Etter at det ble kjent at Shell kjøper opp BG Group, ble det også etter hvert klart at en sammenslåing ville føre til at mange ansatte ville bli overflødige. I mai ble det varslet at 140 stillinger ville bli kuttet i Norge, og at alle ansatte ville få mulighet til å søke sluttpakke. Nå er det klart at 145 fast ansatte kuttes og at avtalen med 110 innleide avsluttes – og at kuttmålene ikke nås gjennom første pakkerunde. -Mange er nå i ferd med å få beskjed om at de ikke har en rolle i den nye organisasjonen. Vi tilbyr da sluttpakker til alle som vi dessverre ikke har jobb til lenger. Det er en veldig tung situasjon, for dette er flinke folk, sier kommunikasjonsdirektør Jan Soppeland i Norske Shell. Utelukker ikke oppsigelser -En del har takket ja til sluttpakker, men ikke nok til at utfordringene våre er løst. Det betyr at det er mange som ikke har arbeidsoppgaver i den nye organisasjonen. -Hvis disse likevel ikke tar sluttpakke, blir det da oppsigelser? -Vi håper å kunne klare å løse dette gjennom frivillighet, og strekker oss langt for å få det til. Men dette er vanskelig, og vi kan ikke utelukke noe, sier Soppeland. Han håper at situasjonen er avklart i løpet av en måneds tid, og at nedbemanningen er fullført i løpet av året. Les hele saken hos Stavanger Aftenblad. 

