Statsminister Erna Solberg (H) er mandag på plass i den spanske hovedstaden for å være med på åpningen av den store forhandlingsrunden COP25. Der er det spesielt ett spørsmål som står åpent: reglene for kvotehandel. For Norge er dette et viktig regelverk. Uten et felles rammeverk for kvotehandel kan det nemlig se stygt ut for målet om at Norge skal bli klimanøytralt innen 2030. – Skal vi nå det, er vi nødt til å ha noen mekanismer å gå på, sier Solberg til NTB. Framskyndet mål Opprinnelig var tanken at Norge skulle bli klimanøytralt innen 2050. Men i 2016 vedtok Stortinget at målet skulle framskyndes med 20 år. Det betyr at innen 2030 skal alle gjenværende utslipp av klimagasser her til lands nulles ut ved hjelp av tilsvarende store utslippskutt i utlandet. Da målet om klimanøytralitet ble vedtatt, var kvotehandel en forutsetning, påpeker Solberg. Hun syns det er vanskelig å se hvordan målet skal kunne nås hvis det ikke fins noe marked å kjøpe kvoter i. – Det ligger jo som en del av Parisavtalen at det skal være slike mekanismer, sier hun. Strid om dobbelt bokholderi Et kjernespørsmål i forhandlingene i Madrid er hvordan utslippskuttene skal bokføres. – Det som er viktig, er at satsingene ikke telles dobbelt opp. De må faktisk komme på toppen, sier Solberg. Det betyr at hvis Norge betaler for utslippskutt i et annet land for å nulle ut effekten av utslipp hjemme i Norge, så skal ikke det andre landet kunne telle med de samme kuttene i sitt eget regnskap. De norske kvotekjøpene må føre til ekstra kutt som ellers ikke ville skjedd. Det tilsier strenge regler for registrering av utslipp og sporing av kvotene som kjøpes og selges. Ikke i boks Men regelverket har vært vanskelig å få på plass. Spesielt Brasil har satt seg på bakbeina, og landet blokkerte for enighet under fjorårets forhandlingsrunde, COP24 i Katowice i Polen. Nå er presset stort for å få en avtale på plass. Men ingenting kan tas for gitt. – Det er ikke sikkert vi blir enige, sier en forhandlingskilde til NTB. I miljøbevegelsen er bekymringen at land som Norge til slutt skal gi etter for presset og godta et uthulet regelverk for å unngå at forhandlingene krasjlander. Hvis ingen enighet kommer på plass i Madrid, vil det riktignok fortsatt være tillatt med kvotehandel. Men da må avtalepartene selv avgjøre hvordan kuttene skal telles. Et slikt fravær av felles standarder kan undergrave den allerede tynnslitte tilliten til systemet. Flyttet i all hast Et annet spørsmål som kommer opp i Madrid, er «tap og skade», det vil si ordninger for økonomisk hjelp til fattige land. Årets forhandlingsrunde skulle egentlig holdes i Chile, men ble i all hast flyttet til Madrid da chilenerne trakk seg på grunn av den politiske uroen i landet. Dermed gjorde også Solberg om på reiseplanene og fikk presset inn et besøk i Madrid før hun drar videre til London tirsdag for å delta på toppmøtet i NATO. Klimaforhandlingene vil fortsette i to uker til fredag den 13. desember. Hør podkast om hvordan klimaendringer kan påvirke den norske økonomien: The post Klimanøytralitet kan ryke appeared first on SYSLA.

Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde. Her er mine utvalgte: Tre prosent mindre kullkraft Til tross for at Kina åpner et nytt kullkraftverk annenhver uke, ligger verdens kullkraftproduksjon an til å falle med 300 TWh eller tre prosent fra 2018 til 2019. Det viser en rapport publisert av Carbon Brief som er skrevet av blant andre energiekspert Lauri Myllyvirta ved Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA). De globale CO2-utslippene nådde rekordhøye nivåer i 2018, og FNs beskjed er at utslippene må kuttes med 7,6 prosent hvert år det neste tiåret hvis vi skal ha en sjanse til å nå Paris-avtalens mål om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Dette fremkommer i UNEPs årlige Emission gap report. Kull spiller en helt sentral rolle, og forfatterne av rapporten skriver at nedgangen i kullkraftproduksjonen fra 2018 til 2019 kan være nok til å gi null vekst i CO2-utslipp i 2019. Kullkraftproduksjonen faller av to grunner: For det første stenges kullkraftverk ned, særlig i USA og i Europa. For det andre har kraftverkene færre driftstimer. Selv om Kina bygger nye kraftverk, så er utnyttelsesgraden under 50 prosent. I et klimaperspektiv er dette fallet svært positivt, men kullkraftproduksjonen er fremdeles altfor høy. Følger vi IEAs «Sustainable Development Scenario» må verdens kullkraftproduksjon falle seks prosent årlig de neste to tiårene. Utfordringen er at kull fremdeles er billigst i noen markeder. I Kina ble det for første gang i år inngått kontrakter for vind og sol som skal produsere kraft like billig som kull, men ifølge hovedforfatter bak BloombergNEFs årlige Climatescope-rapport, Luiza Demoro, vil kull fremdeles vær mer lønnsomt enn fornybar kraft i noen utviklingsland helt frem til 2025. Det kan vi ikke vente på. Det er nødvendig å rulle ut sol og vind i et tempo og en størrelse som konkurrerer ut kull i alle markeder. Har vi allerede mistet kontrollen over jordens klima? For mer enn to tiår siden introduserte FNs klimapanel (IPCC) begrepet vippepunkter, som innebærer at den globale oppvarmingen fører til irreversible endringer av natur og økosystemer. På den tiden ble det ansett som sannsynlig at slike irreversible endringer kunne inntreffe hvis den globale gjennomsnittstemperaturen steg med 5 grader eller mer. I en kommentarartikkel på Nature skrevet av blant andre Timothy M. Lenton, director of the Global Systems Institute, University of Exeter og Johan Rockström, direktør ved Potsdam Institute for Climate Impact Research i Tyskland, benytter de klimapanelets to siste spesialrapporter og foreløpige resultater fra IPCCs sjette hovedrapport (som kommer i 2021-2022) til å antyde at noen vippepunkt kan inntreffe allerede ved 1-2 graders global temperaturøkning. Forskerne understreker at det er stor usikkerhet om når irreversible klimaendringer kan inntreffe, men hovedbudskapet er at hvis de inntreffer ved mye lavere temperaturøkning enn tidligere antatt, er de potensielle konsekvensene så store og tiden til å handle så knapp at det trengs en internasjonal nødreaksjon. Professor Richard Betts fra Met Office uttalte til BBC «Even if we do pass a ‘point of no return’ (or if we have done so already – which may or may not be the case) we still have a chance to limit the damage if we don’t overshoot too far.» EU-parlamentet erklærer klimakrise og ber ny kommisjon øke ambisjonene Denne uka godkjente EU-parlamentet den nye kommisjonen, og Ursula von der Leyen kan dermed ta fatt på presidentskapet 1. desember. Som opptakt til COP25 i Madrid 2.-13. desember, erklærte EU-parlamentet klima- og miljøkrise denne uka. Parlamentsmedlemmene ba samtidig Ursula von der Leyen om å inkludere et mål om å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 i sin varslede European Green Deal. Von der Leyen og hennes kommisjon har løftet klima øverst på agendaen og  «European Green Deal» står sentralt. Von der Leyen har sagt at hun ønsker at EU skal redusere utslippene med minst 50 prosent – og om mulig 55 prosent – innen 2030. Det langsiktige målet er at EU skal bli verdens første karbonnøytrale region i 2050. Det er ventet at von der Leyen vil presentere flere detaljer om European Green Deal i løpet av desember. En fersk undersøkelse fra tyske BertelsmannStiftung viser at den nye kommisjonen må levere på miljø, uten at det rammer arbeidsplasser eller lommebok. Undersøkelsen viser nemlig at 40 prosent av EU-borgerne mener miljø er den viktigste saken for den nye kommisjonen, mens 34 prosent mener jobb er viktigst. På spørsmål om hva innbyggerne er mest urolig for i eget liv, svarer 51 prosent at de er mest bekymret for økte levekostnader. Indisk høyesterett: Folket har rett på ren luft Den brune smogen har ligget som et tett lokk i flere indiske stater denne uken. Luftkvalitetsindeksen har vist partikkelverdier 10 ganger høyere enn det Verdens helseorganisasjon anser som sunt. Nå har Indias høyesterett gitt sentrale myndigheter seks uker på å forklare hvorfor de ikke skal stilles til ansvar og betale sine innbyggere erstatning hvis de ikke klarer å skaffe folket ren luft og rent vann. Høyesterettsdommer Arun Misha er skarp i ordbruken: «Pollution has become so bad that citizens in the worst-affected areas would rather be “finished off with explosives” than suffer a slow, painful death from pollution-related diseases such as cancer.