Innbetalingen av petroleumsskatten har hatt en kraftig nedgang de siste årene. Innbetalingene hittil i år er bare en firedel av det som kom inn av slike skatter i samme periode i 2013, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Totalt ble det innbetalt 270 milliarder kroner i skatt fra januar til april i år. Det er 7,6 prosent mindre enn i samme periode i fjor. Innbetaling fra personlige skattytere var på til sammen 193 milliarder kroner fra januar til april. Dette er 2 prosent mer enn i samme periode i fjor.
– Vi søker i første rekke etter fem nyansatte på kundebehandlingssenteret og salgsingeniører ute i felten, sier Robert Bjørklund som leder selskapet med 10 ansatte på Forus i Stavanger.
– Og jeg skulle helst hatt dem på plass i går, så travelt får vi det framover, legger han til.
Kan forvente rush fra oljeledige
Bjørklund trenger neppe å bekymre seg over tilgangen på folk, men kan heller forberede seg på et rush av henvendelser fra tusenvis av oljeledige på vill jakt etter de ytterst få jobbene som lyses ut for tiden.
PcP.-sjefen har alltid godt selskap på kontoret sitt. Bedriften gjør et salgshopp i år etter nedgangstider.
Nisjebedriften produserer rister i alle varianter. En rekke plattformer på norsk sokkel er utstyrt med sklisikre gangbruer og trappetrinn med de karakteristiske hullene som er stanset ut i metallet.
Bedriften leverer også ventilasjonsrister og varmeskjold til fakkeltårn.
Startet med Ekofisk
Produksjonen skjer på konsernets fabrikker i Danmark og England. Selskapets historie i Norge går tilbake til 1974 og de første leveransene til Ekofisk-plattformene.
– I dag er rundt en tredjedel av virksomheten til PcP. Norge relatert til leveranser i olje- og energibransjen, resten til bygg og anlegg, sier Bjørklund.
Nav ber oljeledige med høy utdannelse flytte for å få jobb. Men lokale krefter ønsker å beholde ekspertkompetansen i Stavanger-regionen.
29 arbeidsledige ingeniører møtte opp da Kompetansetorget informerte om mulighetene til å søke om praksisplasser i Ipark-bedrifter på Ullandhaug, skriver Aftenbladet.
I første omgang er det snakk om 30 praksisplasser med varighet i tre til seks måneder.
Håp for ingeniører
Bjørn Bjelland er blant dem som er interessert selv om han ikke får lønn. Han er oppsagt fra Ross Offshore i Jåttåvågen. 1. juli er det slutt.
– Bare lederen og en til er igjen på avdelingen min, forteller Bjelland.
Det ser ikke så lyst ut framover, mener han.
– Men jeg vil ikke gi opp. Jeg vil gjerne ha en praksisplass selv om det nok er like vanskelig å få som en ny jobb, sier Bjelland.
Vil gjøre noe meningsfullt
Grunnen til at Bjelland er på møtet, er en e-post fra fagforeningen Tekna, som har inngått et samarbeid med Kompetansetorget.
Sidemannen Lars Dalsegg har vært arbeidsledig siden juli i fjor.
Før det var han konsulent i det italienske oljeselskapet Eni på Forus og arbeidet med teknisk sikkerhet på Goliat-plattformen.
– Dette er en vanskelig og demotiverende situasjon. Derfor prøver jeg å være med på ting som Tekna og Nav arrangerer, sier Dalsegg.
– Unikt prosjekt
Nav valgte å avslå en søknad fra Kompetansetorget om støtte til prosjektet.
Rådmannen i Stavanger anbefalte også politikerne å si nei til en søknad om pengestøtte fra Kompetansetorget, fordi det er Nav som har ansvaret for praksisplasser.
Men politikerne bestemte likevel at Stavanger kommune skulle støtte tiltaket med 300.000 kroner.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad (abo)
Helikopterulykken i slutten av april i år er ikke ferdig gransket på langt nær. Det vi vet så langt er at det var en mekanisk feil som oppstod så plutselig at pilotene ikke fikk noe tid til å reagere. Det er håp om at granskingskommisjonen finner de manglende delene og klarer å sette sammen puslespillet som leder til årsaken.
Vi føler alle med de etterlatte, og skal ikke legge stein til byrden. Men samtidig må det være anledning til å gjøre noen refleksjoner rundt forbedring av helikoptersikkerhet. Det er i alles interesse at den tragiske ulykken kan gi bedre sikkerhet på sikt.
