Sjefen og medeier i det familieeide Stavanger-rederiet Simon Møkster Shipping valgte det siste.
– Vi vurderte å bygge nye ankerhandlere inn mot nordområdene en periode. Da det ikke ble noe av, bestemte vi oss for å finne en fornuftig vei ut av dette segmentet, og det har vi jobbet med en stund nå, sier hun.
Av en total flåte på 25 skip, hadde de kun to ankerhåndteringsskip, som har som primæroppgave å flytte og forankre rigger.
Det ble for lite, både med tanke på å ta hele riggfyltt alene, og kompetansemessig, ifølge Møkster.
Langt mellom oppdragene
Commander har ligget i opplag siden 2015, mens Challenger har operert i et vanskelig spot-marked de siste årene.
Fakta
Simon Møkster Shipping
Etablert 1968
100 prosent eid av Møkster-familien
Hovedkontor i Stavanger
Om lag 615 ansatte
– Det er veldig få lange kontrakter å hente for denne typen skip. Vi hadde Commander i Egypt i to år, men primært har båtene operert i spot-markedet, sier Møkster.
– Vurderte dere andre alternativer, som ombygging?
– Vi har sett på flere alternativer og alternative markeder. Men nå endte vi opp med å selge, sier hun.
Unngikk oppsigelser
I fjor måtte rederiet si opp 26 medarbeidere, men det blir ingen nye oppsigelser som følge av dette salget. Commander har ligget lenge uten mannskap, og med god planlegging sier Møkster de klarer å beholde de ansatte på Challenger.
– Det synes vi er veldig greit.
For knappe to år siden skrev Sysla at Møkster hadde innført et nytt begrep i rederiet: Sysselsettingskontrakt.
Det innebærer å ta kontrakter som knapt dekker driftskostnadene, for å bevare arbeidsplassene og unngå opplag.
– Vi har veldig fokus på å holde alle i arbeid, sier Møkster.
– Flere kandidater
De to fartøyene ble levert fra Havyard i Leirvik i Sogn i 2009, og har vært i Stavanger-rederiets eie siden.
Begge skipene er registrert i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR).
Salgsprisen vil Møkster ikke oppgi.
– Der er kjøper og selger enige om ikke å gå ut med.
Nybyggspris på de to skipene skal ha vært oppunder 300 millioner kroner per stykk, ifølge Skipsrevyen.
– Har det vært vanskelig å finne en kjøper?
– Vi har fulgt flere spor og hatt flere kandidater, sier Møkster.
Tregt marked
Det er ikke mange salg av nyere ankerhåndteringsskip som har funnet sted siden aktiviteten falt offshore for tre år siden, og enda færre vi vet prisen på.
Olympic Poseidon, ti år eldre enn Møkster-skipene, ble solgt av Nordea til rederiet Sevnor for rekordlave 11 millioner kroner tidligere i år. Denne prisen er etter alt å dømme ikke representativ for hva en slik båt går for i dagens marked.
Vesselsvalue.com anslår verdien på de to åtte år gamle skipene til rundt 75 millioner norske kroner.
Les også: 895 millioner i minus på to år for offshorerederiet Møkster
Legges i investeringsselskap
Selskapet som nå eier skjøtet på skipene, er Siem Oil Service Invest Norway AS.
Det heleide datterselskapet av Siem Oil Service Invest Limited het tidligere Siem Farstad Holding AS, og var tenkt å huse den planlagte fusjonen mellom Siem og Farstad.
Med hedgefondet Elliot på lag annonserte Kristian Siem i mai i fjor at han ønsket å restrukturere den kriserammede offshorebransjen, og hadde opprettet et fond på vel to milliarder kroner til dette formålet.
Avtalen med Farstad strandet imidlertid, og Ålesund-rederiet inngikk nylig i en storfusjon med Solstad og Deep Sea Supply for å danne et av verdens største offshore-rederier – Solstad Farstad.
Det har ikke lyktes å få en kommentar om salget fra ledelsen i Siem Offshore.
I februar kom meldingen om at Solstad Offshore hadde inngått avtale om salg av det ti år gamle NOR-registrerte konstruksjonsskipet Rem Etive.
Etter oppkjøpet i fjor ble tidligere Rem Offshore en avdeling i Solstad, mens hele den tidligere Rem-flåten driftes videre fra Fosnavåg.
Ifølge børsmeldingen ville salget gi en bokført gevinst på 18 millioner kroner, mens kontanteffekten blir på ca 50 millioner kroner etter nedbetaling av skipets gjeld.
Onsdag opplyser Solstad Farstad at salget er gjennomført og skipet overlevert til ny eier.
Begge skipene vil bli levert som nybygg i 2019 og vil umiddelbart etter levering gå inn på femårskontrakter med Marine Harvest.
