– Man trenger ingen rammeavtale for å bli leverandør til Statoil.
Det sa anskaffelsesdirektør Linda Moe Lund fra scenen under leverandørkonferansen i Florø tirsdag.
Tusenvis av enkeltbestillinger
Statoil møtte mannsterke opp for å møte om lag 130 påmeldte fra leverandørindustrien i Sogn og Fjordane.
Stikkordene fra Statoil-lederne var samarbeid, standardisering og smarte løsninger.
Og på det siste punktet var det altså Lund mente at folk med gode ideer må senke terskelen for å ta kontakt.
– Vi gjør tusenvis av enkeltstående bestillinger hvert år med selskaper vi ikke har rammeavtale med, sier hun.
2 av 3 kroner til norske leverandører
Av de 150 milliardene Statoil brukte i fjor, gikk 100 milliarder til selskaper med norsk fakturaadresse.
– Så kan du tenke deg ringvirkningene av det, sier Lund, som sier de har endret nettsidene sine for at det skal bli enklere for potensielle leverandører å finne frem i Statoil-jungelen.
– Hvem er det dere vil komme i kontakt med?
– Det er Petter Smart-ene. Leverandører som har nye, innovative produkter som gjør at vi kan gjøre ting annerledes.
– Vær konkret
Lund mener leverandørdagene gir dem ny innsikt i hva som rører seg der ute.
– Hvor skal terskelen ligge for å ta kontakt med Statoil med et produkt eller en idé?
– Det må være noe som gir oss verdi, og som kan utgjøre en forskjell. Prøv oss, test det ut, sier Lund.
– Har du noen tips til hvordan selskapene kan selge seg inn?
– Du må være konkret med tanke på hva du faktisk kan levere. Tenk på hvordan du ville fortalt om ideen til en god venn på kort tid.
Disse investeringene kan komme
– Har du noen eksempler på folk som har tatt kontakt på denne måten, og faktisk blitt leverandør?
– Ja, men jeg kan ikke si så mye om det ennå, sier Lund.
Hun avsluttet med å presentere en oversikt over investeringer Statoil ønsker å gjennomføre de kommende årene.
Lund understreket at dette er potensielle kontrakter, som forutsetter investeringsbeslutning som må godkjennes av samarbeidspartnerne våre før de kan realiseres.
Blant annet skal prosjektene Johan Castberg og Snorre Expansion gjennom en investeringsbeslutning både hos Statoil og deres samarbeidspartnere.
– Jeg kan dessverre heller ikke gå ut med flere detaljer om hva de forskjellige prosjektene innebærer, enn dette, sier Lund.
Oversikt presentert under Leverandørdagen i Florø. Kilde: Statoil
Pressekontakt Morten Eek i Statoil sier at selskapet tirsdag besluttet å redusere bemanningen med 350 årsverk. I tillegg opplyser fagforeningene Industri Energi, Lederne og Safe til Aftenbladet at det legges opp til en ytterligere reduksjon på 212 årsverk.
Statoil-ledelsen orienterte i august i fjor de ansatte om sin beslutning om å redusere bemanningen offshore med 600 årsverk. Dette kan de trolig gjøre uten oppsigelser og sluttpakker, men gjennom naturlig avgang.
Kan bli flere
Det skal skje gjennom programmet «driftsbemanning 2016-2019».
Onsdag har Statoil offentliggjort beslutningen om reduksjonen for sine ansatte.
– I utgangspunktet ligger det til grunn en beslutning om å redusere i underkant av 500 årsverk i løpet av de neste tre årene, sier Per Steinar Stamnes i Industri Energi.
Det nøyaktige tallet er foreløpig noe usikkert.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.).
231 må gå i Shell
Samtidig meldes det at 75 fast ansatte og 156 innleide medarbeidere mister jobben i Shell Norge.
Ifølge NRK vil flere medarbeidere på Shell sitt anlegg Nyhamna i Aukra i Møre og Romsdal miste jobben i løpet av året. Anlegget prosesseres gassen som kommer fra Ormen Lange-feltet i Norskehavet.
De ansatte fikk beskjed om jobbkuttene på et allmøte i Shell Norge sitt hovedkontor på Tananger i Rogaland onsdag.
