Kategoriarkiv: Offshore.no

Det norske valget: strid om olje og klima vekker interesse

Anders Bjartnes Ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Har mer enn 25 år bak seg i pressen, blant annet fra VG, DN og Recharge. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her. Bloomberg har en god gjennomgang der næringslivsmannen og olje-grunderen Ståle Kyllingstad kliner til. Han er redd Arbeiderpartiet må «prostituere seg» for å tekkes «ekstremistpartier», mens Statoils toppsjef Eldar Sætre litt roligere konstaterer at det er «større strekk» enn bildet tidligere har vært. Financial Times har også en bred dekning av samme tema, balansert og grundig fra sin Norden-korrespondent. Her er vinkelen Barentshavet, med blant andre Thina Saltvedt og Jonas Gahr Støre som kilder. Støre sier: «Whether the Barents Sea will be a major new chapter in exploration remains to be seen. The question is how much resources will be found and will it be financially sustainable to explore it?» Også Reuters har dekket valgkampen med oljevinkel, og var også ute med nyheten denne uken om at oljeaktiviteten lengst nord i Barentshavet vil være omfattet av en ekstra «FN-skatt». Politico har også avlagt den norske valgkampen en visitt. Vi tar også med denne teksten fra den britiske langdistansesvømmeren og aktivisten Lewis Pugh, som ikke klarer å begripe hvorfor Norge vil drive oljeaktivitet i Lofoten og Barentshavet. Kostbare orkaner I skrivende stund beveger orkanen Irma seg vestover og ser ut til å sneie nordkysten av Cuba før den trolig treffer Florida. Ødeleggelsene og de menneskelige lidelsene på de karibiske øyene den har truffet er omfattende. Klimaendringer bidrar til å forsterke orkanenes kraft og styrke, men det er også en annen viktig grunn til at skadene i mange tilfeller kan bli større nå enn før: Mer folk og flere bygninger langs kystene. Dette er påtakelig i det sørlige Florida, noe denne saken i New York Times viser. Den økonomiske siden ved styggværet påvirkes sterkt av at kystområdene er mer utbygd enn tidligere, viser beregninger som reassuranse-selskapet Swiss Re har gjort. Da orkanen Andrew traff Florida i 1992, ble skadene på 26,5 milliarder dollar. En tilsvarende orkan nå ville gitt skader for 100 milliarder dollar. I Florida er også stigende havnivå en medvirkende årsak til at skadeomfanget øker. Siden 1992 har havnivået steget med 3,3 tommer – drøyt 8 cm. Irma traff ikke Puerto Rico direkte, men mange er uten vann og strøm. Øya er svært sårbar for uvær og stormer som klimaendringer vil forsterke. Andre budsjettposter har vunnet mot investeringer i beskyttelse og klimatilpasning gjennom mange år med økonomisk nedtur. Hvem som skal betale for skadene ved klimaendringer er et spørsmål som kommer til å bli stadig mer påtrengende. En gruppe forskere har nå presentert en modell som viser hvordan selskaper som har tjent på fossil energi kan tildeles ansvar for sin porsjon av skaden. At det kommer til å bli mange søksmål og rettssaker rundt dette temaet er en ganske trygg spådom. Karbonbudsjettet Denne kalkulatoren i New York Times illustrerer på en veldig god måte hvilken formidabel oppgave det er å kutte CO2-utslippene tilstrekkelig mye til at vi kan unngå de mest dramatiske klimaendringene. Vi har ikke så mye igjen å rutte med, bare store og raske utslippsreduksjoner kan holde kloden innenfor rammen som er til rådighet. Konseptet med karbonbudsjetter gir en god og konstruktiv tilnærming til klimaproblemet. Når det erkjennes at vi har en begrenset mengde CO2-utslipp til rådighet, blir neste steg å spørre hva dette betyr for mitt land, nabolandene våre, ulike industrisektorer og så videre. Dette kan igjen være grunnlag for å utvikle strategier for nullutslipp, enten vi snakker om land, industrisektorer eller selskaper. Alle som er interesserte i karbonbudsjettet og forstå utviklingen i utslipp over tid bør følge Ciceros Glen Peters. Her er presentasjonen han publiserte etter en forelesning han nylig hold på et universitet i Nederland. Kina En advarende pekefinger til Donald Trump kom fra Kinas president Xi Jinping tirsdag denne uken, da han sa at verdensøkonomien møter voksende risiko og usikkerhet fordi enkelte land vender seg innover når det gjelder handelsavtaler og i klimastrevet. «Det er en krevende tid for multilaterale handelsforhandlinger, og gjennomføringen av Paris-avtalen møter motstand», sa Xi Jinping på et toppmøte for BRIC-landene, altså Kina, Brasil, Russland, India og Sør-Afrika. Hjemme i Kina viser energistatistikken for første halvår at energiomstillingen går i rask takt. Første halvår i år utgjorde solenergi halvparten av ny kraftkapasitet. Denne analysen presentert i Reneweconomy gir et oppdatert bilde av utviklingen i Kina. Skotter skroter fossilbilen Skottland liker å ligge et hestehode foran engelskmennene i energiomstillingen og har nå besluttet at fossilbilene skal utfases fra 2032. Det er åtte år før London – og nummer to i konkurransen om å sette en dato. Med 2025-målet er Norge som kjent først i rekken her. Først publisert hos Energi og Klima.

