– Begrunnelsen er at vi har eigarar som må betale formuesskatt, seier finansdirektør Catrine Kristiseter Marti i Ulstein Group ASA om utbyttet for 2016 til Nett.no.
Ulstein Group omfattar mellom anna Ulstein Verft og har Ulsteinfamilien (Gunvor, Tore, Ingerid, Vegard og Idar Marius Ulstein, med familie) sitt selskap Ulsmo som største eigar (57,7 prosent).
2015 vart eit tøft år for Ulstein Group-konsernet med 135 millionar kroner i underskot før skatt. 2016 vart eit enda tøffare år med minus 530 millionar før skatt.
Droppa utbytte etter 2015
Etter resultatet i 2015 konkluderte selskapet med at det ikkje var rom for utbytte.
Det er det no, men Kristiseter Marti seier selskapet gjerne skulle sleppe konsekvensen av formuesskatten.
– Vi skulle gjerne latt pengane bli i konsernet, seier ho.
Skatt på nordmenn
Konsernsjef Gunvor Ulstein og visekonsernsjef Tore Ulstein er talspersonar for å kutte i formuesskatten, mellom anna fordi den skil mellom eigarar busett i Noreg og utlandet og fordi dei meiner skatten tappar selskap for kapital som kunne blitt reinvestert i selskap.
– Det er et tankekors at vi ville sluppet å betale formuesskatt på vårt eierskap i Ulstein Group hvis familien hadde vært bosatt i London og ikke i Ulsteinvik, sa Gunvor Ulstein til Dagens Næringsliv i 2015.
– Å tappe bedrifter for å betale utbytteskatt og deretter formuesskatt gjør det vanskelig å gjøre omstillinger og å være bærekraftig i det lange løpet, sa Tore Ulstein til Dagens Næringsliv i 2016.
I same båt
Ulstein Group-eigarane er ikkje åleine om å måtte betale formuesskatt trass i at selskapet dei eig går i minus.
– Mi årsinntekt og kona sin pensjon dekkjer ikkje det vi må betale i formuesskatt. Dermed vert eigenkapitalen i selskapet tappa for å dekkje skatten. Dette føler vi er både urimeleg og uheldig for selskapet, sa Hareid Group-aksjonær Bjørn Bjåstad til Nett.no i fjor.
Danske Semco kjøpte Hanøytangen på Askøy av Bergen Group etter en del frem og tilbake for drøyt to år siden. Målet var å bli sterkere i Nordsjøen. Men fremdeles er aktiviteten når det gjelder riggoverhalinger lav.
– Fra første januar og frem til nå har det vært mer aktivitet enn i hele 2016. Men det er fremdeles et svakt marked, sier administrerende direktør Lars Skov i Semco Maritime.
Mest snakk foreløpig
De nye eierne tok fatt på nedbemanninger ganske kjapt, og nå er det rundt 15 ansatte der.
– Vi har 200 ansatte i Norge som vi kan trekke på, og en stor, internasjonal organisasjon, sier Skov.
Han merker at folk i oljebransjen begynner å bli mer positive, og snakke om lysere utsikter.
– Men markedet har ikke endret seg. Det er mye fokus på digitalisering, vinterisering og re-aktivering, men ingen gjør noe, alle venter på å få jobb først.
Gjennom digitalisering kan datamengdene riggen har lagret rundt vedlikehold, slitasje og utskiftninger brukes for å planlegge fremtidig vedlikehold på riggen, utdyper Skov.
Fakta
Forlenge
Lukke
Semco Maritime
Dansk selskap med kontorer bl.a. i Norge, Storbritannia, USA, Singapore og Kina
I Norge er hovedkontoret i Stavanger
Er et kontraktørselskap som blant annet satser på prosjektering og gjennomføring av multidisipline offshorekontrakter, i tillegg til utleie av bl.a. driftsoperatører og ingeniører.
Totalt har konsernet ca. 1500 medarbeidere med rundt 200 av dem i Norge.
Angrer ikke
For noen år siden var det stor aktivitet og en rekke rigger inne til oppgradering og klassifisering på Hanøytangen. De siste årene har det vært langt roligere. Skov angrer likevel ikke på kjøpet av området.
– Det var en riktig beslutning. Det var en langsiktig investering. Selvsagt var det uheldig at vi gjorde det da markedet falt, men på sikt vil det være en god investering for oss. Vi har blant annet den største tørrdokken i Nordsjøen, noe som gjør Hanøytangen attraktiv for riggeiere, sier Skov.
