– Regjeringen er tydeligvis mot kullkraft, så lenge den er i andre land. Kullkraftverket på Svalbard gjør de lite for å bli kvitt og erstattet med ren og fornybar energi. Det er ganske utrolig at regjeringen ikke vil tilslutte seg den internasjonale alliansen mot kullkraft, sier SVs Lars Haltbrekken til NTB.
Han sendte en uke før jul skriftlig spørsmål til klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) om hvorfor regjeringen ikke har tilsluttet seg Powering Past Coal Alliance. Alliansen har som formål å fase ut bruken av kull. Både Sverige, Danmark og Finland har gjort nettopp det, det samme har land som Belgia og Tyskland.
«Andre initiativer»
Svaret fra Venstre-statsråden kom julaften:
– Norge har bortimot 100 prosent fornybar kraftproduksjon. Regjeringen ser det som mer naturlig at vi retter vår innsats mot andre initiativer for å få ned globale klimagassutslipp, skriver Elvestuen.
– En rask utfasing av kullkraft er helt nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. Norge støtter arbeidet med utfasing av kullkraft. Vår vurdering er at kullalliansen først og fremst er en allianse av land som har kullkraft som en vesentlig del av sin kraftforsyning, og som ønsker å gjøre noe med dette raskt, fastslår statsråden.
– Pinlig
Svaret gjorde ikke Haltbrekkens julekveld bedre. Han peker på at SV fremmet forslag om å sette av 30 millioner kroner neste år til en batteripakke som han mener ville vært starten på en ny energiforsyning for Longyearbyen.
– Batteriene kunne blitt ladet av sol, som det også er mye av på Svalbard i sommerhalvåret. Hydrogen er også et av de fornybare alternativene for Svalbard.
Les også: Gründere vil bygge hotell med egen kraftforsyning på Svalbard
Sammenslutningen har 32 medlemsland som har forpliktet seg til å fase ut kull. Miljøstiftelsen Zero kaller det hele pinlig fra regjeringens side.
– Det er ingen tvil om at dette for Norge handler om Svalbard. Det er pinlig at det faktum at Norge ikke vil forplikte seg til å fase ut bruken av kullkraft på et av stedene der klimaendringene er mest synlige, gjør at Norge ikke kan ta internasjonal ledelse på å erstatte kullkraft med fornybar energi globalt, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i ZERO.
– Holder ikke som begrunnelse
Alliansen er dratt i gang av Canada og Storbritannia, og at nettopp våre naboland er med, i tillegg til Tyskland, gjør det ekstra pinlig, mener Sbertoli.
– Tyskland skal fase ut kullkraft i 2038 og har signert. På Svalbard har lokalstyret nå offensive planer for å erstatte kull med fornybar energi, og ingen tror man vil trenge så lang tid på å stenge ned kullkraften. Da er det pinlig at ikke Norge kan forplikte seg til det, sier Sbertoli.
Hvordan klimaendringer kan påvirke norsk økonomi og næringsliv, har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podden Det vi lever av. Hør den her:
The post Regjeringen sier nei til allianse mot kullkraft appeared first on SYSLA.
I november mottok Havila en kansellering fra det spanske verftet Barreras for byggingen av de to Kystruteskipene Havila Pollux og Havila Polaris. Skipene utgjør halvparten av rederiets flåte som skal seile mellom Bergen og Kirkenes fra første januar 2021.
I slutten av november uttalte administrerende direktør i Havila Arild Myrvoll at de hadde sett etter alternativer en god stund, og hadde vært i kontakt med flere verft.
I sluttforhandlinger med tyrkisk verft
Det tyrkiske verftet Tersan er et av verftene Havila nå er i en sluttfase av forhandlingene med, sier Per Sævik, styreleder i Havila Kystruten. Til Nett.no uttalte Sævik forrige uke at Tersan har sagt seg klar til å overta byggingen av de to skipene, og at partene var nær en endelig konklusjon.
– Tersan har den fordelen at de bygger de to første, sier Sævik til Sysla, men understreker at de ikke har to streker under svaret ennå.
