Odfjell SE har inngått avtale med Navig8 Chemical Tankers. Avtalen gjør at selskapet inkluderer fire nye kjemikalietankere i Odfjells pool, Chempool25.
“Vi er glade for å ønske N8CTI velkommen som partner. N8CTI bringer førsteklasses skip til poolen. Vi ser frem til samarbeidet og til å videreutvikle partnerskapene. Med denne utvidelsen vil Odfjell drifte en av verdens største flåter av moderne 25,000 dwt kjemikalietankere i rustfritt stål. Dette er enda et skritt for å konsolidere kjemikalietankindustrien, og det gjør oss i stand til å tilby unik fleksibilitet og service til våre kunder”, sier administrerende direktør Kristian Mørch i Odfjell SE.
Odfjell-flåten består totalt av 80 skip.
The post Odfjell utvider flåten av kjemikalietankere appeared first on SYSLA.
Mandag skrev Sysla at de to helikopterselskapene på norsk sokkel sliter med økonomien i kjølvannet av oljekrisen.
Spesielt Bristow har store problemer. Selskapet har hatt røde tall på bunnlinjen fem av de seks siste årene, og det samlede tapet har vært 470 millioner kroner før skatt.
CHC Helikopter Service hadde framgang i forrige regnskapsår, da resultatet økte fra 6,6 til 77,4 millioner kroner. Store deler av veksten skyldtes imidlertid en ekstraordinær betaling, og norgessjef Per André Rykhus er ikke fornøyd med driftsmargingen på 1,33 prosent.
Fakta
Forlenge
Lukke
Markedet er del mellom Bristow (60 %) og CHC Helikopter Service (40 %).
Begge selskapene har hovedkontor på Sola og flere baser langs kysten.
Selskapene flyr oljearbeidere til installasjonene offshore.
Bristow opererer 24 helikoptre på norsk sokkel, mens CHC har 23.
Diskuteres ofte
I Industri Energi, den største fagforeningen for oljearbeidere, frykter man at den svake økonomien kan gå ut over sikkerheten i lufta.
– Det er en problemstilling vi diskuterer titt og ofte, sier forbundssekretær Henrik Fjeldsbø, som også leder LOs helikopterutvalg.
Han peker på at utfordringen er internasjonal, og viser til at både CHC og Bristow har vært under konkursbeskyttelse i USA i løpet av de siste årene.
Norgessjef Heidi W. Heimark i Bristow avviser imidlertid at røde tall i regnskapet svekker sikkerheten.
– Absolutt ikke. Vi har hele tiden opprettholdt de samme krav til trening og vedlikehold, sier Heimark, som viser til at selskapet i forrige regnskapsår gjennomførte 30.000 flytimer uten alvorlige hendelser.
Stort press
Henrik Fjeldsbø understreker at han ikke ser noen akutt fare for at sikkerheten trues av de økonomiske problemene nå. Bekymringen er at stadige krav til kostnadskutt over tid kan gi slike konsekvenser.
– Det legges stort press på de ansatte. Alle ønsker å gjøre en god jobb og være så effektive som mulig, sier forbundssekretæren.
Han mener at det i helikopterselskapene er bygget opp en kultur som gjør det utenkelig at medarbeidere vil si seg fornøyd med en jobb uten å være helt sikker på at alt er i orden.
– Men vi frykter at denne gode kulturen på sikt kan ødelegges dersom det hele tiden legges press på alt, sier Fjeldsbø.
Da oljekrisen startet, førte høye kostnader og lavere oljepris til at alle aktører på norsk sokkel skulle spare penger. Så steg oljeprisen, og oljeselskapene begynte å håve inn penger igjen. Fjeldsbø er imidlertid skuffet over at oljeprodusentene ikke har dratt med seg leverandørene opp – noe han mener helikopterselskapene er et godt eksempel på.
– Dette er nytt fra tidligere nedturer. Tidligere har også leverandører blitt med på oppturer. Noe har skjedd i oljebransjen, mener Fjeldsbø.
