Investeringsselskapet Akastor, der Kjell Inge Røkke er hovedeier selger datterselskapet Fjords Processing til National Oilwell Varco (NOV).
NOV betaler 1,2 milliarder kroner, på en gjelds- kontantfri basis, melder Akastor i en børsmelding.
– Vi er stolte over hva Fjords-organisasjonen har fått til de siste årene, med forbedret drift og utvidet virksomhet, uttaler Akastor-sjef Kristian Røkke i meldingen.
Handelen vil ifølge meldingen gi Akastor en regnskapsmessig gevinst på om lag 650 millioner kroner.
Fjords har spesialisert seg på behandling av gass, olje og vann i oljeinstallasjoner, skip og andre industrielle anlegg.
– Vi er takknemlige for støtten Akastor har gitt oss de siste årene, noe som har satt oss i en posisjon hvor vi ser spennende muligheter i framtiden for vår bedrift. Vi ser fram mot vårt neste skritt, uttaler administrerende direktør Rune Fantoft i Fjords.
Fjords har hovedkontor i Oslo. Selskapet har virksomhet i Midsund i Møre og Romsdal og en rekke steder over hele verden.
Statoil hadde i årets tredje kvartal et justert driftsresultat på 636 millioner dollar – om lag 5,3 milliarder kroner med dagens kurs.
Det er enda svakere enn analytikerne ventet på forhånd. Estimatene fra 27 analytikere anslo et justert driftsresultat på 7,9 milliarder kroner.
– De finansielle resultatene var påvirket av lave olje- og gasspriser, omfattende planlagt vedlikehold og kostnadsførte letebrønner fra tidligere perioder. Vi leverte solid drift med sterke kostnadsforbedringer og god fremdrift i våre prosjekter, sier konsernsjef Eldar Sætre i en melding.
Investerer mindre
Samtidig kutter selskapet prognosene for de samlede investeringene i 2016 fra 12 til 11 milliarder dollar.
Letekostnadene reduseres fra 1,8 til 1,5 milliarder kroner.
– Det er allerede gjort én levetidsforlengelse for Norne-skipet frem til 2021, og arbeidet som pågår nå handler om ytterligere 10 år med produksjon. Planen er å starte søknadsprosessen i 2017, sier informasjonssjef Ola Anders Skauby i Statoil til Sysla Offshore.
Skroget er solid
Studier av feltets tilstand har vist at skroget er robust og at levetiden med stor sannsynlighet kan forlenges frem til 2036 uten dokking. Samtidig pågår liknende studier av subsea-anlegget.
– Etter å ha blitt lagt til side i noen år var den opprinnelig planen å se levetidsprosjektet på Norne igjen i 2017. For å utnytte planlagte produksjonsstanser samt spre arbeidet som skal gjøres offshore utover i tid, har vi valgt å bruke noe lengre tid på prosjekteringen, sier Skauby.
Aibel har rammeavtalen
Prosjektet omfatter ingen store ombygginger. Hovedoppgaven vil være vedlikehold av skipet og subsea-utstyret. Det vil være noe utskifting av utstyr, i tillegg til jevnlig inspeksjon av teknisk tilstand. Det er Aibel som har rammeavtalen for vedlikehold og modifikasjoner på Norne-feltet.
– Hvor store investeringer planlegger dere på feltet?
– Det er for tidlig å si noe om.
Jakter mer olje i nabolaget
I dag er feltene Skuld, Alve, Urd, samt Eni-opererte Marulk knyttet opp mot Norne-skipet. Statoil jakter i tillegg nye funn i nærheten.
– Selv om Norne må kunne betegnes som et modent felt etter 19 år i drift, ser vi fortsatt et letepotensiale i området. I TFO-runden i februar fikk Norne-lisensen utvidet letearealet, og lisensen har nå forpliktet seg til å bore en letebrønn, Cape Vulture, nord-vest for skipet innen utgangen av 2017. Vi ønsker også andre aktører velkommen til å knytte seg opp mot Norne-feltet, sier Skauby.
Det skriver flere medier i dag.
– Dong Energy vurderer strategiske grep og har hyret inn J.P. Morgen for å gjøre en foreløpig markedsvurdering. Men selskapet har ikke besluttet å selge seg ut av olje og gass, skriver Dong i en børsmelding.
I sommer solgte Dong Energy sine andeler i de norske feltene Ula, Tambar, Oselvar og Trym til Faroe Petroleum.
Selskapets viktigste inntektskilde på norsk sokkel er en 14 prosent eierandel i Ormen Lange-feltet.
– Vi har hatt et godt møte. Vi har fått redegjort for hvordan Statoil vurderer situasjonen, og hvilket arbeid de har pågående, sa Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet på en pressekonferanse etter hastemøtet med Statoil onsdag morgen.
Etter en hydrogenlekkasje på Statoils Mongstad-raffineri på tirsdag, hadde Ptil bedt om et møte med ledelsen i den norske oljegiganten onsdag morgen klokka 8.30.