Sævik sier han hadde trodd at de skulle klare å konkludere en avtale før jul, men konstaterer at det ikke gikk.
– Det var ikke noe spesielt som gjorde det. Vi forhandlet helt opp til jul, så det er rart med det. Det er en del forhold som må avklares i forhold til Barreras, sier Sævik, men ønsker ikke å gå i nærmere detalj.
Selskapet har også hatt møter med det spanske verftet Metalships, som ligger i samme by som det havarerte Barreras-verftet, i Vigo i Spania, sier Sævik. Til sammen har Havila hatt møter med tre-fire forskjellige verft, og håper å konkludere så fort som mulig.
– Vi har i hvert fall ikke veldig god tid. Jeg tror ikke du skal regne med at vi venter lenger enn nødvendig, sier Sævik.
For tunge skrog
Enn så lenge ligger de halvferdige skrogene ved verftet i Spania, der det ikke har vært aktivitet siden august i år. Skipene har hatt problemer med vekt og dybdegang, noe det tyrkiske verftet som bygger de to andre skipene har løst ved å flytte mer vekt nedover i skipet samt å bygge de to øverste etasjene i aluminium, skriver Nett.no
Sævik er enig i at mye kunne løst seg dersom Tersan tok over byggingen av de to siste skipene også, men legger til at løsningen som brukes der også kan brukes av andre.
– Ja, det er en nokså effektiv løsning på vektproblemene. Men den løsningen tror jeg du vil se uansett hvem som bygger de, sier han til Sysla.
Har inspisert erstatningsskip
Dersom skipene som skal gå i kysttrafikk mellom Bergen og Kirkenes ikke er klare til 1. januar 2021, risikerer Havila å bli ilagt dagbøter.
Sævik sier selskapet har hatt folk på inspisering av potensielle erstatningsskip de siste to ukene, men at det ikke er tatt noen konklusjon her heller.
– Slik vi tenker er ikke det en spesielt vanskelig sak. Men vi må ha det godkjent av departementet, sier Sævik, som legger til at “alle forstår” at skipene i Spania ikke vil være klar ved oppstart av ruten. Han regner med at det blir en løsning for erstatningsskipene “i god tid”.
Med det tar også Per Sævik ferie, og gir følgende situasjonsbeskrivelse på oppløpet til julekvelden.
– Jeg tror du skal regne med at vi er inne i en situasjon nå der vi er innstilt på jul. Vi vil nok nyte i lange drag, sier Sævik.
The post Havila i sluttforhandlinger om nye skip: – Trodde på løsning før jul appeared first on SYSLA.
Nå håper bransjen at framsnakk av industrien vil gjøre at flere velger denne studieretningen.
– Yrkesfag har nok i mange år vært litt snakket ned. Kanskje har det noe å gjøre med oljekrisen vi var gjennom. Den førte kanskje til at folk lurte på om det var det riktige valget, sier yrkesfaglig koordinator Hermod Kirkeli ved Stord videregående skole til NRK.
Daniel (19) er Equinors tredje fornybarlærling
Han forteller at det tidligere var vanskelig for elevene å få læringsplass, men at det nå er lite konkurranse om jobbene.
– Det er mer enn nok av lærlingplasser å velge i for de ni elevene våre. Vi kunne sikkert klart å finne plass til dobbelt så mange lærlinger, sier han.
Hvordan skal oljebransjen klare å rekruttere unge i framtiden? Hør podkast her:
The post Mangel på industrilærlinger over hele Norge appeared first on SYSLA.
På oljeraffineriet på Mongstad har Daniel Pedersen Skaara (19) de siste månedene fått opplæring i hvordan han skal håndtere ventiler, pumper, motorer og diverse måleutstyr.
Da Equinor presenterte årets lærlinginntak tidligere i høst, var Daniel den eneste søkeren som fikk lærlingplass som energioperatør. Totalt mottok oljegiganten nesten 1700 søknader fra hele landet til de 150 lærlingplassene de lyste ut.