Nå får ikke skip ta med seg blindpassasjerer i ballastvannet

FNs ballastvannkonvensjon trådte fredag i kraft. Skip bygget etter 8. september 2017 må følge konvensjonens rensekrav, mens eksisterende skip må innen 8.september 2024 ha installert et rensesystem. Samtidig skal alle skip fra i dag ha en godkjent plan for håndtering av ballastvann. I tillegg må de føre en ballastvanndagbok uavhengig av når kravet om rensing for det enkelte skip inntreffer. – Fremmede arter som spres gjennom ballastvann fra skip er et stort globalt miljøproblem. Dagens ikrafttredelse av Ballastvannkonvensjonen er derfor en av de viktigste begivenhetene i arbeidet for å beskytte havmiljøet i år, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Norge har vært en pådriver i forhandlingene av konvensjonen. Tretten år etter ballastvannkonvenasjonen ble vedtatt i 2004, trer reglene endelig i kraft etter flere utsettelser. Norge har vært sentral i å finne løsning på de siste utestående punktene under et forhandlingsmøte i FNs sjøfartsorganisasjon i juli i år. – Flere norske leverandører av renseteknologi for ballastvann står klar til å levere utstyr til alle verdens skip. Igjen viser det seg at miljøkrav skaper innovasjon og verdiskaping i Norge, sier Helgesen. – Sjøfartsdirektoratet har jobbet i flere år med å få alle detaljene rundt denne konvensjonen på plass. Nå er vi klar til sørge for at konvensjonen gjennomføres på norske skip, og kontrollere at fremmede skip som kommer til norske havner følger konvensjonens krav, sier sjøfartsdirektør Olav Akselsen.  

Vil avluse 450 tonn fisk i timen med denne båten

– Her er det full rulle, seier Arne Bakke, dagleg leiar i Brødrene Bakke til iLaks. Selskapet held til på Austevoll. Fortøydd mellom Navøy og Spissøy installerer dei nytt utsyr på Seisund, som vart bygd i 1991, før den vart oppgradert i 2001. I midten av september vonar dei at båten er klar for prøvekøyring. – Det har blitt brukt ein god del pengar på båten no, ler Bakke om saka som først var omtalt i Marsteinen. Saka fortsett under bilete. Båten skal ifølgje dagleg leiar i Brødrene Bakke, Arne Bakke, avluse 450 tonn i timen. Foto: Ole Alexander Saue. Gigantisk Ifølgje Arne sin yngre bror, Edvard, har dei brukt 66 millionar kroner på utstyr til båten som kosta reiarlaget 35 millionar kroner. Investeringane står likevel oppdrettsselskapa Lingalaks, Tomregruppen og Eide fjordbruk for. Brødrene Bakke skal drifte båten i teneste for dei tre oppdrettsselskapa. Dagleg leiar i Brødrene Bakke, Arne (t.v.), og veslebror Edvard. Foto: Ole Alexander Saue. – Det har vore stor interesse for dette anlegget, då den vil korte ned tørketida for fisken, seier Arne og Edvard Bakke frå styrhuset i Seisund. Ingenting på den 26 år gamle båten er av små dimensjonar. Pumpesystemet er så stort at «me kunne sendt folk gjennom det», ifølgje Arne. OptiMar har aldri levert fire avlusingsmaskinar til éin kunde før, og Stranda Prolog har aldri levert eit så stort vakuumanlegg før. – No skal me klare å avluse ei heil merd på to timar, seier Arne. Fiskevelferd Dei legg òg vekt på at det er viktig at fisken får ei skånsam handtering. – Me har runde og fine bogar i røyra, for å gjera minst mogeleg skade på fisken. Her er det fiskevelferd heile vegen, seier Arne vidare. Dei jobbar hardt for å få ferdigstilt «Seisund». Foto: Ole Alexander Saue. Brødrene Bakke har for tida drygt 30 tilsette og totalt fem båtar i drift. Om lag 12-15 personar arbeider om bord på båten som i tillegg til nye avlusingsmaskinar får nye kranar, kablar, eit gigantisk vakuumanlegg, næringssystem, pumpesystem, aggregat, fyrkjele og filter.

