Oljekuttene er kommet til bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, skriver Aftenbladet. Rundt 50 ansatte har fått beskjed om at noen av dem må slutte.
– At også vi må redusere kostnader er naturlig, sier direktør for kommunikasjons- og samfunnskontakt i Norsk olje og gass.
Ocean Installer har nylig gjennomført den aller første permanente subseainstallasjonen på Johan Sverdrup. Dette markerer igangsettingen av offshorearbeidet på feltet.
Offshorekampanjen fant sted sent i januar, i henhold til prosjekt- og fremdriftsplaner, og omfattet installasjon av en 290 tonns subsearamme for vanninjeksjon. Ocean Installer benyttet offshorekonstruksjonsfartøyet Normand Vision i arbeidet.
– Dette var et veldig komplekst løft, som fant sted i det som normalt er en av de mest utfordrende offshoremånedene i Nordsjøen. Men takket være grundig planlegging og utmerket samarbeid med Statoil gikk arbeidet helt problemfritt, sier Steinar Riise, administrerende direktør i Ocean Installer i en pressemelding.
Dette er den første offshorekampanjen Ocean Installer skal gjennomføre for Statoil på Johan Sverdrup i år, og innen sommeren skal Ocean Installer ha installert ytterligere to subsearammer for vanninjeksjon på feltet.
– Vi er veldig fornøyde med at Statoil har valgt oss som en av bidragsyterne til dette viktige prosjektet på norsk sokkel og vi ser frem til den neste offshorejobben på Johan Sverdrup, sier Riise.
Ocean Installer ble tildelt Johan Sverdrup-arbeidet i februar i fjor som en del av en større Statoil-kontrakt for subseainstallasjonsarbeid som også omfattet Gina Krog og Oseberg Vestflanken. Til sammen utgjør dette arbeidet en betydelig del av Statoils planlagte subsea-konstruksjonsarbeid på den norske kontinentalsokkelen i 2017.
Mandag ble det slått full gassalarm på Statoils raffineri i Kalundborg, nord-vest på Sjælland i Danmark, skriver Aftenbladet. Det var strømsvikt i prosessanlegget som førte til en gasslekkasje i raffineriets bensinanlegg. Etter tre timer var faren over.
GMC Maritime og Tranberg har inngått avtale om samarbeid for å kunne tilby komplette løsninger til alle typer skip og rigger som trenger modifikasjon eller tilpasning for å kunne operere i kaldt klima.
Partene utfyller hverandre godt fordi Tranberg har egnede systemer og produkter til dette formålet, og har levert slike systemer til over 60 fartøyer i Norge og internasjonalt, mens GMC på sin side har lang erfaring i systemdesign og installasjon.
GMC har også opparbeidet seg god kompetanse på retningslinjer og lovverk for operasjon i kaldt klima og kan dermed veilede kunden om den optimale løsningen ut i fra kundens behov.
Tranberg er tungt involvert i vinterisering av et stort nybyggprosjekt for Kawasaki i Japan. Installasjonsarbeidet av dette systemet vil være et av de mest omfattende noensinne, og dette kan gi store muligheter for GMC, som allerede vært involvert i store prosjekter for operasjon i Barentshavet.
I denne forbindelse kan riggprosjekter som West Alpha og Leiv Eiriksson nevnes.
– Sammen blir vi en komplett leverandør til verft, rederier og riggeiere over hele verden. Vi ser frem til å promotere vårt nye oppsett, sier administrerende direktør Thomas Linkenheil i Tranberg og Knut Høiland i GMC Maritime.
Skal i fellesskap bli mer konkurransedyktige.
Bergen Group ASA har inngått et strategisk samarbeid med AAK Energy Services AS. Selskapet har sitt hovedkontor på Kokstad utenfor Bergen og er eksperter på tilkomstteknikk knyttet til vedlikeholds- og modifikasjonsarbeider der det er krevende tilkomst.
– Bergen Group har en klar vekststrategi som også inkluderer ulike former for strategisk samarbeid med selskaper der vi i felleskap kan bli mere konkurransedyktige. I den sammenheng vurderer vi AAK Energy Services som meget spennende, sier konsernsjef Hans Petter Eikeland i en pressemelding.
Spisskompetanse
Han viser til at Bergen Group over lang tid har opparbeidet seg en unik kompetanse som også vurderes som attraktiv på andre områder enn der selskapet opererer i dag.
-AAK Energy Services tilfører oss en attraktiv spisskompetanse innen tilkomst og arbeid i høyden, og vil være viktig for oss når vi konkurrerer om de mer krevende oppdragene knyttet til maritim service og skipsteknisk vedlikehold. I tillegg ønsker vi å øke fokus på prosjekter innenfor nye områder som for eksempel både onshore og offshore vindkraftverk. Her vil samarbeidet med AAK styrke vår posisjon i markedet, sier Eikeland.