DESS Aquaculture har tildelt verftet Sefine Denizcilik Tersanecilik Turizm San. Ve Tic. A.S. kontraktene for byggingen av de to brønnbåtene. Skipene har en lastekapasitet på 3.500 m3 og er basert på design fra Salt Ship Design.
Selskapet har opsjon på ytterligere to brønnbåter under kontrakten med Sefine, opplyser DESS Aquaculture i en børsmelding.
DESS Aquaculture har spesialisert seg på eie og drift av skip til bruk i oppdrettsnæringen. Selskapet er eid 50 prosent av et heleid datterselskap av Solstad Farstad og 50 prosent av Marine Harvest. Etter inngåelse av de to nye byggekontraktene har selskapet nå fire brønnbåter og én slaktebåt under bygging. Alle nybyggene er sikret langsiktige kontrakter med Marine Harvest fra levering fra verft.
Les hele børsmeldingen her.
Målet med brønn 6507/7-U-10 er å utelukke at det er grunn gass i undergrunnen, før boringen av produksjonsbrønner starter.
Brønnen skal bores med Songa Encourage. Operasjonen starter i juni/juli og er ventet å vare i 2-3 dager.
Dea Norge AS (Dea) er operatør for feltet. Plan for utbygging og drift (PUD) for Dvalin ble godkjent i mars 2017, og produksjonen skal etter planen starte i slutten av 2020.
Feltet blir bygget ut med en havbunnsinnretning. Gassen blir sendt i rør til Heidrun-feltet.
Det skjer historiske ting på norsk sokkel nå, melder Oceaneering i en pressemelding.
For første gang utføres en stor residents arbeids-ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) undervannsoperasjner uten å være tilknyttet et system i nærheten. Farkosten på bildet øverst utfører arbeid på bunnramme på Troll-feltet.
Fakta
Troll-feltet
Det største petroleumsfeltet på norsk sokkel.
Produksjonen startet i 1995.
Ligger om lag 65 kilometer vest for Øygarden utenfor Bergen.
Gassen føres til Kolsnes-anlegget i rør, hvor den behandles og sendes videre til kunder.
Man regner med at nettoinntektene fra dette feltet har vært på 1080 milliarder kroner. Investeringene har til sammenligning vært på 175 milliarder, samt 45 milliarder i driftskostnader.
Kilde: Statoil/Bergens Tidende
Det vanlige i slike operasjoner har vært at farkosten har vært tilknyttet enten produksjonsanlegg på bunnen, eller et fartøy på overflaten. Men på bildet du ser under, styres farkosten fra Oceaneerings operasjonssenter på Forus – via vanlig 4G mobilt bredbånd.
Store forventninger
Forventningen er at denne teknologien vil kunne effektivisere mange typer undervannsoperasjoner som involverer fjernstyrte undervannsfarkoster. Prosjektet er sponset av Johan Sverdrup-prosjektet og Troll drift.
I forrige uke ble denne nye teknologien utplassert på 330 meters vanndyp ute på Troll feltet av et av Statoils IMR fartøy. Systemet består av en eNovus elektrisk ROV, en garasje til denne, med batterier, samt en overflatebøye for 4G radiokommunikasjon med Oceaneerings kontrollrom på Forus.
Oceaneerings Remote Operations Center på Forus. Foto: Oceaneering
– Jeg var med på å si opp mye folk da markedet forsvant. Det var ganske tungt. Nå er jeg i en næring som er positiv vekst, og en bedrift som lever godt med gode strategier, holdninger og historie. Det er veldig kjekt, sier Vedeler.
1. juni i fjor ble han administrerende direktør i Frydenbø Industri. Da kom han fra Aker Solutions og MHWirth.
– Det er kjekkere å bygge i stedet for å rive ned, sier han.
Skulle satse innen offshore
For to år siden flyttet Frydenbø Industri lokalene sine til Hanøytangen på Askøy. Bedriften, som leverer motorer og vedlikehold til mindre skip, planla å få en fot innen markedet for offshorefartøy.
Slik har det foreløpig ikke blitt. 135 offshorefartøy ligger i opplag, ingen nye bygges.
– Vi er definitivt ikke utsolgt på kapasitet. Litt av motivasjonen for å bygge anlegget her, var å gjøre mer innen offshore. Det har av naturlige grunner ikke materialisert seg, men ligger som et potensial når offshorenæringen tar seg opp igjen, sier Vedeler.
Fakta
Forlenge
Lukke
Frydenbø Group:
Tre divisjoner: Bil & Marine, Eiendom og Industri
Familieeid konsern som går tilbake til 1916. Begynte med slip og mekanisk verksted.
Hovedkontor i Bergen
Frydenbø Industri har 111 ansatte, 42 av dem er i bergensområdet.
