På sikt er planen å bygge ut nettverk av ladestasjoner over hele Europa. Fredag presenterte selskapene de tre landene hvor de første 20 stasjonene skal komme på plass før årsskiftet: Norge, Tyskland og Østerrike.
BMW, Ford, Volkswagen og Daimler samarbeider om prosjektet som har fått navnet Ionity. Andre bilselskaper er invitert til å bli med og bidra til utbyggingen av ladestasjonene.
Allerede i 2018 skal hundre stasjoner være på plass i ulike europeiske land. I 2020 skal antallet øke til 400.
I Norge har Tesla allerede bygget egne hurtigladestasjoner som kan brukes av den amerikanske produsentens egne modeller.
De nye ladestasjonene til de europeiske selskapene skal kunne brukes av en rekke ulike bilmerker.
Tungolje-feltet Mariner ligger på britisk side av Nordsjøen, midt mellom Shetland og Stavanger.
For øyeblikket er cirka 1500 mennesker i arbeid med å kople opp og klargjøre Mariner A-plattformen. Lagringsfartøyet Mariner B er allerede ferdig installert på feltet.
Rett bak Sverdrup
– Johan Sverdrup er flaggskipet hjemme, men Mariner er vårt største og mest komplekse prosjekt i tillegg, sier Hedda Felin, som er Statoils direktør for Storbritannia og Irland offshore til Aftenbladet.
Investeringen er på sju milliarder dollar, eller vel 57 milliarder norske kroner med dagens kurs, forteller hun.
– Så det er mye penger. Det er den største investeringen som er gjort på britisk sokkel de siste ti årene, sier Felin.
Sett fra Aberdeen har Mariner-utbyggingen fått forholdsvis liten oppmerksomhet sammenlignet med andre Statoil-prosjekter, innrømmer hun.
– Ja, det føler vi litt på. Aasta Hansteen og Gina Krog er jo ingenting sammenlignet med Mariner, sier Felin og ler.
850 personer
Her er en Statoil-sammenligning:
Mariner-plattformen er den klart største offshore-installasjonen Statoil har gjennomført de siste årene. Toppdekket ble løftet på plass i sommer.
Plattformen er på størrelse med Gullfaks C, eller fire ganger størrelsen til Gudrun.
Toppdekket til Mariner er på 38 000 tonn. Aasta Hansteen veier 24 000 tonn, mens Gina Krog «bare» er 18.000 tonn.
– Når vi kommer i normal produksjon er det opptil 850 personer som skal jobbe der ute. Du kan tenke det selv hvor stort det er, sier Hedda Felin.
Noble Drilling, Schlumberger, Aker Solutions og Odfjell Drilling er blant selskapene som har vunnet store kontrakter og jobber for Statoil i prosjektet.
På land har Statoil oppbemannet til 170 ansatte. De jobber blant annet med logistikk. I tillegg til Mariner-feltet, har de vært opptatt med Hywind Scotland. Statoil og verdens første flytende vind-park, som åpnet offisielt i oktober.
– Antall helikopter-turer ut til Mariner har økt fra et par turer i måneden til opptil sju per dag, forteller Felin.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
–Vi har hatt stor suksess med denne satsingen, men mener at dette nisjeproduktet trenger enda mer fokus fremover for å kunne utvikle seg innenfor flere bransjer, sier administrerende direktør Terje Hellum i Prezioso Linjebygg i en melding.
Han mener tiden var kommet for å ta skvalpesone-produktet et steg videre.
Nå har Prezioso Linjebygg overdratt virksomheten i den såkalte «skvalpesonen» til en gruppe ansatte i Trondheim.
Det nye selskapet Oceantech Innovation AS fokuserer på «skvalpesonen». Det defineres som den øvre del av havet, der bølger og strøm gjør det vanskelig å benytte vanlig subseateknologi for inspeksjon og reparasjon av plattformer.
Senter for skvalpesone
Mens Prezioso Linjebygg har hovedkontor i Molde, har senter for skvalpesone-konseptet vært Trondheim, med tørrdokka i Dora II som base for utvikling og testing av utstyr. Her har Prezioso Linjebygg gjennom de siste 10 årene utviklet metoder for skvalpesonen.
Oceantech Innovation AS skal ledes av tidligere salgssjef i Prezioso Linjebygg, Bernt Schjetne.