Landbaserte prosjekter
Adm. direktør Torgeir Nærø i AAK Energy Services AS ser frem til å innlede et strategisk samarbeid med Bergen Group.
– AAK Energy Services AS har tradisjonelt hatt sin hovedfokus inn mot offshorerelatert virksomhet. Dette har de siste årene vært et meget utfordrende marked med svak lønnsomhet for de fleste i bransjen. Det siste året har vi imidlertid klart å posisjonere oss inn mot ulike landbaserte prosjekter, blant annet gjennom å bli tildelt tekniske og sikkerhetsmessig krevende oppdrag i forbindelse med vedlikehold av broer for Statens Vegvesen. Samarbeidet med Bergen Group vil kunne forsterke prosessen med å sikre AAK Energy Services et bredere kundetilgang og en mer robust markedsposisjon, tror Torgeir Nærø.
Seismikkselskapet TGS har varslet et svært godt fjerde kvartal. På kapitalmarkedsdagen i går ville analytikerne ha positive signaler om 2017, men ble skuffet. Dermed falt aksjen 5 prosent, skriver Finansavisen.
2017 blir nok et tøft år for Beerenberg, men konsernsjef Morten Walde har ingen planer om flere nedbemanninger.
Oljeservicebedriften Beerenberg hadde i 2016 en omsetning på 2,08 milliarder kroner. Det var en nedgang på knappe tolv prosent sammenlignet med 2015.
– 2016 var et vanskelig år for hele olje- og gassbransjen. Slik var det også for oss. Aktivitetsnivået falt med om lag 10 prosent, sier konsernsjef Morten Walde til Sysla.
FaktaBeerenberg
Etablert i 1976
Leverer produkter og tjenester til oljenæringen, hovedsakelig innen ISO-fagene (isolasjon, stillas, overflate)
Hovedkontor på Kokstad i Bergen
1300-1400 ansatte globalt
Driftsresultatet (EBITDA) ble 219,2 millioner kroner – en nedgang på 20 prosent fra 2015.
– Driftsmarginen i fjor var på linje med den i 2015. Det er vi tilfreds med i dagens marked, sier Walde.
Mistet kontrakt
På bunnlinjen ble det imidlertid røde tall. Resultatet før skatt ble minus 61,5 millioner kroner.
– Tapet skyldes at vi mistet en stor kontrakt, noe som førte til nedskrivning av goodwill. Det er en regnskapsteknisk størrelse og gir ingen effekt for kontantstrømmen, sier Walde.
Beerenberg leverer rekordtall
I finansiell sammenheng er goodwill en immateriell verdi som blant har bakgrunn i et selskaps merkenavn og kundekrets.
– Hvordan ser det ut framover?
– 2017 blir også et tøft år. Vi ser noen positive signaler, men det tar tid fra prosjekter planlegges til de settes i gang. Vi tror aktivitetsnivået vil begynne å øke i 2018 og 2019, sier Walde.
Mange må gå
Den vanskelige situasjonen i oljebransjen har ført til flere tøffe runder med nedbemanninger i Beerenberg. I september varslet selskapet at 250 måtte gå, og allerede i oktober ble det klart at nye 250 ville miste jobben da selskapet ikke fikk fornyet en avtale på Ekofisk-feltet.
I januar i år ble det sendt ut oppsigelsesvarsel til de som rammes av den siste nedbemanningen.
– Nedbemanningen skal fullføres i løpet av året.
Beerenberg har i dag mellom 1300 og 1400 ansatte på verdensbasis. Ifølge Walde har bedriften ingen planer om ytterligere kutt utover de 250 som ble kjent i oktober.
– Vi har ikke planlagt flere nedbemanninger. Hva som skjer på sikt, er det vanskelig å si noe om, men vår ambisjon er å skape vekst. Jeg tror på økt aktivitet, sier konsernsjefen.
Jubileum
For å klare det har Beerenberg, som mange andre oljebedrifter, begynt å se mot nye markeder.
– Det er naturlig og nødvendig slik situasjonen er. Vi har konkrete følere ute, men det er litt tidlig å gå ut med hvilke markeder vi sikter oss inn på, sier Walde.
Beerenberg markerer i år 40-årsjubileum. Konsernsjefen erkjenner at de helst skulle feiret uten å kutte jobber.
– Det er tungt å nedbemanne. Samtidig vet vi at dette er en syklisk bransje, der det går fort opp og ned. Det er viktig å ha fokus på de som blir igjen i selskapet. Vi kommer til å markere jubileet, sier Walde.
I januar ble det kjent at Beerenberg er nominert til den europeiske prisen «The Business of the Year Award», som følge av selskapets arbeid med etikk og innovasjon.
