Hvis en kun leser nyhetsoverskrifter og kommentarfelt, er det lett å få inntrykk av at det norske folk har utviklet full allergi mot vindkraft. Men de fleste meningsmålinger tyder på noe annet. Tall fra CICERO i høst viser at over 50 prosent av befolkningen mener Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land. Bare halvparten så mange – rundt 25 prosent – er tydelige motstandere av mer vindkraft.
Selv i DNTs undersøkelse fra mai i år, støtter et flertall av de spurte utbygging av vindkraft på land, og aksepterer at dette medfører visse naturinngrep. Men bildet snur seg naturlig nok når det blir spørsmål om betydelige inngrep i urørt natur og forstyrrelse av dyreliv.
Undersøkelsene viser at befolkningen har et langt mer nyansert syn på vindkraft enn mange motstandere vil skape inntrykk av. Folk flest forstår at vi trenger mer fornybar energi om vi skal beholde et miljø hvor både mennesker og dyr kan overleve. Folk flest forstår også at utbygging av ny vindkraft bidrar til lavere strømpriser og flere arbeidsplasser.
Debatten har imidlertid vist oss at mange vindkraftprosjekter har vært for dårlig forankret i lokalsamfunnene, og at det er gått for lang tid fra konsesjon er søkt til utbygging har startet. Når mange av prosjektene blir endret underveis, fordi det utvikles større og høyere vindturbiner, er det forståelig at protestene er blitt skarpe mange steder i landet.
Dette må både myndighetene og vindkraftbransjen ta lærdom av. For å få til en videre utvikling av vindkraft i Norge, foreslår vi tre hovedgrep:
1) Bedre forankring: Berørte parter må involveres tidligere og mer kontinuerlig i prosjektene. Det må inkludere lokale friluftsinteresser og lokalt reiseliv. Planlagte anlegg må visualiseres digitalt, og visuelle effekter for omgivelsene må tillegges større vekt. Lokalsamfunnet må tas med på råd dersom et prosjekt endres etter at det har fått konsesjon.
2) Raskere prosesser: Konsesjonsprosessene må effektiviseres, slik at lokalsamfunn slipper å vente i årevis på en avklaring. Det samme gjelder tiden fra konsesjon er gitt til utbygging starter. Ulike deler av forvaltningen bør snakke sammen tidligere for å avklare eventuelle hindringer. NVE og Miljødirektoratets oppdaterte kunnskapsgrunnlag om vindkraft, kan effektivisere prosessene.
3) Større verdier lokalt: Kommunen må sitte igjen med en større andel av verdiene som skapes i vindkraftverket. En naturressursskatt, slik man har for vannkraft i dag, bør innføres for å gi forutsigbare rammer både for lokalsamfunn og utbygger.
Regjeringen skrotet forslaget til nasjonal ramme for vindkraft. Det var en klok beslutning med støtte fra fornybarnæringen. Men det betyr ikke frislipp av vindkraftutbygging i Norge. Tvert imot har debatten gitt ny kunnskap om hvordan vindkraft kan bygges mer skånsomt og med bedre lokal forankring.
The post «Vi skal lytte til motvinden» appeared first on SYSLA.
Tingretten dømte den tidligere styrelederen til fengsel i fire år for blant annet grovt økonomisk utroskap mot Thule Drilling der domfelte var styreleder. I tillegg ble han dømt til å betale erstatning til riggselskapet med til sammen 6 millioner dollar og til å betale sakskostnader til staten på 100 000 kroner.
Dette skriver Økokrim i en melding.
Mannen er også dømt for å ha skjult utbytte fra utroskapet ved en rekke transaksjoner og for brudd på merverdiavgiftsloven, bokføringsloven og likningsloven i forbindelse med et annet selskap der han var styreleder og daglig leder.
Han ble frifunnet for brudd på aksjeloven og et tilfelle av brudd på likningsloven.
I dommen heter det at “tiltalte har misbrukt den tillit han hadde i kraft av sitt styreverv i selskapet. For aksjemarkedet er det av grunnleggende betydning at tillitsmenn i slike selskap er seg sitt styreansvar bevisst. Det samme gjelder i forhold til långivere. Allmennpreventive hensyn tilsier derfor streng reaksjon overfor den type alvorlig tillitsbrudd som det her er tale om”.
Lagmannsretten nektet 12. oktober 2015 domfeltes anke over tingrettens dom fremmet til behandling under henvisning til at anken klart ikke kunne føre frem. Etter begjæring fra domfelte fant lagmannsretten heller ikke at det var grunnlag for å omgjøre beslutningen.
Høyesterett har ved kjennelse av 22. juli 2016 forkastet domfeltes anke over lagmannsrettens beslutninger, og Oslo tingretts dom av 12. januar 2015 er dermed rettskraftig.