Hendelsen er den siste av fem gasslekkasjer og en brann de siste to ukene. Tilsynet mener liv kunne ha gått tapt i tre av hendelsene.
– Vi har bedt Statoil om en gjennomgang for å se om det er noen fellestrekk og noen bakenforliggende årsaker knyttet til disse hendelsene som har sammenheng med endringer som er gjennomført og som pågår, sa Myhrvold.
– Vi har bedt om en plan for dette arbeidet, og om en gjennomgang.
Alvorlig
Arne Sigve Nylund, konserndirektør for norsk sokkel i Statoil, sier til Aftenbladet at for Statoil er det nå viktig å gjennomgå og granske disse hendelsene for å avdekke både bakenforliggende og direkte årsaker.
– Dette er alvorlig, og det legger vi ikke skjul på. Dette er en situasjon vi tar på største alvor. Nå går vi gjennom hver enkelt hendelse, enten det er på sokkelen eller på land. Og vi setter inn gode tiltak, sier Nylund.
Konserndirektøren sier at Statoil også vil se på om det er en sammenheng mellom hendelsene, men at det er for tidlig å si noe om det nå.
– Første prioritet for oss er sikkerheten alltid i bunn. Derfor er vi veldig nøye på at vi ikke innfører nye tiltak uten at vi har full forståelse for hva dette innebærer, sier Nylund.
Forstår bekymringer
Han sier videre at han har stor forståelse for at både de som jobber offshore og de som sitter hjemme kan være bekymret og at de stille spørsmål.
– Men det er mye godt sikkerhetsarbeid i Statoil. Vi jobber også videre med å sikre at vi har en ledelseskultur i forhold til å lytte til organisasjonen. Hvis det er forhold som ikke oppleves som sikkert, skal det ikke gjennomføres.
– Hvordan er samarbeidet med de tillitsvalgte og vernetjenesten?
– Vi har drøftinger, og det er enkelte prinsipper der vi har ulike ståsteder. Men jeg opplever samarbeidet som åpent og godt.
– Er det trygt å jobbe offshore?
– Ja. Men selv om det er sikkert, kan vi aldri lene oss tilbake og si at vi er fornøyde. Vi må alltid jobbe med sikkerheten, sier Nylund.
«Denne avtalen er svært viktig, den åpner for at vi kan få en bedre forståelse av de regionale geologiske forholdene på begge sider av delelinja, og ikke minst, av geologiske strukturer som går på tvers av linja,» sier Stig-Morten Knutsen, som er underdirektør innen Leting i OD.
Det var Rosnedra som tok initiativet til datautvekslingen for drøyt to år siden. Avtalen ble undertegnet av oljedirektør Bente Nyland og Rosnedras direktør Evgeny A. Kiselev i juli i år.
Avtalen innebærer at russiske og norske myndigheter utveksler omtrent det samme volumet av data. Fra russisk side omfatter dette all seismikk som ble samlet inn i 2013 i to store lisenser: Fedynsky-lisensen og den sentrale Barentshav-lisensen, i en sone 50 kilometer fra delelinja. I tillegg kommer en linje mot gassfunnet på Kildinskoye-høgda. OD har mottatt totalt 6500 kilometer 2D-seismikk fra disse områdene.
Rosnedra har mottatt 5900 kilometer 2D-seismikk fra norsk side. Dette inkluderer seismiske data som OD samlet inn i Barentshavet Nord i 2012, 2013 og 2014, avgrenset øst for 35°Ø og sør for 76°10N. Russerne får i tillegg en linje som går over de stratigrafiske borehullene på Sentralbankhøgda, samt en lang linje som går nordover til sør i Nordishavet.
Avtalen gjør at de kan vinne jobber de ellers kunne gått glipp av.
Krever totale leveranser
I arbeidspakker er det ikke uvanlig at kundene krever en komplett leveranse av tjenester de begge har hver for seg.
Samarbeidsavtalen betyr at Sontum tar alt av brann- og sikkerhetsutstyr, mens Westcon står for prefabrikasjon og rørleveranser.
– Dette vil trygge arbeidsplasser i begge selskapene.
Det sier Audun Hellesøy, daglig leder Sontum Fire & Safety.
– Det har hendt at vi kjemper om jobber der bare 10 prosent av leveransen er tjenester vi ikke kan levere. Men likevel krever kunden en komplett leveranse. Nå kan vi klare akkurat det, sier han fornøyd.
– Tid for allianser
Han signerte avtalen sammen med Tommy Nilsen, pipe & prefab manager i Westcon under OTD i forrige uke.
– Dette er et strategisk og landsdekkende samarbeid, som vil gjøre begge selskapene enda bedre, sier Nilsen.
Frem til nå har selskapene handlet tjenester hos flere leverandører, inkludert hverandre. Avtalen er nå at de skal tilby hverandres tjenester til sluttkunden.
Det skal gi bedre priser og sikre flere oppdrag for dem begge.
