Aker vil gjennom en rettet emisjon på 250 millioner kroner bli en betydelig aksjonær i selskapet, skriver Solstad i en børsmelding.
– Kombinasjonen av Solstads operasjonelle ekspertise, høykvalitetsflåte og globale nettverk sammen med Akers industrielle ekspertise, fokus på forretningsutvikling og finansielle styrke vil skape en sterk plattform for videre utvikling av selskapet, skriver Lars Peder Solstad, daglig leder i Solstad Offshore.
Selskapet opplevde et betydelig inntektsfall i første kvartal i 2016 og varslet at de forhandlet med sine långivere for å redusere lånef0rpliktelsene.
Også DOF kom nylig med en refinansieringsplan av gjelden.
Eierandel på 31 prosent
Videre vil Aker bidra med ytterligere 250 millioner kroner i form av et subordinert konvertibelt lån som kan konverteres i nye aksjer i Solstad.
Akers eierandel i Solstad Offshore etter en fulltegnet etterfølgende emisjon vil være om lag 31 prosent.
Endring i gjeld
Finansieringsplanen inkluderer også forslag om at forfallet på et usikret obligasjonslån på en milliard kroner vil bli forlenget til etter forfallet på bankgjelden.
Med bakgrunn i den nye kapitalen som tilføres Solstad, legger man i finansieringsplanen opp til at selskapets bankgjeld konsolideres inn i tre nye flåtelån med fem års løpetid fra slutten av andre kvartal 2016 til slutten av andre kvartal 2021.
Lånene vil ha pantesikkerhet i størstedelen av selskapets flåte og vil gjennom de tre første årene ha en avdragsreduksjon på 75 prosent sammenlignet med den opprinnelige nedbetalingsprofilen, skriver selskapet.
De har også en opsjon til å videre redusere avdragene med 50 prosent det fjerde året.
Samlet sett vil det gi en reduksjon i låneavdrag på rundt 2,6 milliarder kroner de tre første årene, med en opsjon på rundt 550 millioner det fjerde året.
Finansieringsplanen er imidlertid avhengig av endelig godkjenning fra bankene.
OKEA ble lansert i 2015 med ambisjon om å utvikle gamle olje og gassfunn som av ulike årsaker ikke har blitt bygget ut.
Gjennom et strategisk samarbeid med oljeserviceselskaper som AGR vil OKEA framskaffe kostnadseffektive utbyggings- og driftsløsninger for å utvikle slike ressurser, heter det.
– Vi er glade for å ha signert rammeavtale med OKEA og dermed å være en del av selskapets ambisiøse forretningsmodell, sier Morten Heir, AGR VP Reservoir Management.
Det første oppdrag omfatter teknisk støtte til OKEA innen feltutviklings- og reservoar evalueringsstudier.
– Utsettelsen gir partene mulighet til å undersøke kommersielle muligheter videre, heter det i en melding.
Dersom ikke riggen får seg arbeid NADL og Jurong vil danne et felles selskap som skal eie riggen. Her vil verftet eie 77 prosent og NADL 23 prosent.
Samtidig sitter oljeselskapet og vurderer å bore en letebrønn de egentlig ville starte på for et halvt år siden.
– Ser mørkt ut
Semi-riggen West Alpha er utleid til ExxonMobil i Norge ut juli måned, med en dagrate på 506.000 dollar. Etter det går den i bøyen, hvor en av konsekvensene er at omtrent 200 personer blir nedbemannet.
– De dette gjelder har fått beskjed og det er tunge tider for oss, sier Arild Bertnsen hovedtillitsvalgt i North Atlantic Drilling til Offshore.no.
Han ser at NADL alt har West Venture og West Navigator i opplag i Norge. Nå følger West Alpha etter. I tillegg følger West Phoenix etter, når kontrakten på britisk side går ut i september.
– Det er fremdeles en krevende tid og langt mellom kontraktene vi kan kjempe om. Det ser like mørkt ut på kort sikt som tidligere i år og da får det konsekvenser for våre medlemmer når riggen går av kontrakt 1.august.
Kunne boret Prince
Når året slutt vil NADL sitte tilbake med kun to av åtte rigger på kontrakt i Norge, dersom ingen nye oppdrag landes.