Ifølge Oljedirektoratet påtraff brønnen en 36,5 meter tykk sandstein i øvre jura med moderat til dårlig reservoarkvalitet og en 11 meter tykk midtjura sandstein med god til moderat reservoarkvalitet.
Brønnen påtraff også en 65 meter tykk Skagerrakformasjon med moderat reservoarkvalitet.
Brønnen ble boret av Maersk Interceptor, som nå skal bore Langfjellet i 442 for Det norske.
Aurelia ligger ligger omtrent 80 kilometer øst for Skrugard-funnet 7222/8-1 og omtrent 250 kilometer nord for Hammerfest. Brønnen befinner seg på 424 meters dybde og ble boret med Saipems Scarabeo 8.
Det ble funnet spor av hydrokarboner, våt gass, men med dårlig kvalitet.
Brønnen vil nå bli permanent plugget og forlatt, menlder Eni Norge.
Etter det Offshore.no kjenner til vil Transocean Winner være den første riggen som tas ut av operasjon for godt.
Transocean Winner ligger i Åmøyfjorden i Stavanger for demoblisering av tredjepartsutstyr. Om ikke lenge skal den taues til Malta for fullføring av dette arbeidet.
Utstyr som kan brukes på andre Transocean-rigger vil bli tatt av og flyttet.
Så skal den skrapes i Tyrkia, etter det vi kjenner til.
Uten kontrakt og må klasses
Enheten bygget i 1983 står nå uten kontrakt og må gjennom hovedklassing for å kunne fortsette å operere. Slik markedet er nå vil ikke riggen være konkurransedyktig og blir dermed tatt ut for godt, opplyser flere uavhengige kilder.
Transocean Winner rakk å sette viktige spor etter seg på norsk sokkel, i løpet av sin karriere som startet i 2002.
Høsten 2010 boret riggen brønnen 16/2-6 i lisens 501. Det skulle vise seg å være en gigantisk innertier; Avaldsnes (senere en del av Johan Sverdrup).
Les saken om funnet her: Årets største oljefunn
Nekter å svare
Transocean i Norge henviser til sin amerikanske kommunikasjonsavdeling når vi spør om kommentarer på skrapingen.
Der svarer leder for kommunikasjon Pam Easton ikke på våre spørsmål.
Hun henviser til selskapets flåteoppdatering for juli i stedet for å svare.
– Vi har fått ja til lønnskutt på land og mange steder ute i verden, men ikke av de norske sjøfolkene. Det er vi selvfølgelig skuffet over, sier administrerende direktør Mons Aase.
Lønninger er den største utgiftsposten til DOF og datterselskapet DOF Subsea, hvor Austevoll-rederiet har 51 prosent eierandel.
Den siste tiden har ledelsen i rederiet, med til sammen 67 skip og nesten 4400 ansatte, jobbet med å få ned lønnsutgiftene.
Inntil 15 prosent ned i lønn
Og flere steder har de lyktes.
Generelt har majoriteten av DOFs land-ansatte, bortsett fra i Brasil, godtatt lønnsreduksjoner på mellom 5 og 15 prosent, ifølge finansdirektør i DOF Subsea, Marianne Møgster.
Rederiets ansatte i Australia, Singapore, Usa, Canada, Storbritannia og den norske land-organisasjonen har redusert lønnen sin, og Ifølge Møgster pågår prosessen fremdeles for noen deler av konsernet.
– Bidraget fra de ansatte er en del av refinansineringsprosessen konsernet nå har fått på plass, og vi er stolt over den lojaliteten de ansatte viser selskapet gjennom denne prosessen, sier Møgster.
Av de nesten 4400 ansatte, er om lag 60 prosent sjøfolk. Brorparten av disse er utenlandske.
Les også: Nå er Helge Møgster sikker på at DOF ikke går dukken
Møgster understreker at selskapet er bundet av ulike lands regler i forhold til lønnsreduksjon både for land- og sjøansatte. Derfor varierer de fremforhandlede løsningene fra land til land.
– Ved flere tilfeller er det de ansatte selv som har tatt det opp, for de ser at det er nødvendig, sier direktør Mons Aase, som sier han er glad for alle som har sagt ja og bidratt.
– Vi prøver å gjøre dette mest mulig rettferdig, og tvinger ingen til å gå ned i lønn, sier Aase.
– Fair av DOF
I Norge er det altså kun de landansatte som så langt har gått ned i lønn.
Alle de tre forbundene som organiserer norske sjøfolk, stemte nemlig mot lønnsreduksjon i DOF tidligere i sommer.
Kristian Skulstad, tillitsvalgt for de rundt 135 DOF-ansatte som er fagorganisert i maskinistforbundet, sier det var marginalt flertall mot særavtalen.