I 1978 skjedde det en ulykke med helikopter på vei fra Flesland til Statfjord feltet. Så gikk det noe over 19 år til Norne-ulykken i 1997, og deretter nærmere 19 år igjen til Turøy-ulykken, alle tre ulykker med mekaniske årsaker. I løpet av disse nesten 40 årene har det i britisk helikoptertrafikk skjedd en rekke dødsulykker og nestenulykker. Nestenulykker har det også vært på norsk sokkel, bl.a. flere nødlandinger, på sjøen, på tankskip, på Yme-plattformen, på Lista, på Sola, mv.
Norsk og britisk sektor
Men når det gjelder dødsulykker, har det vært merkbart færre på norsk enn på britisk sokkel. Helikoptersikkerhets-utredningen til SINTEF (HSS3) bekrefter dette. Noen har kalt det flaks, men hvis en ser på den store forskjellen i et langt tidsperspektiv, de siste 40 år, er forskjellen for massiv til at det kun skulle være flaks. Det er riktignok de samme europeiske kravene til helikoptre, og det er de samme selskapene som opererer. En av hovedforskjellene er at oljeselskapene på norsk sokkel, med Statoil i spissen, har stilt krav om at kun de meste moderne helikoptrene skal benyttes på norsk sokkel. De moderne helikoptrene har flere overvåkingssystemer, dobling av kritiske overvåkingsfunksjoner og er generelt mer robuste.
Endring av rammevilkårene
Noen kollegaer publiserte for kort tid tilbake en kronikk i DN (krever pålogging) om betydningen av å endre rammevilkårene for helikoptervirksomheten. Forskjellen er betydelig både i rammevilkår og i ulykkesfrekvens mellom innenlands helikoptertransport og offshore-transporten, mye større enn forskjellen mellom norsk og britisk helikoptertrafikk til offshore-innretninger. Advarselen fra forskerne er at konsekvensene av å endre rammevilkårene for helikoptertrafikken kan ha uante, dramatiske konsekvenser for ulykkesfrekvensen. Reduksjon av tida mellom turene fra 60 minutter til 30 minutter nevnes som et slikt tiltak som kan endre rammebetingelsene med dramatiske konsekvenser.
Et annet tiltak som er til vurdering, er å tillate helikopterselskaper som ikke er underlagt Luftfartstilsynet i Norge å operere på norsk sokkel. Fagforeningene har vært sterkt imot, men Samferdselsdepartementet har ikke konkludert, er det opplyst. Med basis i den betydning som rammevilkår kan ha, er det grunn til å advare på det sterkeste mot å endre rammevilkårene for helikoptertrafikk på sokkelen også på denne måten.
Er høyeste sikkerhetsnivå nådd?
Så langt har denne artikkelen handlet om hvilke trusler mot bedre helikoptersikkerhet som bør unngås. Men kanskje må vi se i øynene at helikoptersikkerheten på norsk sokkel er så god som den kan bli? Ulykkene skjer vesentlig hyppigere på britisk sokkel og i norsk innenlands helikoptertransport.
Ulykkesfrekvensen med moderne jetfly er betydelig bedre enn med helikopter, i alle fall så lenge en bruker selskaper med et høyt sikkerhetsnivå, og unngår de som er svartelistet av internasjonale organer. Moderne jetfly har den fordelen at så lenge det har en flymotor som fungerer, så kan de lande trygt. Slik sett er det mer robusthet enn med helikopter. Det kan hevdes at høyderoret på et fly er mer sårbart, svikter det, så er jetflyet utsatt. Men det er så vidt vites minst to overføringssystemer fra cockpit til høyderor, og høyderor er en bevegelig, men for øvrig statisk komponent.
I helikopter er det to motorer, og i de fleste situasjoner kan helikopteret gjennomføre en trygg nødlanding med bare en motor. Men girboks og hovedrotor kan ikke dobles på et helikopter, og blir dermed en kritisk sårbarhet. Og dette er høyt belastede roterende komponenter, mye mer utsatt enn et høyderor på et jetfly. Selv om ny informasjon hele tiden kan føre til forbedringer på utsatte komponenter, må vi erkjenne at det for mekaniske systemer er en nedre grense for hvor sikkert det kan bli. Kanskje er vi nær det nedre nivået allerede? Noen av indikatorene fra Petroleumstilsynets RNNP-kartlegging (risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet) kan tyde på det.