Point Resources tidobler oljeproduksjonen ved å kjøpe feltene oljegiganten Exxon opererer på norsk sokkel til nærmere åtte milliarder kroner.
Det skriver DN.
Selskapet har sikret seg ExxonMobils egenopererte oljefelter på norsk sokkel. Det vil i praksis si fullt eierskap av Balder- og Ringhorne-feltene. Med det tidobles oljeselskapets produksjon til drøyt 60.000 fat per dag.
Flere felt
Exxon hadde i 2015 en samlet produksjon – som partner og operatør – på 233.000 fat per dag på norsk sokkel. Det tilsvarer rundt seks prosent av all produksjon av olje og gass i Norge, skriver selskapet på hjemmesiden sin – og nesten seks prosent av oljegigantens produksjon på verdensbasis.
I Norge er Exxon Mobil operatør for feltene Balder, Jotun, Ringhorne og Sigyn.
Positiv
Klubbleder Bjørn Sætervik i Safe i Exxon Mobil ser positivt på å bli kjøpt opp.
– Det er spennende tider for oss. Vi er veldig klare for å gå i gang med å jobbe for nye eiere, sa Sætervik til Aftenbladet for to uker siden, da forhandlingene fortsatt pågikk.
Han tror nye eiere i Point Resources vil være en god løsning for aktiviteten i Norge.
– Exxon har ikke vært så agressive til å utvikle feltene sine. Dette kan gi oss en ny giv, hvis det går i orden. Vi har fått et veldig godt inntrykk av det nye selskapet når det har presentert seg, og jeg tror det vil være positivt med flere norske eiere på sokkelen. Vi tror de vil være villige til å lete mer og ha en helt annen giv enn Exxon har hatt i det siste, sa Sætervik.
Point Resources overtar både Exxon-bygget på Forus og mesteparten av Exxons folk, skriver DN.
Vår erfaring og personlige historie påvirker måten vi forholder oss til dagens forretningsklima på. I oljebransjen går det et markert skille mellom de som begynte å jobbe før 1990 og de som begynte i bransjen før og etter 2000.
Den siste gruppen har for det meste erfart en jevnt stigende oljepris med korte, men bratte nedgangsperioder. De av oss som startet før 1990 har erfaring med en oljepris som kunne variere mellom 10 og 30 dollar i løpet av bare noen få år. For oss var det dramatisk nok.
Bekymringsfullt
I løpet av min karriere har jeg hørt utallige spådommer, mer eller mindre kvalifiserte, om oljeprisen. De færreste av dem traff. Og når prisen endret seg eller fulgte andre baner, hadde bransjen alltid en forklaring klar. Den sa noe om hvorfor endringen hadde skjedd og at det beste man kunne gjøre var å vente på at situasjonen skulle normalisere seg.
At jeg ser det samme mønsteret i dag, er bekymringsfullt. I et forsøk på å håndtere situasjonen kutter vi kostnader og håper på et mer stabilt marked. Samtidig kommer vi til å bli tvunget til, en gang i fremtiden, å ta alle de beslutningene vi utsetter akkurat nå, fordi vi ikke forstår situasjonen eller hvorfor ting skjer.
Hvis jeg har lært én ting de siste 40 årene, så er det at normale markeder ikke finnes. Og håp er ingen holdbar strategi. Hver dag som går, er en tapt mulighet; til å bruke teknologien på nye måter, kutte ulønnsomme og unødvendige aktiviteter og til å utvikle nye ideer.
Endring innebærer risiko
Vi må fortsette jakten på kostnader, men bare for å realisere kapital på vei mot målet; å investere i endring. Deretter må vi posisjonere oss for å utnytte endringen, blant annet ved å sikre en ledelse som evner å implementere den.
Som administrerende direktør i Mintra er jeg spesielt opptatt av hvordan vi forholder oss til risiko. I den sammenhengen jeg beskriver ovenfor er ikke dette bare noe som må håndteres, men også en drivende kraft i endringsprosesser. Endring innebærer risiko og vi har systemer for å administrere denne. Men endring, i kombinasjon med risiko, skaper også muligheter. Og det er disse mulighetene jeg føler at vi går glipp av, slik situasjonen er nå.
