Sjømatanalytiker Kolbjørn Giskødegård karakteriserer en gjennomsnittlig resultatmargin på 26,5 prosent som «superprofitt».
– Alt over 25 prosent margin er superprofitt uansett bransje. En viktig årsak til resultatene er de eksepsjonelt høye lakseprisene vi fikk etter kollapsen på tilbudssiden i 2016, sa Giskødegård tilDagens Næringsliv lørdag.
Høy avkastning
Avisen har analysert avkastningen i havbruksnæringa og finner profittmarginer på opptil 59 prosent i tremannsbedriften Hellesund Fiskeoppdrett. Kjempen Marine Harvest når ikke opp blant topp ti blant de mest lønnsomme oppdretterne i prosent. Resultatmarginen er 22 prosent i verdens største oppdrettsselskap, som har 13.200 ansatte.
– Disse eiernes profitt er bygd på utnyttelse av fellesskapets ressurser. På mange måter er det et skatteparadis de opplever i norske kommuner. Men det er ingen grunnrentebeskatning av næringen, sier SVs listetopp i Troms, Torgeir Knag Fylkesnes, til NTB.
Grunnrente
Rent prinsipielt er dette galt, mener Fylkesnes. I andre naturbaserte næringer er det annerledes. Fossekraften er et eksempel der det ifølge Fylkesnes er en fornuftig grunnrentebeskatning som kommer kommunene til gode.
– Petroleumsnæringa betaler 78 prosent skatt og er happy med det, sier Fylkesnes.
Kontrasten blir da stor til fiskeri og havbruk, der næringa får ta for seg av fellesskapets ressurser uten å betale grunnrente tilbake, mener SV-representanten. Han irriterer seg over dem som argumenterer med eksportinntekter fra laks og olje som om det skulle være det samme.
– Eksporterer vi olje for 1 milliard kroner, har fellesskapet hentet ut en ressursrente på 78 prosent i skatt. Fra en milliard eksportert laks er nesten ingenting hentet ut av fellesskapet, mens eierne har tatt ut opp til 59 prosent i superprofitt, sier Fylkesnes.
– 25 øre er byrdefullt
Han loset forslaget, som innebærer en forsiktig start på grunnrente, gjennom Stortinget.
– Vi foreslår 25 øre per kilo eksportert laks. Med priser på rundt 60 kroner kiloen er det en lite byrdefull ressursrente. Oppdrettseierne mener på sin side at dette er en veldig problematisk byrde. De burde ha råd til å gi et beskjedent bidrag, sier Fylkesnes.
Les også: Ny avgift for oppdrettsnæringen skal gi 400 millioner til kommunene
Det bekrefter selskapets advokat, melder NRK.
– Den fullstendige dommen ble mottatt 28. juli. Den vil bli anket før tidagersfristen, skriver Remøy Havfiskes advokat, Richard Bjerk.
Opprinnelig var kravet 90 millioner kroner i kausjon, men i juli ble rederiet idømt en bot på 30 millioner.
Reketråleren «Remøy» ble holdt i arrest fra 10. mai til 1. juni av den russiske kystvakten. Årsaken var at det under en rutinekontroll ble oppdaget at tråleren ikke hadde lisens for å fiske reker i russisk farvann. Det viste seg senere at lisensskjemaet var utfylt feil av Fiskeridirektoratet, noe direktorat også har vedgått.
Marin Teknikk på Sunnmøre designer og prosjekterer skip og eig også to dotterselskap i Polen som utfører prosjekteringsarbeid.
Selskapet merker dei tøffe tidene innanfor olje- og oljeservice og måtte konstantere kraftig nedgong i omsetninga i fjor. Men dei finn nye segment og ventar ein tilfredsstillande aktivitet i andre halvår i år.
I fjor fekk selskapet driftsinntekter på 90 millioner kroner, mot 188 millioner kroner året før. Resultatet før skatt vart eit lite underskot på 200.000 kroner, mot eit overskot på 48 millioner kroner året før, skriv Nett.no.
Selskapet har hatt svært gode overskot i mange år, dei siste ti åra har det samla resultatet før skatt vore over 250 millioner kroner.
Vil styrke seg på andre segment
Styret skriv i årsmeldinga for 2016 at marknadsituasjonen innan olje og oljeservice var vanskeleg i fjor og at dei ikkje ventar vesentleg betring i denne marknaden i 2017.