Praksis på vindpark
Daniel er snart ferdig med grunnopplæringen, og skal etter hvert sette kursen offshore for å spisse kompetansen mot et av Equinors store satsningsområder om dagen – havvind.
– Nøyaktig hvor jeg skal, vet jeg ikke ennå, men det blir uansett veldig kjekt å komme ut på en vindpark og få prøvd seg offshore, sier han.
Siden Daniel begynte som Equinor-lærling i august er det mye som har skjedd på havvind-fronten.
Equinor besluttet i høst å realisere milliardprosjektet Hywind Tampen etter å ha fått 2,3 milliarder kroner i statlig støtte fra Enova.
I september ble det dessuten kjent at oljeselskapet skal utvikle verdens største havvindpark, Doggerbank, som skal levere strøm tilsvarende forbruket til 4,5 millioner britiske hjem.
Like etter kom nyheten om at Equinor hadde inngått havvindsamarbeid i Kina.
I november inngikk Equinor partnerskap med en irsk energileverandør for å bygge havvindmøller i Irland.
Hvor stort havvind kan bli, og hvorfor det skjer så mye rundt havvind nå har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den ferske episoden her:
– Det er en veldig spennende bransje å være i for tiden. Jeg er jo den tredje fornybarlærlingen noensinne i Equinor, så det er veldig spennende å få være en del av den nye satsingen helt fra starten av, mener han.
Sammen med Irma Denic (20) og Daniel Pedersen Skaara (19) er de tre energioperatør-lærlingene Equinors første lærlinger innen fornybar energi.
Med alle havvindprosjektene som er lansert den siste tiden, ser de for seg å jobbe med dette fagfeltet hele sin karriere.
Irma Demic (20) er en av Equinors aller første fornybarlærlinger. Foto: Privat
Høyt over havet
Irma og Philip ble tatt opp som energioperatør-lærlinger i fjor. I åtte måneder jobbet de offshore på den Equinor-opererte vindparken Sheringham Shoal i Nordsjøen.
Her må Irma og Philip kunne sies å ha hatt et åpnere kontorlandskap enn de fleste– i toppen av 96 meter høye vindturbiner.
Under oppholdet reiste de hver dag ut med båt til vindparken som ligger om lag 20 kilometer utenfor kysten av Norfolk. Selve båtturen tok mellom 40-60 minutter, avhengig av bølgene. Derfra tok Irma og Philip seg opp i toppen av de nesten hundre meter høye vindturbinene.
– Vi har heldigvis heis inne i vindturbinene som vi vanligvis bruker, men det hender også at vi må klatre opp, forklarte Irma tidligere i høst.
I oktober returnerte Equinor-lærlingene til Mongstad, hvor de skal tilbringe de siste månedene av lærlingtiden før fagprøven i februar.
– Det er dette som er fremtiden, og det er veldig fint å kunne være med i utviklingen fra starten av, sier Philip.
The post Daniel (19) skal spesialisere seg på havvind i Equinor appeared first on SYSLA.
Gjennom høsten har det kriserammede rederiet DOF forhandlet med obligasjonseiere og banker for å få på plass en langsiktig løsning for finansieringen av selskapet.
Underveis har de fått innvilget flere kortere utsettelser på gjeldsinnbetalinger, både fra banker og obligasjonseiere. En gruppe obligasjonseiere, den såkalte Ad Hoc-gruppen, har flere ganger holdt igjen og ikke villet gå med på utsettelser, og heller fremmet forslag om mer informasjon og kortere frister.
Ved utgangen av november håpet selskapet på en løsning før nyttår. Nå tror selskapet at en løsning er oppnåelig i “tidlig første kvartal”.
DOF-sjef Mons S. Aase. Foto: Jan. M. Lillebø
– Det har tatt litt lenger tid enn vi trodde det ville ta tidligere. Det er viktig å holde en stram tidsplan, men det har gått litt saktere enn vår optimistiske plan tilsa, sier konsernsjef Mons Aase til Sysla mandag.
Bankene gjenstår
Fredag oppnådde selskapet enighet med Ad Hoc- gruppen av obligasjonseier, og hadde dermed oppnådd enighet med samtlige obligasjonseiere.