Den gode nyheten er at det ikke behøver å være sånn. Vi skal ikke lenger tilbake enn 90-tallet for å se eksempler på det motsatte. Dette var en periode med lav og volatil oljepris. Kostnaden på kapitel var tre ganger høyere enn i dag. Datalagring kostet 10 000 ganger mer og dagens datamaskiner er 1000 ganger kraftigere enn for 20 år siden.
Slik håndterer vi endring
Allikevel var dette et tiår med utallige innovasjoner i bransjen, kombinert med økt sikkerhet for arbeiderne, drevet av et behov for effektivisering. Vi utviklet e-læring og multilaterale brønner, outsourcing og automatisert rørhåndtering, gjorde store fremskritt innen dypvannsboring og med 3D og 4D seismikk.
Forskning viser at vi håndterer endring på fem forskjellige måter:
Innovators (2,5 %) ser på endring som en mulighet.
Early Adapters (16,5 %) ser etter måter å tilpasse seg på.
Early Accepters (34 %) håper endringen ikke er permanent, men aksepterer at den skjer.
Late Accepters (34 %) venter for å se hva andre gjør, og tilpasser seg først da.
Laggards (16 %) nekter for at det er endring på gang.
Vi må bli mer offensive
Akkurat nå ser det ut til at mange av oss falle i kategoriene “early adapters” og “late adapters” – på tross av at potensialet knyttet til den pågående endringen er lett å få øye på:
Vi må omorganisere en verdikjede som fortsatt handler om “oss” og “dem”. Vi har ikke realisert potensialet knyttet til dagens teknologi og både fly- og bilindustrien har mye å lære oss.
Vi må kjøpe tjenester på samme måte som vi kjøper produkter. Opplæring og kompetansehåndtering, HR og vedlikehold er lavt hengende frukter på dette området.
Og vi må bli adskillig mer offensive når vi utvikler eller tilegner oss ny teknologi – og for eksempel bruke den til å dele informasjon, fremtidens drivstoff.
Innovative selskaper ligger allerede foran oss i løypa. Og de som trenger en “wake up call”, kan fordype seg i historien til to berømte “laggards”; Nokia og Kodak.
Repsol Sinopec Resources UK Limited, tidligere kjent som Talisman, har utøvd en opsjon på fire nye uker, melder Prosafe.
Flotellet Safe Boreas vil være i arbeid for Repsol Sinopec på britisk sektor i Nordsjøen til 24. april.
Repsol Sinopec har også opsjoner på å forlenge leieperioden ytterligere på ukentlig basis, heter det i meldingen.
– Denne kontrakten var viktig å sikre siden det ikke er så mange kontrakter første halvår 2017, og vi er kjempefornøyd med at Aibel igjen valgte oss til et større prosjekt, heter det i en melding fra selskapet.
Torgy har røtter tilbake til 1954 og ble i midten av 1980 årene leverandør til offshore-industrien. Selskapet har i dag en internasjonal tilstedeværelse med en produktportefølje som inkluderer design og produksjon av LNG-løsninger til maritim næring og offshore-industrien.
– Vi ser ganske lyst på situasjonen i dag, sier administrerende direktør Geir Egil Østebøvik til Sysla.
Oppdraget med å utruste tre offshore vindmølleparker med korrosjonsbeskyttende utstyr fikk bedriften på Tysvær i Rogaland i fjor. I år er målet å øke vindmølle-omsetningen fra 20 til 40 millioner kroner.
Den vanskelige tiden
Imenco er en leverandørbedrift til olje og gassindustrien, med hovedvekt på subsea, fyllestasjoner for helikopter og hydraulikk. I 2014 hadde bedriften 200 ansatte, i dag er det 100 igjen. Omsetningen i det norske hovedselskapet, Imenco AS, er redusert fra 192 millioner kroner i 2014 til 109 millioner kroner i 2016.
Da oljebremsen gjorde at store deler av markedet til bedriften forsvant, satte ledelsen seg umiddelbart ned og analyserte situasjonen. Det første de tok tak i var å redusere alle kostnadene. Dedikerte ansatte i firmaet ble plukket ut for å finne nye områder å satse på.
Ny fabrikk i Kina
Imenco-gruppen kjøpte opp bedriften Bauer Hydraulics høsten 2014. To kinesiske selskaper, med en fabrikk på 6000 kvadratmeter, fulgte med. Mye av produksjonen foregikk tidligere i Polen, når krisen traff i 2014/15 var produksjonskostnadene der for høye i forhold til det markedet satte pris på.
