Kategoriarkiv: Offshore.no

Enige om ny gigantfusjon

Det nye selskapet vil bli en oljeservicegigant med 32 milliarder dollar i omsetning og tilstedeværelse i 120 land. Fusjonen er godkjent av enstemmige styrer i begge selskapene, og transaksjonen er ventet å bli fullført i midten av 2017. Både Baker Hughes og GE Oil and Gas har rundt 1000 ansatte i Norge. Baker Hughes hadde planer om å slå seg sammen med Halliburton, men dette ble stoppet av amerikanske konkurransemyndigheter.

Aker BP setter fart på BPs milliardutbygginger

Det kommer frem i selskapets kvartalspresentasjon. Følgende tre av BPs milliardprosjekter skal nå tas videre av Aker BP: 1. Valhall vestflanke BP har i flere år snakket om planene om en ny brønnhodeplattform for vestflanken av Valhall-feltet. Ifølge Oljedirektoratet er potensialet for produksjon 250 millioner fat. Tidligere planer for prosjektet har omfattet boring av 14 nye brønner, inkludert seks vanninjektorer. «For Vestflanken planlegges konseptvalg i 2017», skriver selskapet. – Aker BP tror på betydelig oppsidepotensial i Valhall- og Hod-området, sa Karl Johnny Hersvik i sin presentasjon. 2. Hod reutvikling Myndighetene har gjort det klart at lisensforlengelse utover 2021 forutsetter ny seismikk, ny avgrensningsbrønn og beslutning om innsending av plan for utbygging og drift. Tidligere planer har også her omfattet bygging av en ny plattform. «Seismikk samles nå inn for å støtte oppunder en potensiell reutvikling av feltet», ifølge kvartalspresentasjonen. 3. Snadd Blir en subseatilknytning til Skarv-feltet. BP Norge planla allerede før fusjonen å ta konseptvalg innen utgangen av 2016 og levere plan for utbygging og drift i 2017. – Prosjektet modnes mot konseptvalg tidlig i 2017, og mulig innlevering en PUD så tidlig som andre halvdel av 2017, sa Hersvik. – Det har vært testproduksjon fra feltet i 2016, og vi er i dialog med myndighetene om å forlenge dette til 2017.

Tess redder likevel ikke Fluid Control fra konkurs

I forrige ble det kjent at Fluid Control måtte melde oppbud. Bedriften, som leverer produkter, moduler og tjenester for væskeoverføring, kraft og kontrolløsninger til olje- og gass-industrien, led store tap som følge av oljekrisen. Bare to dager senere kom imidlertid meldingen om at slangegiganten Tess ville kjøpe opp konkursboet. Det ga håp for de 101 ansatte i bedriften. Men nå har Tess besluttet å droppe oppkjøpet. Årsaken er at det er usikkert om Konkurransetilsynet vil godkjenne handelen. – Vi vil ikke betale ut boet for så å risikere at myndighetene setter en stopper for overtakelsen. Da blir vi sittende med svarteper. Saksbehandlingen hos Konkurransetilsynet kan ta flere måneder, sier Gjerdevik til Sysla mandag morgen. Tess ønsket opprinnelig å sette i gang virksomheten i Fluid Control igjen allerede denne uken. – Vi kunne ikke gått i gang uten myndighetenes godkjenning. Det er synd at det ikke blir noe av dette, men vi kan ikke sitte med denne risikoen, sier Gjerdevik.

Statoil suspenderer Songa-rigg

Det varsles samtidig at riggen vil være tilbake i drift når boringen av Blåmann-prospektet starter 1. april 2017. Statoil ser samtidig på muligheter for tidligere aktivitet for riggen. Songa Enabler vil gå på suspensjonsrate på 75 prosent, som tilsvarer 343.000 dollar per dag. Ifølge Offshore.no sin riggoversikt, har Songa Enabler kontrakt med Statoil til 2023 med en avtalt dagrate på 457.000 dollar. Saken oppdateres.