Unikt i Norge
Også i bransjeforeningen Norsk olje og gass følger man helikoptertrafikken på sokkelen tett.
– Bedriftenes økonomiske situasjon skal ikke påvirke sikkerheten knyttet til helikoptertjenestene. Det ligger i bunn av alt vi gjør at vi aldri går på akkord med sikkerheten, understreker informasjonssjef Kolbjørn Andreassen.
Han peker på at det kontinuerlig jobbes for å bedre sikkerheten. Blant annet er det etablert et eget forum for helikoptersikkerhet, der myndigheter, oljeselskaper, helikopterselskaper og fagforeninger er representert.
– Dette forumet er unikt i verden og framheves av mange som en nøkkelfaktor for det gode sikkerhetsarbeidet i Norge, mener Andreassen.
The post Frykter at dårlig økonomi svekker helikoptersikkerheten appeared first on SYSLA.
Styret i Havyard Group har konstituert Gunnar Larsen som administrerende direktør i selskapet, etter Geir Johan Bakke mandag gikk av med umiddelbar virkning.
Larsen, som kommer fra stillingen som leder for Havyard Production, sier utnevnelsen ikke var ventet.
– Det kom veldig brått på meg. Jeg vil nå bruke litt tid på å orientere meg, sier Larsen til Sysla.
Larsen sier han fikk beskjed om rollebyttet «ganske nylig». Når Sysla ringer Larsen og gratulerer med ny jobb, svarer han:
– Som det ble sagt til meg i dag: gratulerer, men lykke til. Det er klart det er en spesiell situasjon.
Konstituert administrerende direktør Gunnar Larsen i Havyard. Foto: Havyard
Styreleder: – Utviklingen har ikke vært god
Styreleder Vegard Sævik i Havyard sier til Sysla han ikke ønsker å gå særlig inn på begrunnelsen for Bakkes avgang, men legger til at det er mulig å legge sammen to og to.
– Utviklingen i selskapet har ikke vært bra. Da er det et naturlig steg at man vurderer sine stillinger, sier Sævik.
Styrelederen sier beslutningen ble tatt etter en samtale mellom ham og Bakke, der de ble enig om at Bakke skulle fratre. Det har ikke lyktes Sysla å komme i kontakt med Bakke mandag.
Styrelederen vedgår at Larsen har fått kort tid til å forberede seg på å ta over roret. For å unngå å gå bak ryggen på den sittende sjefen jobbet ikke styret med å finne en ny kandidat før det var enighet med Bakke om at han skulle trekke seg. Dermed lå det i kortene at det vil komme brått på den som ble spurt, sier Sævik.
Sævik vedgår også at det er en spesiell situasjon for selskapet å bytte leder i.
– Det finnes aldri et ideelt tidspunkt å gjøre denne type ting på. Vi må gjennomføre de beslutningene vi tar, og kan ikke time de til verden forøvrig, sier han.
Jobber med kortsiktig løsning
Havyard er midt i en økonomisk krise, og forhandler nå med berørte parter for å sikre videre drift.
I november ble det kjent at egenkapitalen i Havyards datterselskap Havyard Ship Technology (HST) er tapt, at lånebetingelsene er brutt og at selskapet har stanset betaling av gjeld.
Like etter droppet verftsgruppen fremleggelsen av resultatene for tredje kvartal, for å kunne «bruke all kapasitet og tilgjengelig ressurser til arbeidet med å løse den finansielle situasjonen».
Selskapet har i flere omganger måttet konstatere tap på prosjekter hos datterselskapet Havyard Ship Technology, blant på annet byggingen av fem ferger for Fjord1. Selskapet har tidligere opplyst at de er i dialog med banker og garantister, og vil innlede dialog med kunder og underleverandører, for å sikre ferdigstillelse av de pågående prosjektene ved HST.
Larsen understreker at det viktigste for selskapet nå er å jobbe videre med denne prosessen.