« Og siden vi er inne på temaet luftforurensning: Et forskerteam som har utført synstester på 111 000 mennesker i Storbritannia og sammenliknet resultatene opp mot målinger av luftkvalitet, fant ut at grønn stær (glaukom) og tynne netthinner forekommer hyppigere blant mennesker som bor i forurensede områdene enn blant mennesker som bor i mindre forurensede områder. Studien er omtalt i blant annet Daily Times og Telegraph India. – Luftforurensning kan bidra til glaukom på grunn av innsnevring av blodkar. En annen mulighet er at partikler kan ha en direkte toksisk effekt som skader nervesystemet og bidrar til betennelse, sa Sharon Chua fra UCL Institute of Ophthalmology og Moorfields Eye Hospital, som er en av forfatterne bak studien. Studien kan ikke brukes til å fastslå at det faktisk er en sammenheng mellom luftforurensning og grønn stær. Det er nødvendig å gjøre dypere studier. Angriper grønnvasket reklamespråk Var det et historisk øyeblikk – 19. november klokka 05:20 da Easyjets flight EJU5841 lettet fra rullebanen? Det er en beskrivelse sjefsstrateg i Iris, Ben Essen, ikke aksepterer. Han maner sin egen bransje – reklamebransjen – til å ta klimaansvar i valg av ord og budskap. EasyJets såkalte «historiske øyeblikk» var at de for første gang kompenserte for flyturens karbonutslipp ved bruk av offsets eller kreditter. EasyJet kompenserer for utslippene ved å plante skog. Dette er virkemidler de på ingen måte er alene om å ta i bruk. Air France og British Airways har sagt at de skal kompensere for alle innenlands flyvninger fra 2020. MSC Cruises vil kompensere utslippene fra sine 17 cruiseskip fra januar 2020. Det er ikke noe galt i at selskap planter skog eller investerer i vindkraft. Men det er på ingen måte nok. Alle selskap uansett sektor må i mye større grad ta ansvar for å kutte de faktiske utslippene de selv er ansvarlige for. Ben Essen fra Iris bringer et interessant perspektiv inn i denne tematikken ved å appellere til reklamebransjen. Han mener bransjen har et ansvar i valg av ord og budskap. Bransjen kan velge å fortelle sannheten om hva som har og hva som ikke har nødvendig klimaeffekt. Han viser til hvordan KLM oppfordrer til å «fly ansvarlig»  og mener kommunikasjonsbransjen må «kommunisere ansvarlig».  Han kritiserer ikke EasyJet for å kompensere utslippene med kreditter, men han mener at å bruke ord som «historisk øyeblikk» bør spares til større tiltak. Denne saken ble først publisert av Energi og Klima. The post Rekordstor nedgang i kullkraft i 2019 appeared first on SYSLA.

For Equinor og ESB er det et mål å utvikle store havvindprosjekter som kan realiseres innen utgangen av 2030, melder Teknisk Ukeblad. – Vi ser fram til å jobbe sammen med ESB om for å identifisere mulige havvindprosjekter, sier pressetalsmann Eskil Eriksen i Equinor til TU. Irland har en bratt sokkel og regnes derfor som mer egnet for flytende havvind enn bunnfaste konstruksjoner. Flytende konstruksjoner er imidlertid dyrere og mer komplekse å bygge. Equinor fikk i august 2,3 milliarder kroner i statsstøtte. Pengene skal gå til Equinors prestisjeprosjekt for å bygge 11 flytende havvindmøller i Nordsjøen, det såkalte Hywind Tampen. Tar ned kostnadene Equinor jobber hardt med å få ned kostnaden for flytende havvind. Der anlegget i Skottland leverer til en energikostnad på rundt 200 euro per megawattime (MWh), vil Hywind Tampen kunne bygges til halve kostnaden. Equinor har som mål å bringe kostnaden for flytende havvind ned på 40 til 60 euro per MWh innen 2030. Havvind er tema i siste episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Her sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank er det flere årsaker til at kostnadene er på vei nedover. – Når man begynner med nye ting, får man enorme læringseffekter etter hvert som det gjøres i større skala. Det har vi også sett med solkraft. Samtidig får vi en teknologisk utvikling. Vindmøllene ser veldig annerledes ut nå enn for bare noen år siden. Dette vil fortsette i noen år til, sier Knudsen. Hør podkasten her: ? The post Equinor vil bygge havvindmøller i Irland appeared first on SYSLA.