– De som tror de er i mål, har et jævlig stort problem.
Ordene kommer fra konsernsjef i Øglænd System og styreleder i Norsk Industri i Rogaland, Geir Austigard. Aftenbladet treffer ham i lokalene til Øglænd System i Rogaland.
Fremoverlent
I fabrikken er det ikke mye håndarbeid å spore, teknologien har tatt over. Stålet bearbeides raskt gjennom automatiserte maskiner, mens de ansatte passer på og fungerer som operatører.
Statoil-leverandøren er fremoverlente, globalt orienterte og sultne teknologisk, slik leverandører bør være, ifølge sjefen sjøl.
– Hvis noen leverandører kommer til meg og sier at de er ferdigutviklede teknologisk, og at de ikke kan jobbe smartere, så tenker jeg at de er døde om få år, sier Austigard.
Tøffe kostnadskutt
Det gjelder for så vidt også Statoil – hele næringen må se seg om og tenke på hvordan de kan drive mer effektivt og smart sammen, mener konsernsjefen.
Samtidig som at Statoil har oppnådd sine effektiviseringsmål og har de laveste kostnadene på norsk sokkel på ti år, signaliserer selskapet at de vil fortsette å kutte. Det setter mange beinmagre leverandører i en vanskelig situasjon – for vanskelig for enkelte, mener Austigard.
Les også: – Jeg blir nesten overrasket når jeg ser hva vi har fått til
– Statoil kan ikke skjære alle over en kam. Noen kan presses mer, mens noen ikke har mer å gå på innenfor dagens teknologi. Det er viktig at Statoil som innkjøpere åpner opp for å jobbe frem smartere løsninger sammen med leverandørene – det kan gi spennende muligheter.
Styrelederen i Norsk Industri i Rogaland mener leverandører som blir rammet av Statoils effektivisering, ikke nødvendigvis må kutte i lønn eller ansatte.
– Kuttene må være teknologidrevet. Vi kan ikke kutte på de samme områdene gang etter gang. De fleste bedrifter har knapt flere kulepenner og ansatte å kutte, sier Austigard.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.no.
Fagforeningene i oljeindustrien har lenge kjempet for å endre grensegangen for loven, slik at sjømenn som utfører oljerelaterte oppdrag, blir oljearbeidere. Det var steile fronter om både fakta og virkemidler under et møte hos arbeidsministeren denne uken. Alle partene i arbeidslivet var representert. I tillegg var en statssekretær fra Næringsdepartementet og olje- og energiminister Terje Søviknes til stede.
– Jeg visste at det var stor uenighet. Men den var langt større, og stakk mye dypere enn jeg trodde på forhånd, sier arbeidsminister Anniken Hauglie til Stavanger Aftenblad.
– Det er viktig å presisere at det er et regelverk som gjelder i dag. Det finnes ikke noe lovtomt rom og flerbruksfartøy er ikke noe nytt, selv om det har økt i omfang de siste årene, sier Hauglie.
Ingen konklusjoner
Både flaggstatsprinsippet, lønns- og arbeidsvilkår, tariffspørsmål, sikkerhet og arbeidsmiljølovens gyldighetsområde ble diskutert. Ingen ting ble konkludert.
Ifølge Arbeidsministeren er det ikke uenighet om innholdet i rapporten fra Petroleumstilsynet, som har kartlagt bruken av flerbruksfartøy på oppdrag fra departementet.
Les også: Norsk Olje og Gass: Ikke lovløst på flerbruksfartøy
3000-4000 arbeidstakere
Oppsummert vurderte ikke rapporten fra Ptil gråsoner og hvilke sikkerhetsmessige eller arbeidsmessige konsekvenser det har at oljearbeidere ikke er underlagt en tilsynsmyndighet. Rapporten slo Fakta
Flerbruksfartøy blir ofte brukt til å jobbe med undervanns- installasjoner på norsk sokkel.
Skipene er ofte registret under bekvemmelighetsflagg i land som Panama eller Bahamas.
De maritimt ansatte om bord kommer inn under sjøfartslovgivingen, mens de som arbeider med oljerelaterte operasjoner er typisk innleid fra utenlandske bemannings- selskap.