Engesund Fiskeoppdrett vil nær tredoble produksjonen

Fitjar-verksemda er definitivt blant dei små fiskane i havet når det kjem til norsk lakseoppdrett. Med om lag 12 tilsette driv dei no oppdrett av laks på visningssenteret like utanfor Fitjar, og i Masfjorden. I vår søkte dei om utviding av lokaliteten Laberget frå 780 tonn til 2340 tonn, medan dei no har søkt om utviding av Duesund-lokaliteten frå 1560 tonn til 2340 tonn. – Me er avhengig av mange ting for å få auka produksjonen. Me må ha ein god kvalitet på smolten. Det er viktig at me får redusert avvika me tidlegare har hatt på smolten. No får me fisk frå tre leverandørar, og alle har levert relativt bra smolt, seier Gilje i Engesund Fiskeoppdrett til iLaks. – Engesund er inne i ein omstruktureringsfase, for å gjera drifta meir rasjonell, seier prosjektkoordinator Gisle André Enstad. – Me må få opp volumet no, det er viktig for å følgja med og å ikkje verta akterutseilt, Likevel skal me heller ikkje knekka nakken på vegen. Det er òg viktig med eit godt samspel med styresmaktene, seier han. Dårleg fjorår I fjor produserte dei «altfor lite», ifølgje Gilje. Det har sine årsaker. – Det var mange ting som forårsaka det. Sjukdom, PD, gjelleproblem, lus og kjønnsmodning er nokre av grunnane. Preventive tiltak mot lus er veldig viktig, seier Gilje, som har fleire måtar å få bukt med lusa på. Når det gjeld luseskjørt er dei stadig i eit forsøksstadium, men dei er i god dialog med leverandør. Rundt november skal dei setje ut skjørta, då det ikkje er naudsynt på den varme årstida. – Me nyttar undervassfôringssystem som sender ut fôr på fem meters djupn, slik at ein motiverer fisken til å gå djupare, kor lusen ikkje trivst. Gilje legg vekt på at han er særs glad for å ha ein god og kompetent arbeidsstokk. Rognkjeks – Me sett òg ut om lag 200.000 rognkjeks, i tilllegg til rundt 30.000 villfanga leppefisk, seier Gilje. Saman med seks andre oppdrettarar eig Engesund selskapet Vest Aqua Base, som driv oppdrett av rognkjeks i Årskog på Fitjar. Dei omsette for 14,4 millionar i sitt første driftsår, og endte med over seks millionar i resultat før skatt. Dagleg leiar, Svein Eivind Gilje, produksjonskoordinator Gisle André Enstad, og Lars Heine Kåsa i Rambøll. Foto: Ole Alexander Saue – Vest Aqua Base har hatt ei flott utvikling, og alt dette har dei klart på eiga hand. Eg er imponert over dei som driv det, seier Gilje, og legg til: – Akkurat i dag, faktisk, er det 30.000 rognkjeks på veg opp til Masfjorden. Vaksinen på rognkjeksen har hatt veldig god effekt; den fungerer. Lukka merd I 2014 fekk dei tildelt ein grøn konsesjon for utvikling av eit lukka, flytande betonganlegg for den minste fisken, saman med Backer Entreprenør. Den var det byggjestart på i haust. Nyleg søkte dei òg om ein ny utviklingskonsesjon for eit større lukka anlegg. Der kan dei ha fisken opp til den er halvannann kilo, og produksjonsvolumet er fire gongar større enn det dei byggjer på no. – Me har sendt inn opplysningar styresmaktene har etterlyst, så me ser fram til å få svar på søknadane, seier han. Les heile artikkelen hos iLaks. FJERNFÔRING: Her sit lærling Henriette Tranøy og fjernfôrar fisken i Masfjorden. FOTO: Ole Alexander Saue.  

