Situasjonen kom raskt under kontroll og avsluttet kl. 14.30, melder Statoil.
Hendelsen skyldtes hydrogenutslipp i et bensinanlegg. Denne delen av anlegget ble raskt nedkjørt og trykkavlastet.
Ingen personer kom til skade.
Etter det Sysla Offshore kjenner til ble de ansatte informert om dette klokken 11 tirsdag.
Selskapet leverte i 2015 en omsetning på 257 millioner kroner – mot 314 millioner i 2014.
For 2015 endte driftsresultatet på minus 26,3 millioner kroner.
Ved utgangen av 2015 var de 104 ansatte, ifølge Brønnøysundregisteret.
Sysla Offshore har så langt ikke lykkes å få en kommentar fra selskapet.
Statoil har terminert kontrakten med Stena Don, som jobber på Troll-feltet.
Dette skriver Safe på sine nettsider.
Riggen hadde kontrakt til februar neste år, men nå går den av kontrakt og blir ledig fra november.
– Trist beskjed å få, nå får vi gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon, sier leder i SAFE i Stena, Stig-Rune Refvik til egne nettsider.
– Beskjeden vi har fått fra bedriften er at oppdragsgiver Statoil ikke har boreprogram for riggen etter at den pågående boreoperasjonen avsluttes i begynnelsen eller midten av november. Det ligger derfor an til at riggen må gå i opplag i påvente av ny kontrakt. Trøsten er at Stena Don har meget god ”karakterbok”, og vi håper derfor at tiden i opplag blir forholdsvis kort, sier Refvik.
Det er 180 ansatte som blir berørt av termineringen.
– Det er for tidlig å si hva som skjer, men vi håper jo at det skal være mulig å finne solidariske ordninger, slik at de ansatte beholdes i selskapet, og at riggen kan være operativ igjen på kort varsel. Riggen var gjennom en 5-års klassing for knapt et år siden. Samtidig har Stena Drilling investert i tipp topp moderne utstyrspakke. Selv investeringer på trolig nærmere 1,5 milliarder gir ingen garanti, men viser at Stena Drilling har tenkt å holde Stena Don i markedet, framholder Refvik.
Statoil har så langt ikke bekreftet eller kommentert termineringen.
– Jeg er selvfølgelig skuffet, sier administrerende direktør Mons Aase i Austevoll-rederiet, etter at det nå er klart at de norske sjøfolkene i rederiet nok en gang har sagt nei til å gå ned i lønn.
FaktaDette er saken
Tidligere i høst ble det kjent at majoriteten av DOFs land-ansatte, bortsett fra i Brasil, har godtatt lønnsreduksjoner på mellom 5 og 15 prosent.
Rederiets ansatte i Australia, Singapore, Usa, Canada, Storbritannia og den norske land-organisasjonen har fått lønnen redusert.
Av de nesten 4400 ansatte i rederiet, er om lag 60 prosent sjøfolk. Brorparten av disse er utenlandske, men rederiet er også en betydelig arbeidsplass for norske sjøfolk.
Tidligere i år gikk rederiledelsen i dialog med de tillitsvalgte om lønnskutt også for disse.
Sjømannsforbundet, sjøoffisersforbundet og maskinistforbundet sende en felle særavtale ut til avstemming.
Første runde i sommer endte med nei. Resultatet fra andre avstemming, i slutten av september, bleannulert etter uklarheter om hvordan de blanke stemmene skulle telles.
Tredje og siste avstemming endte nå med nei til særavtalen.
To av forbundene, Norsk Sjøoffisersforbund og Det Norske Maskinistforbundet, fikk knapt flertall for avtalen, da den nå i oktober ble stemt over for tredje gang (se fakta).
I Sjømannsforbundet var det 31 som stemte for avtalen, mens 38 stemte mot. To stemte blankt, og om lag 40 unnlot å stemme.
Selv om det ble flertall for avtalen både i maskinistforbundet og sjøoffisersforbundet, blir det ingen frivillig lønnsreduksjon, så lenge ett av forbundene stemte nei.