–Jeg har sett hvordan alt som er utviklet her på Dora har løst mange utfordringer for kunder i inn- og utland, sier den ferske administrerende direktøren i samme melding.
Løse utfordringer i skvalpesonen
I tillegg til Schjetne er Geir Ingar Bjørnsen og Kristian Ohr gått inn som medeiere i det nye selskapet.
– Vi som har gått inn i det nye selskapet har en brennende interesse for å utvikle dette videre, og vi har stor tro på konseptet. Vi har nå skaffet oss rettigheter til å bruke produktnavnet «Splash Zone Concept» og vi har lisens på alle patentene knyttet til produktet. Vi vil kunne selge disse tjenestene tilbake til Prezioso Linjebygg gjennom deres kontrakter i offshoremarkedet, men også til andre kunder i maritim sektor og innenfor oppdrettsnæringen. Vi håper dette blir godt mottatt i markedet, og vi lover at vi skal bidra til å løse små og store utfordringer i skvalpesonen, sier Schjetne.
Strategisk samarbeid
– Nå er Prezioso Linjebygg blitt en del av et stort, internasjonalt konsern, og vi vil fremover fokusere mest på kjernevirksomheten som er inspeksjon, vedlikehold og modifikasjoner av olje- og gassinstallasjoner. Vi er glade for å ha fått på plass denne løsningen, og at vi fortsatt kan tilby undervannsarbeider til våre kunder gjennom et strategisk samarbeid med Oceantech Innovation. Vi gratulerer våre kolleger med denne friske satsingen, og vi er trygge på at det er en god løsning for begge parter, sier Hellum.
–Vi har hatt stor suksess med denne satsingen, men mener at dette nisjeproduktet trenger enda mer fokus fremover for å kunne utvikle seg innenfor flere bransjer, sier administrerende direktør Terje Hellum i Prezioso Linjebygg i en melding.
Han mener tiden var kommet for å ta skvalpesone-produktet et steg videre.
Nå har Prezioso Linjebygg overdratt virksomheten i den såkalte «skvalpesonen» til en gruppe ansatte i Trondheim.
Det nye selskapet Oceantech Innovation AS fokuserer på «skvalpesonen». Det defineres som den øvre del av havet, der bølger og strøm gjør det vanskelig å benytte vanlig subseateknologi for inspeksjon og reparasjon av plattformer.
Senter for skvalpesone
Mens Prezioso Linjebygg har hovedkontor i Molde, har senter for skvalpesone-konseptet vært Trondheim, med tørrdokka i Dora II som base for utvikling og testing av utstyr. Her har Prezioso Linjebygg gjennom de siste 10 årene utviklet metoder for skvalpesonen.
Oceantech Innovation AS skal ledes av tidligere salgssjef i Prezioso Linjebygg, Bernt Schjetne.
–Jeg har sett hvordan alt som er utviklet her på Dora har løst mange utfordringer for kunder i inn- og utland, sier den ferske administrerende direktøren i samme melding.
Løse utfordringer i skvalpesonen
I tillegg til Schjetne er Geir Ingar Bjørnsen og Kristian Ohr gått inn som medeiere i det nye selskapet.
– Vi som har gått inn i det nye selskapet har en brennende interesse for å utvikle dette videre, og vi har stor tro på konseptet. Vi har nå skaffet oss rettigheter til å bruke produktnavnet «Splash Zone Concept» og vi har lisens på alle patentene knyttet til produktet. Vi vil kunne selge disse tjenestene tilbake til Prezioso Linjebygg gjennom deres kontrakter i offshoremarkedet, men også til andre kunder i maritim sektor og innenfor oppdrettsnæringen. Vi håper dette blir godt mottatt i markedet, og vi lover at vi skal bidra til å løse små og store utfordringer i skvalpesonen, sier Schjetne.
Strategisk samarbeid
– Nå er Prezioso Linjebygg blitt en del av et stort, internasjonalt konsern, og vi vil fremover fokusere mest på kjernevirksomheten som er inspeksjon, vedlikehold og modifikasjoner av olje- og gassinstallasjoner. Vi er glade for å ha fått på plass denne løsningen, og at vi fortsatt kan tilby undervannsarbeider til våre kunder gjennom et strategisk samarbeid med Oceantech Innovation. Vi gratulerer våre kolleger med denne friske satsingen, og vi er trygge på at det er en god løsning for begge parter, sier Hellum.