Sikret seg mer jobb for leteselskap

– Vi betrakter dette som en annerkjennelse av arbeidet vi har utført for VNG siden 2012, sier Ross Offshores leder for boring og brønn, Jan Ivar Tistel i en pressemeding. Leteselskapet VNG Norge AS utøver den andre opsjonen med Ross Offshore for boretjenester. Selskapene har blant annet samarbeidet på funnet av Pil og Bue (nå Fenja) i 2014. – Vi anser VNG som en spennende og aktiv operatør på norsk sokkel, og ser frem til å fortsette samarbeidet, sier Tistel. I forrige uke meldte DN at selskapet har kuttet to tredjedeler av ansatte, men ser nå bedring i bransjen.

Regnefeil på over 100 milliarder da Barentshavet sørøst ble åpnet

Det var en dobling av de egentlige anslagene, skriver Teknisk Ukeblad fredag. Regnefeilen ble først omtalt på Energi og Klimas hjemmesider i august. I grunnlaget som ble lagt fram før Stortinget gjorde sitt vedtak om å åpne Barentshavet sørøst, ble to scenarioer presentert: Ett med høy aktivitet og ett med lav aktivitet. Det var bruttoinntektene fra olje- og gassvirksomheten i det lave scenarioet som ble doblet, fordi Oljedirektoratet hadde ført inn totalsummen for produksjon på feil kolonne i et Excel-ark. – I stedet for å føre totalen inn på «sum», ble totaltallet ført inn som produksjonen for år 2050, noe som i beregningen førte til et gigantisk hopp i både produksjon og inntekter, skriver Teknisk Ukeblad. Tallet skulle egentlig vært 0, men ble i stedet godt over 130 milliarder. Et anslag for nettoinntekten er også inkludert i konsekvensutredningen, og dette tallet er riktig. Oljedirektoratet erkjenner feilen. – I teksten til konsekvensutredningen er feil bruttoinntekt for lavt scenario oppgitt. Dette har imidlertid ingen konsekvenser for verdiberegningene. Her er nettotall benyttet, skriver direktoratets informasjonsavdeling til Teknisk Ukeblad. Miljøpartiet De Grønne krever at Olje- og energidepartementet nå umiddelbart stanser all aktivitet i forbindelse med Barentshavet sørøst. – Her har det skjedd en alvorlig og svært tendensiøs systemsvikt, sier partiets stortingskandidat i Oslo, Per Espen Stoknes.

Kleven håpet å få inn nye eiere, nå har de klart det

Dagens nyhetsbrev I dag kom meldingen om at Hurtigruten går inn i Kleven. Petter A. Stordalens investeringsselskap Strawberry Equity blir en av de store eierne. – Kleven-konsernet har, i likhet med andre norske verft, fått merke nedturen i olje- og offshoresektoren, men kompetansen til de ansatte og Kleven-familien er bunnsolid. Vi gleder oss over å kunne bidra inn i et nytt, spennende kapittel for Kleven, sier Petter Stordalen. Samtidig er låneavtalen reforhandlet, og GIEK er tilfreds med resultatet, skriver E24. For et par uker siden sa Kleven-direktør Ståle Rasmussen at en løsning var nært forestående. Pengene har rent ut av verftsgruppen, som har tapt nesten en halv milliard kroner på driften de siste to årene. Marerittprosjektet BNR 379 alene står for over halvparten av tapet. Fra juni i år har de ansatte i Kleven-konsernet forpliktet seg til å bidra til å garantere for et ansvarlig lån på 24 millioner kroner. Les også: Enova støtter magnesium-produksjon med 19,5 millioner. Anlegget på Herøya skal produsere verdens første CO2-frie magnesium. – Det går bedre for bedrifter med oljeeksponering, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebanken 1 SR-Bank vår nye Oilcast. Hør den her! Operatør ConocoPhillips får klarsignal fra regjeringen til å investere 2,3 milliarder kroner i nye installasjoner på Ekofisk Sør. Island Offshore henter inn frisk kapital fra dagens eiere, og direktør Håvard Ulstein mener selskapet har god styringsfart ut av krisen. Oljeselskapet DNO har signert en avtale med Exxon Mobil som sikrer selskapet eier- og operatørskap i en ny lisens i Kurdistan i Irak, skriver E24. Ved utgangen av juni var det 579 offshore serviceskip i Norge. På topp var antallet oppe i cirka 650. Det betyr at cirka 10 prosent av denne flåten nå er borte, skriver Finansavisen. Da inntekter fra nesten 20 år med potensiell oljevirksomhet i Barentshavet sørøst skulle summeres opp, tastet Oljedirektoratet en grov feil i et Excel-dokument. Tastefeilen ga over 130 milliarder kroner mer i anslåtte inntekter fra området, skriver TU. CTIO søkes 811 millioner i underskudd ble fjorårsfasiten for bergenskonsernet GC Rieber. Nå satser Paul-Christian Rieber på at en ny digitalsjef skal bidra til å snu trenden. Tittelen blir CTIO – Chief Technology Innovation Officer, og Rieber innrømmer at den kanskje er litt voldsom. Noe av bakgrunnen er fjorårets resultat. Fasiten er blodrød: 811 millioner kroner i underskudd. Den erfarne næringslivs-toppen vil at den som blir ansatt skal utfordre det etablerte.