For West Alphas del kunne det vært mulig å ta på seg en letebrønn som egentlig skulle vært boret i 2015.
ExxonMobil hadde planer om å bore sin første egenopererte letebrønn på fem år i Norge. Borestart på et prospekt kalt Prince var estimert til 1. desember 2015. Prince ligger like ved selskapets Balder- og Ringhorne-felt.
Boreoperasjonen vil ha en varighet på 45-60 dager, ifølge en myndighetssøknad.
Vurderes fortsatt
Vi har stilt ExxonMobil flere spørsmål om Prince-boringen.
Blir den boret senere eller har dere bestemt dere for å droppe brønnen?
Hva er årsaken til dette?
Hvilken rigg skal dere eventuelt bruke, siden kontrakten med West Alpha går ut?
Hvilke andre brønner har dere på planen fremover nå?
Slik svarer de på våre spørsmål om Prince.
– Prospektet er under vurdering.
Her blar du deg gjennom oversikten over når riggene går av kontrakt!
Sjefen for bransjeorganisasjonen, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, tror fortsatt behovet for folk i oljebransjen blir varig lavere, men tror det vil ligge høyere enn bunnen av bølgedalen, skriver Klassekampen. Han mener både bransjen og myndighetene bør se på hvordan situasjonen kan avhjelpes.
Dermed er arbeidsgiversiden på linje med fagforeningene, som sier det trengs tiltak for å hindre oppsigelser av ansatte det senere vil bli bruk for. Fagforeningene har foreslått å bruke ledig kapasitet til mer vedlikehold og plugging av brønner.
– Omfanget av plugging av brønner er på det riktige nivået i dag, så løsningen ligger ikke der. Man må heller se hvordan man kan tilrettelegge slik at flere prosjekter blir realisert, sier Schjøtt-Pedersen.
Mens regjeringsplattformen inneholder et punkt om at regjeringen vil «vurdere endringer i petroleumsskattesystemet som kan bedre ressursforvaltningen og øke utvinningsgraden i felt i drift og nærliggende marginale felt», sa statsminister Erna Solberg (H) nylig at det ikke er aktuelt å endre skattereglene for næringen.
Industri Energi og SAFE anla i 2011 et felles gruppesøksmål på vegne av 7.500 medlemmer i 18 bedrifter tilsluttet Norges Rederiforbund. De tapte saken i Stavanger tingrett, men vant fram etter å ha anket til Gulating lagmannsrett.
Dersom fagforbundene Industri Energi og SAFE vinner i Høyesterett, får riggarbeiderne på bakgrunn av dommen et pensjonsgrunnlag som per år er 50.000 kroner høyere enn i dag, skriver Industrienergi.
– Retten la avgjørende vekt på at den døgnkontinuerlige skiftordningen over tid framstår som svært fast, sier advokat Alexander Lindboe i Industri Energi.
Norsk Rederiforbund anket dommen til Høyesterett, som skal behandle saken tirsdag. Det er satt av tre dager i Høyesterett.
SEC AS er et oljeserviceselskap som leverer systemer, tjenester og vedlikehold til subsea og boreindustrien.
– PSW Group vurderer SEC AS sin markedsposisjon som sterk og med store muligheter for videre vekst, heter det i en pressemelding.
SEC AS ble etablert i1997 og har siden hatt stor vekst av kunder og omsetning.
Så langt i 2016 har SEC AS sikret ordrer i størrelsesorden 90 millioner kroner.
Selskapet har hovedkvarter på Ågotnes i Hordaland og har cirka 40 fulltidsansatte.
Kjøpet av alle aksjene i SEC AS ifra SEC Holding AS innebærer også en plan om å utvikle eksisterende eiendom med et nytt og topp moderne anlegg på Ågotnes innen 2018.
Som en del av kjøpet vil selskapet bytte navn til PSW Power & Automation AS og vil bli et 100 prosent eid datterselskap i PSW Group.
– SEC AS har over de siste årene vist sterk vekst og har bygget en bred kundeportefølje innenfor de segmentene som det opereres i. Sammen med nytt planlagt anlegg på Ågotnes og muligheten til å levere tjenester innen krevende områder on og offshore med høy kvalitet og korte tidsfrister, mener vi SEC AS har flotte muligheter for videre vekst, sier Oddbjørn Haukøy, CEO i PSW Group.
