Fredag gikk det ut beskjed til ansatte i Dolphin Drilling om at omkring 160 ansatte permitteres som følge av at riggen Bideford Dolphin snart blir lagt i opplag. Det bekrefter HR-direktør Arild Simonsen overfor Sysla.
– Kontrakten riggen har med Statoil avsluttes i nær fremtid, og det er i forbindelse med det sendt ut permitteringsvarsel til riggens mannskap. I utgangspunktet snakker vi om 160 ansatte, men det kan bli noe mindre på grunn av at vi trenger noe av crewet til vedlikeholdsarbeid, sier Simonsen som understreker at det er snakk om såkalt varmt opplag.
Selskapets fjerde
– Vi håper selvsagt å få riggen ut igjen innen rimelig tid, sier Simonsen.
Riggen blir selskapets fjerde som legges i opplag, og det er ikke første gang Bideford Dolphin blir tatt til land. Senest sist vinter var den også i opplag en kort periode.
– Aldri hyggelig
Simonsen legger til at det ikke kom som noen stor overraskelse da beskjeden i dag kom.
– Vi har vært diskutert med fagforeningene i lengre tid, så man visste hva man gikk til. Likevel er det aldri noe hyggelig å gi slike beskjeder, sier HR-direktøren, som presiserer at det er snakk om permitteringer og ikke oppsigelser, da selskapet tror på nye kontrakter innen kort tid.
Har nedbemannet i flere runder
Dolphin Drilling har gjennomgått flere nedbemanninger de senere årene.
I fjor høst ble det kjent at minst 180 ville miste jobben i selskapet, mens det i fjor sommer ble klart at 150 måtte gå på grunn av at Borgland Dolphin gikk ut av sin kontrakt og inn i kaldt opplag.
Fevamotinico S.á.r.l.jar ikke betalt innen fristen, skriver Boa i en børsmelding.
Når pengene ikke ble betalt innen forfallsdagen skriver rederiet at en håndhevelsesprosedyre initieres i Luxembourg.
Det er to uker siden rederiet fikk Oslo Tingretts medhold i voldsgiftsaken knyttet til den kansellerte skipsbyggingskontrakten med Noryards Fosen AS i september 2015.
Den enstemmige vedtaket var at Fevamotinico S.A.R.L, selskapet til den ukrainske oligarken Kostjantyn Zjevag, skulle tilbakebetale Boa IMR over 107,6 millioner kroner. I dag gikk fristen ut for betalingsperioden.
Byggingen av et nytt Boa-fartøy hos Noryards på Fosen ble bestemt kun et halvt år før kanselleringen kom høsten for to år sidenKanselleringen av skipet til 700 millioner kroner fikk dramatiske følger for verftet.
Høsten 2015 var det ikke nok midler til å betale ut lønn til de ansatte, og det endte med kroken på døra for verftet.
Men en knapp måned etter konkursen, kunne verftsaktiviteten starte opp igjen med lokale krefter i ryggen og kontrakten på over en halv milliard kroner med Hurtigruten.
I forslaget til statsbudsjett går regjeringen inn for å stanse bidraget til redningsoperasjonen Triton i Middelhavet.
– Norge har bidratt i Middelhavet med et større fartøy siden sommeren 2015. Fra neste år har vi valgt å prioritere andre viktige oppgaver, sier justisminister Per-Willy Amundsen til VG.
Kriminalitetsbekjempelse
Operasjon Triton koordineres av EUs grensekontrollbyrå Frontex. Formålet med operasjonen er å drive grensekontroll, bekjempe menneskesmugling og redde mennesker i nød på havet.
Tolv fartøy deltar for tiden i Triton-operasjonen i det sentrale Middelhavet, deriblant det norske Olympic Commander, som har vært i virksomhet siden 10. juni i år. Skipet overtok for Siem Pilot, som i løpet av to år plukket opp 34.278 mennesker fra havet.
Operasjonen har i det siste fått et sterkere innslag av grenseoverskridende kriminalitetsbekjempelse, ifølge EUs grensebyrå Frontex.
– I tillegg til tallrike pågripelser av menneskesmuglere, har vi bidratt til å avsløre narkotikasmugling, ulovlig fiske og maritim forurensning, heter det i en uttalelse som Frontex sendte til NTB i sommer.
SV varsler omkamp
– Konsekvensen av dette er mer lidelse og død. Forslaget, som stammer fra Frp, er kaldt og kynisk, og bryter med en årelang tradisjon om hvordan Norge tar humanitært ansvar, sier stortingsrepresentant for SV og medlem av justiskomiteen, Petter Eide.
Amundsen avviser at Norge skyver ansvaret fra seg.