– Spesielt første halvår i 2017 er venta å bli utfordrande med ein fortsatt avtagande ordrereserve, skriv styret.
Selskapet har i løpet av fjoråret fortsett si bevisste satsing på å styrke seg innanfor sine øvrige marknadssegment, fortrinnsvis cruise/yacht og offshore mining. Dei ventar at det vil bli inngått nye ordrer i desse segmenta i 2017, og saman med eksisterande ordrereserve ventar dei at selskapet vil ha ein tilfredsstillande aktivitet for andre halvår.
Ikkje renteberande gjeld
Marin Teknikk eig også aksjer i andre selskap og styret skriv at investeringane er i aksjer og selskap som er vurdert til å ha begrensa risiko og god likviditet.
Selskapet har ein bokført eigenkapital på 56 millioner kroner, noko som gir ein bokført eigenkapitaldel på ca. 54 prosent. Marin Teknikk har ikkje renteberande gjeld.
Selskapet hadde 61 tilsette ved årsskiftet.
Eigd av Marin Group
Marin Teknikk er eigd av Marin Group i Tjørvåg, der Svein Rune Gjerde er majoritetseigar. I tillegg eig Myrthle Jorunn Gjerde, Dagrun Wiik Gjerde og Richard K. Gjerde 15 prosent kvar gjennom sine investeringsselskap.
Marin Group hadde bokførte eigedeler ved årsskiftet på 90 millioner kroner og ein bokført egenkapitaldel på 99 prosent.
Marin Group har blant anna gått inn med pengar i det nye selskapet Olympic Subsea til Stig Remøy i vinter.
Leppefiske er ettertraktet av oppdrettsnæringen og mandag åpnet fisket nord for Stad. Regiondirektør i Norges Råfisklag, Jan Erik Støm, sier til NRK at det er bra regjeringen legger til rette for et bærekraftig leppefiske.
– Myndighetene legger nå til rette for å finne et nivå som er bærekraftig over tid. Da er det også viktig at reguleringa tar hensyn til at vi har en bærekraftig bestand framover, sier Strøm.
StartupLab bidrar til å skape flere vekstkraftige teknologibedrifter innen disse sektorene. ABB går nå inn som hovedpartner i StartupLab og støtter inkubatoren.
– ABB blir hovedpartner med StartupLab for å bidra til å støtte it- og teknologiselskaper i oppstartsfasen. Det vil fremme næringsutvikling og innovasjon, som står høyt på dagsorden hos oss. Formålet med samarbeidet er å skape verdi for begge parter, inklusive våre kunder, sier Borghild Lunde, leder for olje- og gassvirksomheten i ABB i Norge i en melding.
Industriell kompetanse
Samarbeidet med StartupLab skal blant annet bidra til å sikre best mulig vilkår for tidligfase- selskaper, skape positive assosiasjoner og bidra med, og til, toveis idéskaping. Over 200 selskaper har vært medlemmer i StartupLab siden oppstarten i 2012, og tre av fire av disse vokser fortsatt.
– ABB representer høyteknologisk, industriell kompetanse med lange tradisjoner. For StartupLab og gründerbedriftene blir ABB en viktig partner for å få frem flere suksessfulle selskaper innenfor tingenes internett (Internet of Things, IoT), robotikk og andre teknologier rettet mot industrien, sier Per Einar Dybvik, partner i StartupLab.
Tingenes internett
Ifølge Borghild Lunde har flere av oppstartsselskapene i inkubatoren paralleller til ABBs storsatsing på økt industriell digitalisering gjennom ABB Ability, som blant annet inkluderer skybaserte tjenester via IoT. Flere av oppstartsselskapene hos StartupLab er aktive innen programvareutvikling og tingenes internett, og til høsten etablerer inkubatoren en IoT-lab, hvor ABB blir en av deltagerne.
– IoT-laboratoriet kan øke partnerens mulighet for å forstå, tilpasse seg og utnytte mulige disruptive endringer innen tingenes internett, forteller Lunde.
Hittil har over 200 oppstartsselskaper hatt sin arbeidsplass på StartupLab, og drøyt 80 er til enhver tid lokalisert der. Gründerne representerer over 65 ulike nasjoner, aldersspennet er mellom 15 og 64 år, og hvert femte medlem er kvinne. Siden oppstarten i 2012 har selskapene i StartupLab bidratt til å etablere over 1100 arbeidsplasser i Norge.