– SEC AS og PSW Group har over årene jobbet tett sammen på flere prosjekt og de to selskapene er en god «match». Med oppkjøpet ferdig vil SEC AS og PSW Group være en komplett partner innen system leveranser, rig modifikasjoner og vedlikehold av subsea og drilling-utstyr. Vi forventer at den nye konstillasjonen vil gi raske synergier og markedmessige muligheter. Det sier Eirik Sørensen, daglig leder av SEC AS.
Det har gått en stund siden den ufattelige tragedien med Super Pumaen som falt ned ved Turøy og tok 13 mennesker med seg i døden. Gripende begravelser og minnestunder er avviklet. Hverdagen for de etterlatte har såvidt begynt. Sorgen over å ha mistet sine kjære vil de ha med seg resten av livet. Tragedien har preget en hel næring og helt folk.
Tiden er inne for å reflektere. Tillat meg.
Vi har sett kronprinsparet og statsministeren dele sorgen med de etterlatte. Vi har sett ledelsen i Statoil stå frem med alle sine følelser. Vi har sett direktører komme inn fra Gullfaks B full av inntrykk etter å ha snakket med de som ble igjen der ute i havet. Vi har sett de i intervju utenfor pårørendesenteret i Bergen. De har alle stått frem med ekte følelser og det har gjort inntrykk. Men skulle så ønsket at vi så mer til følelser i den daglige driften offshore.
Olje- og gassindustrien har vært med på å skape ufattelige store verdier for Norge og har gitt meg personlig mat på bordet, hus å bo i, og bil å kjøre i. Men det har en pris.
I sportsverden stilles ofte spørsmål til utøveren når de har gjort noe stort eller noe dårlig. Hva tenker du nå? Hva føler du nå? Mulig det er en klisje av noen spørsmål. Men det er ofte betimelige spørsmål. Tillat meg å dra inn samme spørsmålene i offshoresammenheng.
Hva føler offshorearbeideren når han sitter i livbåten klokken tre om natten og det brenner i en transformator? Hva føler offshorearbeideren når han blir fortalt at det er mange avvik på sikkerhetskritisk utstyr? Hva tenker han når arbeidslisten er lengre enn arbeidsdagen? Hva tenker nordsjøarbeideren når underleverandøren som han jobber for ikke tjener penger fordi kontrakten med operatørselskapet er skviset på hver eneste krone? Hva tenker og føler oljearbeideren når flere og flere i bransjen mister jobben? Hva tenker de som alltid gruer seg til helikopterturen når snutiden for helikopter er foreslått redusert med 50%?
Det er så mange tanker og så mye følelser forbundet med offshorelivet. All denne uroligheten som offshorearbeideren kjenner på tror jeg er viktig at andre som jobber på land får litt mer kjennskap til. Media er flinke til å skrive om offshorelivet, men da er det nesten uten unntak om høy lønn, lange friperioder og høye bonuser det dreier seg om. Ikke om angst, redsel og usikkerhet. Virkeligheten er så totalt forskjellig fra slik det blir framstilt i media.
Det er bare ved noen få anledninger det er anledning til å snakke om hva en føler og hva en tenker i offshoremiljøet. Det er ikke rom eller kultur til følelser og tunge tanker. En blir alene med de.
Når en er alene med tunge tanker er det lett å krisemaksimere.
De anledningene som byr seg er ofte når det er jul, når sjømannspresten er om bord, eller når store katastrofer inntreffer. Da gjerne i en-til en samtaler. Ledelsen legger sjelden opp til slike samtaler, og de som jobber offshore tar ikke initiativ til det heller. Men lederne er gode til å forklare. De forklarer, informerer og forteller. Mye informasjon om hvorfor ting er som de er. Ord som går igjen er: Økonomi, besparelser, hendelig uhell, konkurranse, uheldige omstendigheter osv. De er gode på det, men skulle ønsket at det kunne bli akseptert å snakke om tanker og følelser. Om redsel og usikkerhet.
Statoil har et slagord som vi ofte hører i TV-reklame: ” Statoil støtter morgendagens helter” Tillat meg å omskrive det til: Jeg støtter dagens helter som jobber offshore.