Fortsatt gjenstår imidlertid en enighet med bankene. Mandag skriver selskapet i en melding at forhandlingene fortsatt pågår, og at bankene utviser vilje til å oppnå et positivt resultat.
“Et par av bankene, som representerer mindre enn ti prosent av den utestående lånebalansen, viser tilbakeholdenhet, men vil forhåpentligvis gå med på en fortsatt fordelaktig deltakelse”, heter det i meldingen fra DOF mandag.
DOF er i dialog med bankene som har gitt lån til flåten som ligger under DOF Rederi AS, og sammen med datterselskapet DOF Subsea med “store finansinstitusjoner” i Brasil.
DOF har flere ganger rapportert at det har vært vanskelig å få refinansiert banklånene.
I første kvartal i år skrev datterselskapet DOF Subsea at “noen banker har signalisert tilbakeholdenhet med å finansiere eiendeler innen OSV-industrien”. OSV står for Offshore Support Vessel, som altså er offshorefartøy.
Er ukuelig optimist
Konsernsjef Mons Aase ønsker ikke å gå i detaljer om hvorfor bankene er tilbakeholdne, eller om det er de samme som fortsatt holder tilbake, men sier han er “ukuelig optimist” med tanke på å finne en løsning.
– Dette har jeg tro på at vi skal få på plass, sier Aase.
Med en eventuell løsning med bankene vil alle kreditorene være på plass, og det vil være duket for at aksjonærene skyter inn mer penger i selskapet gjennom en emisjon. Majoritetseier Helge Møgster har allerede gjort det klart at han er villig til å investere 200 millioner kroner.
– Da er det vel dags for å gjøre en emisjon. Vi har tidligere sagt at vi ønsker å likebehandle alle aksjonærer, sier Aase til Sysla.
Når Sysla ringer Aase lille julaften er han akkurat ferdig med en lengre skitur på Voss. Nå legger han forhandlingene på hyllen en periode, og har ikke planer om å returnere til kontoret før sjette januar.
The post DOF tror ikke lenger på kriseløsning før nyttår appeared first on SYSLA.
Fekltet er et landbasert olje- og gassfelt i Vest-Sibir, der Equinor eier en tredjedel og Rosneft to tredjedeler.
– Dette er en viktig milepæl i fellesprosjektet vi har arbeidet med i syv år, sier Elisabeth Birkeland Kvalheim, landsjef for Equinor i Russland i en pressemelding.
North Komsomolskoye-prosjektet var en del av den strategiske samarbeidsavtalen som ble inngått av Rosneft og Equinor i mai 2012.
Illustrasjon: Equinor
Siden 2018 har partnerne gjennomført prøveproduksjon på feltet for å bedre forstå reservoaregenskapene og legge grunnlaget for beslutningen om fullfeltutbygging, skriver Equinor i en pressemelding.
Elisabeth Birkeland Kvalheim, landsjef for Equinor i Russland. Foto: Ole Jørgen Bratland / Equinor
– Gjennom årene har vi bygd opp et sterkt arbeidsforhold til Rosneft og vist at vi kan levere effektivt og sikkert sammen. Dette er et godt grunnlag for de neste fasene av prosjektet, sier Kvalheim.
Samlede utvinnbare volumer i fase 1 anslås til 250 millioner fat olje og 23 milliarder kubikkmeter (bcm) gass.
The post Equinor starter utbygging i Sibir appeared first on SYSLA.
Det er ikke bare redningsskøyter på Østlandet som kan leke seg med julemotiver på sjøen.
Fôrskipet Aqua Fjord la inn tid til å lage en aldri så liten julehilsen med AIS-signalene sine på vei nordover langs kysten i dag.
– Vi hadde litt ekstra tid før vi kom frem til fabrikken, så da laget vi en julehilsen til kolleger på andre båter, sier kaptein Kim André Eikenes til Firdaposten.
Planleggingen og gjennomføringen av julestuntet skal ha tatt om lag en time.