Selv om de arbeider på norsk sokkel på oppdrag for norske selskap, havner de i en juridisk gråsone mellom Sjøfartsdirektoratet og Petroleumstilsynet og faller utenfor norsk arbeids- miljølov, uten rettigheter, stillingsvern eller sykelønn.
også fast at mange av flerbruksfartøyene har langvarige oppdrag på norsk sokkel og ikke er registrert i Norge. Dermed er de underlagt regelverket i staten der de er registrert. Det er også flaggstaten som er ansvarlig tilsynsmyndighet om bord.
Les også: Ap vil at arbeidere på flerbruksfartøy skal omfattes av arbeidsmiljøloven
Petroleumstilsynet anslår ikke hvor stor denne arbeidsgruppen er, men det har Industri Energi gjort tidligere. Tallet anslås til 3000–4000 arbeidstakere. «Noen tusen arbeidstakere» er også et tall som oljebransjeorganisasjonen Norsk olje og gass har gått god for.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad (abo)
Les også kommentar fra Leif Sande: Oljearbeidere er utenfor loven
– Jeg er stolt. Ikke over det jeg har levert, men over det folkene i Statoil har levert. Det er organisasjonen som faktisk har klart å snu dette rundt og levere den type forbedringer som vi ser nå, sier konsernsjef Eldar Sætre i Statoil til Aftenbladet.
Han viser til at den gjennomsnittlige balanseprisen, oljeprisen Statoil-prosjektene trenger for å være lønnsomme, er redusert fra rundt 70 dollar fatet for to år siden til 27 dollar fatet i dag.
– Uten utlandet kunne det blitt større nedbemanning i Statoil
– Jeg blir nesten overrasket selv når jeg ser hva vi har fått til, sier Sætre.
Mer enn ventet
Da Helge Lund takket for seg som Statoil-sjef høsten 2014, lot Eldar Sætre seg overtale til å ta over toppjobben. Samtidig kollapset oljeprisen og Statoil annonserte enorme kostnadskutt, som følge av et skyhøyt pengeforbruk.
Sætre: – Aldri kast bort en god krise
Siden da har Sætre overoppfylt på hestekuren han har satt selskapet på.
Målet var å nå 2,5 milliarder dollar (20,6 milliarder norske kroner etter dagens kurs) i årlig effekt fra 2016. Men på Statoils kapitalmarkedsdag i London tirsdag, ble det kjent at Sætres Statoil har kuttet mer – med 700 millioner dollar eller vel 5,6 milliarder kroner.
8 nye milliarder
Sætre fortalte internasjonal presse, investorer og analytikere at han mener det er mulig å spare ytterligere i 2017, slik at besparelsene blir på 4,2 milliarder dollar (35 milliarder kroner).
– Hvordan skal dere klare å kutte nye 8 milliarder kroner, Sætre?
– Vi får mer ut av det vi allerede har gjort. Det utgjør omtrent halvparten av besparelsen. I tillegg skal vi jobbe kontinuerlig forbedring, noe som er noe helt annet er å jobbe med store prosjekter og fundamentale omstillingsprosjekter. Dette er en arbeidsform for oss nå, sier Sætre.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)
Aker Solutions melder at de har sikret seg to globale rammeavtaler med BP, for konsept- og front-end-engineering.
Dette kommer etter at selskapet i fjor høst inngikk to rammeavtaler med BP på fremtidige potensielle leveranser av subsea produksjonssystemer og service-tjenester på olje- og gassfelt verden over.
– Denne avtalen utvider vår nylig inngåtte rammeavtale med BP innen subsea, uttaler Aker Solutions konsernsjef Luis Araujo i en pressemelding.
Verdien på de nye avtalene vil avhenge av aktivitetsnivået til BP.
Begge er treårige, med opsjoner på ytterligere to år.
Maersk-konsernet hadde i 2016 et underskudd på 1,9 milliarder dollar. Der er ifølge Berlingske det største underskuddet i Danmarks historie.
I 2015 var tilsvarende tall et overskudd på 925 millioner dollar.
Minst 130 mister jobben i Maersk Drilling Norge
Det var spesielt store nedskrivninger innen rigg og supply som trakk ned.
– Maersk Drilling og Maersk Supply Services ble hardt rammet av kostnadskutt og prosjektkanselleringer i oljeindustrien, skriver selskapet i årsrapporten.
Omlegging
Selskapets inntekter var 35,5 milliarder dollar i 2016 – en nedgang på om lag 12 prosent fra 40,3 milliarder i 2015.