På britisk sokkel har det i seinere tid vært noen få ulykker der pilotens handlinger har vært medvirkende årsak, på norsk sokkel har vi i transportvirksomheten unngått slike ulykker i nesten 40 år. Men vi må erkjenne at slike ulykker kan også oppstå hos oss, selv om det er to piloter som skal sjekke og utfylle hverandre.
Tiltrotor-maskiner?
Men hva gjør vi hvis vi allerede er nær nedre grense, og likevel ønsker å tilby offshore-ansatte bedre sikkerhet på vei til jobb? Da må vi trolig se på alternative løsninger for persontransport. Tiltrotor-helikopter har for mange år siden vært nevnt i forbindelse med personelltransport offshore. Dette flyr som et fly, unntatt ved takeoff og landing, da rotorene vris 90 grader, og flyet blir et helikopter. Hvis et slikt konsept kan gjennomføre en nødlanding med bare én motor, slik som jetfly, kan det kanskje bli et sikrere konsept. Trolig ligger dette uansett langt fram i tid.
Bruk av hurtiggående båter til persontransport har vært vurdert ved flere anledninger, men har blitt forkastet pga. komfort og tidsbruk. Kanskje er tiden nå inne til å vurdere dette på nytt? På noen områder med stor plattformtetthet vil det egne seg bedre, kanskje kan det bli valgfritt hvilken transport en ønsker. Og det må selvsagt være værbegrensninger, slik det også er for helikopter. Båttransport vil i så fall kunne bli et supplement til helikoptertransport, det vil aldri kunne erstatte helikopter fullt ut. Men det bør vurderes nå.
Jan Erik Vinnem er professor ved NTNU og en ledende forsker innen risikoanalyse og -styring. I tillegg driver han selskapet Preventor AS, som driver med forskning og utvikling innen risikostyring. Vinnem var i flere år også professor i risikostyring ved Universitetet i Stavanger.
Kronikken sto først på trykk i Aftenbladet.
Denne uken fikk Centrica enda flere muligheter til å vokse videre på norsk sokkel.
Hadde allerede nabo-lisensen
I den 23. konsesjonsrunden var de et av bare fem selskaper som ble tildelt operatørskapet i nye lisenser i Barentshavet.
– Vi er meget fornøyd med å få tildeling i den blokken vi søkte på.
Det sier Tom Gederø, kommunikasjonssjef Communications Manager i Centrica E&P Norge til Offshore.no.
Centrica er tildelt operatørskapet i lisens 852, som ligger i blokk 7322-7. Dette er like ved lisens 719, hvor de alt har operatørskapet i prospektet Scarecrow i blokk 7321-8.
Saken fortsetter under bildet!
Sammen med Det norske
– Tildelingen gir oss bedre mulighet til å vurdere de mulighetene som finnes i dette området. Nå skal vi bruke tid på å se på hvordan vi på best mulig måte kan reprossessere seismikken i området, noe som er en del av arbeidsforpliktelsen, for deretter å beslutte videre løp.
Dette krever at de skal gå gjennom 3D-seismikk i første fase. Deretter må de sammen med partner Det norske ta en borebeslutning innen to år og eventuelt gjennomføre leteboringen innen fire år.
Gjevt selskap
Centrica er altså et av fem selskaper som får operatørskap i nye lisenser gjennom den 23.runden. De andre er Statoil, Lundin, Det norske og Capricorn.
Dette betyr at Centrica er med i førersetet i vår nye oljeprovins i nord.
Etter noen aktive år på norsk sokkel, vil mange mene dette er belønningen.
– Først og fremst får vi dette på grunn av en god søknad. Samtidig tror jeg ikke det skader å vise at vi har vært aktive og at vi har ambisjoner om å få til mye på norsk sokkel, kommenterer Gederø.
– Stein på stein
Selskapet har allerede kjøpt eierandeler i en rekke lisenser og produserende felter.
De gjør at de siden oppstarten i Norge i 2006 har vokst til en betydelig aktør med rundt 80.000 fat produsert per dag.
– Vi har bygget stein på stein og for Centrica totalt sett er norsk sokkel et satsningsområde.
De er partner i syv produserende felter, operatør på Vale og med på tre pågående utbyggingsprosjekter. Disse tre er Wintershalls Maria, samt sine egne Fogelberg og Butch.
Sistnevnte er Centricas første opererte utbyggingsprosjekt i Norge.
Som Offshore.no har skrev denne uken har Centrica nå sendt ut en anbudsforespørsel til riggselskapene, for en Jack Up til boring på Butch.