Tommy Johansen, assisterende fylkesdirektør NAV Hordaland Hansen viser til artikkelen som sto på trykk i Bergens Tidende 2. september om langtidsledige Hans Peter Endal. Les det omtalte innlegget til Erik Falk Hansen: Nei NAV. Det er ikke grunn til panikk om du har gått seks måneder uten jobb Bakgrunnen for artikkelen er at andel langtids arbeidsledige øker i Hordaland. I august 2016 er 4811 av de 9788 ledige i fylket karakterisert som langtids arbeidssøkere. Dette er en oppgang på 36 % sammenlignet med august i fjor. Dette vil vi betegne som en alvorlig utvikling. I oppslaget Hansen viser til blir jeg intervjuet om effektene av det å gå ledig lenge. Jeg må understreke at jeg uttaler meg om langtids arbeidssøkere generelt, og ikke spesifikt om langtids arbeidssøkere med bakgrunn fra oljenæringen. Endal reagerer kraftig på uttalelsene mine. Han mener blant annet at jeg gjør en positiv sak til noe «negativt og lite gledende». Hansen mener uttalelsene skaper panikk blant jobbsøkerne i regionen, at jeg snakker usant, at det ikke finnes noen tall som støtter uttalelsene om at det er vanskeligere å få seg jobb desto lenger man har gått ledig, og at jeg gjør ting verre for jobbsøkerne. La oss begynne med det første; det er lite som er «positivt og gledende» ved å være arbeidsledig. Vi vet at arbeid er viktig for helsen, og at det å stå i arbeid er viktig for å føle mestring, mening og fellesskap. Forskning viser at både helse og livskvalitet forringes ved langvarig ledighet. Å skape et bilde av tilværelsen som langtidsledig som noe positivt vil være helt feil. Langtidsledighet er også uheldig for samfunnet. I tillegg til direkte utgifter for velferdsstaten, som utbetaling av dagpenger og sosialhjelp, taper samfunnet på lavere verdiskaping mens folk er ledige. At enkelte kan kjenne seg urolige når det blir påpekt at langtidsledighet kan være utfordrende, er forståelig. Vi kan likevel ikke skjønnmale virkeligheten og be langtidsledige ta det med ro, når vi av erfaring vet hvilke konsekvenser dette kan få for dem i jakten på nytt arbeid. I en rapport fra the European Commission’s DG for Employment, Social Affairs & Inclusion om arbeidsmarkedet i Europa i 2015 fastslås det at sjansene for å komme i arbeid synker med 50 prosent for de langtidsledige sammenlignet med dem som går ledig i kortere perioder. Både NAV og forskningsmiljøene i Norge erfarer det samme. I det siste nummeret av «Arbeid og velferd» ser NAV nærmere på problemstillingen i artikkelen «Hvor lenge er folk arbeidsledige?». Her ser man blant annet at andelen som fortsatt er ledige er lavest for de nye, og høyere jo lengre man har vært ledige i utgangspunktet. Mens ca. 1/3 av nye ledige fortsatt er ledige etter seks måneder, er nesten 60 prosent av de som allerede har vært ledige 12 måneder fortsatt ledige seks måneder senere. Dette er gjennomsnittstall for hele perioden 2011-2014. Utviklingen gjelder også ingeniørene. Hittil i år har nesten 19.000 nye arbeidssøkere registrert seg hos NAV i Hordaland. I samme periode har rundt 17.000 gått ut av systemet vårt. Netto tilstrømning er rundt 1800, mens beholdningen langtidsledige øker med rundt 1500 personer. I praksis vil det si at det meste av økningen i ledigheten i år dreier seg om langtidsledige. Mange langtidsledige kommer seg selvsagt ut i jobb i igjen. Det er gledelig for oss som jobber med nettopp dette hver dag. At det finnes solskinnshistorier er viktig å ta med seg, men det er ikke nødvendigvis representativt for hvordan denne gruppen opplever situasjonen. Vi møter jevnlig mennesker som er dypt fortvilet over egen situasjon. Det må vi ta på alvor. Når gruppen langtids arbeidssøkere øker så mye som den har gjort i år, er det grunn til å være bekymret. Noe av det viktigste de ledige selv kan gjøre er å innstille seg på både geografisk og yrkesmessig mobilitet. Vi vet at det finnes jobber i Hordaland, og at det hver måned i år har vært en økning i utlyste stillinger sammenlignet med fjoråret. Ledighetsøkningen vi har opplevd den siste tiden rammer i stor grad oljesektoren og relaterte bransjer, mens andre deler av arbeidsmarkedet fortsatt har en stabil og positiv utvikling. Ved å tenke nytt og utenfor boksen kan det åpne seg muligheter i nye bransjer og næringer. At mine uttalelser skal gjøre ting verre for jobbsøkerne, er jeg ikke enig i. Vi jobber hver eneste dag for å bidra til at flere folk skal komme i arbeid. Det er vår viktigste oppgave, og en oppgave vi tar på det største alvor. Det er vår plikt å være ærlige om situasjonen i arbeidsmarkedet slik at de arbeidsledige har best mulig forutsetninger for å håndtere og finne løsninger på situasjonen de befinner seg i.  

– Vi kommer til å bruke permitteringer i lavsesongen vi nå går inn i, hvor det er mindre aktivitet på norsk sokkel. Det er ikke satt noe konkret tall, men vi har sagt at det kan bli opp mot 200 totalt. Det sier kommunikasjonssjef Andreas Helgesen til Sysla Offshore. Permitteringene vil gjelde personell innen subsea services-enhten, som har sitt hovedkontor på Ågotnes. Også konkurrenten, Aker Solutions, bekrefter at de tyr til permitteringer. Les saken: Aker Solutions permitterer opptil 100 ansatte  

Selskapet bekrefter i formiddag dette til Sysla Offshore. – Aker Solutions har i dag informerte ansatte ved subsea services-virksomheten på Ågotnes om behovet for midlertidige permitteringer på grunn av markedsutviklingen. Så mange som 100 ansatte, hovedsakelig offshore-arbeidere, vil bli påvirket av tiltaket som trer i kraft neste måned. Det sier pressesjef i Aker Solutions, Anne Cecilie Lund-Andersen. Der mange har nedbemannet velger selskapet å heller vente på at flere oppdrag skal dukke opp, denne gang. – Midlertidig permittering er blitt valgt i stedet for oppsigelser, da erfaringen vår tilsier at aktiviteten tar seg noe opp i løpet av våren i forbindelse med sesongarbeid.