroner i ny fornybar energi frem mot 2030.
Kilde: Statoil
Hawaii neste?
Noen steder i verden utpeker seg for flytende havvind, blant annet et par amerikanske stater, ifølge konserndirektør Rummelhoff.
– Vi ser på både California og Hawaii. Hawaii er interessant fordi alternativer for strømproduksjon er dyre. California har ikke så mange grunne havområder så de må over på flytende. Begge stater har et veldig ambisiøst mål om å ta i bruk fornybar energi. De har vist mye interesse for Hywind-prosjektet, sier Irene Rummelhoff.
Statoils første tweet på japansk var faktisk om fornybar-prosjektet Hywind.
– Grunnen til interessen fra Japan er det store potensiale for flytende vind. De har veldig få områder med grunne havdyp som en tradisjonelt trenger for å bygge ut havvind. Med en gang en kommer over 40 eller 50 meters dyp, må en over på flytende vind.
Snart nytt prosjekt
Statoil er interessert i å selge havvinden sin til øysamfunn som sliter med energiforsyningen.
– Både til Karibia og ander steder hvor en ikke har store nok områder på land til hverken sol eller vind. Disse stedene har ofte ganske høye strømpriser, noe som gjør at vi kanskje kan konkurere allerede nå, sier Rummelhoff.
Statoil forventer også at det kommer opp en flytende havvind-lisens utenfor Frankrike med det første.
– Vi har folk som løpende jobber med identifisere de neste attraktive havvind- prosjektene. Jeg håper vi får realisert det neste prosjektet i løpet av de neste årene.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
MS Lofoten ble erklært verneverdig av Riksantikvaren i 2001, og det er derfor ingen selvfølge at skipet kan endres på, melder NRK.
Siden 1964 har skipet gått jevnt og trutt langs norskekysten. Det er det eldste og minste av hurtigruteskipene. For mange er MS Lofoten selve symbolet på hurtigruta og samferdselshistorien mellom Bergen og Kirkenes. MS Lofoten er det eneste gjenværende skipet fra etterkrigsflåten som fortsatt går i ordinær hurtigrutetrafikk.
Les også: Den lengstgående dieselmotoren i verden
For å oppfylle kravene om tilpasning til rullestolbrukere trengs det heis om bord. Men siden skipet er vernet, er det ikke sikkert Hurtigruten vil få tillatelse til å installere en heis.
– Det vil være et veldig stort inngrep. Siden det er trangt om bord, må man bygge om veldig mye. Men man fjerner seg også fra den opprinnelige funksjonen som båten hadde, og de spesifikasjonene den var bygd etter, som var typisk for perioden, sier rådgiver Haavard Stavaas hos Riksantikvaren til NRK.
Se video: Bli med Bergen Tankers på jobb for å bunkre Hurtigrutens eldste skip
Hurtigruten ønsker ikke å kommentere saken og begrunner det med at de er inne i en prosess der de vurderer om de skal søke på det nye anbudet som gjelder fra 2020.