– Det krever nå bare litt dyktighet på broen med stødig håndtering av hendlene. Og en kunstnerisk kaptein, sier han til avisen.
The post Se julehilsenen fra skipet på vei nordover langs vestlandskysten appeared first on SYSLA.
Norskehavet, desember: 159 kilometer fra Frøya i Trøndelag er West Mira i full gang med leteboring i Bergknapp-brønnen.
– Vi har boret det første topphullet og støpt det første brønnhodet, sier riggsjef Lars Stokken på telefon fra West Mira, som nå befinner seg i den sørlige delen av Norskehavet.
De siste månedene har riggen gjennomgått oppgraderinger, klargjøring og testing. West Mira er nemlig ingen vanlig borerigg, den er verdens første hybridrigg med batteripakke om bord.
– Vi har gjort masse tester og ser at batteriene gir effekt. Det blir som med en hybridbil, vi borer og bruker thrusterne (sidepropeller red. anm) som vanlig, og så ser vi på tavlene at batteriene slår inn, forklarer Stokken.
Bergknapp er den første av tolv brønner West Mira skal bore for oljeselskapet Wintershall Dea de neste to årene.
Fra Bergknapp skal riggen videre til Maria-feltet, om lag 10 kilometer unna, for å bore to brønner.
Derfra går ferden videre til Nordsjøen og Vega-feltet, før den seiler videre til Nova-utbyggingen.
To år med planlagt boring er en lang kontrakt i dagens riggmarked. I de hektiske dagene før riggen la ut på sin aller første tur, fikk Sysla komme om bord i den enorme riggen.
Boreriggen West Mira til kai på Ågotnes. Foto: Adrian Søgnen
Ågotnes, august: I fire måneder har Northern Drillings nyeste rigg West Mira ligget til kai på Ågotnes utenfor Bergen.
Med sin lengde på 118 meter og bredde på 78 meter tårner den røde riggen over oljebasen på Sotra.
Om bord er over 100 arbeidslag i sving for å få riggen klar til sin første jobb i Nordsjøen.
– Jeg trives best på jobb når det stormer litt rundt meg, sier riggsjef Kai Trygve Endresen, som må legge inn rundt 18 arbeidstimer om dagen for å sørge for at alt er på plass.
Milliardrigg
West Mira kom til Ågotnes i slutten av april, etter den tre måneder lange reisen fra Sør-Korea.
Byggingen av riggen var ferdigstilt allerede i 2015 ved Hyundai-verftet, men riggen ble liggende tre år i opplagsbøyene da Seadrill kansellerte bestillingen som følge av for sen levering.
Etter oljenedturen kunne Northern Drilling sikre seg riggen på «billigsalg» til 365 millioner dollar, nærmere 3 milliarder kroner, og 5. desember 2018 ble West Mira endelig overlevert.
Nå skal riggen operere i Nordsjøen, hvor den driftes av den opprinnelige kjøperen Seadrill, på vegne av Northern Drilling.
– Hun er bygget for å jobbe mye, og gå raskt fra jobb til jobb, sier riggmanager Niall McCarthy.
Boreriggen West Mira. Foto: Adrian Søgnen
Verdens første hybridrigg
Til vanlig sitter han på Seadrill sitt hovedkontor i Dubai, men denne sommeren ble tilbragt på Sotra, utenfor Bergen.
– Det har vært veldig mye som skulle på plass. I tillegg ble oppstarten fremskyndet, sier McCarthy.
Det spesielle med nykommeren i Nordsjøen er at den er verdens første hybridrigg med batteripakke om bord.
– Mange synes det er en spennende utvikling, og har merket seg at eierne velger å gjøre en så stor investering i et marked som fortsatt er vanskelig, sier McCarthy.
Det er skipsflåten som har ledet an batterirevolusjonen til havs. I dag er mer enn 200 helelektriske- og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske.
Equinor har også stilt krav til at offshoreskipene de benytter skal ha batteri, som har vært en viktig driver for elektrifisering.
