Det er satt av 180 millioner kroner i Nasjonal transportplan (NTP) til utbedring av havnene i Florø og Kvalvåg.
I Florø skal innseilingen gjøres fire meter dypere, slik at den blir 20 meter dyp i 120 meters bredde. Fiskerihavnen i Kvalvåg skal få molo og merking. Kostnaden for de to prosjektene er henholdsvis 80 og 98 millioner, melder NRK.
Lokalpolitikere fra regjerings- og samarbeidspartiene presenterte punktene fra den varslede transportplanen mandag.
– Dette er veldig viktig for den maritime sektoren i Flora, sier Gustav Johan Nydal i Flora KrF.
For skipsverftet Westcon Yards i Florø betyr det at de nå kan konkurrere om vedlikeholdsoppdrag og annet arbeid på de største riggene i Nordsjøen.
Wärtsilä skal optimalisere ytelsen og oppetiden til fire Songa Offshore-rigger.
Wärtsilä har signert en femårig serviceavtale med Songa Offshore. Avtalen dekker fire Cat-D halvt nedsenkbare borerigger, som opererer i Nordsjøen. Ved hjelp av Wärtsiläs digitale tjenester og sanntidsovervåkning av utstyr, vil Songa Offshore oppnå optimal ytelse og maksimal oppetid på Wärtsilä-motorene og -thrusterne ombord i riggene.
I avtalen, som ble signert i desember 2016, leverer Wärtsilä dynamisk vedlikeholdsplanlegging og inspeksjoner, online tilstandsovervåkning av motorer og thrustere, samt analyser av tilstanden til utstyret. Gjennom forbedret vedlikeholdsplanlegging vil avtalen gi bedre forutsigbarhet og økt kostnadseffektivitet.
Avtalen dekker fire av Songa Offshore sine rigger: Songa Equinox, Songa Encourage, Songa Endurance og Songa Enabler. Hver rigg er utstyrt med seks Wärtsilä 32 motorer. To av riggene har seks FS3500 thrustere og to har seks FS3510 thrustere. Denne riggtypen er designet for å kunne operere året rundt med boring, komplettering, testing og intervensjonsoperasjoner under tøffe forhold.
– Vi er svært glade for å ha vunnet vår første langsiktige avtale med Songa Offshore. Gjennom vår ekspertise sikrer vi at kundens rigger når sitt fulle potensiale i de tøffe forholdene i Nord-Atlanteren, sier Cato Esperø, salgsdirektør i Wärtsilä Norway i en pressemelding.
Fiskere og miljøvernere reagerer kraftig på at regjeringen lyser ut 93 oljeblokker nær fiskefelt og fuglefjell i Barentshavet.
– Mannen er gal, sier fiskesjef til DN om olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).
Riggselskapet vil unngå at det oppstår problemer også på Songa Encourages søsterrigger.
2. januar ble det meldt om vannlekkasje i et pumperom om bord på Songa Offshore-riggen Songa Encourage. Lekkasjen skyldtes at riggen krenget i dårlig vær i Norskehavet.
Det ble satt i gang full mønstring av de 79 om bord og 8 ble flydd med helikopter til Heidrun-plattformen like ved.
Riggen ble deretter tatt til Kristiansund, der den ble sjekket og fikset. Først 6. februar var riggen tilbake i arbeid.
170 millioner
I Songas kvartalsrapport for fjerde kvartal kom det fram at hendelsen totalt kostet selskapet 20 millioner dollar – om lag 170 millioner kroner med dagens kurs.
17 millioner dollar kom fra tapte inntekter fordi riggen ble tatt ut av operasjon, mens de øvrige 3 millioner skyldtes egenandel på forsikring og andre kostnader.
Songa Offshore reduserer underskuddet
Dokumenter Sysla har fått tilgang til viser imidlertid at Songa Offshore også oppgraderte de tre andre Cat D-riggene etter vannlekkasjen.
Konsernsjef Bjørnar Iversen bekrefter at også de tre søsterriggene ble utbedret etter hendelsen på Songa Encourage.
– Det handler om å være på den sikre siden, sier Iversen.