Januar 2015 ble Oslo Børs den første børsen i verden med en egen liste for grønne obligasjoner. Siden da har vært forholdsvis stille på listen, med få nye lån.
Fredag noterte Eidsiva sitt første grønne obligasjonslån på Oslo Børs, og de siste dagene har en rekke selskaper annonsert grønne børsplaner.
Midlene som hentes gjennom et grønt obligasjonslån skal utelukkende benyttes til å finansiere miljøvennlige prosjekter.
Et grønt lån i 2016
I fjor ble det kun notert én grønn obligasjon, og i årets ti første måneder kom det to nye lån på den grønne listen. Men nå er det ifølge Oslo Børs mye som tyder på at det løsner.
Eidsivas første grønne obligasjon, Eidsiva Energi AS 17/23 FRN, er et lån med kupongrente på 1,64 prosent, utestående verdi på 750 millioner kroner og med Skandinaviska Enskilda Banken som tilrettelegger.
13,8 milliarder i grønne lån
Dermed er det nå notert 14 grønne obligasjoner på børsen fra 11 utstedere med en utestående verdi på 13,8 milliarder kroner. Inkludert lån som har forfalt er det til sammen lånt 18,7 milliarder kroner gjennom grønne obligasjonslån.
Nå har Oslo Børs tro på at det blir flere grønne obligasjonsnoteringer.
Forrige uke meldte Agder Energi om vellykket plassering av sin første grønne obligasjon, med et lån på 750 millioner kroner. Denne uken hentet Scatec Solar 750 millioner kroner gjennom et nytt grønt obligasjonslån, og tirsdag annonserte også Kommunalbanken ønske om utstedelse av en grønn obligasjon.
Skal gå til klimariktige formål
Det er et krav at investorene skal ha innsyn i prosjektets miljømessige sider, og i utviklingen av prosjektet underveis ved en børsnotering.
Hittil har grønne obligasjoner blitt benyttet i større utstrekning i Sverige enn i Norge. I dag er det ifølge DNB Markets omtrent 90 milliarder svenske kroner utestående i det svenske markedet, mot ni milliarder norske kroner i Norge.
Ifølge DNB Markets var det globalt ved utgangen av september utstedt grønne obligasjoner for 73 milliarder euro siden årsskiftet. Det er høyere enn volumet i hele 2016 som endte på 70 milliarder euro, og det høyeste noensinne.
Fartøyet skal bygges ved Vard Aukra i Møre og Romsdal. Kontrakten kommer som en følge av Vards satsing innen havbruksnæringen, ifølge en melding fra selskapet.
Servicefartøyet er spesialdesignet for oppgaver knyttet til havbruk. Konseptet er et resultat av et tett samarbeid mellom kunde og designer Marin Design, og er utviklet basert på de erfaringer Midt-Norsk Havbruk har tilegnet seg over flere år på merdkanten.
Fartøyet er komplett utstyrt med det siste av dekksmaskineri for service- og vedlikeholdsoperasjoner og er en katamaran med en lengde på 20 meter og bredde på 12 meter. Katamaranen vil bli utstyrt med et diesel-elektrisk fremdriftsmaskineri.
Den nye båten skal leveres fra Vard Aukra i andre kvartal til neste år.
Selskapet har satset på spesialfartøy som følge av oljenedturen. Vard Aukra bygger blant annet en brønnbåt som skal leveres neste år.
Dagens nyhetsbrev
Han er rådgiver for utenlandske investorer som kjøper seg inn i norsk fornybar energi og partner i det nystartede rådgivingsselskapet Clouberry Partners AS. Lenborg anslår overfor Bergens Tidende at utlendinger de siste to årene har kjøpt vind- og vannkraftprosjekter i Norge for rundt 20 milliarder kroner.
Italienske Falck Renewables starter snart bygging av to vindparker i Nordfjord til en halv milliard kroner.
Oppkjøpet er et nytt i rekken der utlendinger overtar norske vind- og småkraftprosjekter:
I fjor overtok tyske Aquila Capital Midfjellet Vindpark på Fitjar med 44 vindmøller, en av de største vindkraftparkene i Norge. Tyskerne har brukt flere hundre millioner på investeringen.
I det enda større prosjektet, Fosen Vindkraft, har Zürich-baserte Credit Suisse kjøpt seg opp som storeier med 40 prosent. Andre internasjonale finansgiganter som franske Ardian, amerikanske Blackrock og tyske Luxcara har også kjøpt norsk vindkraft.