– Vi jobber med alle interessentene; redere, banker og andre, for å sikre driften videre. Så langt har det vært en positiv prosess, sier Larsen.
Sævik sier arbeidet er krevende, og at det er mange faktorer som skal på plass. Han sier de har godt håp om å komme i mål, men vil ikke anslå noen tidshorisont.
Kommer tilbake til langsiktig løsning
Mens hovedprioriteten er å finne en kortsiktig løsning slik at selskapet kan fullføre arbeidene de har begynt på, vil det imidlertid ikke løse selskapets mer overordnede problemer, sier Sævik.
– Det er vel rett å si at når du har skip under bygging og nær ferdigstillelse, så må du fokusere på de. Så kan man legge men mer langsiktig plan for resten av ordreboken etter det, sier han.
Også Larsen sier de vil komme tilbake med en langsiktig løsning for selskapet etter hvert.
– På kort sikt vil vi jobbe med en løsning for verftet og å sikre driften, det er fokuset i dag, sier han.
The post Ny sjef i Havyard: – Kom veldig brått på appeared first on SYSLA.
Mens Bristow gikk med nytt, stort underskudd i siste regnskapsår, ble det kraftig forbedring for konkurrenten CHC Helikopter Service.
Inntektene økte fra 1,3 til 1,6 milliarder kroner, mens resultatet før skatt vokste fra 6,6 til 77,3 millioner kroner. CHC har avvikende regnskapsår, og tallene gjelder for perioden mellom 1. mai 2018 og 31. april i år.
– Vi er fornøyde med økningen i driftsinntekter i 2019. Det ligger mye hardt arbeid bak dette på tvers av basene våre i Norge. Størstedelen av omsetningsveksten er relatert til lete- og boreaktivitet som av natur preges av kortsiktig kontrakter og mindre forutsigbarhet. Vi forventer et tilsvarende aktivitetsnivå i inneværende regnskapsår, forteller norgessjef Per André Rykhus til Sysla.
CHC har en markedsandel på rundt 40 prosent på norsk sokkel, mens Bristow har resten.
– Ikke tilfredsstillende
Til tross for forbedringen er ikke Rykhus fornøyd med fjoråret. Mye av veksten på bunnlinjen skyldes nemlig at selskapet kom til enighet med en leverandør om et oppgjør det tidligere var diskusjon rundt. Betalingen fra leverandøren hevet resultatet med nesten 60 millioner kroner.
– Det underliggende driftsresultatet er ikke tilfredsstillende. Vi fortsetter effektiviseringen og må øke lønnsomheten ytterligere, mener han.
CHC hadde i perioden et driftsresultat på 21,7 millioner kroner. Det ga en driftsmargin på bare 1,33 prosent. Året før var imidlertid enda svakere. Da ble driftsresultatet minus 14,4 millioner kroner.
Utnytter flåten bedre
Ifølge Rykhus er det kjølvannet fra oljekrisen som skaper problemer.
– Fokus på kostnadseffektivitet preger fortsatt olje- og gassindustrien, noe som igjen påvirker etterspørselen etter helikoptertjenester. Selskapet jobber kontinuerlig med å implementere nødvendige tiltak for å øke konkurransekraften og lønnsomheten.
Ifølge Rykhus gjennomføres det flere tiltak for å bedre inntjeningen. Blant annet er helikopterflåten bedre tilpasset etterspørselen og utnyttelsesgraden bedre enn tidligere, noe som også bidro til resultatforbedringen i fjor. CHC har i dag 23 helikoptre i Norge.
– For øvrig jobber vi kontinuerlig med å redusere egne innkjøpskostnader, samt optimalisering og digitalisering av egne prosesser, forklarer Rykhus.
Også CHC-konsernet har hatt store økonomiske problemer de siste årene. Som konkurrenten Bristow var CHC Group under konkursbekyttelse i USA, fra mai 2016 til mars 2017.
The post Kraftig forbedring for CHC, som likevel ikke er fornøyd appeared first on SYSLA.