– Lekkasjen på Encourage avdekket en svakhet. Derfor valgte vi å sette inn nytt utstyr for å hindre at noe lignende skulle skje igjen.
Ville unngå ny smell
Arbeidet innebar blant annet bytte til såkalt «hard piping» og modifikasjoner på ballastsystemene. Ifølge Iversen ble imidlertid ikke riggene Equinox og Endurance tatt til land for oppgraderingsarbeidet.
Songa Enabler var i januar i opplag og lå uansett til kai på Olavsvern utenfor Tromsø.
Dermed ble de økonomiske konsekvensene av oppgraderingene begrenset.
– Det dreide seg om noen hundre tusen dollar. Det blir nesten som en del av driften, sier Iversen.
– Førs når skaden skjer, som på Encourage, blir det snakk om store summer. Det var det vi ville unngå.
De fire riggene, kalt CAT D-rigger, er spesialbygget på oppdrag fra Statoil og er på langtidskontrakter med selskapet.
De første riggene kom i drift mot slutten av 2015 og opplevde begge en del startproblemer, mens de siste to ble satt i drift i fjor. Iversen mener imidlertid ikke det er et svakhetstegn at alle de nærmest helt nye riggene måtte oppgraderes.
– Detter er en utskiftning av en svakhet. Sånn er det når rigger kjøres inn. Det er omtrent som å flytte inn i et nytt hus. Det finnes alltid småting som må justeres, sier konsernsjefen.
Ikke krav
Ettersom Songa Encourage er norskregistrert og vannlekkasjen er knyttet til maritime systemer, er det Sjøfartsdirektoratet som har fulgt opp hendelsen på vegne av norske myndigheter.
Ifølge underdirektør Åse Waage i avdelingen for flyttbare innretninger har ikke direktoratet krevd at Songa skulle oppgradere alle de fire riggene.
– Dette er gjort på eget initiativ. Med bakgrunn i erfaringene med Songa Encourage så selskapet at en slik oppgradering ville gi bedre sikkerhet, sier Waage.
Også Petroleumstilsynet har fulgt hendelsen tett.
– Vi ser alvorlig på hendelsen, som skjedde mens innretningen var i petroleumsvirksomhet, sa pressekontakt Øyvind Midttun til Sysla få dager etter hendelsen.
Invester i dine ansatte: For under fem kroner per dag kan du og dine kollegaer få full oversikt på de viktigste bransjene i Norge. Send oss en epost for tilbud på bedriftsabonnement. Hvis du vil prøve Sysla i en måned for 1 krone, klikk her
Samtalene med Halliburton om salg av hele eller deler av Aker Solutions har pågått i lengre tid, opplyser en kilde til Finansavisen. Nå kan en avtale være i ferd med å bli inngått.
Kommunikasjonsdirektør Atle Kigen i Aker bekrefter ikke annet enn at investeringsselskapet jevnlig snakker med andre om “ideer og muligheter”.
– Vi har en god dialog med flere, men ønsker verken å bekrefte eller avkrefte hvem vi snakker eller har snakket med, sier kommunikasjonsdirektør Atle Kigen.
Stigende aksjekurs
Siden de første spekulasjonene om et salg av Aker Solutions dukket opp for to måneder siden, har aksjekursen til selskapet styrket seg med rundt 20 prosent og ligger nå på rundt 48 kroner.
Staten er indirekte eier i Aker Solutions gjennom sitt eierskap sammen med Kjell Inge Røkke i Aker Kværner Holding. Salg av holdingselskapets post i oljeserviceselskapet forutsetter at de to partene blir enige om det.
Avtale utløper
– Hvordan regjeringen vil vurdere en eventuell henvendelse om salg av statens aksjer i Aker Kværner Holding eller en henvendelse som gjelder de underliggende selskaper, vil avhenge av en vurdering av den konkrete saken, sier næringsminister Monica Mæland (H) til Finansavisen.
Hun viser til eierskapsmeldingen hvor det framgår at “staten og Aker er forpliktet til å holde eierskapet i henholdsvis Akastor, Aker Solutions og Kværner samlet for en periode på minimum ti år”. Tiårsavtalen utløper 22. juni i år.