– 2016 var finansielt et vanskelig år, med motvind i alle våre markeder. Likevel var det også året da vi valgte å omstrukturere hele selskapet for framtiden, uttaler konsernsjef Søren Skou i en melding.
Mye er galt på verdens største opptrekkbare rigg
I september ble det klart at A.P. Møller-Mærsk skulle deles inn i et transport- og logistikkselskap samt et energiselskap.
Til da hadde selskapet vært delt opp i fem enheter.
Selskapet tror på bedre resultater i 2017.
Bytter styreleder
Samtidig er det klart at Michael Pram Rasmussen i mars går av som styreleder etter 14 år. Styret har innstilt Jim Hagemann Snabe som hans etterfølger.
Statoil investerte i skifergassområder i USA da det var dyrt og prisene høye. Dette har selskapet måttet tåle mye kritikk for de siste årene.
– Uten utlandet kunne det blitt større nedbemanning i Statoil
– Vi har gjort oppkjøp og investeringer ved høye oljepriser, og etter at oljeprisen falt, har det blitt betydelige nedskrivninger. Men de transaksjonene ble dengang vurdert til å være veldig gode, og vi sitter i dag på svært gode eierandeler og godt areal. Det er det vi ønsker å utvikle i framtiden, sier Reitan til Aftenbladet.
Vil vokse
Statoil har 4 milliarder fat i ressurser på land i USA og har produsert 11 prosent av dette, sier Reitan.
– Det er et stort potensial her, og det er et område vi skal være lenge i. Vi skal tjene mye penger, og vi skal bidra tilbake til resten av selskapet.
– Førsteprioriteten er å endre hele virksomheten vår til å tjene penger på lave priser, og vi er godt i gang med den prosessen å nå det målet vi satte oss i fjor. Og når vi gjør det, da kan vi vokse med kvalitet og lønnsomhet, sier Reitan.
Fra 90 til 50
I 2015 måtte oljeprisen være så høy som 90 dollar per fat for at det skulle være lønnsomt å holde i gang produksjonen på land i USA.
Sætre: – Aldri kast bort en god krise
Ifølge Reitan var dette redusert til 66 dollar per fat i 2016, og målet er at det skal være lønnsomt å produsere på land med en oljepris på 50 dollar per fat i 2018.
Statoil har skrevet ned verdier for 130 milliarder
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.)
Selv om markedet har vært vanskelig, klarte ABB nesten å opprettholde omsetningen fra 2015 i 2016. Driftsinntektene endte på cirka 8,6 milliarder kroner.
– Vi er fornøyde med at vi klarer å holde omsetningen oppe på et relativt høyt nivå i et krevende marked. Det skyldes en god ordrereserve ved årets begynnelse og at vi har gjort det spesielt godt i kraftbransjen. De enhetene som leverer til olje- og gassrelatert virksomhet, har opplevd langt større utfordringer, sier administrerende direktør Steffen Waal i en pressemelding.
Svikt i ordrene
ABB i Norge opplevde en betydelig svikt i ordreinngang, som endte på 6,8 milliarder kroner i 2016, nesten én tredjedel under fjoråret.
– Som mange andre selskaper skulle vi gjerne sett at etterspørselen var høyere, men samtidig vet vi at ordreinngangen gjenspeiler aktivitetsnivået i markedet. Vi har brukt ledig kapasitet til å se på andre anvendelsesområder for vår teknologi. Det har ført til gjennombrudd både innen vei og infrastruktur og havbruk, noe vi kommer til å fortsette å satse tungt på fremover, sier Waal.
Les også: ABB vinner ordre på 75 millioner dollar
ABBs administrerende direktør i Norge mener at 2017 også kan bli utfordrende, men at selskapet er godt posisjonert for det som kommer.
Les også: Opptil 260 må gå i ABB
– Økt grad av automatisering og stadig mer avanserte digitale løsninger, både innen industri og i kraftbransjen, samt fortsatt elektrifisering av samfunnet, gir gode utsikter for vår portefølje, sier administrerende direktør Steffen Waal i meldingen.
Nøkkeltallene
ABB i Norge klarte nesten å opprettholde driftsinntektene i et utfordrende 2016. Driftsinntektene endte på 8,61 milliarder som er ned 2 prosent i forhold til året før. Ordreinngangen opplevde imidlertid en større svikt og endte på 6,8 milliarder, en reduksjon på 29 prosent sammenliknet med 2015. Det operative driftsresultatet endte på 436 millioner kroner i 2016, en nedgang på 33 prosent som i all hovedsak skyldes avsetninger i forbindelse med overgang til ny pensjonsordning.