Skrevet av Linda Kleveland, pensjonert offshorearbeider. 25 år i Nordsjøen. Først i Hydro, så Statoil. Alle år som kjøkkensjef på Oseberg Feltsenter.
2015 var året da Goliat-feltet i Barentshavet endelig skulle komme i produksjon. Nye forsinkelser gjorde imidlertid at det målet ikke ble nådd.
Prosjektet preger Eni Norges 2015-regnskap, som nylig ble sendt inn til myndighetene.
Nå produserer Goliat olje
Der kommer det fram at selskapet skriver ned verdien av feltet med 6,6 milliarder kroner.
– Hovedbakgrunnen er den lave oljeprisen. Vi forventer lavere inntekter fra feltet enn det vi tidligere har lagt til grunn, og dermed skrives verdien ned, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge til Sysla.
Problembarn
Goliat-feltet har i lang tid skapt problemer for det italienske selskapet. Da plattformen ble satt i produksjon i Barentshavet i mars i år, var det to år etter den opprinnelige planen.
Forsinkelser på verftet i Sør-Korea, kostnadssprekk på 50 prosent og kritikk fra Petroleumstilsynet er noe av det som har gitt utfordringer underveis.
Fant grove feil på skandaleplattform
Ifølge Wulff har verdijusteringen i 2015-regnskapet også delvis sammenheng med problemene prosjektet har hatt så langt.
– Men nedskrivningen av regnskapsmessig verdi for Goliat skyldes i hovedsak forventning om lavere fremtidig inntjening som følge av lavere råoljepriser, sier han.
– Blir lønnsomt
Det har vært hevdet fra ulike hold at Goliat trenger en langt høyere oljepris enn dagens for å være lønnsomt, men dette har Wulff tidligere avvist.
– Oljenæringen er syklisk, og oljeprisen varierer over tid. Vi er trygge på at feltet gjennom levetiden blir lønnsomt og vil gi betydelige inntekter både til fellesskapet og eierne, sier han.
Goliat-feltet har nå vært i drift i snart tre måneder etter oppstarten i mars.
– Så langt har produksjonen gått som forventet, og vi har sendt den første oljen til markedet. Vi hadde forsinkelser, men nå ser vi framover. Selskapet har et langsiktig perspektiv på Goliat-feltet, sier Wulff.
Negativt driftsresultat
Han legger til at ressursene i området ser ut til å være høyere enn det som tidligere er antatt.
– Vi vil offentliggjøre tall knyttet til dette på et senere tidspunkt, men foreløpige analyser viser at det finnes mer olje på feltet enn tidligere anslag.
Eni får mer sikkerhetskritikk på Goliat
Nedskrivingen av Goliat-prosjektet gjorde at Eni Norge hadde et driftsresultat på minus 3,2 milliarder kroner i 2015. Resultatet før skatt var minus 3,5 milliarder.
– Den underliggende driften var imidlertid positiv og solid, sier Wulff.
Selskapets driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger ble 7,4 milliarder kroner, mot 11,6 milliarder i 2014.
100.000 fat
Eni Norge er nemlig mer enn bare Goliat. Selskapet har eierandeler i en rekke felt på norsk sokkel og hadde i fjor en gjennomsnittlig daglig produksjon på godt over 100.000 fat.
Oljeprisens nedtur gjorde imidlertid at inntektene falt fra 17,2 milliarder i 2014 til 12,7 milliarder i fjor.
– Som for mange andre selskaper var 2015 også for oss preget av den lave oljeprisen. Vi satte i verk en rekke tiltak for å redusere kostnadene. Likevel har vi investert betydelig på norsk sokkel, noe vi også vil gjøre i år, sier Wulff.
Skatteeffekt
NB: Som følge av den norske marginale skattesatsen på 78 prosent, medfører Goliat-nedskrivningen en reversering av utsatt skatteforpliktelse på 78 prosent. Det gjør at det regnskapsmessige resultatet etter skatt kun svekkes med vel 1,4 milliarder kroner som følge av nedskrivningen.
Verdijusteringen har ikke medført noen tilbakebetaling av skatt til selskapet.