Ingen kom til skade da anslagsvis 25 tonn naturgass lekket ut på Åsgard-feltet fredag kveld.
Lekkasjen skjedde under forberedelser til en brønnoperasjon.
Statoil ser alvorlig på hendelsen og iverksetter gransking, melder Stavanger Aftenblad.
– Lekkasjen oppsto i forbindelse med arbeid på Åsgard-feltet ved 20-tiden fredag kveld, sier pressetalsmann Eskil Eriksen i Statoil til avisen.
Gasslekkasjen skjedde på riggen «Deepsea Bergen», eid og operert av Odfjell Drilling, som utførte arbeidet for Statoil på Åsgard-feltet, om lag 200 kilometer utenfor kysten av Trøndelag.
Lekkasjen ble oppdaget da det observert gassbobler i havoverflaten. Riggen med 91 personer ombord ble trukket vekk fra området og Eriksen opplyser at ingen ble skadd.
Statoil antar at lekkasjen varte i rundt 20 minutter og at i alt 25 tonn gass lekket ut. Pressetalsmannen i Statoil sier han ikke spekulere i om det er mye eller lite, men han understreker at de ser alvorlig på saken.
Mandag ga olje- og energiminister Terje Søviknes oljeselskapene mulighet til å søke på hele 102 nye blokker på norsk sokkel. 92 av dem ligger i Barentshavet og nesten halvparten nord for Norges nordligste oljefunn Wisting.
Fakta
24. konsesjonsrunde
Olje- og energiminister Terje Søviknes lyste mandag ut 102 blokker i 24. konsesjonsrunde, ni i Norskehavet og 93 i Barentshavet.
Utlysningene er basert på nominasjoner fra 22 oljeselskaper.
Oljeministeren varsler at det i løpet av våren vil komme nye såkalte TFO-utlysninger -"Tildeling i forhåndsdefinerte områder" – der det også vil komme nye leteblokker i mer utforskede deler av Barentshavet.
Oljeselskapene får dermed tilgang til en bredere meny enn noen gang i Barentshavet. Høringsfristen er satt til 2. mai.
Fem av leteblokkene strekker seg så langt som mulig inn mot 65-kilometersbeltet rundt Bjørnøya, der det i henhold til forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten ikke tillates petroleumsvirksomhet.
– Viktig med bredde
Oljebransjen lovpriser det den kaller en offensiv utlysning, og sier seg overbevist om at interessen vil være stor når menyen av leteområder utvides.
-Det et selvstendig poeng at vi skal ha selskaper som tenker forskjellig og som leter på forskjellig måte. Da er det viktig at det er stor bredde i blokkene som er tilgjengelige. Norsk sokkel må være konkurransedyktig og attraktiv også for de store internasjonale aktørene, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
Også det nordnorske leverandørnettverket PetroArctic sier seg godt fornøyd med utlysningene.
-Med så mange leteblokker på menyen, er jeg overbevist om at vi vil få mange spennende søknader. Skal det norske oljeeventyret fortsette, er vi helt avhengige av at Barentshavet innfrir, sier direktør Kjell Giæver.
-Desperat forsøk
Ikke overraskende reagerer miljøbevegelsen kraftig på utlysningene.
-Dette er helt vilt. Søviknes teppebomber både Barentshavet, Iskanten og Bjørnøya med nye oljefelt helt uten hensyn til klima eller miljøkonsekvenser, sier Greenpeace-leder Truls Gullowsen til NTB.
Han ser de rekordmange utlysningene som et desperat forsøk fra regjeringen på å gjøre Barentshavet mer attraktivt for flere oljeselskaper. Også Bellona reagerer kraftig på at regjeringen vil la oljeindustrien omringe Bjørnøya.
-Det er fullstendig galskap å lyse ut 93 leteblokker i Barentshavet. Regjeringen er tydeligvis ivrige etter å kaste statlige penger over bord, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Bredt ut i Barentshavet
I 24. runde utlyses i tillegg nye blokker i Barentshavet sørøst og inn mot grenselinjen mot Russland, i det som var omstridt område fram til grenselinjen mot Russland ble trukket i 2010.