Endte i pluss
Frydenbø Industri holder til i Oslo, Ålesund og Øksfjord, i tillegg til Bergen og Askøy. Konsernet som helhet hadde inntekter på 348 millioner kroner i fjor, og et resultat før skatt på 4,5 millioner.
– Vi har ambisjoner om å levere bedre resultater i år, sier toppsjefen.
De gode tidene innen oppdrettsnæringen gir nemlig vekst hos Frydenbø Industri. Hovedsatsningen er båter opp til 35 meter, og mange av arbeidsbåtene i oppdrettsnæringen er innenfor denne størrelsen.
– Vi opplever en boom innen oppdrett. Fra 2015 til 2016 hadde vi en god vekst på 17 prosent, og vi ser en tilsvarende vekst i år, sier Vedeler.
Vokser innen service
Alle de fire lokasjonene til Frydenbø Industri har jevn vekst, bortsett fra den i Ålesund.
– Der er skipsbyggingsindustrien på bunn, og prisene dumpes, noe som er en utfordring, sier Vedeler.
25 prosent av omsetningen kommer fra motorsalg. Resten er service og vedlikehold, og det er her veksten er størst.
Vedeler har ikke gitt opp muligheten for å kunne levere til offshorefartøy etter hvert.
– Det virker som om det er en utflating i det markedet nå. Ut fra det våre samarbeidspartnere opplever, er det tydelig at ting beveger seg i riktig retning, sier Vedeler.
Han tror ikke på noen stor vekst i år, men at det kan komme fra 2018. Planen er at 15 prosent av omsetningen skal komme fra offshore innen 2022.
– Det er et etterslep innen vedlikehold som må tas igjen, markedet vil komme tilbake, sier han.
Det nye bygget, Fantoft Tre, skal stå klart til å huse opp til 324 studenter til høsten. Forrige uke ble det lagt 88 solcellepaneler på taket.
– Vi er opptatt av energi, blant annet fordi vi har et stort energiforbruk i byggene våre. Dette huset bygges i massivtre, som er klimavennlig, men vi ville ta det ett hakk videre, og da tenkte vi på sol, sier Stein Ove Halhjem, direktør for SiB Bolig.
En million kroner
Ideen kom for bare noen måneder siden, og oppdraget gikk til det lille selskapet Solbære.
– Vi hadde bare en måneds tid på å planlegge dette, men det gikk bra, sier daglig leder Simona Petroncini i Solbære.
Simona Petroncini. Foto: Camilla Aadland
Prislappen på anlegget, som vil gi strøm tilsvarende forbruket til to eneboliger, er på rundt en million kroner.
– Jeg mener det er vel anvendte penger. Det handler om fotavtrykk og miljø. Men det kunne godt vært billigere, sier Halhjem.
«Lokale» solceller
Prisen på solenergi har falt betraktelig de siste årene. Petroncini tror likevel det er begrenset hvor mye lavere prisen vil bli i Norge.
– Det koster å sette opp solcellepanelene. Her i Norge er det viktig at folk får betalt for jobben de gjør. Det er langt billigere å installere i Dubai, for eksempel, men der er også utgiftene til arbeidskraft langt lavere, sier hun.
Solcellepanelene er produsert i Tyskland.
– Det er de mest lokale solcellene du kan få. Rec har produsert dem og silisiumet er fra Elkem Solar i Kristiansand, sier Petroncini.
Barnehagebarna involveres
Begge synes det er ekstra positivt at bygget kan være med å «oppdra» unge folk til å bruke fornybar energi.
– Tanken er at barnehagebarna skal involveres i strømbruken, og kunne følge med på når solcellene slår inn, sier Halhjem.
Det nye bygget på Fantoft ligger bare et steinkast fra Sweco-bygget, som også har solceller på taket. Entreprenør Lars Jønsson har hatt byggeoppdraget begge steder, og har etablert seg med et kontor like i nærheten.
– Vi ønsker å jobbe med prosjekter som kan være positive for klima og miljø. Dette er vårt første hus i massivtre, som vi vant i hard konkurranse. Det har gitt oss enda et oppdrag i massivtre på Finse, sier daglig leder Tim Helge Sætre.
Større interesse
En av fordelene med massivtre er lavere CO2-avtrykk. I tillegg reduseres transportbehovet og byggetiden er ofte kortere enn for vanlige bygg i stål og betong.
– De siste fem årene har det vært økning i etterspørselen etter klimavennlige bygg, sier Sætre.
Petroncini startet Solbære for halvannet år siden, og har så langt levert til cirka ti bygg.
– Interessen for solceller øker. Vi er mye rundt og forteller folk om solenergi, men beslutningen tar gjerne sin tid. Det kunne godt gått fortere, sier hun.