– Norge har bidratt over lang tid og det er naturlig at bidragene rulleres blant ulike land. Selv om Norge avslutter sitt bidrag, vil operasjonene i Middelhavet fortsette og Norge vil fortsatt gi bidrag til Frontex på andre områder.
Aftenbladets oversikt fra tidligere i år viser at Statoil har brukt 20 av 500 milliarder kroner på fornybarprosjekter. Disse utgjør 3,6 prosent av selskapets totalinvesteringer i perioden 2012–2016.
Men det er naturlig å se for seg at satsingen vil øke i årene som kommer, mener analytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities.
Oljeusikkerheten øker
– Usikkerheten blir større og større i forhold til hvor lenge oljeetterspørselen vil øke. Fokus vil rette seg mer mot fornybar ettersom stadig flere kilder blir konkurransedyktige, sier Yggeseth til Aftenbladet.
I enkelte områder av verden er solenergi allerede billigere enn gass og kull.
Mandag fikk et norsk solenergiselskap milliardkontrakt i Iran.
– Men vind er nok ikke helt der ennå, mener Yggeseth.
Vind uten subsidier
Vindkraftutbyggerne sier de nå kan tjenes penger på offshore vindkraft uten subsidier utover markedspris på strømmen.
Men Statoil har fortsatt en vesentlig bedre avkastning på kapitalen på olje- og gassprosjekter, ifølge Yggeseth.
– Det som kan vri investeringene på sikt mer i retning av fornybar, er at en får større avkastning på kapitalen i disse prosjektene.
Men Yggeseth påpeker at lønnsomheten på Hywind-prosjektet er forbedret siden oppstarten, og kan gjøre fornybar-prosjekt mer attraktive. Hywind åpnet offisielt denne uken.
Aksjeanalytikeren mener brytningpunktet kommer den dagen fornybar-prosjekter er konkurransedyktig internt i Statoil.
– Da vil det ikke lenger være like viktig for Statoil å forbli et rent olje og gass-selskap.
Kvitter seg med olje-navn
Danske Dong Energy (Danish Oil and Natural Gas) annonserte i høst navnebytte til Ørsted i deres satsing fra svart til grønn energi.
Nå vil danskene produsere havvind uten subsidiehjelp.
– 2017 vil bli husket som året når havvind ble billigere enn sort energi, som demonstrert gjennom nylige anbud for havvind i Tyskland og Storbritannia, sier konsernsjef Henrik Poulsen.
Dong vært mer integrert olje og gass-selskap enn Statoil, så det er en mer naturlig vei å gå for dem, mener Christian Yggeseth.
– Navneendringen kom i forbindelse med at Dong solgte seg ut av olje og gass i Danmark. Jeg tror aldri Statoil vil gjøre dette. Men jeg tror det vil være en i økende grad kamp om kapitalen internt i Statoil. Vridningen i prosjekter vil gå i den retningen der kapitalavkastningen er best. Inntil videre er det olje og gass, men det er ikke gitt at det vil være slik i all framtid, sier Yggeseth.
Les hele saken på Aftenbladet.
Norske Shell har til nå eid 9,02 prosent av Polarled-gassrørledningen og 15,03 prosent av gassanlegget Nyhamna.
Nå kjøper CapeOmega hele andelen i Polarled, og 3 prosent av Shells andel i Nyhamna-anlegget.
CapeOmega startet opp for tre år siden og hadde et overskudd på 400 millioner kroner i fjor. Bergensselskapet er eid av HitecVision, et oppkjøpsfond med fokus på offshore oppstrøms olje- og gassindustri.
Transaksjonen ventes fullført innen 2017, med forbehold om godkjennelse fra Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.
Shell vil fortsatt være knyttet til Nyhamna gjennom en betydelig eierandel og fremdeles stå for driften av anlegget gjennom rollen som teknisk tjenesteyter til operatøren Gassco.
– Shell deltok i finansieringen av Polarled rørledningen og utvidelsen av Nyhamna for å bidra til å videreutvikle produksjon av gass på norsk kontinentalsokkel. Salget har ingen innvirkning på Shells virksomhet eller strategiske ambisjoner i Norge, sier Rich Denny, Shells administrerende direktør i Norge i en melding.
Avtalen er i samsvar med Shells strategi om å konsentrere oppstrømsporteføljen der selskapet kan gi mest mulig verdi til aksjonærer og partnere. Partene har avtalt å ikke gi opplysninger om finansielle aspekter ved transaksjonen.
Polarled er en ny offshore gassrørledning, og Nyhamna er et av de største gassprosess-anleggene på norsk kontinentalsokkel.