– Vi mener dette er tiden for å skape sterke allianser som sparer kundene våre for tid og penger. Sammen vil vi kunne tilby komplette løsninger på riggklassinger, vedlikehold og andre store prosjekter, legger Hellesøy til.
Rammeavtalen strekker seg i første omgang til juni 2019 og kan, dersom alle opsjoner utøves, vare til juni 2022.
Selskapet er også tildelt rammeavtale med Gassnova for levering av konsultenttjentester. Rammeavtalen strekker seg over to år, med opsjon på to til, og omfatter blant annet ressursen innen prosjektstyring.
Statoil opplyser at gasslekkasjen tirsdag ettermiddag skyldtes hydrogenutslipp i et bensinanlegg. Denne delen av anlegget ble raskt nedkjørt og trykkavlastet, ifølge selskapet.
Mannskap på Troll-feltet evakuert etter lekkasje
Hendelsen er den siste av fem gasslekkasjer og en brann de siste to ukene, melder NRK. Derfor har Petroleumstilsynet bedt om et møte med ledelsen i den norske oljegiganten allerede onsdag morgen klokka 8.30. Tilsynet mener liv kunne ha gått tapt i tre av hendelsene.
– Det er viktig for oss å ha dialog med Petroleumstilsynet, og at vi får tatt læring av hendelsene, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil til NTB.
Starter gransking
Eek viser til at tilsynet nå vil starte gransking av lekkasjen på Stureterminalen, brannen på Statfjord A og brønnproblemene på Statfjord A-plattformen.
– Det har vært mye Statoil den siste tiden, med flere svært alvorlige hendelser. På møtet må Statoil forklare hvordan de opplever hendelsene og hva som er bakenforliggende årsaker, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Petroleumstilsynet.
Statoil: – Brannen ser ut til å være slukket
Statoil opplyser til NTB at det er for tidlig å si hva som er årsaken til tirsdagens gasslekkasje. «I tråd med instruks ble evakueringsalarm iverksatt og beredskapsorganisasjonen i Statoil mønstret. Ingen personer kom til skade», skriver selskapet på sine nettsider. 600 ansatte ble evakuert.
– Kutt over en lav sko
– Når dette nå skjer, i stort monn, er det riktig av Petroleumstilsynet å kalle inn Statoil. Det er på tide at operatørene går grundig inn i de beslutningene ledelsen har tatt. Nå har det vært kutt over en lav sko over ett-to år, og det er lett å tenke at det kan være en sammenheng, sier leder Hilde-Marit Rysst i fagforbundet SAFE til nettstedet EnerWE.
Hun ber tilsynet se på vedlikehold, kompetanse, og bemanning, i tillegg til gjennomførte og planlagte organisatoriske endringer.
Morten Eek avviser kategorisk at sikkerhet blir nedprioritert i en vanskelig og omstillingsdominert periode for oljenæringen generelt og for Statoil spesielt.
– Vi driver med endring og omstilling i en krevende tid. Det er sentralt for oss å forklare tilsynet at dette ikke skjer på bekostning av sikkerheten, sier Eek.
FaktaFPSO Petrojarl Varg
Lagrings- og produksjonsskip
Lengde: 214 meter
Bredde: 38 meter
Produksjon: 57.000 fat per dag
Lagring: 470.000 fat
Lugarplasser: 77
VNG og partnerne vurderer gjenbruk av Petrojarl Varg som utbyggingsløsning for Pil & Bue i Norskehavet. De andre alternativene er subseatilknytninger til Njord eller Draugen.
Men dersom Varg-skipet, som ble bygget seint på 90-tallet, skal gjenbrukes, må det gjennom en betydelig oppgradering.
Her er noen av utfordringene knyttet til prosjektet:
Livbåtene må skiftes ut. Installasjon av tre nye Norsafe-livbåter skal være det foretrukne alternativet.
Brannvernsystemet må modifiseres. En ny brannvannspumpe planlegges installert, og flere av de gamle skal oppgraderes. Deluge-systemet skal re-designes.
Offshorekranene er ikke designet for dagens standard. En oppgradering er påkrevd.
Helidekket må modifiseres og forsterkes. En av utfordringene er at dekket ikke oppfyller kravet til størrelse.
Kontrollsystemet må oppgraderes. ABB studerer behovet.
Dette ifølge dokumentasjon VNG har sendt Petroleumstilsynet.
Ligger i Stavanger
Produksjonsskipet ligger nå i opplag hos Rosenberg WorleyParsons i Stavanger.
I utgangspunktet dreier det seg bare om en avtale for leie av kaiplass i ett til to år, men verftet er også svært interessert i den store modifikasjonsjobben som vil være påkrevd dersom skipet sikrer seg ny jobb.
Dette har selskapet tidligere bekreftet overfor Sysla Offshore.
Skarfjell et annet alternativ
Sysla Offshore kjenner til at minst et annet utbyggingsprosjekter på norsk sokkel – Skarfjell – også vurderer Teekay Petrojarl sitt flytende produksjons- og lagerskip som en mulig utbyggingsløsning.