Les saken: Nå jakter de rigg til nytt felt i Nordsjøen
– Butch blir et nytt viktig felt og prosjekt for oss. Vi jobber for å kunne levere PUD (Plan for utbygging og drift) mot slutten av 2016. Målet vårt er å starte produksjonen i 2019.
Pengekravet synes å være det vanskeligste punktet å enes om. Arbeidsgiverne i Norsk olje & gass kaller Industri Energis lønnskrav uforsvarlige i en tid da petroleumsbransjen med tilliggende virksomheter sliter tungt.
– Da er det ikke rom for lønnsvekst, sier Jan Hodneland som er forhandlingsleder for Norsk olje og gass.
Arbeidstakerne poengterer på sin side at deres viktigste krav var å opprettholde kjøpekraften, altså å unngå reallønnsnedgang. Kravene lå langt innenfor de rammene som frontfagsoppgjøret ga, poengterer nestleder Frode Alfheim i Industri Energi.
– Selv ikke minstelønnssatsene viste arbeidsgiverne vilje til å oppjustere, sier han.
Oppgjøret, som omfatter 885 arbeidstakere på forsyningsbaser og vedlikeholdsbedrifter langs kysten, går nå til mekling.
Avtalen har en varighet på 4 år, i tillegg kommer opsjoner som muliggjør 8 års varighet totalt.
– Vi er svært fornøyd med at Det norske har valgt å fortsette vårt eksisterende samarbeid innen konsulenttjenester. Vi har historisk levert en rekke konsulenter til selskapet både offshore og onshore og håper at den nye kontrakten vil sikre fremtidige oppdrag.
Det sier Thomas Veseth Saue, daglig leder for AGR Consultancy i Norge.
Ross Offshore har samtidig sikret seg en rammeavtale for leveranse av undervannsspesialister, geologer, geofysikere og ingeniører til Det norske.
Avtalen er fireårig og trer i kraft 1. juni. Kontrakten omfatter også to opsjoner på to år hver.
Aibel og Reach Subsea operer innenfor de samme markedsssegmentene, dog med ulik kundebase og kontraktuell tilnærming. Ettersom hvert selskaps kjernevirksomhet utfyller hverandre, vil en formell
samarbeidsavtale styrke begge parters evne til å tilby et mer helhetlig og konkurransedyktig produkt. Dette vil gi selskapene mulighet til å kvalifisere for og utføre prosjekter som de ikke kunne gjennomført hver for seg.
Selskapene skal benytte ressurser fra begge parter optimalt for gjennomføring komplekse prosjekter som krever prosjektledelse, engineering, fabrikasjon og installasjon, mekanisk ferdigstillelse, commissioning/decommissioning og marine ROV tjenester og operasjoner i henhold til kontrakt.
– Da vi satte i gang for snart tre år siden, var det få, både internt i Statoil og eksternt, som forsto hvorfor vi satte i gang med dette. To og et halvt år etter ser vi at så godt som hele bransjen er i gang med de samme prosessene, sier HR-direktør Magne Hovden i Statoil til Teknisk Ukeblad.
Kostnadsnivået i selskapet lå så høyt at flere prosjekter ikke betalte seg en gang da oljeprisen lå på 100 dollar fatet. Ved utgangen av 2013 hadde Statoil omkring 23.400 ansatte, to år senere er tallet sunket til 21.600. Ved utgangen av 2016 skal det ytterligere ned, til under 20.000. Målet er at innleide og fast ansatte skal gå frivillig, uten oppsigelser og tvungen avgang.
Ifølge Hovden er de ansatte etter hvert blitt enige i grepene selskapet har tatt, selv om det utløser uro og frustrasjon innad at så mange kolleger slutter.
Ifølge E24 er det regjeringsadvokaten som har framsatt det sivilrettslige søksmålet.
– TGS benekter å ha gjort noe galt og står fast ved at selskapet ikke kan stilles til ansvar, heter det i en børsmelding torsdag.
TGS-Nopec ble i mai 2014 siktet for medvirkning til skatteunndragelse knyttet til salg av seismiske data til det daværende Skeie Energy – som senere har blitt til E&P Holding – i 2009. Det er ikke kjent hvordan status i denne etterforskningen er, og det er også flere andre siktede i saken.
– Det dreier seg om svært høye beløp, med fire siktede i saken. Det er for tidlig for oss å si når saken er klar for å avgjøre påtalespørsmålet, sier førstestatsadvokat Marianne Steensen Bender i Økokrim til E24.
