– Dette er en av de viktigste kontraktene i markedet dette året. Vi er stolte av den tilliten Statoil viser oss ved å gi Kværner oppdraget med å oppgradere Njord A for nye tiår med produksjon, sier Kværners konsernsjef Jan Arve Haugan i en pressemelding.
Den norske olje- og gassindustrien har allerede etter få år med omstilling begynt å demonstrere en betydelig kostnadsreduksjon kombinert med økt produktivitet. Haugan mener tildelingen er et resultat av at oljeselskap og leverandører samarbeider stadig mer om forbedringer.
– Vi ser at arbeidet med å styrke konkurransekraften for alvor har begynt å gi resultater. Kostnadene er betydelig redusert, noe som har bidratt til å muliggjøre investeringsbeslutninger som denne. Det er gledelig ikke bare for lisenspartnerne og Kværner, men for en hel industri som jobber hardt for at næringen skal fortsette å levere verdiskaping, samtidig med et sterkt fokus på helse, miljø og sikkerhet», sier Haugan.
Viktig milepæl
– Partnerne i Njord har nådd en svært viktig milepæl i arbeidet med oppgradering av Njord A-plattformen for videre produksjon. Jeg er svært glad for at vi i dag kan signere kontrakten med Kværner på Stord. Arbeidet vil bety betydelige ringvirkninger nasjonalt og regionalt», sier direktør for prosjektutvikling i Statoil, Torger Rød. – Denne kontrakten viser at omstillingen en samlet norsk oljenæring har gjennomført de siste årene gir ny aktivitet og sysselsetting. Arbeidet som nå skal gjøres er viktig for at plattformen kan gjenoppta sikker og effektiv drift fra feltet og være et senter for fremtidige tilknytninger av nye felt, sier Rød.
Den nye totalkontrakten begynte med at Statoil og Kværner den 1. april 2016 inngikk en rammeavtale for oppgradering av plattformen. Rammeavtalen er basert på en prosjektgjennomføringsplan hvor Statoil, på vegne av lisenspartnerne, har opsjon på å igangsette prosjektets ulike faser. Kværner har siden signering av rammeavtalen blitt tildelt opsjoner på tidligfase-engineering (FEED), landligge ved verftet og en såkalt «pre-EPC» fase, til en samlet verdi av rundt NOK 500 millioner. Med dagens tildeling, erklærer Statoil hovedopsjonen i avtalen fra april i fjor.
Kontrakten innebærer en full oppgradering av skrog og plattformdekk, et prosjekt som skal sette Njord i stand til å kunne produsere olje og gass i flere tiår fremover.
Leverer på kvalitet og tid
«Vi lar oss inspirere av at Statoil er tilfreds med arbeidet vi har gjort på Njord så langt. Kontrakten demonstrerer en tillit til vår evne til å gjennomføre og levere komplekse prosjekter på en forutsigbar måte, til avtalt kvalitet og på avtalt tid», sier prosjektdirektør Jarle Henriksrud i meldingen.
Njord Future, som prosjektet heter, er nybrottsarbeid i den forstand at det er en produksjonsplattform på norsk sokkel som tas til land for oppgradering etter å ha vært i drift fra 1997.
– Selv om vi kjenner Njord-plattformen godt fra da vi bygget den, er dette et litt utypisk prosjekt, ved at det er en oppgraderingsjobb som innebærer fjerning av gammelt utstyr og materiell, parallelt med at vi skal fabrikkere og installere nytt. Kværner har lang erfaring med å gjennomføre både nybygg- og demoleringsprosjekter. Det er en kompetanse vi regner med å få utnyttet til fulle i dette prosjektet», sier Haugan.
Oppdraget vil utgjøre rundt 3 000 årsverk, hovedsakelig i Kværner og Aker Solutions, som leverer prosjekteringen. Prosjektet gir et viktig bidrag til å videreutvikle en viktig plattform-ekspertise, ikke minst for Kværners spesialiserte anlegg på Stord og ved Aker Solutions’ kontor i Bergen.