Den globale ABB-gruppen la fram sine tall for Q4 og 2016 i dag. Klikk her for å lese hele den engelske pressemeldingen.
Dagens klima i olje og gassindustrien skjerper behovet for kosteffektive og innovative tilnærminger til mange offshore operasjoner. Dette inkluderer mange tildels rutine pregede survey of inspeksjonsoppgaver.
ADUS DeepOcean og DeepOcean Ghana LTD har nylig gjennomført et innovativt dypvanns subsea 3D laser survey på kysten av Vest-Africa for Tullow Oil. Dette er det første store kommersielle survey med denne metodikken, og markerer begynnelsen på en ny æra av høyoppløselig, kosteffektiv datainnsamling subsea, skriver Deep Ocean i en pressemelding.
Stor nøyaktighet
Survey operasjonene omfattet 12 drillingsentre og totalt 27 metrologier mellom 800 og 1800 meters vanndyp. Prosjektet setter nye standarder for høyoppløselig 3D survey, samtidig som det verifiserer nye og raske løsninger for kontaktløse alternativ til konvensjonell survey metrologi.
Den dynamiske laser survey løsningen, fra en ROV i bevegelse, består av en dypvanns-ratet 2G Robotics ULS 500 Pro Laser og Sonardyne’s SPRINT INS system. Prestasjonene til systemet overgikk forventningene og viste nøyaktigheter ned mot 1 cm i dynamisk operasjon.
Tre års kontrakt
– Detaljnivået oppnådd av ADUS DeepOcean sine nye subsea laser survey har langt overgått våre forventninger. Data og bildemateriale som er produsert har vist seg verdifulle for å øke vår forståelse for dynamikken i subsea strukturene våre, og gjør det mulig å ta gode «informerte» beslutninger, kommenterer Hugues Villedey, Subsea Projects Manager i Tullow Ghana Limited, i pressemeldingen.
Suksessen med disse nye survey operasjonene har gitt en tre års kontrakt for DeepOcean Ghana Ltd.
Hæren i USA bekreftet tirsdag at den omstridte oljerørledningen Dakota Access blir godkjent.
Den ble midlertidig stanset av regjeringen til Barack Obama. Men nyinnsatte president Donald Trump undertegnet for et par uker siden en presidentordre som omgjorde beslutningen.
Det er den amerikanske hæren som formelt må tillate fullføringen av prosjektet, og tirsdag bekreftet hæren at den siste delen av rørledningen vil bli godkjent. Delen som gjenstår, skal gå under vannmagasinet Lake Oahe i North Dakota.
Både urfolk og andre motstandere av rørledningen har demonstrert ved Lake Oahe, og det har vært en rekke sammenstøt med politiet. Til sammen er nesten 700 mennesker blitt pågrepet.
Flere aktive rigger
Den amerikanske riggaktiviteten økte på nytt i forrige uke, viser tellingen fra oljeserviceselskapet Baker Hughes.
Ifølge statistikken var det 729 aktive rigger i USA, 17 flere enn i den foregående uken. Riggtallet er nå det høyeste siden desember 2015, melder E24.
Nedskrivningene skyldes at selskapet ikke lenger tror at oljeprisen skal stige til 100 dollar per fat på sikt, men heller til 80 dollar, skriver Dagens Næringsliv. De lavere oljeprisforventningene påvirker anslagene for fremtidige oljeinntekter.
– Dette treffer hele porteføljen vår, sier Statoil-sjef Eldar Sætre til avisen.
Omtrent 70 milliarder er knyttet til landvirksomhet i Nord-Amerika. Det utgjør over halvparten av nedskrivningene. Rundt 18 milliarder av nedskrivningene er knyttet til norsk sokkel.
Tror på 80 dollar fatet
Statoil forutsetter en snittpris på 55 dollar fatet i år, 75 dollar fatet i 2020 og 80 dollar fatet i 2030.
Det justerte resultatet for fjerde kvartal endte på 1,64 milliarder dollar før skatt, noe som er under analytikernes forventning på 2,07 milliarder. Det er også enda svakere enn for ett år siden da resultatet endte på 1,78 milliarder dollar.
