– Nå går det bedre på nesten alle områder innenfor norsk økonomi, men innen verft og skipsfart er det noen år til vi er der vi skal være, sier statsminister Erna Solberg (H). Derfor foreslår regjeringen en midlertidig ordning de neste tre årene, for å komme verftene til unnsetning. Vanskelig kapitaltilgang I dag er ordningen slik at de norske eksportfinansieringsordningene gir finansiering, altså lån og garantier, til utenlandske kjøpere av norske eksportvarer- og tjenester. I tillegg kan norske redere få finansiering for kjøp av skip og flyttbare innretninger fra norske verft dersom disse skal ha sin inntjening fra utenriksfart eller offshorevirksomhet. Også eksport av norsk skipsutstyr og tjenester til utenlandske verft kan finansieres, gjennom de eksisterende ordningene (les mer i faktaboksen under). Fakta Forlenge Lukke Eksportkreditt og GIEK Eksportkreditt Norge AS er et norsk statlig aksjeselskap som på vegne av den norske stat yter lån til eksportfinansiering. Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) er en etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). GIEK fremmer norsk eksport gjennom å stille garantier på vegne av staten. Eksportkreditt Norge kan gi statlig eksportlån, som garanteres av GIEK og/eller bank. GIEK og Eksportkreditt har felles søknad for eksportkontrakter under 100 millioner kroner. GIEK krever premie for garantien, som er lik bankenes risikopremie og på like vilkår. I eneklte typer finansiering tilkommer også andre kostnader. Eksportkreditt Norge har GIEK som garantist på de fleste av sine utlån og krever en rente på lånet, enten markedsrente eller CIRR-rente (fastrente). Når både GIEK og Eksportkreditt benyttes, skal kunden betale premie til GIEK og rente til Eksportkreditt. Kilder: Wikipedia, eksportkreditt, GIEK Det som faller utenfor dagens ordninger er skip som kun skal brukes i Norge, som ferger, enkelte fiskebåter, brønnbåter, hurtigbåter og hurtigruter. Det vil regjeringen altså gjøre noe med. – Det vi ser er at ettervirkningene av oljesjokket gjør at kapitaltilgangen er vanskelig, og dette er en anerkjennelse av at det er noen utfordringer her, sier statsministeren. – Som Høyre-leder skulle jeg ønsket meg perfekte kapitalmarkeder, men vi ser at usikkerheten er for stor. Vi har en god maritim klynge, og ønsker å beholde den, fortsetter hun. Midlertidig ordning Solberg sier hun mener det er urimelig at norske rederier mottar garantier dersom de bygger i utlandet, mens de ikke gjør det om de bygger i Norge og bidrar til norsk verdiskapning. Ordningen vil være en midlertid treårig ordning som skal evalueres, og regjeringen foreslår en garantiramme på 10 milliarder kroner for ordningen i 2018. – Tre år er horisonten næringen selv angir frem til vi vil se bedring. Men er det et vellykket tiltak, vil vi ikke diskutere mot det videre, sier Solberg. – Hva er suksesskriteriene for denne ordningen? – Det er at vi bidrar til å få opp aktiviteten i Norge, utvikler ny teknologi, og at staten ikke tar for høy risiko. – Åpenbare skjevheter GIEK og Eksportkreditt har vært sentrale i finansieringen av den norske offshore-flåten, hvor vi i dag har betydelig overkapasitet, med over 130 skip i opplag. – Jeg mener det ikke er GIEK og Eksportkreditt som har gitt overinvesteringer innen supply, sier Solberg. Hun mener det er de proteksjonistiske tiltakene som ble innført i Brasil og oljeprisfallet som er skyld i denne situasjonen. – Å si at dette var feile beslutninger av GIEK mener jeg er feil. – Har dere noen betenkeligheter ved å ta mer risiko med statlige penger, mens GIEK fortsatt er part i restruktureringene i offshore-rederiene? – Det er alltid slik at det beste ville vært om det ikke trengtes statlige støtteordninger. Men her ser vi at det forekommer åpenbare skjevheter, og at bankene ikke vil gå inn i usikre prosjekter, sier hun. – Ikke målrettet mot Kleven Norske verft har gjennomgått en omfattende omstilling de siste årene, og sammensetningen i ordrebøkene er ikke til å kjenne igjen. Fra å ha bygget nesten utelukkende offshore-fartøy i mange år, er det nå ferger, brønnbåter, fiskebåter, hurtigruter og yachter som dominerer. Marginene på bygging av slike skip er ikke i nærheten av hva de var under offshore-boomen, og ett av verftene som virkelig sliter nå, er Kleven på Sunnmøre. – Er dette et forsøk på å redde Kleven? – Det er ikke noe målrettet mot Kleven. Det er noe næringen har etterspurt en stund, sier Solberg. Kan finansiere hurtigruter Kleven har to hurtigruter i bestilling som mangler byggefinansiering. Statsministerens kontor opplyser at hurtigrutene i teorien passer inn i ordningen, men at hver enkelt sak må vurderes og at de dermed ikke vil uttale seg konkret om disse skipene. – Normalt skal kontrakt ikke være inngått, er meldingen derfra. Forsvarets tre nye kystvaktskip, forskningsfartøy og andre skip som bestilles av offentlige organer vil ikke komme inn under ordningen, ifølge Solberg. – Det er ikke naturlig å bruke en slik ordning på kystvakten. Dette er uansett skip som bestilles av staten. – Hva sier ESA til en slik ordning? – Dette er en ordning på markedsmessige vilkår, så det er ikke snakk om noen subsidier her, sier Solberg. Tilleggsordning Forslaget i statsbudsjettet for høsten 2018 er altså en garantiramme på 10 milliarder kroner, mens det ikke er fastsatt noen ramme på utlån fra Eksportkreditt. – Så må Stortinget ta stilling til garantirammen, sier Solberg. Med Stortingsvalg denne måneden, kan vi ha et annerledes sammensatt Storting når den tid kommer. – Blir dette noe av? – La meg si det sånn – min erfaring er at Stortinget vedtar det når en regjering kommer med et slikt forslag. Min ryggmargsrefleks er at når det først kommer på bordet, er det ingen som sier nei til det, sier Solberg. I fjor endte den totale utlånssaldoen til Eksportkreditt på 76,5 milliarder, det samme som ved utgangen av 2015. Lån til olje- og gassutstyr hadde samtidig falt fra en andel på 35,9 til 31,3 prosent, mens lån til skipsbygging hadde økt fra 57,6 til 62,3 prosent. Lån til miljøteknologi gikk fra å utgjøre 1,6 til 1,4 prosent, mens lån til annen eksport fra fastlandsindustrien økte fra 0,2 til 0,6 prosent. Ordningen som foreslås av regjeringen nå, skal komme i tillegg til eksisterende ordninger.