Det kommer frem i en pressemelding mandag.
I juni inngikk de to selskapene en intensjonsavtale om å samarbeide om Wisting-utbyggingen i Barentshavet.
Nå har partene blitt enige om den endelige samarbeidsavtalen.
Avtalen sier at operatørskapet for Wisting i utbyggingsfasen overføres til Equinor.
Det østerrikske olje- og gasselskapet OMV vil så overta operatørrollen i driftsfasen. Equinor skal lede utbyggingsprosjektet med OMV-personell innplassert i prosjektorganisasjonen, opplyses det i meldingen.
– Vi er glade for å fortsette utbyggingen av Wisting-feltet og vil framover jobbe for å finne den beste utbyggingsløsning for feltet, sier Geir Tungesvik, direktør for prosjektutvikling i Equinor.
The post Equinor overtar som operatør på Wisting appeared first on SYSLA.
Det kommer frem i en børsmelding mandag morgen.
Styret har konstituert Gunnar Larsen som administrerende direktør, og vil umiddelbart iverksette arbeidet med å finne en ny konsernsjef, heter det i meldingen.
Ifølge meldingen har Bakke sagt seg villig til å være tilgjengelig for selskapet i en tid fremover dersom det skulle være behov for det.
Bakke har vært i stillingen siden 2004.
Gunnar Larsen kommer fra stillingen som daglig leder for Havyard Production, er Senior Vice President Market & Business Development i Havyard Group og har vært ansatt i konsernet i tolv år, opplyser verftsgruppen.
Kriserammet verftsgruppe
Selskapet befinner seg for tiden i en økonomisk krise.
I november ble det kjent at egenkapitalen i Havyards datterselskap Havyard Ship Technology (HST) er tapt og at selskapet har stanset betaling av gjeld.
Like etter droppet verftsgruppen fremleggelsen av resultatene for tredje kvartal for å kunne «bruke all kapasitet og tilgjengelig ressurser til arbeidet med å løse den finansielle situasjonen».
25. oktober i år varslet også selskapet om brudd på lånebetingelsene for krav til egenkapital og arbeidskapital, som følge av tap på prosjekter under ferdigstillelse hos HST.
The post Havyard-sjefen går på dagen appeared first on SYSLA.
Hevingen skulle egentlig starte søndag, men måtte utsettes på grunn av sterk vind. Det er kranfartøyet Gulliver som står for hevingen.
Etter planen skal kranfartøyet koble seg opp til havaristen Bukhta Naezdnik og gradvis heve og snu den, samtidig som det blir pumpet ut vann, skriver Nordlys.
Kystverket har pålagt rederiet som eier tråleren, å fjerne vraket innen nyttår, blant annet for å begrense forurensning fra havaristen.
Les også: Tråleren i Tromsø kan bli slept tilbake til Russland
Tråleren sto i brann fra 25. til 26. september. På grunn av eksplosjonsfare og kraftig røyk førte brannen til mange stengte veier, stengte skoler og andre problemer i Tromsø før tråleren sank og brannen slukket.
Kranfartøyet ble også brukt under bergingen av KNM «Helge Ingstad». Det har en toppfart på sju knop og kan løfte opptil 4.000 tonn, skriver NRK.
Kranbåten Gulliver skal heve den russiske tråleren som brant ved kai i Tromsø i september i år. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix
The post Heving av russisk tråler i gang i Tromsø appeared first on SYSLA.
Siden fiskeri ikke er en del av EØS-avtalen, forhandler Norge og EU hvert år fram en ny avtale om blant annet fiskekvoter i Nordsjøen.
– Avtalen med EU er viktig for Norge. Sammen kan vi sikre ansvarlig forvaltning av fiskebestanden i Nordsjøen, skriver fiskeriminister Harald T. Nesvik i en pressemelding søndag.
Forhandlingene startet i London forrige uke, men flyttes nå til Bergen.