-23. runde var mer spesifikt rettet mot Barentshavet Sørøst. Nå går vi mye tyngre ut mot hele Barentshavet, i tillegg til dypvannsområdet i Norskehavet, sier oljeministeren til NTB.
Utlysningene sendes nå ut på høring med høringsfrist 2. mai.
Aqualis Offshore skal utføre risikoanalyser for Aibels arbeid på Snorre Expansion, Dvalin og Oseberg Vestflanken 2.
Kontraktsverdien er ikke oppgitt.
Arbeidet vil bli utført av Aqualis Offshore norske virksomhet.
– I hovedsak vil vi dekke sluttbrukerperspektivet gjennom engineering og foreslå endringer der vi ser at det er rom for misforståelser eller forbedring. Dette er svært effektive metoder for å redusere operasjonell risiko og fjerne så mange potensielle sikkerhetskritiske operatørfeil som mulig. Vi har fagkunnskap innen feltet, og vi er glade for at Aibel har valgt å bruke dette til fordel for både Aibel og deres kunder – Statoil og DEA Norge, sier Bjørn Håvard Brænden, direktør – Norge og Europa i Aqualis Offshore i en pressemelding.
Aqualis Offshore vil bli integrert i Aibels engineeringteam.
Basert på nominasjoner fra 22 selskaper foreslår Olje- og energidepartementet å utlyse hele 93 blokker i Barentshavet og ytterligere ni blokker i Norskehavet i den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel.
-Dette blir en skikkelig Barentshav-runde. For oss er det ekstremt viktig å gi tilgang på nye letearealer for å kunne opprettholde langsiktig aktivitet. Dette er et veldig tydelig signal om at vi satser i nord, sier Søviknes til NTB.
Nesten halvparten av de utlyste blokkene i Barentshavet ligger nord for Norges nordligste oljefunn Wisting, om lag 300 kilometer nord for Hammerfest.
Fem av leteblokkene strekker seg så langt som mulig inn mot 65-kilometersbeltet rundt Bjørnøya der det i henhold til forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten ikke tillates petroleumsvirksomhet.
-Innenfor forvaltningsplanen
-Det er et veldig spennende område som ligger i vestre del av Barentshavet. Det er viktig å få utforsket dette området, og vi forholder oss til 65-kilometersgrensen mot Bjørnøya. Dette er innenfor forvaltningsplanen og følger føringene som Stortinget tidligere har gitt. Vi tar også hensyn til avtalen med Venstre og KrF. Det er ingenting i dette som går ut over det som er åpnet og tydeliggjort som petroleumsområde, sier Søviknes til NTB.
TFO i løpet av våren
Han varsler også at det vil komme flere utlysninger rundt de store funnene som er gjort lenger sør, blant annet rundt storfunnet Johan Castberg.
-Dette kommer vi tilbake til når vi i løpet av våren utlyser nye blokker i modne områder. Det kan også være aktuelt å utlvide TFO-området i Barentshavet, men dette kommer vi tilbake til, sier Søviknes.
TFO står for “Tildeling i forhåndsdefinerte områder” der det fra før av er aktivitet og infrastruktur. Disse utlyses hvert år, mens de numererte konsesjonsrundene som går inn i nye områder, utlyses hvert andre år.
Bredt ut i Barentshavet
I 24. runde utlyses i tillegg nye blokker i Barensthavet sørøst og inn mot grenselinjen mot Russland, i det som var omstridt område fram til grenselingen mot Russland ble trukket i 2010.
-23. runde var mer spesifikt rettet mot Barentshavet Sørøst. Nå går vi mye tyngre ut mot hele Barentshavet, i tillegg til dypvannsområdet i Norskehavet, sier oljeministeren til NTB.
Utlysningene sendes nå ut på høring med høringsfrist 2. mai.
Et turbulent første år med produksjonsstans, en alvorlig ulykke og mange uønskede hendelser er gått. – Man kan ikke forsvare skivebom, og prosjektfasen og igangsettelsen er nettopp dette, sier oljeekspert.