Enova støtter magnesium-produksjon med 19,5 millioner

Enova har gitt tilsagn om 19,5 millioner kroner i støtte til NorMag AS, for bygging av et pilotanlegg for energi- og klimaeffektiv produksjon av magnesium og silika på Herøya. – Prosjektets ambisjon er skape verdens mest miljøvennlige og effektive magnesiumproduksjon på Herøya, sier Sverre Gotaas, direktør i Herøya Industripark AS i en melding. – Svært spennende Infrastrukturen i den gamle magnesiumfabrikken skal være grunnmuren. Kombinert med ny klimateknologi, er målet at det skal bli verdens eneste CO2-frie produksjonsanlegg for magnesium. Produksjonen baserer seg på kjente norske naturressurser; olivin og elektrisk kraft. Hovedmarkedet er den globale transportsektoren, der produktene vil kunne bidra til lettere biler, elbiler og hybridbiler, brenselsceller for hydrogen, miljøvennlige dekk og batteriteknologi- – Dette er et svært spennende teknologisteg for norsk industri. Lykkes dette, vil det kunne snu om på måten man framstiller en rekke metaller i dag, sier adm. direktør Nils Kristian Nakstad i Enova i meldingen. 3,4 milliarder I forkant av at arbeidet med pilotanlegget settes i gang, gjennomføres det nå en prosess for å sikre finansiering av neste fase av prosjektet, som er estimert til 3,4 milliarder kroner. Den totale kostnaden for pilotanlegget er rundt 80 millioner kroner. Det er inngått avtaler med både lokale og internasjonale investorer. Gotaas ser optimistisk på muligheten til å få finansiert neste fase slik at piloten kan startes opp med støtte fra blant annet Enova. Lavere utslipp Produksjonsteknologien skal gi inntil 95 prosent lavere CO2-utslipp og 60 prosent lavere energibruk i magnesiumproduksjon sammenlignet med dagens dominerende produksjonsmetoder, hovedsakelig lokalisert i Kina. De tilsvarende tallene for silika-produksjonen er 20 prosent lavere CO2-utslipp og 35 prosent lavere energibruk enn eksisterende produksjonsmetoder. – Samtidig som magnesium blir veldig viktig på veien mot lavutslippssamfunnet, er det en stor utfordring at produksjonen i dag skjer med store utslipp. Piloten på Herøya kan være starten på løsningen på denne utfordringen, sier Nakstad. Prosjektet drives i regi av Herøya Industripark AS gjennom selskapet MagSil, mens selskapet NorMag vil få ansvaret for å bygge og drifte anlegget.

Klasser BP sitt gigantskip

Produksjonsfartøy er offshoremarkedet viktigste vektsmulighet for klasseselskapet. Det melder DNV GL i en pressemelding. Selskapet har klassifisert oljeselskapet BP sitt produksjonsfartøy (FPSO) Glen Lyon som ligger vest for Shetland. Glen Lyon er en spesialbygget FPSO som ventes å produsere 130.000 fat olje per dag i toppproduksjon. Klassifikasjonsomfanget dekker de viktigste elementene i marinfartøyet, strukturen, flytbarheten, stasjonære og viktige marine systemer, og sikrer integriteten til disse nøkkelfunksjonene. Kontrollregimet er basert på en risikobasert inspeksjonsmodell (RBI), utviklet på dette skipet, med tanke på kunnskapen fra nybyggingen og byggingen.