Åge Remøy, Thorsteinn Mar Baldvinsson og Magnus Roth er klar til å punge ut 100 millioner kroner for å kjøpe Forland Shipping, skriver Nett.no.
Målet er å bygge opp et større rederi nord for Stad og på hovedkontoret i Herøy bemannes det nå opp.
– Meningen er at det etter hvert skal jobbe mye folk her. Nå søker vi i første omgang etter tre-fire ansatte, sier Åge Remøy til Nett.no.
Dermed har trioen brukt rundt 160 millioner kroner av kassa på 500 millioner som vart stabla på beina etter at Rem Offshore vart overtatt av Solstad.
De første 60 millionane gjekk med til å sikre seg 60 prosent eigarskap i Vestland Offshore, med fire nyare PSV-ar og managementselskapet Vestland Management med rundt 300 tilsette.
Gjennom kjøpet av Forland får Remøy & co to større subseaskip inn i flåten. De har nå seks skip totalt.
– Nå føler vi at vi er på god vei, selv om det har tatt litt lenger tid enn vi først trudde.
Døper om skipene
Skipene skal bytte til Rem-navn, og Fugro Saltire fylles opp med helt nytt mannskap.
Forland har satt ut både teknisk drift og bemanning på skipene til selskapet OSM.
Forland Inspector (eks Lewek Inspector) har oppdrag frem til neste sommer, og refinansieringen med banken er i boks. Subseafartøyet Fugro Saltire står uten jobb etter at Fugro terminerte kontrakten. Skipet går nå i opplag gjennom vinteren.
For Fugro Saltire overtar OSV Management et obligasjonslån på rundt 350 millioner kroner, og Remøy inviterer obligasjonseierne til å være med på en refinansieringsløsning.
– For å få på plass en slik løsning, går vi selv inn med friske penger, sier Remøy til Nett.no.
Aksjene i Forland Shipping er kjøpt av administrerende direktør Frode Bjørn Forland. Han er eineeier av selskapet han overtok etter moren Ellen Marie Forland i 2010.
Sysla har ikke lykkes å komme i kontakt med Forland for en kommentar.
Transocean Spitsbergen kommer til Nord-Norge i november for produksjonsboringer på Aasta Hansteen-feltet 30 mil vest for Bodø.
Riggen som i dag ligger for klargjøring hos Westcon på Vestlandet reiser snart nordover.
Først skal Transocean Spitsbergen inn på Helgelandskysten for å ta om bord bulk og utstyr, før riggen skal bore 8 brønner på Aasta Hansteen. Det vurderes også å bore ytterligere 4 brønner i
området for å lete etter mer gass som kan kobles på Aasta Hansteen.
Feltet skal være i drift fra neste år.
– Nordland blir da sentral forsyner av gass til Storbritannia, sier direktør i Petro Arctic, Kjell Giæver, i en melding.
Ringvirkninger
Ifølge Petro Arctic har leverandørindustrien på Helgeland levert varer og tjenester for rundt en milliard kroner til Polarled og Aasta Hansteen.
– Våre medlemsbedrifter har levert store og små konstruksjoner med høy kvalitet, til rett tid og pris, og ikke minst med gode HMS-resultater, s
Denne uka markerte Statoil og Aker Solutions oppstarten på arbeidet med den første undervannssatellitten til Aasta Hansteen, Snefrid Nord. En ny bunnramme skal fabrikkeres på verkstedet til Aker i Sandnessjøen.
I tillegg har Aker Solutions installert seg på subsea-verkstedet i løpet av den siste uka. De venter å ha flere personer i Sandnessjøen mer eller mindre kontinuerlig gjennom hele borefasen på Aasta Hansteen.
Dette er ifølge Statoils prosjektdirektør Torolf Christensen den første utbyggingen som blir helt og fullt mobilisert fra Helgeland, og prosjektet er godt i rute.
Alle marine installasjoner er på plass, og Gassco vil snart ta over operatørskap av gassrørledningen og mottaksanlegget på Nyhamna på Mørekysten.
Plattformen skal etter planen taues til feltet i Q2 2018, en ferd som vil ta ca. 10 dager. Det vil være
en «frist» for avreise rundt 15. juli for å ha tilstrekkelig vindu for å få installert plattformen før
høsten. Når plattformen kommer på plass vil den bli ankret opp og vil være «storm safe» når 9 liner
er koblet opp og godt forankret av sugeanker produsert i Mo i Rana av Momek.
Aasta Hansteen har ca. 10 års økonomisk levetid med de ressursene som er kjent i dag. Snefrid Nordutbyggingen
forlenger platåproduksjon med ca 9-12. mnd og gir oljeselskapet bedre tid til å finne og
bygge ut flere ressurser.