I tillegg er Aquila Capital etter flere oppkjøp nå eiere av 90 norske småkraftverk, og har retten til å bygge mer enn 100 til.
I september kjøpte det tyske investeringsfondet KGAL Investment Management seks småkraftprosjekter fra Sognekraft.
Og nylig ble det kjent at det tyske pensjonsfondet Ärzteversorgung Westfalen-Lippe blir største eier i vindparkene på Kvitfjell og Raufjell utenfor Tromsø.
Få også med deg:
Ordreinngang og omsetning øker for havbruksselskapet Akva Group.
God butikk på utslippskutt for Blueday Technology. Oppskriften er å senke energibruken og kutte utslipp fra rigger, skip og plattformer. Siden oppstart i 2014 har ansatte og omsetning økt hvert år, skriver Petro.
Røkke-verftet Philly Shipyard økte overskuddet kraftig i 3. kvartal, skriver Hegnar.
Røkke-eide Ocean Yield fikk et driftsresultatet på 80,6 millioner dollar (655 millioner kroner) i tredje kvartal. Analytikere ventet et resultat på 77,7 millioner dollar (631 millioner), ifølge SME Direkt, skriver E24.
Nye supplytap i Arendal. På tre år har japanske K Line tapt 1,3 milliarder kroner på sin storsatsing på offshore serviceskip i Norge, skriver Finansavisen.
Oljeselskapet Eni gjenåpnet produksjonen på Goliat 3. oktober i år tross alvorlige feil på skandaleplattformen og advarsler fra tilsynsmyndighetene. Kun to dager etterpå måtte Goliat stenge igjen.
Bergen Group vil re-etablere seg som vestlandsbasert industrikonsern. Allianser og samarbeid med andre selskap skal gi økt markedsposisjon og innpass på nye markedsområder.
Axxis Geo Solutions har fått Per Sævik og Havila Holding tungt inn på eiersiden. Nå jakter de på flere fartøy etter hvert som det nye seismikkselskapet kaprer oppdrag.
Kuttet break even-prisen med to tredjedeler
– Tidligere hadde vi en tendens til å prøve å gjøre det umulige mulig. Vi har snudd på det: Vi bruker innovasjon til å gjøre ting enklere, sier direktør for prosjektutvikling hos Statoil, Torger Rød.
I løpet av de siste årene har kostnadene fått massiv oppmerksomhet i oljeselskapet. Det har gitt resultater.
Målet er å få ned break even-prisen til 40 dollar per fat, et mål som allerede er nådd for Oseberg Vestflanken 2.
Selskapet har også sikret seg to andre vindkraftprosjekter – størst er Bremangerlandet Vindkraftverk med investeringer på alene 800 millioner kroner.
– Vi er nykommere i Norge og har mye å lære. Men dette er gode prosjekter. Det er det ingen tvil om, sier administrerende direktør Scott Gilbert i Falck Renewables Vind As til Bergens Tidende.
Hennøy Vindpark først ut
Sammen med direktør for bærekraftig utvikling, Alessandro Costa, står han på den vesle kaien ved Nesbø noen kilometer vest for Svelgen. Her nede skal det snart skje store ting:
Millioner skal brukes for å ruste opp kaien og veien til å tåle transporten av 120 tonn tunge turbin-modulene. De skal fraktes opp til Marafjellet, der den første vindparken skal bygges – Hennøy Vindpark.
Falck Renewables er notert på børsen i Milano og prissatt til rundt fire milliarder kroner. Til Svelgen kommer de med en lang industrihistorie, og overtar vindkraftprosjekter til Vestavind Kraft, som er eid av de lokale selskapene Sogn og Fjordane Energi, Sognekraft og Tafjord Kraft i Ålesund.
Oppkjøpet er et nytt i rekken der utlendinger overtar norske vind- og småkraftprosjekter. Blant annet overtok tyske Aquila Capital Midfjellet Vindpark på Fitjar med 44 vindmøller, en av de største vindkraftparkene i Norge.
I det enda større prosjektet, Fosen Vindkraft, har Zürich-baserte Credit Suisse kjøpt seg opp som storeier med 40 prosent.
I gang om et år
Mens mange norske kraftselskaper har sittet på ubrukte konsesjoner i årevis, går Falck Renewables i gang omtrent umiddelbart. Hennøy vindpark skal levere strøm allerede om et drøyt år. Høsten 2019 skal neste prosjekt være i produksjon, Okla vindpark i Selje.