Så langt har det ikke kommet krav fra oljeselskapene om at borerigger skal utstyres med batteri, men McCarthy mener det bare er snakk om tid før riggselskapene også må tilpasse seg slike krav.
– Det er en del av strategien vår å være tidlig ute. Hele bransjen er opptatt av å kutte kostnader og redusere fotavtrykket, sier han.
Niall MacCarthy er riggmanager i Seadrill. Foto: Adrian Søgnen
Skal «ta toppene»
Da byggingen av West Mira startet i 2015 forelå det ikke planer om at det skulle installeres batteri, og i løpet av sommeren har man vært nødt til å skjære hull i det ene riggbeinet for å lage batterirom.
Batteriene på West Mira vil redusere «kjøretiden» på dieselmotorene med 42 prosent, og drivstofforbruket med 12 prosent, ifølge beregninger fra Siemens.
Dette vil føre til en 15 prosents reduksjon i årlige CO?-utslipp og 12 prosents reduksjon i årlige NOx-utslipp. Det tilsvarer årlig utslipp fra mer enn 10.000 biler, ifølge selskapet.
Batteriløsningen fra Siemens vil lades opp av dieselmotorene.
– I perioder med stor belastning og kraftbehov vil batteriene brukes til å «ta toppene», og dermed redusere drivstofforbruket, forklarer Endresen.
Batteriene til riggen er produsert på Siemens splitter nye, robotdrevne fabrikk i Trondheim.
Batterirommet på riggen ligger i et av beina på riggen. Foto: Adrian Søgnen
Klar for hardt vær
West Mira er bygget for såkalt «harsh environment». Det vil si at den kan jobbe i værharde områder, som Barentshavet, i temperaturer ned mot 40 minusgrader.
Riggen er vinterisert, som vil si at den blant annet er utstyrt med varmekabler på dekk og i rekkverk, som skal forhindre frost og ising.
– Jeg tar heller en vinter i Barentshavet enn i Nordsjøen. Der er sjøen roligere, sier Endresen, som har jobbet på flere rigger i nord.
Vinterarbeid i Barentshavet kan bety temperaturer ned mot minus 20 grader. Men det er ikke noe problem, mener Endresen.
– Da jobber man i kortere perioder før man kommer inn og varmer seg. Vi har også varmehytter på dekk.
Boreriggen West Mira. Foto: Adrian Søgnen
Blant verdens største
West Mira har fått kontrakt på Nova-feltet, om lag 120 kilometer nordvest for Bergen, med oljeselskapet Wintershall Dea. Det er forventet at riggen vil arbeide for selskapet frem til første kvartal 2022.
– Det er mye som skal testes for første gang. Det er første gang med batteri på rigg både for oss og Siemens og klasseselskapet DNV GL, så dette blir veldig spennende, sier riggmanager McCarthy.
Han forteller at riggen bare ikke er verdens første med batteri, men også er blant de største riggene i verden.
West Mira er blant annet utstyrt med to utblåsningssikringer som omslutter en oljebrønn (såkalte BOP-er).
– Med to «BOP»-er om bord kan vi gå rett fra jobb på én brønn til en annen, og gjøre vedlikehold på den ene mens den andre benyttes, forklarer Endresen.
Riggen har også plass til seks «juletrær», som er rør og ventiler som er montert på brønnhodet.
Mannskapet arbeider med å gjøre alt klar før den første turen til West Mira. Foto: Adrian Søgnen
Fra massiv nedbemanning til nyansettelser
Det vil være 150 på jobb om bord i West Mira til enhver tid, de fleste fra Seadrill.
Oljekrisen ble brutal for selskapets norske avdeling, som inntil i fjor het North Atlantic Drilling.
Før nedturen startet sommeren 2014, hadde riggselskapet 1400 ansatte i Norge. Da bunnen ble nådd to år senere, hadde 1000 av dem mistet jobben.
Nå ser det imidlertid betraktelig lysere ut. Aktiviteten har tatt seg markant opp, og med West Mira har selskapet fem rigger i aktivitet på norsk sokkel. I tillegg er West Bollsta på vei fra verftet i Korea, og har kontrakt med oljeselskapet Lundin fra april neste år.