Norske myndigheter fortalte ikke hele sannheten om Kielland-ulykken

 Etter at «Alexander L. Kielland»-plattformen havarerte 27. mars 1980, konkluderte den norske granskingskommisjonen med at ulykken skyldtes materialtrøtthet og utmattingsbrudd. Dermed gikk Phillips Petroleum og norske forsikringsselskap til søksmål mot det franske verftet og krevde 700 millioner kroner. Men søksmålet endte i et hemmelige fransk-norsk forlik, skriver Aftenbladet. Avisen har fått innsyn i dokumenter og avtaler som ikke er offentliggjort i Norge, og skriver at søksmålet endte med drøyt 6,5 millioner kroner, ettersom den franske granskingsrapporten viste at nordmennene hadde brukt plattformen feil og slitt den i stykker. Fakta Torsdag 27. mars 1980, klokken 18.33: D-skaftet på Alexander Kielland blir revet løs. Etter få sekunder begynner plattformen å få slagside. 18.35: SOS-signaler sendes ut. 18.45: Plattformen har kantret. Ingen vet hvor mange som er reddet. 19.05: Redningssentralen for Sør-Norge slår katastrofealarm. Første redningshelikopter forlater Sola 20 minutter senere. 20.05: Ulykken meldes over radio og TV. 22.00: En livbåt med 23 personer blir funnet. Halvannen time senere kommer flere meldinger om livbåter som er funnet. 24.00: De første døde er funnet. Regjeringsmedlemmer kommer sammen. 00.30: Tåke gjør det umulig for helikoptrene å fortsette letingen. 04.10: De første 16 overlevende kommer til Sola. 08.20: En flåte med 30 overlevende blir funnet. 15.00: Phillips melder at det trolig var 228 om bord på plattformen. 123 mennesker omkom da plattformen Alexander Kielland kantret Plattformen ble bygd av det franske verftet CFEM som en boreplattform, men rederiet Stavanger Drilling II AS gjorde den om til en boligplattform. På grunn av en oljerørledning langs havbunnen kunne ikke Kielland-plattformen bruke alle de ti ankerfestene som verftet krevde, men ble likevel godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Søksmålet ble reist i 1981 og avsluttet i et forlik i 1991. Innholdet i forliket er hemmelig, men den norske advokaten Georg Scheel bekrefter beløpet og nederlaget. Les alt om de nye opplysningene i saken hos Stavanger Aftenblad (abo)

Tastefeil i India stanset produksjonen på Mongstad

Etter at Statoil i 2012 satte bort IT-arbeidet har det vært en rekke potensielt farlige situasjoner på Statoils anlegg og plattformer. Det viser interne rapporter NRK har fått tilgang til. – Ikke akkurat sjokoladeproduksjon NRK har funnet dokumentasjon på 29 hendelser hvor indiske IT-arbeidere har brutt barrierer til plattformer, landanlegg og sentralt i Statoil – men flere kilder opplyser til NRK at omfanget er mye større. Statoil angripes på nettet hver dag Blant annet skal en IT-arbeider i India ha stanset produksjonen på Statoils oljeraffineri på Mongstad i 2014 på grunn av en tastefeil, og i en periode samme år hadde over 100 ansatte i det indiske selskapet adgang til hele Statoils dataanlegg. – Vi driver ikke akkurat med sjokoladeproduksjon. Gjøres det feil her, kan det fort oppstå svært farlige situasjoner, sier hovedverneombud Erik Neverdal. Har tatt grep Statoils informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen, sier at de etter hendelsen på Mongstad har gjennomført flere tiltak. – Statoil har mistet kontroll over sikkerhetstyringen – Foreløpig har dette bare ført til økonomiske tap, men det kan fort føre til menneskelige tap, sier hovedtillitsvalgt Jan Eirik Feste ved Mongstad Det Indiske selskapet HCL Technologies vil ikke svare på spørsmål, men skriver i en e-post til NRK at HCL og Statoil med suksess har jobbet sammen i fire år.