Nord- Norge forsyner Storbritannia med energi
– Vi er tilfreds med å ha konkludert på salget av vår andel i Singapore-terminalen til hva vi mener er en attraktiv pris og en bekreftelse på kvaliteten av våre investeringer i Singapore siden 2001, sier Odfjells konsernsjef Kristian Mørch i en pressemelding.
Odfjell SE selger sin halvdel i tankterminalen i Singapore for omtrent 300 millioner dollar. For Odfjell SE gir salget av deres andel en nettogevinst på 135 millioner dollar, over 1,07 milliarder kroner.
Fakta
Odfjell Terminals B.V.
Et joint venture-selskap mellom Odfjell SE (51%) og Lindsay Goldberg (49%).
Sammen eier selskapet ni terminaler globalt, med en total lagringskapasitet på 3.5 millioner kubikk meter.
Odfjell Terminals kjerneaktiviteter inkluderer lagring og distillasjon av flytende produkter.
Kjøpes av fond
Det er Odfjells joint venture-selskap Odfjell Terminal B.V. (se faktaboks) som har inngått avtalen med et fond styrt av Macquarie Infrastructure and Real Assets (MIRA) om salget av sin 50 prosent eierandel i Oiltanking Odfjell Terminal Singapore.
Avtalen indikerer en EV på omtrent 330 millioner dollar for andelen.
Satser på Houston og Rotterdam
– Vi er godt fornøyd med samarbeidet vi har hatt med vår partner Oiltanking i Singapore, og ønsker de og deres nye partner MIRA videre suksess med å utvikle terminalens fulle potensiale. Salget er i tråd med vår strategi om å investere i vekstmuligheter i våre kjernemarkeder, som Houston og Rotterdam, sier administrerende direktør Frank Erkelens i Odfjell Terminals B.V.
Transaksjonen må endelig godkjennes fra myndigheter og er ventet å være ferdig i løpet av fjerde kvartal 2017. Salget av Singapore-terminalen kommer nokså nøyaktig et år etter Odfjell kvittet seg med sin andel i tankterminalen i Oman. Det salget ga en nettogevinst på rundt 90 millioner dollar.
– Styret i Statoil har hatt et ønske om at Eldar Sætre skulle fortsette som konsernsjef. Eldar har som konsernsjef lykkes med å gjennomføre viktige endringer i Statoil. Han har ledet selskapet gjennom en krevende periode for industrien, og Statoil er i dag et sterkere selskap. Han er rett person til å lede arbeidet med å utvikle Statoil som et bredt energiselskap, med en klar strategi for sikker drift, høy verdiskaping og lave utslipp, sier styreleder i Statoil Jon Erik Reinhardsen i en melding.
Sætre ble utnevnt som konsernsjef 4. februar 2015, etter å ha fungert i stillingen siden oktober 2014.
– Jeg er stolt av de resultatene organisasjonen har oppnådd, og mener vi er godt rustet for fremtiden, sier Sætre i meldingen.
Han får samtidig økt grunnlønnen til 8,767 millioner kroner med virkning fra 1 september 2017.
– Statoil skal ha konkurransedyktige betingelser i de markeder vi opererer, men vi skal ikke være lønnsledende. Styret har ut fra en vurdering av dette og oppnådde resultater justert de samlede betingelser for konsernsjefen. Styret er svært glade for at Eldar Sætre fortsetter som konsernsjef, sier Reinhardsen.
I forslaget til statsbudsjett skriver Olje- og energidepartementet (OED) at det vil gi Statoil samtykke til å inngå kontrakter før plan og drift (PUD) er godkjent av Stortinget, melder Aftenposten. Regjeringen mener Statoil trenger det samtykket for å få «en god gjennomføring og en effektiv feltutbygging».
Espen Barth Eide, Aps fraksjonsleder i Stortingets miljø- og energikomité, mener ordningen bør revurderes.
– Det betyr at Regjeringen binder opp Stortinget til løsninger som kan ha store konsekvenser for lokale interesser, miljø og andre næringsinteresser. Det bør også være i industriens egen interesse at man har gode prosesser som gir tillit hos befolkningen, sier Barth Eide.
– Det er hårreisende at man på denne måten setter Stortinget sjakk matt og tildeler kontrakter før saken er ferdig behandlet i Stortinget, sier SVs Lars Haltbrekken.
OED skriver at alle kontrakter som inngås før PUD er behandlet, må ha en kanselleringsklausul. Regjeringen har skrevet i statsbudsjettet at de forventer Statoil leverer plan for Castberg-feltets utbygging og drift i høst og at saken havner på Stortinget til våren.