Avtalen mellom Norge og EU har en verdi på omtrent 8 milliarder kroner. Fristen for å bli enige er 6. desember.
The post Norge og EU skal forhandle om fiskeri appeared first on SYSLA.
Siden oppstarten i 1979 har Norges største oljefunn Statfjord vært en gedigen, økonomisk suksess. Inntjeningen er på over svimlende 1500 milliarder kroner. Det tilsvarer 4,5 millioner kroner hver time i 40 år – og hvert år kan 4–5000 årsverk knyttes til Statfjord-feltet.
Opprinnelig skulle den første plattformen på feltet – Statfjord A, som markerte 40-årsjubileum nylig – stenges ned i 1999, men siden har den blitt oppgradert og fått forlenget levetid ni ganger.
Utsatt stenging for tiende gang
Nå kan det bli ti – og nye milliarder i inntekter – selv om det egentlig var bestemt at Statfjord A skal stenges i løpet av 2022, og Statfjord B og C skulle følge etter innen 2025.
For Aftenbladet er kjent med at operatør Equinor ser på muligheten av å forlenge levetiden til Statfjord A og resten av feltet. Den endelige beslutningen er ennå ikke tatt, men de neste ukene blir avgjørende for om Statfjord-plattformene likevel ikke skrotes med det første.
Les også: Feltet har vært en gullgruve. Men historien handler også om maktkamp og dødsulykker.
Talsperson Morten Eek i Equinor. Foto: Fredrik Refvem
Selv vil ikke talsperson Morten Eek i Equinor si noe annet enn at Statfjord-eierne – foruten operatør Equinor så er det Spirit Energy og Exxon Mobil (andel kjøpt av Vår Energi i september, skal endelig fullføres før nyttår) – i fjor tok beslutning om Statfjord A som omhandler nedstengningsplaner og konsekvensutredning for det.
– Utover det vil jeg ikke kommentere spekulasjoner om levetid for A-plattformen, eller andre felt det ikke er tatt beslutninger om, sier Eek.
Opp mot 3,5 milliarder er det beregnet at det vil koste å fjerne Statfjord A-plattformen. Foto: Jon Ingemundsen
Milliardopprydding
Å fjerne en plattform er dyrt. Da Equinor vurderte ulike alternativer for Statfjord A, falt valget på løsningen med å la hele betongunderstellet bli stående og fjerne plattformdekket. Fjerningen er blitt beregnet å koste mellom 3 og 3,5 milliarder kroner.
Totalkostnaden med å stenge ned hele Statfjord-feltet og fjerne de øvrige plattformene er langt høyere.
Spørsmålet nå er om Equinor og de andre eierne heller skal bruke penger på å investere i feltet for å produsere mer olje og gass.
Så vil det en dag være slutt, også for Statfjord, og kostnadene ved fjerning forsvinner ikke. Men i en tid hvor Equinor mangler nye, store prosjekt på norsk sokkel når Johan Castberg-feltet i Barentshavet er klar for produksjon i 2022.
Det er lenge siden et stort funn, og Equinor har satset mye på å forlenge levetiden til en rekke plattformer.
Les også: Møt menneskene som holder Statfjord i gang
Statfjord A-plattformen slepes fra Leirvik på Stord i 1977. Foto: Egil Eriksson
Over 20 felt
I mars meldte selskapet at det de siste tre årene har fått godkjennelse av myndighetene til å forlenge levetiden til åtte installasjoner på sokkelen – og at planen er å forlenge levetiden til over 20.
– Levetidsforlengelser er svært god ressursforvaltning. Det gir høy verdiskapning fra etablerte felt, hvor vi og leverandørene våre jobber med sikker drift og lavere utslipp hver eneste dag. Og ikke minst betyr det mer aktivitet i havet, i tråd med ambisjonen vår om at vi fortsatt skal utvikle sokkelen lønnsomt og bærekraftig de neste tiårene, sa Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge.