Østebøvik sier den nye fabrikken i Kina ligger sentralt plassert, og arealene er ypperlig for økt aktivitet.
Offshore vindmøller
De bestemte seg så raskt for å se seg om etter nye markeder. Konklusjonen var at de ville satse på to områder, offshore vindmøller og fiskeoppdrett. Vindmøller til havs er det området de er kommet lengst med og da særlig monopod havvindmøller. Møllene består av et stort rør som blir drevet ned i havbunnen, dette fører til at det ikke kan monteres utstyr på møllene før denne operasjonen er avsluttet.
Imenco har utviklet et anti korrosjonssystem som klyper seg fast på stålkonstruksjonen etter at installasjonen er stabil, et såkalt retrofit system. Det føres så en kabel fra klemmene til en anodebank som effektivt hindrer rust på konstruksjonen. Det benyttes en fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) for å utføre operasjonen, og bedriften har også utviklet et verktøy til dette.
Kontraktene på litt under 20 millioner ble inngått med Geo Sea, Bladt Industries, Iemants Steel Constructions og Van Oord. Offshore vindmølleparkene som er blitt korrosjonsbeskyttet av Imenco er: Galloper Wind Farm i Storbritannia, Rente Wind Farm i Belgia og Veja Mate Windfarm i Tyskland.
Fikk støtte
I fjor høst fikk de 500.000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge for å satse mot grønn energi, og 500.000 kroner rettet mot akvakultur. Dette er Østebøvik takknemlig for, han er fornøyd med regjeringens satsing på støtte til omstilling.
Videre framover ser Østebøvik tre føtter som Imenco skal stå på:
Korrosjonsbeskyttelse, mest mot offshore vindmøller
Oppdrettsmarkedet
Subsea, olje og gass aktivitet
Når det gjelder den nye satsingen på oppdrett, vil han ikke si mer enn at det gjelder et nytt overvåkingssystem basert på deres subsea-kameraer.
Venter bedre inntjening
Driftsresultatet i fjor endte på 5,3 millioner kroner, av en omsetning på 109 millioner.
– Vi har tatt betydelige investeringer i nye områder som offshore-vind og oppdrett i 2016, og forventer bedre inntjening i 2017, sier Østebøvik.
Geir Egil Østebøvik.
Add Energy sikrer treårig rammeavtale med Statoil.
Rammeavtalen vil gi spesialiserte tjenester innen brønnplanlegging, risikovurdering, blowout og kill simulations til Statoil i løpet av de neste tre årene. Avtalen inneholder opsjon på to perioder på ett års forlengelse.
Kontrakten vil gjelde for en lisens på norsk sokkel hvor Statoil er operatør, samt andre operasjoner i Norge hvis påkrevd.
Kontraktsverdien er ikke oppgitt.
Oljeanalytiker Thina Saltvedt synes det lukter valgår av 24. konsesjonsrunde, som nå er ute på høring. Hun frykter for høy aktivitet kan gi en ny kostnadseksplosjon.
– Nå må vi kjøre på litt, sa olje- og energiminister Terje Søviknes da han tidligere i år lyste ut rekordmange blokker i Barentshavet.
Analytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets frykter at det kan komme for mange nye prosjekter samtidig.
– Ikke alt lønnsomt
– Faren er at det kan bli en ny kostnadseksplosjon. Jeg er skeptisk til at det skal gjøres i et sånt tempo. Hvis vi får en boom, samtidig med fallende oljeetterspørsel, øker faren for stranded assets, sier hun til Sysla.
Med stranded assets mener hun oljeressurser som ikke lenger har noen verdi.
– Jeg tror vi må innstille oss på at ikke alle prosjekter vil bli lønnsomme. Før var det sånn at bare man hadde tilgang på prosjekter, ble de lønnsomme. Der er man ikke i dag, sier hun.
Ser lys i tunnelen
Saltvedt tror oljeprisen vil ligge på dagens nivå, rundt 50 dollar per fat, de neste årene. Fra 2019 eller 2020 tror hun den vil stige til 80 dollar fatet, men at den så kan falle igjen både på grunn av økte utslippskrav og ny teknologi.