Flere rigger i arbeid betyr også mange nyansettelser. Siden i fjor vår er om lag 240 medarbeidere ansatt. Det betyr at det totale antallet ansatte nå er oppe i rundt 900, og i månedene fremover skal ytterligere 180 inn for å bemanne West Bollsta. Dermed vil rundt 420 medarbeidere ansettes på halvannet år.
Kjøkkenet på West Mira vaskes to ganger om dagen. Foto: Adrian Søgnen
Fakta
Forlenge
Lukke
West Mira
En av verdens største oljerigger med sin lengde på 118 meter og bredde på 78 meter.
Det var opprinnelig Seadrill som hadde bestilt riggen, men selskapet kansellerte bestillingen som følge av for sen levering.
Riggen skulle vært levert i 2014, men ble ikke ferdig før ut i 2015.
På grunn av oljenedturen fikk Nortern Drilling riggen på «billigsalg» til 365 millioner dollar, nærmere 3 milliarder kroner.
Etter tre år i opplag ble West Mira overlevert 5. desember, og er registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS).
Riggen driftes nå av den opprinnelige kjøperen Seadrill, på vegne av Northern Drilling.
The post En oljerigg med batteri? Ja, du leste riktig. appeared first on SYSLA.
MS «Fridtjof Nansen» er søsterskipet til MS «Roald Amundsen» som ble satt i drift tidligere i år.
I likhet med forgjengeren er det nye skipet hybriddrevet og vil gå i ekspedisjonscruise-trafikk for Hurtigruten.
– Det er bare å gratulere Hurtigruten med et splitter nytt ekspedisjonsskip. Jeg er utrolig stolt og imponert over jobben som er gjort av våre dyktige medarbeidere og samarbeidspartnere. Det å bygge et så avansert skip er litt av en prestasjon, sier Kjetil Bollestad som er administrerende direktør i Kleven Verft.
Les også: Hurtigruten bygger om tre skip til hybride fartøy
I motsetning til «Roald Amundsen», som ble kraftig forsinket fra verftet, er «Fridtjof Nansen» levert så tidlig at Hurtigruten nå har besluttet å tilby flere ekstraseilinger før den planlagte jomfruturen fra Hamburg til norskekysten 1. april.
Høstet erfaring fra søsterskipet
Ifølge Kleven har erfaringene verftet gjorde seg med søsterskipet gitt byggeprosessen store fordeler.
– Siden i sommer har vi hatt utrolig god fremdrift i byggeprosessen. Det er komplekse skip å bygge med mye mer logistikk enn et offshore-skip. Vi lærte mye av å bygge det første skipet, samtidig som vi gjorde en del tiltak internt for å få bedre kontroll på hele gjennomføringen. Det har vært avgjørende for fremdriften av skip nummer to, sier Bollestad videre.
Det nye hurtigruteskipet har plass til 500 gjester, er designet av Kongsberg Maritime og er spesielt bygget for såkalte ekspedisjonscruise.
Les også: Hurtigruten tester biodrivstoff – kutter utslippene med 80 prosent
Skipet kan gå på ren batterikraft, men hovedformålet med batteripakkene er å få ned drivstofforbruket. På den måten kan utslippene reduseres med 20 prosent sammenlignet med andre cruiseskip på samme størrelse, ifølge Kleven.
«Fridtjof Nansen» vil den første tiden ligge til kai ved verftet i Ulsteinvik, før Hurtigruten vil klargjøre skipet til ekstraseilingene i mars, opplyser verftet.
The post Overleverte nytt hurtigruteskip appeared first on SYSLA.
I sommer skrev Sysla om Bioretur som omdanner fiskeslam fra landbaserte oppdrettsanlegg til gjødselråvare.
Selskapet leverer og drifter anlegg som samler opp, filtrerer og videreforedler fiskeslam fra smoltanlegg. Målet er å gjøre oppdrettsbransjen mer bærekraftig ved å forvandle fiskeslam fra et miljøproblem til næringsrik jord.