– Vil ikke subsidiere rederiet
Odd Magne Dalsvåg, hovedtillitsvalgt for de organiserte i Norsk Sjømannsforbund i DOF, sier han helst hadde sett et annet resultat, men at han forstår dem som stemte mot.
– Jeg skjønner at de er frustrerte. De oppgir forskjellige grunner, men noen trekker frem at de har stått på stedet hvil lønnsmessig over lengre tid, og allerede har bidratt på den måten. De vil ikke subsidiere rederiet mer.
Noen frykter også at oppsigelser vil komme uansett.
– Det er ingen automatikk i at jobbene vil bestå, selv om de går ned i lønn.
– Tankekors at de mest usikre stemmer nei
Det var også misnøye med utformingen av avtalen. Blant annet var det foreslått å fjerne kompensasjonen for ekstra seiling.
For Dalsvågs medlemmer ville en lønnsreduksjon på fire prosent bli kompensert med en halv times mindre arbeidstid hver dag.
– Det er vanskelig å gjennomføre når en går skift, for eksempel seks timer på og seks timer av. Dessuten vil folk jobbe når de først er om bord.
Dalsvåg frykter for fremtiden til medlemmene sine. Dersom det skulle bli oppsigelser, kan dekksmannskap og catering-ansatte bli de første som blir erstattet med utenlandsk mannskap.
– Det er et tankekors at det er de med de minst sikre jobbene som nå velter avtalen. Både offiserene og maskinistene har sikrere jobber. Det er en kjensgjerning at det er våre medlemmer som går først.
– Øker faren for at jobbene ryker
Av Sjøoffiserforbundets 140 medlemmer var det et knepent flertal på 52 prosent som stemte for avtalen.
Mons Aase sier de ikke har kommet med noe ris bak speilet dersom avtalen ble stemt ned.
– Vi vil fortsette å jobbe for å holde alle båtene i arbeid. Det er ingen endringer i planene våre, men det ville vært enklere for oss å nå målene dersom de hadde vedtatt lønnsreduksjonene, sier han.
Han har ikke forståelse for argumentene til dem som stemte mot.
– Hvis vi blir mer konkurransedyktige, øker de sannsynligheten for å beholde jobbene. Slik sett øker de sannsynligheten for å miste jobbene sine ved å si nei. Det blir vanskeligere for oss å holde båtene i drift. Hvis vi er mer konkurransedyktige på kostnader, har det innvirkning på hva slags rater vi kan akseptere, sier han.
Nå er strek satt med tanke på lønnsreduksjoner for de norske seilende.
– Ja, det er ingen vits i å prøve igjen nå. Vi skal gjøre vårt beste. Vi har så langt lyktes i å holde de fleste i jobb, det skal vi gjøre fremover også.
Hør podcast: Åge Remøy vil bygge opp igjen det han har tapt
For nøyaktig et år siden ble tre fartøy hentet inn til riggflytt av Songa Enquinox for rundt 5000 britiske pund. Da trodde offshoremeglerne i Westshore at markedet knapt kunne bli verre.
Det skriver meglerfirmaet i sin dagsrapport. Denne uken har ingen av ankerhåndteringsfartøyene på norsk side jobb.
Selv om gjennomsnittlige spotpriser ifølge meglerne kan ha bunnet ut i fjor, har markedet generelt forverret seg.
På denne tiden i fjor var det 23 AHTS’er som opererte ut fra norske havner, med rundt halvparten av dem i arbeid. Nå er det under ti skip på norsk side, og ingen i arbeid.
Unntaket er Normand Prosper som i vår sikret seg en lengre jobb i slepet av gigantiske produksjonskipet Glen Lyon til Shetland. Fartøyet gikk deretter rett over på ny BP-kontrakt i installeringsprosessen.
Britisk side
Flere har også valgt å seile ankerhåndteringsfartøyene over til britisk side. Der er det i øyeblikket 28 skip som er aktive i spotmarkedet, og rundt halvparten har skaffet seg litt jobb denne uken.
Vinterdvale
Island Offshore valgte forrige uke å sende flere fartøy i sesongopplag.