– Unik kompetanse
– Kværner har en kompetanse på gjennomføring av krevende plattformprosjekter som er ganske unik i verden. Med Njord får vi anledning til å videreutvikle denne ekspertisen. Det bidrar til kontinuitet, og gir oss anledning til å ivareta et kunnskapsmiljø som er av stor betydning for norsk olje- og gassindustri. Blant annet setter dette prosjektet, sammen med arbeidet vi har på Johan Sverdrup, oss i stand til å kunne ta inn lærlinger, sier Haugan.
Prosjektet vil ha størstedelen av aktiviteten hos Kværner på Stord og Aker Solutions i Bergen.
– Vi forventer en svært høy andel norsk verdiskaping i prosjektet, trolig over 95 prosent. Med unntak av noe innkjøp, så ligger dette an til å bli et så godt som helnorsk prosjekt, som gir stor aktivitet i Hordaland og andre steder på Vestlandet som har vært rammet av oljekrisen de siste årene», sier Haugan.
Njord-plattformen er planlagt levert våren 2020. Kværner har opsjon på oppkoblingen offshore når Njord A er tilbake på feltet.
Njord A ble opprinnelig levert av nåværende Kværner i september 1997. Dekket ble fabrikkert og sammenstilt på Stord, mens Verdal leverte skroget.
– Vannkraften brakte oss ut av fattigdommen, men oljen brakte oss inn i rikdommen, sa Schjøtt-Pedersen da han innledet bransjeforeningens årskonferanse i Oslo på torsdag.
Ifølge bransjeforeningen har Norge så langt tjent 13.000 milliarder kroner fra oljenæringen, skriver Stavanger Aftenblad.
Tema for årets konferanse er veivalg.
– Vi har valgt å ta mulighetene i bruk. Så gjenstår det store nye muligheter for Norge. Vi kan velge å gripe disse mulighetene, eller ikke. Skal vi akseptere et velstandsnivå som er lavere enn i dag? Eller skal Norge være det Norge kan være?
Omstilling
Schjøtt-Pedersen mener at debatten i det siste har handlet om hva vi skal gjøre framover.
– Vi har noe som andre ikke har. Fisken, tømmeret og vannkraften vil være her alltid. Og halvparten av olje- og gassressursene ligger igjen. Vi har sett mye motstand mot dette. Det er stor oppslutning om bruk av oljepengene, men ikke om å finne dem.
Mindre olje og gass
I forbindelse med årets konferanse har Norsk Olje og Gass får analyseselskapet Oslo Economics til å utarbeide en rekke analyser over gevinstene oljenæringen har for norsk økonomi. Ola Grytten, professor ved NHH har vært med på å skrive rapporten.
Hver oljeansatt bidrar med 7,6 millioner kroner til norsk økonomi. Det skal godt gjøres å slå olje og gass, sa Grytten fra scenen.
Men han sa også at han tror olje- og gassnæringen vil bli mindre i årene som kommer.
– Det er vanskeligere å få opp oljen, og det er priskomponenten som gjør at vi ikke får det til.
– Utfordringen må derfor være det som går på kostnadseffektivitet, globalisering og renest mulig næring.
Det var en thriller av en avstemning som fant sted i EU-parlamentet i Strasbourg torsdag ettermiddag.
Ingen våget spå utfallet på forhånd, og det ble meldt om betydelige splittelser innad i partigruppene. Men til slutt ble det seier for Norge, som har kjempet i lettere panikk de siste ukene for å få strøket de mest kontroversielle formuleringene.
Det var en resolusjon om Arktis som kom opp til avstemning.
To steder i teksten ble det oppfordret til et framtidig forbud mot oljeboring i Arktis. Begge de to formuleringene ble nedstemt.
EU-parlamentet valgte likevel å beholde et krav om forbud mot oljeboring nord for iskanten. Også denne formuleringen har irritert norske aktører, selv om den er i samsvar med gjeldende norsk politikk.
EU-parlamentets resolusjon er ikke bindende, men som en politisk meningsytring å regne.
Til nå har Rosenberg mottatt over 500 søknader. – Vi er i full gang med nyansettelser.
Det sier administrerende direktør i Rosenberg WorleyParsons, Jan Narvestad, til Sysla Offshore.
For en uke siden kom Rosenberg-ledelsen med gode nyheter for verftet. Det skal oppbemannes med 200 medarbeidere til sommeren.