Den opprinnelige prisen var 245 millioner kroner. Skov er overbevist om at det vil betale seg på sikt. Enn så lenge er det helst mindre oppdrag Semco Maritime får på Hanøytangen.
– De varer gjerne et par måneder, horisonten er meget kort. De store jobbene vil ikke komme før det kommer riggkontrakter som svarer seg. Vi ser at en del av det man dro hjem for å gjøre tidligere nå fikses offshore. Vi har dermed større aktivitet offshore enn tidligere, sier han.
Verft på boks
For å tilpasse dette har Semco lansert pakken «Shipyard in a box» der de drar ut til havner, rigger og skip for å gjøre vedlikehold og oppgraderinger.
– Dermed har vi ikke en geografisk begrensning i vår aktivitet, sier Skov.
Semco Maritime har tidligere varslet at de vil åpne for mer utradisjonelle oppdrag på Hanøytangen, som offshore vind, konstruksjonsarbeid og testing av undervannsinstallasjoner. Foreløpig har det ikke resultert i ny aktivitet.
– Norge har så mange andre muligheter for fornybar energi, så aktiviteten innen offshore vind ligger andre steder. Men vi jobber på, og rigger oss for arbeid innen subsea. Nye tiltak vil bli presentert til høsten, sier Skov.
Han tror 2017 vil være et rolig år, men tror det vil løsne igjen fra slutten av 2018.
– I 2019 og 2020 tror jeg aktiviteten vil stige igjen. Da vil det komme mange oppdrag, sier han.
20162015
Driftsinntekter117,6133,9
Driftsresultat- 61,6- 50,8
Resultat før skatt-59,2-48,2
Det var torsdag under havbruksmessen AquaNor i Trondheim at avtalen ble signert.
– Det å få muligheten hos Marine Harvest er en stor tillitserklæring til våre ansatte og det selskapet de har bygget opp de siste to årene, sier daglig leder Harald Lien i Fluctus i en pressemelding.
De 30 meter lange flåtene vil stasjoneres i tre av Marine Harvests fire regioner.
Fôrflåtene laster 500 tonn fôr og rommer blant annet fiskefôrlager, oppholdsrom for de ansatte og kontrollrom for fôring av fisk og andre arbeidsfasiliteter skal leveres i mars 2018.
Satser lokalt
– Vi ønsker i så stor grad som mulig å benytte norske underleverandører. Vi er av den oppfatning at det er viktig for havbruksnæringen og samfunnet som helhet å beholde lokal erfaring og kompetanse som den marine industrien har bygget opp over tiår, sier Lien.
Dette er første gang Marine Harvest velger å kjøpe alle flåter av en leverandør.
– Vi valgte å inngå avtale med Fluctus fordi de leverer produkter av svært god kvalitet. Selskapet ser verdien av det lokale, noe som også er viktig for Marine Harvest, sier konserndirektør for oppdrett i Marine Harvest, Per-Roar Gjerde i samme melding.
– At vi nå får en leverandør av alle nye flåter i 2018 er også et stort pluss.
Saken oppdateres
Boringen er ventet å vare i 17 døgn ved tørr brønn og 25 døgn ved funn, og har tidligst oppstart i september, skriver Petroleumstilsynet.
Havdybden på stedet for boringen vil være omkring 116 meter. Brønnen skal bores med den flyttbare boreinnstalasjonen Maersk Integrator.
Maersk Supply Service melder i andre kvartal i år med et tap før skatt på 6 millioner dollar. Det er likevel en sterk forbedring fra det negative resultatet på 105 millioner dollar i samme perioder i fjor.
Inntektene for offshorerederiet har i midlertid falt med lavere aktivitet for flåten. Fra 102 millioner dollar i andre kvartal i fjor til 74 millioner dollar i årets andre periode. Det har gitt et driftsresultat (ebidta) på 10 millioner dollar i år mot 31 millioner året før.
I det tøffe markedet annonserte rederigiganten i fjor at 400 ansatte skulle sies opp og inntil 20 eldre skip måtte selges.
Utsetter fartøy
I oktober 2014 skrev danskene under på storkontrakten med Kleven på bygging av seks offshorefartøy. I tillegg lå det en opsjon på ytterligere fire søsterskip.