For første gang sender rederiet ankerhåndteringsfartøyene Island Valiant og Island Vanguard ut av spotmarkedet. De vil gå 2-3 måneder hver i opplag i vinter.
– Mange redere velger å ha fartøy gående i spotmarkedet til rater og utnyttelse som er selvvutslettende. Dette kan ikke Island Offshore være med på. uttalte Håvard Ulstein i en pressemelding.
Trenger aktivitet
Opplag er ifølge Westshore nødvendig for å komme nærmere markedsbalansen, men meglerne påpeker at det som vil utgjøre den virkelige forskjellen er mer aktivitet.
Flere rigger av kontrakt – rammer offshoreflåten
Meglerfirmaet stiller spørsmålet om når vi kan se at rigger blir leid inn til å bore brønner, når riggkostnadene har droppet nesten 70 prosent på to år, og borekostnadene er nesten halvert.
Operatør AkerBP planlegger oppstart i desember.
Feltet er bygget ut med en bunnfast produksjonsinnretning på 110 meters vanndyp. Olje og gass fra Ivar Aasen skal slutt-prosesseres på Edvard Grieg-feltet. Dette feltet skal også dekke kraftbehovet til Ivar Aasen i tiden fram til det er etablert en felles løsning for kraftforsyning fra land for Utsirahøgda.
De utvinnbare reserver fra Ivar Aasen er beregnet til 23,3 millioner standard kubikkmeter (Sm3) olje, 4,4 milliarder Sm3 gass og 0,9 millioner tonn NGL. I tillegg kommer reservene fra det nærliggende Hanz-feltet som blir faset inn når det blir ledig kapasitet på Ivar Aasen-installasjon.
Data fra avgrensnings- og utvinningsbrønner boret etter innlevering av Plan for utbygging og drift (PUD) førte til en oppjustering av tilstedeværende og utvinnbare volum.
Investeringskostnadene for utbyggingen er 26,9 milliarder kroner, tilnærmet likt estimatet i PUD.
Det er selskapet Det norske som har vært operatør for utbyggingen som omfatter utvinningstillatelsene 001 B, 242, 338 BS og 457 BS.
Det norske ble tidligere i år slått sammen med BP og blir til AkerBP.
Riggen dro til britisk side i sommer og kontrakten gikk opprinnelig ut i oktober. Nå melder riggselskapet at Hurricane har benyttet seg av opsjoner til en ikke oppgitt dagrate.
Riggen er nå på kontrakt til desember i år.
Etter dette venter boring for Repsol i Norge i mars og april.
Planen var derimot å selge seg ut innen 2014.
– I etterpåklokskapens klare lys skulle vi ha solgt tidlidligere, sier Atle Eide, partner i HitecVision og styreleder i Apply til DN.
I 2011 startet de selskapet Envirex. Året etterpå gikk Thomas Aunvik og Kenneth Thunheim all in. Aunvik var 25 år, Thunheim 29.
Fem år senere har Envirex fått to søsterselskaper, Envirent og Icsys. Alle tre leverer overskudd. Og Aunvik og Thunheim har skapt et aldri så lite industrieventyr midt i matfatet på Jæren.
– Vi var nok litt galne. Men vi hadde allerede sett at det var stort potensial for innovasjon i bransjen, sier Aunvik.
Gjengen har funnet sine nisjer, bygget opp en egen engineering- og produksjonsavdeling og levert egenutviklede produkter til de store olje- og riggselskapene.
Oljekrisen har satt hele leverandørindustrien på prøve. Men de unge oljeservicegründerne fra Jæren tviler på om de hadde fått samme mulighetene dersom oljeprisen fortsatt lå stabilt over 100 dollar fatet.
– De store selskapene er blitt mye mer interessert i å finne nye måter å jobbe på. Timingen har derfor vært god. Men det har vært mer arbeid og mye tøffere enn jeg hadde forestilt meg. Dette er et maraton, sier Aunvik.
Resten av historien får du høre på Martinique i Stavanger torsdag kveld. Da er Aunvik gjest i første utgave av Oilcast Live.
Gratis inngang. Meld deg på her! Vi snakkes.