Permitterte og oppsagte med fortrinnsrett på arbeid, får jobbene sine tilbake. Nå er også ansettelseskampanjen for å få inn nye folk godt i gang.
Nærmere 40 nye ansatte er alt på plass. Intervjuer pågår og tilbud sendes fortløpende, sier Narvestad.
Flere stillingstyper
Interessen for stillingene er stor.
– Vi har mange kvalifiserte søkere, og tilgangen på arbeidskraft med erfaring er god, sier Narvestad.
Les også: Her kuttes det første Johan Sverdrup-stålet hos Rosenberg
Verftet skal ansette flere fagarbeidere, men også folk på engineering, prosjektledelse og andre administrative stillinger.
Store prosjekter på gang
Verftet har mye å gjøre i forbindelse med Johan Sverdrup-utbyggingen og Martin Linge.
I februar ble det klart at Rosenberg ble tildelt kontrakt med Engie Norge, der de skal se på hvilke modifikasjoner som skal gjøres i forbindelse med oppkoblingen av Skarfjell-utbyggingen til Gjøa-plattformen.
Rosenberg har også inngått en kontrakt med Subsea 7 for fabrikasjon av undervanns-strukturer og rør til Wintershalls Maria-prosjekt. Kontrakten vil gi arbeid til 25 personer i produksjonen på Rosenberg.
Ser lyst ut
Ifølge Narvestad ser de neste årene svært lyse ut for bedriften.
Rosenberg har kontroll på ordreporteføljen fram mot 2020, noe som gjør at ledelsen nå ser på større oppdrag som har oppstart om to-tre år.
Skal samarbeide om serviceberedskap.
Semco Maritime og Skipavika Terminal utenfor Bergen har inngått en avtale om seviceberedskap for rigger, skriver selskapene i en pressemelding.
Samarbeidet går ut på at Skipavika legger til rette og at Semco Maritime etablerer sin “Shipyard-in-the-box”-løsning på Skipavika-området. Det betyr at alt nødvendig utstyr vil være på plass når en rigg skal til service.
– Til tross for et fortsatt vanskelig marked for offshore olje- og gassaktiviteter ser vi tegn på en bedring i løpet av 2017. Med vårt ”Shipyard-in-the-Box”-konsept kan vi innenfor 24 timer mobilisere vårt team av riggspesialister for klargjøring. Denne fleksibilitet er avgjørende for riggoperatører, som på kort varsel skal levere en operativ rigg eller boreskip, sier administrerende direktør Lars Skov Semco Maritime AS Norge.
For tiden ligger seks rigger i opplag i Skipavika. Avtalen med Semco Maritime øker muligheten for å tilby riggtjenester.
– Spesielt bergensområdet merker for øyeblikket en stigende interesse for reaktivering av rigger. Utover økende operative muligheter for de rigger, som vi har liggende i dag, gjør avtalen også Skipavika Terminal attraktiv for operatører på søk etter assistanse til en rigg, som på kort varsel skal kunne klargjøres til nye oppgaver”, sier Lars Hellandsjø, daglig leder ved Skipavika Terminal.
Avtalen innebærer også planer om utvikling av basen Olavsvern utenfor Tromsø.
Tørr brønn på Boné-prospektet i Barentshavet.
Brønnen ble boret om lag 80 kilometer nordvest for Johan Castberg i Barentshavet.
Dette er den første letebrønnen i utvinningstillatelse 716, skriver Oljedirektoratet i en pressemelding.
Tillatelsen ble tildelt i 2013 i 22. konsesjonsrunde.
Brønnen blir permanent plugget og forlatt.
Brønnen ble boret av Scarabeo 8, som nå skal bore en utvinningsbrønn på Goliatfeltet i Barentshavet der Eni Norge AS er operatør.
Partnere i lisenen er operatør Eni Norge (30%), Bayerngas Norge (20%), Petoro (20%), Faroe (20%) og Point Resources (10%).
Onsdag la statens eget oljeselskap, Petoro, fram de økonomiske resultatene for 2016, som viste et kraftig fall sammenlignet med året før.