Tøffe tider har etterpå sendt flere av Maersks fartøy i opplagsbøyene. Året etter ble det kjent at danskene ikke helt uventet stopper på seks nybygg.
Det aller første av de seks nybyggene ble sjøsatt fra beddingen i Ulsteinvik i fjor sommer, og i mars ble det overlevert fra Kleven til Maersk. Men i juni kom meldingen at Maersk nå skyver på levering av de siste fartøyene.
Han presenterer seg som «et hår i suppen» under Nordeas sjømatseminar under AquaNor-messen i Trondheim onsdag ettermiddag. Trønderen er daglig leder i Suempol Norge, innkjøpsselskapet til den store polske foredleren Suempol.
– Det går så det suser – for noen. Det går ikke akkurat så det suser om du jobber med foredling, sier Høyem. – Vi jobber med røykelaks, og har en fabrikk helt øst i Polen. Vi produserte i fjor 40.000 tonn. Jeg kjøpte laks her fra Trondheim for roughly to milliarder kroner.
Markedet
Han kikker ut over forsamlingen i storsalen på Scandic Nidelven, bestående av et par hundre mennesker tilknyttet norsk oppdrettsnæring, før han sier: – Mange av dere lurer sikkert på hva jeg mener om lakseprisen i tiden fremover. Jeg tror lakseprisen blir liggende på 5,5 euro (51 kroner) per kilo i andre halvår.
– Ingen snakker om markedet, fortsetter Høyem, og legger ikke skjul på at dette er av hans kjepphester.
– Spør vi næringen fra vår side om hvilke utfordringer som ligger i bransjen, så vil alle nevne kostnader. Lus, sykdommer og produksjonsbegrensninger. For oss som sitter i markedet er det litt forstemmende.
Kontrast
– Våre kunder, tyske supermarkeder, er på sin side opptatt av bærekraft, sporbarhet, pris, matttrygghet og innovasjon. Våre utfordringer er at denne gjengen er så fjernt fra hverandre.
Høyem retter så pekefingeren mot oppdretterne i salen.
– Vi har aldri før hatt så store utfordringer på produktkvalitet som nå, og vi har heller aldri hatt så høye laksepriser. Det er sikkert en sammenheng der, sier han, og viser særlig til lusebehandling som en sentral årsak.
– Vi har aldri sett så mye melaninflekker og blek farge heller. Farge og tekstur er alfa omega for oss som driver med foredling. Å betale 70, 80 og 90 kroner kiloet for dette – det er hverdagen vår.
Mellom barken og veden
Samtidig kommer røykeriene, som Suempol, mellom barken og veden mellom leverandører og kunder, idet de har lange avtaler med supermarkedkjedene, men sparsomt med kontraktsmuligheter hos oppdretterne.
– Å ikke ha anledning til å få kontrakter er litt spesielt. 2016 ble et ganske utfordrende år for oss, av den grunn.
– Men så sier folk; kan dere ikke inngå finansielle kontrakter da? spør han retorisk, før han selv svarer: – Hvordan kan en råvarebørs som omsetter 90.000 tonn i året sette prisen når Norges lakseproduksjon er 1,2 million tonn? Kun én prosent av lakseomsetngen går gjennom det systemet der. De har ukekontrakter på 50 tonn, mens jeg gjerne gjør fem ganger det, sier han og peker på en trang likviditetsflaskehals.
Samtidig faller laksesalget (i volum) som en funksjon av høye laksepriser i flere sentrale markeder.
– I Tyskland, vårt hovedmarked, har lakseprodukter falt med 11 prosent. Røykelaks har falt med 12 prosent. I Polen, hvor vi holder hus, er salget ned 32 prosent, sier Høyem.
– Ambisjonen vår med dette initiativet er å foreslå tiltak som kan snu en negativ utvikling med stadig mer trailertrafikk på veiene, sier leder Johnny Hansen i sjømannsforbundet i en pressemelding.
Norsk Sjømannsforbund har tatt initiativet til en samferdselsallianse.
Alliansen er en oppfølging av den politisk målsettingen om å få til en godsoverføring fra veg til sjø og bane, som går mange år tilbake.
Fakta
Samferdselssalliansen består av:
Norsk Sjømannsforbund
Kystrederiene
NSB
Sjømat Norge
Maritimt Forum
KS Bedrift Havn
Tiltak i 2021
Nå skal det foreslås tiltak som bidrar til å nå målet frem mot Nasjonal Transportplan (NTP) i 2021.