– På en del av tilbakemeldingene virket det som at lønnsreduksjonen i seg selv var OK, men det er en del av de andre punktene i avtalen som de ansatte ikke ønsker å gå med på, sier han, uten at han vil gå i detaljer om hva disse punktene gjelder.
Les flere saker om DOF her
Han har forståelse for at rederiledelsen ber de ansatte gå ned i lønn.
– At DOF spør de seilende om å være med å bidra til at selskapet kommer så godt ut av krisen som mulig, synes jeg er helt fair, sier han.
– Få som stemte
Også Sjøoffisersforbundets medlemmer stemte mot særavtalen.
Odd Magne Dalsvåg er tillitsvalgt for de om lag 100 sjøansatte i DOF som er organiserte gjennom Sjømannsforbundet.
Til forskjell fra de andre forbundene, medførte den foreslåtte lønnsreduksjonen på mellom 5 og 6 prosent at de ansatte i hans forbund kunne jobbe tilsvarende færre timer.
Også her ble det nei.
– Men det var bare halvparten av medlemmene mine som stemte. Det er bekymringsfullt, sier Dalsvåg, som også sier han har forståelse for at rederiet ønsker å kutte mannskapskostnadene.
Diskusjonen ikke over
Det er ikke signalisert oppsigelser i DOF, men skulle det likevel komme til det, frykter Dalsvåg at det er hans medlemmer som ryker først.
Det er ofte dekksmannskap og andre underordnede som erstattes med utenlandsk, billigere arbeidskraft, når norske rederier flagger ut skipene sine.
– Det er klart at hvis det går dårligere nå, og vi mister kontrakter, så vil jobbene forsvinne. Da er det mine medlemmer og junioroffiserene som ryker først, sier Dalsvåg, som legger til at han ikke tror siste ord er sagt når det gjelder lønnsreduksjon blant de sjøansatte i DOF.
– Vi ser ikke vekk fra at diskusjonene tas opp igjen etter ferien.
Oljeselskapet har sendt ut en forespørsel for en rigg til boring av opptil seks brønner på Aasta Hansteen. Oppstart vil være i vinduet slutten av 2017 – starten av 2018.
– Kontrakten er brønnbasert, ikke tidsbasert. Riggen vil få kontrakt for boring av seks brønner, med opsjoner på inntil seks enkeltvise brønner i etterkant.
Det bekrefter pressekontakt Knut Rostad i Statoil.
Lang liste med aktuelle rigger
Etter det Offshore.no forstår vil brønnene ha en varighet på 60-70 dager og kontrakten vil dermed ta et års tid.
Listen over ledige rigger mot slutten av 2017 kommer til å bli svært lang, men vanndybden på Aasta Hansteen gjør at de må ha en dypvannsrigg. Da vil det trolig stå mellom 6-7 rigger i praksis.
To åpenbare kandidater er Transocean Spitsbergen og Transocean Barents. Dette er rigger som både rigganalytiker Anders Bergland i Clarksons Platou Securities og Janne Kvernland i Nordea Markets pekte på da vi ba dem peke ut sine favoritter tidligere i år.
Rigger som Leiv Eiriksson, Eirik Raude, Scarabeo 8, West Navigator, West Hercules, Henry Goodrich, Stena Midmax, Bollsta Dolphin, West Mira og West Rigel har også vært snakket om i riggkretser.
Statoil har gått bredt ut, men holder kortene tett til brystet når det gjelder hvem som får by.
– Vi har forespurt de riggselskapene som vi mener har rigger som kan være aktuelle for dette oppdraget, men ønsker ikke å spesifisere hvilke selskaper dette gjelder, sier Rostad.
Blir pris-press
Det er ventet en skikkelig budkrig hvor ratenivået vi har sett den siste tiden vil bli bekreftet.
– I dagens marked vil alle oljeselskap peke på «last done», når det kommer til raten. Markedet tilsier en dagrate på 150.000-200.000 dollar, sa Anders Bergland tidligere i år.
Han tenker da på at mens Odfjell-riggene Deepsea Stavanger og Deepsea Atlantic fikk 300.000 på Maria og Johan Sverdrup, fikk den sist inngåtte avtale en rate på 145.000 dollar – Leiv Eiriksson til Lundin. Videre har Transocean Arctic inngått avtaler på 170.000-179.000 dollar.
Rostad peker på at flere forhold enn dagraten spiller inn i vurderingen.
– Kontrakten vil bli tildelt basert på en helhetsvurdering, der vi legger vekt på HMS-resultater, tidligere prestasjoner , demonstrert effektivitet, tekniske kapabiliteter, tilgjengelighet og pris.