Samlet skal disse produsere 230 GWh i året. Det tilsvarer strømforbruket til omtrent 11.000 husstander.
I tillegg vil Falck Renewables bygge ut Bremangerlandet vindpark, som vil produsere mer kraft enn de to andre vindkraftverkene til sammen.
– Bremangerlandet passer spesielt godt i vår businessmodell. Det er gode vindforhold og mulighet for kraftigere og effektive turbiner, sier Gilbert.
Les hele artikkelen hos bt.no.
Bergen Group ASA bedret resultatene i tredje kvartal sammenlignet med samme periode i fjor.
Konsernet endte med et positivt driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA) på 1,9 millioner kroner i år, mot 0,3 millioner i tredje kvartal 2016. Resultatet etter skatt ble snudd fra minus til pluss, med et tap på – 4,6 millioner kroner i tredje kvartal i 2016 til et positive 0,8 millioner kroner i forrige kvartal i år.
Konsernet hadde i 3. kvartal 2017 en omsetning på 60 millioner kroner, og en liten økning fra omsetningen på 56,5 millioner i samme periode i fjor.
-Kvartalstallene viser en lønnsom drift selv om omsetningen er noe mindre enn forrige kvartal. Vi har brukt kvartalet til å bygge nødvendig operasjonell og administrativ kapasitet som skal gi grunnlag for fremtidig vekst, sier konsernsjef Hans Petter Eikeland i en pressemelding.
Han overtar etter ekstraordinær generalforsamling i neste uke som selskapets styreleder. Hans Petter Eikeland har siden høsten 2015 ledet konsernet gjennom en omfattende restruktureringsprosess.
Flere ansatte
Den bokførte egenkapitalen er i kvartalet ytterligere styrket til 73,2 prosent. Ordreserven på tilkomstteknikk og på maritim service i det sivile markedet har økt, noe som har medført en netto tilvekst på antall ansatte.
Bergen Group har i 3. kvartal fått tilgang til ytterligere kai- og vekstedskapasitet, og datterselskapene har sikret seg viktige rammeavtaler.
-I sum så opplever vi plattformen for videre vekst som styrket gjennom dette kvartalet. Nå er fokus på å gjennomføre konkrete grep som sikrer at vi få re-etablert Bergen Group som attraktivt vestlandsbasert
industrikonsern, sier Eikeland.
Nye markedsområder
Ifølge Eikeland er fokuset at allianser og samarbeidsformer med andre selskaper skal gi økt markedsposisjon og innpass på nye markedsområder.
-Vi ser et spennende vekstpotensial innenfor sivile delen av maritim service og skipsteknisk vedlikehold. Her har også ordrereserven økt i kvartalet. Samtidig har vi styrket fokus på å videreutvikle øvrig virksomhet i konsernet inn mot nye markedsområder. Det er nødvendig når deler av markedet fremdeles er preget av overkapasitet innenfor enkelte tjenesteleveranser. Vi er opptatt av at vi hele tiden tilpasser organisasjonen til en operativ drift som er økonomisk bærekraftig, selv om dette kan påvirke konsernets omsetningstall i en avgrenset periode, sier Eikeland.
Han er veldig godt fornøyd med konsernets nye datterselskap Bergen Group AAK sin håndtering av markedet.
-Dette selskapet har i kvartalet klart å øke sine ordrereserver, samtidig som de har opprettholdt en positiv inntjening selv om omsetningen grunnet den utfordrende konkurransesituasjonen har vist en midlertidig nedgang. I tillegg har de det siste halvåret klart å lande spennende rammeavtaler som betyr mye både strategisk og operasjonelt, sier Eikeland.
Ordreinngangen var på 546 millioner kroner i tredje kvartal, opp fra 417 millioner kroner.
– Vi ser fortsatt høy aktivitet i markedet. Ordrereserven vår er høy og det landbaserte segmentet leverer gradvis mer lønnsomme prosjekter som er signert i år, og vi fortsetter med å se ytterligere muligheter i dette segmentet i tiden fremover, heter det i en melding fra selskapet.
Akva Group 3 kv. 2017 (i mill. kr.)
20172016
Driftsinntekter484354
Driftsresultat (ebitda)6138
Resultat før skatt34,616