– Det er en hyggelig anerkjennelse av vårt arbeid. Samtidig lener vi oss ikke tilbake som følge av en slik nominasjon. Vi er ikke i mål og fortsetter arbeidet med disse spørsmålene, sier Walde.
Granskingsarbeidet etter ulykken er omfattende og komplisert, opplyser Statens havarikommisjon for transport. Det fortsetter med høyt aktivitetsnivå, men omfanget og kompleksiteten gjør det umulig å anslå et tidspunkt for når den endelige rapporten blir ferdig.
“Havarikommisjonen har til hensikt å utgi en ny foreløpig rapport 29. april 2017, med mindre det gjøres betydelig nye funn som nødvendiggjør en foreløpig rapport i mellomtiden”, heter det i en fersk statusoppdatering.
På vei fra Gullfaks
Alle de 13 personene om bord mistet livet da det såkalte Super Puma-helikopteret mistet hovedrotoren og styrtet på en holme sør for Turøy utenfor Bergen 29. april i fjor. Helikopteret var på vei fra Gullfaks-feltet i Nordsjøen til Flesland da ulykken skjedde.
Fra før er det avdekket at ulykken var resultat av et utmattingsbrudd i ett av planetgirene i hovedgirboksen til helikopteret. Havarikommisjonen har ennå ikke avsluttet arbeidet med å kartlegge og forstå hvorfor utmattingssprekken oppsto og fikk utvikle seg.
Den forrige foreløpige rapporten fra Havarikommisjonen kom i juni i fjor. Politiet var i desember ferdig med sin gransking av ulykken uten å finne noe straffbart, men etterforskningen blir ikke formelt avsluttet før kommisjonen har levert sin endelige rapport.
Petroleumstilsynets kontroll med sikkerhetsbarrier om bord på plattformen avslørte blant annet rustne dekkrister og for få folk i kontrollrommet.
Petroleumstilsynet førte i tiden 21.–29.november 2016 tilsyn med Statoils styring og oppfølging av barrierer på Gullfaks B-plattformen i Nordsjøen. Sju avvik fra krav i regelverket og Statoils egne krav, be avdekket, ifølge en tilsynsrapport.
Det ble også pekt på forbedringspunkter, skriver Stavanger Aftenblad.
Avvikene på Gullfaks B
Mangelfull kompetanse: Mangelfull fag- og systemkompetanse knyttet til vedlikehold av hydrokarbonførende systemer.
Etter intervjuer ble det klart at fagarbeidere om bord ikke hadde mottatt vesentlig utstyrsspesifikk opplæring innen vedlikehold av sikkerhetskritiske systemer som brønnhoder og ventiltrær, ifølge tilsynsrapporten.
Manglende dokumentasjon av heloverhaling/resertifisering av BOP kontrollsystemet: Dokumentasjon for siste heloverhaling/resertifisering av BOP-kontrollsystemet, det vil si sikkerhetsventiler mot ukontrollert utblåsning, var ikke å oppdrive.
Også under et tilsyn med Oseberg B og Gullfaks C for to år siden, ble det avslørt at mannskapet om bord ikke klarte å «framskaffe dokumentasjon som kan bekrefte den faktiske tilstanden på BOP-kontrollsystemet.»
Mangelfull overvåking og kontroll: I kontrollrommet var det normalt kun en person. Ifølge regelverket for overvåking og kontroll bør det være minst to personer.
Mangelfull ventilasjon i rom for elektrisk koblingsanlegg: «Det fremkom av intervjuer at et rom for elektrisk koblingsanlegg tilknyttet boreanleggene kunne bli overopphetet under enkelte boreoperasjoner. Det ble videre praktisert i forbindelse med dette at dører tidvis ble åpnet for lufting grunnet utilstrekkelig ventilasjon.»
Kjemisk eksponering: «Det kom fram under intervjuer med personell om bord at eksponering for benzen var en problemstilling på Gullfaks B.»
Dekksrister i gangveier: Statoil mangler systematikk for å vurdere tilstand og gjenværende styrke av dekksrister. «Det ble i flere området på Gullfaks B observert dekksrister som var korrodert, blant annet i brønnhode- og prosessområdene. Dekksristene av stål har sannsynlig vært galvanisert, men var så korrodert at det i områder ikke var synlige tegn til beskyttende overflatebehandling. Ptil etterspurte hvordan Statoil hadde vurdert tilstanden og gjenværende styrke for å ivareta sikkerheten til personell. Statoil kunne ikke redegjøre for at dette var gjort.»
Mangler ved merking: Under verifikasjon om bord ble det identifisert manglende og mangelfull merking av blant annet ventiler, rørsystemer og utstyr.