– Oljeprisen har doblet seg siden januar i fjor. Da var den nede på 27 dollar fatet, så det er ikke rart det var dårlig stemning og stor bekymring for hvordan dette skulle gå, sa hun på et møte i regi av Nordea i går.
Nordea venter at veksten i økonomien skal mer enn dobles i år, sysselsettingen vil øke og oljeindustrien nå bunnen.
– For noen begynner lyset å komme, men for leverandørindustrien er det ganske tøffe tider ennå, sier Saltvedt.
Ny teknologi
Hun tror endringene oljeindustrien har vært gjennom, med kostnadskutt og nye grep har gjort at den blir mer robust og konkurransedyktig når de dårlige tidene tar slutt.
Men på lengre sikt tror hun ny teknologi, blant annet innen transport, vil minke etterspørselen etter olje.
– Over halvparten av oljen vi bruker går til transport, og passasjerbiler står for 45 prosent av drivstofforbruket i transportsektoren.
Karbonrisiko
Elbiler, selvkjørende biler, mindre og selvkjørende busser er noe av det som er på vei for fullt, og vil endre etterspørselen etter olje, ifølge Saltvedt. Det samme vil 3D-printing, som vil spare både fraktkostnader og lagerkostnader.
– Samtidig er det en karbonrisiko som vi ikke har tatt helt innover oss. Jeg tror teknologiske og politiske endringer vil komme fortere enn vi tror.
Konkurransen blant oljeselskapene vil bli tøffere, tror hun.
– Man vil skille mer på gode og dårlige selskaper. Det vil bli mer fokus på drift, kostnader og ledelse, sier Saltvedt.
Den nye skatteregelen kom i form av et dekret fra kong Salman og fastslår at fra og med siste årsskifte skal Aramco betale 50 prosent i skatt. I en uttalelse takker Aramco-sjef Amin Nasser kongen for å ha kuttet skatten fra 85 prosent og sier det vil «bringe Saudi Aramco på linje med internasjonale mål».
Viktigste inntektskilde
Aramcos oljeproduksjon er landets viktigste inntektskilde, men finansiell informasjon om selskapet er ikke offentlig tilgjengelig. Regjeringen jobber med omfattende endringer i økonomien for å gjøre landet mindre avhengig av olje, etter at prisen på den uvurderlige eksportvaren har falt kraftig de siste årene.
Samtidig forbereder regjeringen seg på å legge en liten andel av det statlige selskapet ut for salg. Mindre enn fem prosent av Aramco skal på børs, trolig til neste år, i Saudi-Arabia og i utlandet. Det kan bli historiens største børsnotering, ifølge en verdivurdering fra tjenestemenn som anslår at selskapet er verdt 17 billioner kroner.
– Ingen endring
Capital Economics sier skatteendringen gjør at selskapet vil sitte igjen med mer penger som kan betales ut til eierne som utbytte. Ettersom den saudiarabiske staten fortsatt skal eie det meste av selskapet innebærer endringen «kun en dreining i hvordan oljeinntektene tilfaller regjeringen».
Finansminister Mohammed al-Jadaan sier endringen ikke vil påvirke myndighetenes evne til å levere tjenester til borgerne, men sier nedgangen i skatteinntekter «erstattes av stabile utbetalinger av utbytte fra statlige selskaper og andre inntektskilder som avkastning av investeringer. I likhet med Norge har Saudi-Arabia plassert deler av oljeformuen i to statlige investeringsfond – ett innenlands og ett utenlands.
Global strategi?
I en Oilcast-episoden fra april i fjor, så Torbjørn Kjus, oljeanalytiker i DNB Markets og ekspert på Saudi-Arabia, ikke bort fra at det statlige oljeselskapet Saudi Aramco vil utvikle en global strategi når det skal delprivatiseres og børsnoteres:
– Hvis Saudi Aramco skal opptre som et børsnotert selskap på linje med Exxon Mobil og Shell, blir målet å produsere så mye som overhodet mulig. Da må selskapet utnytte alle muligheter de kan få. Husk at Saudi Aramco ligger helt i front innen høyteknologi på oljemarkedet, sa Torbjørn Kjus da.
Hør hele podcasten her:
Podcast link