12. mars 2016: Eni-ansatte kunne feire at de produserte den første oljen fra Barentshavet, to år på overtid. En historisk dag, skriver Aftenbladet.
– Det er ikke mye som er like komplisert som en offshoreutbygging. Det kan sammenliknes med en månelanding, det vi har gjort, sa kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge den gang.
Tilbakelagt var forsinkelser og milliardoverskridelser – fra Stortinget vedtok utbyggingen i 2008, økte kostnadene fra 30,7 til 50 milliarder kroner. I fortiden var også tilsyn og refs fra Petroleumstilsynet (Ptil), samt tre døde arbeidere ved verftet i Sør-Korea, på Hyandai Heavy Industries, der Goliat ble bygget.
Dekkoperatør nær døden
Prosjektet hadde allerede før oppstart blitt stemplet som et skandaleprosjekt, og statsråder, tilsyn og egne arbeidere reagerte på dårlig kommunikasjon og manglende sikkerhet.
26. mai 2016: Allerede etter få måneder i produksjon, ble tidligere hms-toppleder i Eni, Philip Hemmens, sendt til Norge for å rydde opp, og ble ansatt som administrerende direktør. I etterkant av den alvorlige arbeidsulykken i juni samme år, skrev Hemmens til Ptil at operatøren hadde «utilstrekkelig risikoforståelse på alle nivåer i organisasjonen på land og offshore».
Den nevnte ulykken skjedde 25. juni 2016, da en dekkoperatør ble truffet i hodet av et ståltau. Under endrede omstendigheter kunne arbeideren ha omkommet, konkluderte Ptil, som uttrykte bekymring for Enis styring av virksomheten på Goliat. 12 dager tidligere hadde ansatte varslet myndighetene om at de fryktet en ulykke.
Ulykken er fortsatt under etterforskning i Troms politidistrikt, før den sendes til Statsadvokaten i Rogaland for påtaleavgjørelse. Når etterforskningen er ferdig, er vanskelig å si, ifølge politiadvokat Trude Kvanli.
34 uønskede hendelser
Utfordringene stod i kø for Enis første prosjekt som operatør på norsk sokkel. Hele 34 uønskede hendelser ble meldt inn på Goliat-plattformen i 2016.
August 2016: Tekniske problemer på plattformen førte også til at Goliat hadde mye nedetid: Faktisk var den ute av drift fire av ti dager, ifølge Dagens Næringsliv. Fem ganger ble plattformen stengt. Da strømstans stengte Goliat i 30 dager, ble 50 personer evakuert, og Eni tapte over en milliard kroner i produksjon.
26. desember: I romjulen ble det avdekket skader på losseslangen fra plattformen til tankbåtene, og produksjonen startet ikke opp igjen før over en måned senere.
Oljeekspert: – Ikke et eksempel til etterfølgelse
11. mars 2017: Den erfarne spesialrådgiveren Bjørn Vidar Lerøen i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass fikk i sin tid som journalist kjeft da han skrev at tidenes norske skandaleplattform «Yme» bar i feil retning. Senere ringte operatøren Talisman ham og sa at han tok feil på ett viktig punkt – nemlig at situasjonen ble vesentlig verre enn han hadde beskrevet. Lerøen sier at norsk sokkel ikke tåler flere slike eksempler.
– Jeg ser på starten til Goliat som et sammentreff av utrolig mange uheldige hendelser. Det virker det som at de har tatt lærdom av. Ptil har varslet at det vil bli ført tilsyn med Goliat i et helt år. Det skal utrolig mye til før slikt skjer. Læringskurven på Goliat er bratt og koster mye, noe som blant annet kommer til uttrykk ved skifte av ledelse, sier oljeeksperten.
Lerøen tror imidlertid ikke at Goliat vil gå inn i historien som et mislykket prosjekt.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Invester i dine ansatte: For under fem kroner per dag kan du og dine kollegaer få full oversikt på de viktigste bransjene i Norge. Send oss en epost for tilbud på bedriftsabonnement. Hvis du vil prøve Sysla i en måned for 1 krone, klikk her.