– Mer av godstrafikken over på jernbane og sjø har mange fordeler. Det er bra for klimaet, gir mindre vegslitasje, og reduserer risikoen for ulykker på vegene.
I gjeldende transportplan (NTP) heter det at “Regjeringen har som ambisjon å overføre 30 prosent av gods over 300 kilometer fra veg til sjø og bane innen planperiodens utløp.”
– Mulighet
Til tross for den klare ambisjoner om mer gods på sjø og jernbane, har veiene likevel tatt en stadig større andel av den økende godstransporten.
– Det forventes at transportbehovet fremover vil øke, men virkemidlene som er presentert i gjeldende NTP løser ikke disse utfordringene på en god nok måte. Vi har nå mulighet til å ta globalt lederskap innen utvikling av utslippsfrie transportløsninger på sjø og bane. Det er derfor behov for å tenke nytt rundt tiltak, virkemidler og ressursbruk, sier Hansen.
Coast Center Base AS (CCB) har gjort det godt innenfor riggvedlikehold, klassing og modifikasjoner. Nå satses det fremover også på maritime tjenester utenfor olje- og gassnæringen.
Gjennom samarbeidsavtalen som er signert med Frydenbø Industri sikrer CCB seg kapasitet og kompetanse innenfor motor og elektrotekniske tjenester.
Skaffer seg flytedokk
Som en del av den maritime satsingen til CCB, har de kjøpt den historiske flytedokken som har vært i Bergen sentrum siden 1994.
Den er nå rigget ned, og blir slept til Ågotnes i dag.
Fra fiskebåt til supply
– Vi har sjekket ut markedet, og fått positive tilbakemeldinger. Jeg tror det er muligheter her, men det er viktig å få en effektiv drift og effektive løsninger, slik våre konkurrenter har i utlandet, sa administrerende direktør Kurt Andreassen i CCB til Sysla i forbindelse med nedriggingen av dokken.
Han ser for seg at CCB kan stå for vedlikehold av alle typer skip, fra Hurtigruten, til fiskebåter og supplybåter. I den forbindelse skal CCB ansette folk som har kunnskap og nettverk innen den maritime bransjen.
– I tillegg vil vi basere oss på samarbeidspartnere, slik vi har gjort innen riggvedlikehold, sier Andreassen.
Styrke hverandre
En av disse samarbeidspartnerne er dermed Frydenbø Industri, som flyttet til Hanøytangen for noen år siden.
Det over 100 år gamle selskapet har levert over 83.000 dieselmotorer i det norske maritime markedet.
– Vi opplever at virksomheten innenfor olje og gass er i ferd med å ta seg opp, og Frydenbø Industri ønsker å tilby sin unike kompetanse også innenfor dette markedet, og ser på CCB som den ideelle partner for videreutvikling av sitt tjenestetilbud, skriver Frydenbø i en pressemelding.
Awilco Drilling la torsdag frem tallene for andre kvartal i år. Drillingselskapet viser til en kraftig fremgang siden samme periode i fjor.
Med 18,9 millioner dollar var resultatet før skatt nær tre ganger så høyt som i andre kvartal i fjor, da tilsvarende tall var 6,8 millioner dollar.
Økte inntekter er hovedårsaken til forbedringen. Disse gikk opp fra 24,4 til 33,5 millioner dollar. I ordreboken har selskapet nå jobb for 113 millioner dollar.
Båten vil ferdigstillast i desember 2018, og vil vere Båten er 43 meter lang, 11 meter brei og har ein lastekapasitet på 300 tonn. Det skriv Stord24.
– Me har valt å kontrahere båten utan fast avtale. Me har stor interesse for konseptet og trur at båten vil klare seg godt i ein spotmarknad, fortel Kjetil Tufteland i Napier i ei pressemelding.
Prosessbåten er designa slik at båten skal kunne lastast kvar dag, og vil vere utstyrt med eit eige blodreinseanlegg, skriv iLaks.
Napier er eigar av prosessbåten«Tauranga», og har utvikla konseptet under kontrakt med Marine Harvest. Arbeidet starta i 2006, og har vore i kontinuerleg utvikling sidan, heiter det i pressemeldinga.
Verdien av kontrakten er ikkje kjend. Det er berre eit par månadar sidan Fitjar Mekaniske Verkstad og Salt Ship Deisgn inngjekk samarbeid om levering av ein fisketrålar til ein verdi av 200 millionar kroner.