Presentasjonene preges vanligvis av temaer som inntekter, kostnader og effektivisering, men i år hadde et annet tema førsteprioritet. Sikkerheten på norsk sokkel var første punkt på Petoro-sjef Grethe Moens taleliste.
For etter flere år med positiv utvikling gikk sikkerheten på norsk sokkel i feil retning i 2016. Frekvensen av personskader og alvorlige hendelser økte markant sammenlignet med året før.
FaktaPETORO
Passer på statens direkte andeler i olje- og gassvirksomheten, som utgjør en tredjedel av Norges olje- og gassreserver. Eierandelene kalles «Statens direkte økonomiske engasjement» (SDØE).
Petoro ble vedtatt etablert i Stortinget 26. april 2001, og er et statlig aksjeselskap.
Hovedoppgaven er tredelt: Ivareta statens deltakerandeler i olje og gass. Overvåke Statoils avsetning av olje og gass produsert fra statens andeler og føring av regnskap for staten.
– Det er ikke akseptabelt, så enkelt er det. Dette er et spørsmål om troverdighet og tillit for hele industrien, sier Moen.
– Hvorfor er utviklingen slik?
– Det synes jeg det er umulig å spekulere i. Istedenfor å bruke for mye tid på spekulere i hva som er årsaken, må vi konsentrere oss om hva som må til for å snu trenden.
Ledelsens ansvar
Fra flere hold er det den siste tiden hevdet at de omfattende kostnadskuttene i oljenæringen er en sentral årsak til svekket sikkerhet på norsk sokkel. Den slutningen er ikke nødvendigvis Moen enig i.
– Jeg forstår spørsmålet, og det er et spørsmål også vi stiller oss. Men vi klarer ikke å avdekke en slik sammenheng med den informasjonen vi har i dag, og heller ikke på bakgrunn av granskingsrapportene som har kommet etter hendelsene som har vært.
– Hva må gjøres?
– Vi må ha kontinuerlig oppmerksomhet på temaet. Vi må repetere og repetere at det viktigste er at alle er trygge på jobb i oljebransjen. Det er avgjørende at ledelsen i selskapene har dette høyt på dagsordenen og forplikter seg til å bedre sikkerheten.
Statens inntekter fra Petoro mer enn halvert på fire år
Petoro forvalter statens egne eierandeler i oljefelt på norsk sokkel. En sentral del av rollen er å kontrollere at feltene drives effektivt og sikkert.
– Som partner er vi opptatt av hvor vi kan gjøre en forskjell. Vi har hatt størst oppmerksomhet på storulykker – de mest alvorlige hendelsene. Vi arbeider aktivt og systematisk i lisenskomiteene for å forstå granskingsrapporter og sikre læring mellom operatører og partnere i de lisensene vi deltar i.
Må kutte mer
De siste årene har Moen vært opptatt av høye kostnader og effektivisering på norsk sokkel. Petoro-sjefen har ved flere anledninger uttrykt bekymring for norsk sokkels konkurranseevne. Hun mener det er grunn til å berømme den innsatsen bransjen har gjort for å kutte kostnader, men at det er mer å hente.
– Jeg er imponert over det som er gjort. At vi har fått til så mye på to år, er det beste beviset på at vi kan bli enda bedre.
– Hvor mye gjenstår?
– Det avhenger litt av oljeprisen og utviklingen i markedet, men jeg tror det gjenstår ganske mye hvis vi skal bli en effektiv industri.
Moen mener bransjen nå beveger seg fra raske kostnadskutt og forenkling av den daglige driften, til mer radikale og strukturelle endringer. Blant annet viser hun til mer samarbeid mellom konkurrenter i bransjen og økt digitalisering.
– Det finnes enorme mengder data som vi ikke utnytter godt nok i dag, sier Moen.
Statoil løfter ambisjonene, og skal spare ytterligere én milliard dollar i 2017. Standardisering har skapt stor lønnsomhet i flere av selskapets prosjekter.
– Det er ingen tvil om at bransjen har vært preget av for komplekse løsninger, for mange krav og skreddersøm. I Johan Sverdrup fase 1 startet vi å forenkle og standardisere blant annet på pakkenivå. Nå gjør det samme på Johan Castberg og andre prosjekt i vår portefølje, sier Sturle Bergaas, direktør for operasjonelle forbedringsprosjekt i Statoil til Sysla Offshore.