Les også: Statfjord-feltet lærte Olje-Norge å stå på egne bein
Equinor kommer også til å ha rekordhøy produksjon i 2025, og viser til at å forlenge levetiden til plattformene er en grunn til det.
På listen over plattformer med som nå skal produsere lenger enn tidligere planlagt, er Gullfaks A, B og C, Oseberg Øst, Snorre A og B, Norne og Åsgard A.
Også for Heimdal-feltet, hvor to personer torsdag ble skadet da en propanflaske eksploderte, jobber Equinor med planer for å forlenge levetiden.
Talsperson Morten Eek opplyser at levetidsforlengelser er god ressursutnyttelse.
– Det bidrar til å sikre tusenvis av arbeidsplasser i havet og på land, og gi store inntekter til samfunnet, eiere og leverandører, sier Eek.
Signert kontrakt for opphogging
Statfjord A var ikke bare planlagt nedstengt, her er beslutningen tatt og oppdraget gitt til Excalibur Marine Contractors, med Kværner på Stord som underleverandør. Etter 43 år i produksjon var planen at det 48.000 tonn tunge plattformdekket skulle fjernes fra betongbeina i ett løft av Pioneering Spirit, for så å fraktes til verftet på Stord for opphogging – samme sted som plattformdekket ble bygget på 70-tallet.
Arbeidet med nedstengningen skulle begynt allerede i høst, med avslutning og plugging av brønner boret i havbunnen. Dette arbeidet har ikke startet – Equinors søknad ligger ennå inne hos Miljødirektoratet til behandling i påvente av mer informasjon fra selskapet.
Nå kan det altså være at Equinor istedenfor å stenge ned feltet og hogge plattformene opp, vil bore nye brønner og hente opp enda mer olje fra feltet mange trodde hadde gjort sitt.
The post Equinors dødsdømte oljegigant Statfjord kan få nytt liv appeared first on SYSLA.
Forrige uke ble det kjent at det spanske verftet Barreras har kansellert ordren på to av Havilas nye kystruteskip, som etter planen skulle vært klare til oppstart 1. januar 2021.
To av skipene bygges på et verft i Tyrkia, mens de andre to skulle bygges ved verftet Barreras.
Verftet har imidlertid hatt store økonomiske problemer, og 1.300 ansatte har vært permittert siden august.
400 millioner
Havila mener på sin side at termineringen av kontrakten er «urettmessig» og vil nå kreve tilbake 400 millioner kroner fra det spanske verftet, ifølge Skipsrevyen.
– Vi har protestert på termineringen av kontrakten og vil kreve tilbakebetalt innbetalt egenkapital på 400 millioner kroner, sier administrerende direktør Per Sævik i Havila.
Administrerende direktør i Havila Kystruten, Arild Myrvoll, uttalte i forrige uke til Sysla at rederiet tolker termineringen av kontrakten som et signal på at Barreras forbereder likvidering av selskapet.
Les også: Havila Shipping med 100 millioner i minus
Erstatningsskip
Siden august har arbeidet ved det spanske verftet stått helt stille, og Havila har fortalt at de nå ser etter andre verft og vurderer å starte helt på nytt.
– Vi ser nå at de to skipene ikke vil bli klare til januar 2021. Sannsynligvis vil de først stå klare senere i 2021, alt etter hva vi går for. Samtidig har vi vært i markedet en stund og har blitt forelagt en del kandidater som vi mener kan brukes som erstatningsskip i mellomtiden, sier Myrvoll.
Havilas nye skip skal konkurrere med Hurtigruten og gå mellom Bergen og Kirkenes. Nå har derimot Havila begynt å lete etter alternative verft som kan bygge de to skipene «Havila Pollux» og «Havila Polaris».
Arbeidet med de to øvrige skipene som bygges i Tyrkia, går imidlertid etter planen, ifølge Havila.
Barreras ønsker ikke å uttale seg før saken er løst.
The post Havila krever 400 millioner kroner tilbakebetalt av spansk verft appeared first on SYSLA.