– Vi holder fremdeles på med endringsprosessen, men ser allerede nå at vi klarer å gjennomføre omstillingen ved hjelp av frivillige virkemidler i form av slutt- og seniorpakker, i tillegg til kutt i personell som er her fra Totals utenlandske avdelinger og innleid personell.
Det sier pressekontakt i Total Norge, Leif Harald Halvorsen.
En drøy måned har gått siden Sysla omtalte nedbemanningen Total E&P Norge skal gjennomføre. De drøyt 400 ansatte i selskapet var da informert om situasjonen på et allmøte om situasjonen, hvor de også ble oppfordret til å søke sluttpakke eller seniorpakke.
Totalt skal det franske oljeselskapets norske datterselskap redusere antallet ansatte og innleide med mellom 115 og 140, altså mer enn 25 prosent. Nå er det klart at så mange har takket ja til senior- og sluttpakker at det ikke vil bli satt i gang tvungne prosesser.
– Vi er tilfreds med å få dette i mål med frivillige virkemidler. Den nye organisasjon vil tre i kraft i september i år. Prosessen går nå sin gang, og det er ingen dramatikk forbundet med det. Samtidig er det både spennende og utfordrende, og vi tar nå grep for å effektivisere driften og samhandle på nye måter, sier Halvorsen.
Erstatter offshore
De pågående kuttene kommer som følge av kostnadsnivå og redusert inntjening, og at selskapet ønsker å tilpasse bemanningsnivået til kommende aktiviteter.
Også i 2016 gjennomgikk Total Norge en nedbemanning. Den gang måtte 41 lokalt ansatte og flere innleide forlate jobbene sine. Tidligere i år ble det også klart at Total internasjonalt vil kutte investeringene i 2017 med ti prosent sammenlignet med fjoråret, ifølge tall fra IEA.
Problembrønn gir Total mer hodebry på Martin Linge-feltet
Total har funnet mer gass til Martin Linge-feltet
Total-sjef har is i magen
Da Sysla omtalte den pågående kuttprosessen i Norge tidligere i sommer, ble det imidlertid klart at det er antallet ansatte og innleide på land som skal reduseres. Stillinger offshore vil bli erstattet, dersom noen av de ansatte der velger å forlate jobbene sine.
– Endringene vil skje over en lang tidsperiode, og vil gå frem til utgangen 2018. Det er alltid slik i endringer at det er viktig å sikre god erfarings- og kompetanseoverføring. Dette vil stå sentralt i prosessen videre. Samtidig vil det gi nye muligheter for mange ansatte som skal være med oss videre, legger Halvorsen til.
– En lettelse
Industri Energis leder for de tillitsvalgte i selskapet, Frank Indreland Gundersen, er for tiden på ferie, men skriver i en SMS til Sysla at han er glad situasjonen har løst seg på en slik måte.
– Det var en lettelse for alle ansatte som har levd i usikkerhet over lang tid, da denne beskjeden kom. Det har vært mange tøffe tak mellom bedriften og foreningene, og vi håper vi ikke kommer opp i en slik situasjon igjen, skriver Indreland.
Han legger til at det har vært jobbet svært hardt fra foreningene side for å unngå tvungne prosesser i forbindelse med nedbemanningen.
– Vi er svært fornøyde med at det nå er bekreftet at bedriften utelukker det alternativet, kommenterer Indreland.
Plattformen ba om assistanse søndag kveld etter at gassdetektorene hadde fanget opp en lekkasje, melder NRK. De omtrent 600 ansatte som var om bord, måtte mønstre ved livbåtene, klare til å evakuere.
Det skal ha dreid seg om en mindre lekkasje av kondensat, også kalt lett olje, og den var under kontroll etter 20 sekunder. Evakueringen ble derfor kansellert, og det var ikke behov for hjelp fra Hovedredningssentralen.
Det er Statoil som er operatør på Gina Krog-feltet. Selskapet opplyser at produksjonen på feltet var stengt av da lekkasjen skjedde.
– Selve hendelsen var udramatisk med tanke på at det var snakk om en halv desiliter lett olje. Men når det blir utslag på detektoren og alarmen går, så er det bare én instruks som gjelder, og det er å mønstre ved livbåtstasjonene, sier pressetalsmann Morten Eek i Statoil.
Statoil har gått gjennom systemene på plattformen, og produksjonen er nå tilbake i full drift.
Kontrakten gjelder bruk av Deepsea Stavanger i Sør-Afrika, og avtalen omfatter en brønn pluss opsjon for ytterligere en brønn. Den første brønnen er ventet å vare i 60-80 dager.
Avtalen har en verdi på cirka 55 millioner dollar.
Kontraktens oppstart er mellom juni 2018 og april 2019, og er planlagt umiddelbart etter at Deepsea Stavanger er ferdig med boringen på Wintershalls Maria-felt.
Her er Wintershall i gang med Maria-boringen