Onsdag holdt han foredrag på Modifikasjonskonferansen i Stavanger.
Kraftige kutt
Statoil har levert kostnadsforbedringer knyttet til effektivitet på 3,2 milliarder dollar, og skal nå spare enda mer.
Prosessen med å ta ned kostnadene i Statoil startet i 2014 med innføringen av det såkalte STEP-programmet, som da ble anslått til 1,3 milliarder årlig i kostnadsforbedringer fra 2016 og framover. Forbedringene har ført til kraftige kutt i balanseprisen for prosjekter i Statoils portefølje.
– Vi har redusert break-even på prosjektporteføljen vår til 27 dollar fatet for prosjekter med oppstart før 2022. Det finnes mange eksempler på forenkling og standardisering, som Johan Sverdrup , Johan Castberg og Snorre Expansion. Men reisen har akkurat startet, sier Bergaas.
– Kulturendring
Med SSI jobber Statoil med forenkling, standardisering og industrialisering. Det innebærer blant annet tettere samarbeid med andre operatører, i form av harmonisering av tekniske standarder, og med leverandørindustrien for å øke bruken av standardløsninger.
Standardiseringen understøtter både sikkerhet og effektivitet ved at kompleksiteten i prosjektene tas ned, og velprøvde løsninger blir gjenbrukt.
– Vi gjør større bruk av hyllevare, forenkler og reduserer selskapsspesifikke krav. Statoil og industrien har startet en kulturendring gjennom SSI.
Ubemannede plattformer
Ifølge Bergaas, åpner også teknologiskiftet nye muligheter for digitalisering og robotisering.
Når Oseberg Vestflanken 2 settes i produksjon i 2018, representerer det et nytt konsept på norsk sokkel.
Den valgte utbyggingsløsningen er en bunnfast, ubemannet brønnhodeplattform. Plattformen vil verken ha boligkvarter, boreanlegg eller helikopterdekk. Brønnene på feltet skal bores av en mobil boreenhet, mens vedlikehold skjer ved at et støttefartøy med tilpasset gangbro legger seg inntil plattformen.
– På sikt ser vi for oss en stand-alone, fjernstyrt installasjon i fremtiden. Nå etablerer og utvikler vi byggeklossene gjennom våre prosjekter, som tar oss i denne retningen. Vi jobber nå med en ubemannet brønnhodeplattform på Oseberg Vestflanken 2. Neste steg vil være en ubemannet prosessplattform, mens det til slutt kan ende opp fullt automatisert.
– Med de lave prisene vi ser nå, åpner det seg et mulighetens vindu for utstrakt samarbeid i bransjen. Gjennom SSI endrer vi måten å jobbe på, og sikrer varig forbedring sier Bergaas.
En person er død og tre fortsatt savnet etter at et Sikorsky S92-helikopter styrtet i Irland natt til tirsdag.
Helikoptertypen benyttes til å frakte norske oljearbeidere offshore etter at Super Puma-helikoptrene ble satt på bakken etter Turøy-ulykken i fjor. Foreløpig flyr Sikorsky som vanlig norsk sokkel.
– Vi er i nær dialog med Luftfartstilsynet i Storbritannia og får det vi trenger av informasjon fra dem, sier Frank Gøran Nordheim, kommunikasjonsdirektør i Luftfarstilsynet, til Stavanger Aftenblad.
Den irske havarikommisjonen har sendt et team til Blacsod Bay, men har så langt ikke sagt noe om årsaken til ulykken.
Ulykkeshelikopteret fra CHC Ireland tilhører samme konsern som norske CHC Helikopter Service, eier av Super Puma-helikopteret som styrtet ved Turøy utenfor Bergen fredag 29. april i fjor. Tolv menn og en kvinne omkom.
«I dag er en veldig trist dag for hele CHC-familien, men spesielt for vårt team i Irland. Vi er ødelagt av denne morgenens tragiske ulykke, og våre hjerter er med mannskapet og familiene til de involverte,» skrev helikopterselskapet CHC i en pressemelding etter ulykken.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.