Nå har bergensbedriften sikret seg flere nye kontrakter i Nord-Norge og Canada.
I Troms og Finnmark har Mowi, Laksefjord og Grieg Seafood valgt Bioreturs slam-løsning på samtlige av sine nye settefiskanlegg. Også Grieg NL har valgt en løsning fra selskapet på to av sine nye anlegg i Canada.
Fakta
Forlenge
Lukke
Bioretur AS:
Etablert i 2017.
Lokalisert i Indre Arna utenfor Bergen, totalt 10 ansatte.
100 prosent eid av Lund Hovedgård AS, etablert i 2014.
Behandler og videreforedler blant annet fiskeslam fra landbaserte og lukkede oppdrettsanlegg til tørrstoff som brukes i gjødsel.
Selskapet har en abonnementsordning over fem år der oppdrettsanleggene betaler en fast månedlig sum for å bli kvitt slammet, mens Bioretur tar investeringen og drifter de tekniske installasjonene som trengs.
Ble i mai 2019 tildelt Aquaculture UKs bærekraftspris som går til det selskapet i havbrukssektoren som bidrar mest til miljøet, og samtidig er økonomisk og etisk bærekraftig.
Ble i juni 2019 tildelt Avfall Norges gründerpris.
Går mot overskudd
Både det nye anlegget til Mowi på Sandøra og et av de to anleggene på Newfoundland i Canada forventes levert før sommeren neste år, opplyser selskapet.
Bioretur har dermed levert anlegg og sikret seg påfølgende avtaler til en verdi av 45 millioner kroner i 2019, og styrer mot et resultat etter skatt på mellom tre og fire millioner kroner.
– Vi er veldig glade for at store og viktige aktører i markedet har valgt vår løsning. Dette gir forutsigbarhet samtidig som oppdretterne kan dokumentere sirkulærøkonomi og bærekraft, noe som forbrukerne blir stadig mer opptatt av, sier administrerende direktør i Bioretur, Steinar Wasmuth i en kommentar.
TØRKET FISKESLAM: Pulveret er blant annet rikt på fosfor og nitrogen. Arkivfoto: Rune Sævig.
Flere krav til oppsamling
Store miljøutfordringer, stagnert vekst og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere aktører nå satser på å flytte hele produksjonen på land for å få bukt med problemene. Samtidig har det kommet stadig flere krav om slam-oppsamling fra landbaserte smolt- og oppdrettsanlegg.
I sommer uttalte Wasmuth til Sysla at selskapet har kapasitet til å ta seg av alt fiskeslammet som produseres i Norge de neste tiårene. Nå utvider de altså driften.
Fra før har Bioretur hatt to gjenvinningsanlegg i drift i Fusa og på Stord.
Blir til gjødsel i Asia
Tidligere i år inngikk selskapet en samarbeidsavtale med avfallsselskapet Høst, som har et pågående prosjekt i Asia hvor de tilbakefører organisk gjødsel.
Det tørkede fiskeslammet er blant annet rikt på sink og kadmium, noe som gjør at det ikke kan brukes i ubegrensede mengder eller i matgjødsel i Norge eller EU. Fiskeslam-pulveret er imidlertid rikt på fosfor og nitrogen, noe som er mangelvare i Asia. Det tørkede fiskeslammet fraktes derfor fra oppdrettsanleggene i Norge med returtransport til Vietnam hvor det videreforedles og brukes til gjødsel.
Bioretur-sjefen presiserer imidlertid at eksportløsningen ikke skal koste noe ekstra for kundene eller bidra til et større CO2-avtrykk.
– Vi har løst dette gjennom tett samarbeid med transportører som bruker eksisterende returtransport og tog. Siden behovet før gjødselen er størst i områder med lite returtransport klarer man å utnytte tomme containere som likevel skal tilbake til opprinnelseslandet. Det skal ikke være en eneste trailer eller båt ekstra for å frakte slam fra våre kunder, sier Wasmuth.
The post Bioretur sikrer fiskeslam-avtaler med Mowi og Grieg Seafood appeared first on SYSLA.