Det er det amerikanske selskapet Deepwater Wind som har lansert planer om å bygge en 144 MW stor vindpark utenfor kysten av Massachusetts, skriver Renewables Now.
Havvindparken skal inkludere en batterilagringsenhet levert av Tesla. Denne skal være på 40 MWh. Hvis prosjektet blir godkjent, kan byggingen starte opp i 2022 og parken stå ferdig i 2023.
Prosjektet er kalt Revolution Wind, og ble lansert som en del av et bud for å forsyne Massachussets med ren energi fra sjøen, skriver Bloomberg.
Kontraktene vil bli tildelt i desember.
Deepwater har også foreslått to andre versjoner av Revolution vindpark med kapasitet på henholdsvis 288 MW og 96 MW.
Av de ti største har 11 selskaper sitt hovedkontor i Norge, seks i Chile, mens Storbritannia, Færøyene og Canada har ett hver.
Ubestridt
Marine Harvest er fortsatt ubestridt størst, med et slaktevolum i fjor på 380.621 tonn, viser en oversikt utarbeidet av SalmonBusiness.com.
Posisjonen som verdens største oppdrettsforetak har Marine Harvest hatt siden oppkjøpet av Hydro Seafood i 2000. Den ble styrket ytterligere ved overtakelsene av Fjord Seafood, Stolt Sea Farm og Pan Fish i 2006.
Marine Harvest slakter nesten like mye fisk årlig som de tre neste oppdretterne på tabellen til sammen.
På plassen etter Marine Harvest følger et annet firma med forretningsadresse i Bergen, nemlig Lerøy Seafood Group.
Lerøy har, når en legger inn eierandelen i Scottish Seafarms (eid 50/50 sammen med SalMar), et samlet slaktevolum på 164.200 tonn.
Største ikke-norske oppdretter er 77.000-tonneren Cooke Aquaculture. Familieselskapet, ledet av Glenn Cooke, er basert i Blacks Harbour i New Brunswick i østlige Canada.
Fall
Tiden med ekstraordinært rask produksjonsvekst blant oppdretterne synes å ligge bak oss. De siste årene har laksemarkedet vært preget av fallende tilbudsvekst. I 2016 ble det sågar registrert et fall i slaktevolumene – for tredje gang siden 2009.
Skal en tro analytikerkorpset som følger bransjen på nært hold, er det imidlertid ventet en økning i slaktevolumene i 2017. Konsensusestimatene ligger rundt fire prosents vekst fra nivået i 2016.
Fartøyet bygges for den tyske regjeringen, og blir Tysklands første forskningsfartøy som opererer på LNG. Wärtsilä skal blant annet levere to motorer som kan gå både på LNG og konvensjonelt drivstoff, rengjøringssystemer og lagringssystemer for drivstoff.
Kontrakten ble signert i juni, melder Wärtsilä. Tidligere har Kongsberg også sikret seg levering til fartøyet som får navnet Atair.
Fartøyet bygges ved Fassmer skipsverft i Tyskland og skal eies av Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie (BSH).
I tillegg skal Wärtsilä levere motorer og rengjøringssystemer til tre tyske politibåter som bygges ved samme verft.
Utstyret leveres til verftet i midten av 2018, og fartøyet skal være på sjøen tidlig i 2020.
Servicefartøy er av typen Follawork 35 , og er designet av Marin Design.
– Vi er stolte av at Refsnes Laks velger oss som leverandør, og vi ser frem til et tett samarbeid med dem utover høsten. Det kommer til å bli noen tekniske endringer i forhold til de andre fartøyene vi har bygget av denne modellen, noe som gjør at vi ser enda mer frem til å se sluttproduktet. I tillegg er det gledelig at etterspørselen fortsatt er stor etter denne fartøystypen, sier Runar Brennvolleng, daglig leder i Folla Maritime Service i en melding.
Folla Maritime Service har i tillegg et tilsvarende fartøy under bygging.
Folla Maritime Service AS bygger fartøy i aluminium, og utfører service, reparasjoner, ombygging og oppgraderinger.
Eivind Aune er ansatt i PBES for å utvikle energilagringsmarkeder. De siste åtte årene har Aune vært eier og daglig leder i Sifa AS.
– PBES har vist at det å bli grønn også er et god business. Det de har oppnådd på relativt kort tid, er eksepsjonelt, sier Aune i en melding.
PBES utvikler høy-ytelses litiumbatterier, og har hovedkontor i Trondheim.
