– Resultatet blir viktig for videre modning av Wisting-området med hensyn til en mulig utbygging.
OMV er i ferd med å avslutte boring av en avgrensningsbrønn på oljefunnet Wisting i Barentshavet, om lag 310 kilometer nord for Hammerfest.
Før brønnen ble boret, var operatørens ressursanslag for Wisting-området på mellom 200 og 500 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter.
Oljedirektoratet skriver følgende om resultatet:
«Brønnen er boret med en horisontal seksjon på om lag 1400 meter. Den påtraff olje i sandsteiner i Stø- og Fruholmenformasjonene. «Wisting Central Sør»-segmentet har gode resevoaregenskaper i Støformasjonen og moderate reservoaregenskaper i Fruholmenformasjonen. Reservoarkvaliteten i Støformasjonen i «Wisting Central Vest»-segmentet er også god. Olje/vann-kontakt ble ikke påtruffet. Beregning av størrelsen på funnet vil bli oppdatert basert på evaluering av de nye brønndataene. Resultatet blir viktig for videre modning av Wisting-området med hensyn til en mulig utbygging.
Det er utført omfattende datainnsamling og prøvetaking. En vellykket formasjonstest er gjennomført i Støformasjonen i «Wisting Central Vest»-segmentet. Maksimum produksjonsrate var på henholdsvis 762 Sm3 olje og 48 310 Sm3 assosiert gass per strømningsdøgn gjennom en 104/64 tommers dyseåpning. Gass/olje-forholdet er 73 Sm3/Sm3. Formasjonstesten viste hovedsakelig gode produksjons- og strømningsegenskaper.»
Resultatene er, ifølge OMV, ventet å øke det anslått volumet i Central South- og Central west-segmentene og redusere den totale usikkerheten knyttet til ressursene i lisensen.
Ifølge operatøren er Wisting Central II den grunneste horisontale offshorebrønnen som er boret fra en flyterigg. Brønnen startet vertikalt, men ble styrt horisontalt i løpet av 250 meter.
Brønnen ble boret av Transocean Spitsbergen.
Asco har sikret seg en forlengelse av kontrakten for frakt og logistikk med BP Norge.
Avtalen omfatter blant annet kailogistikk, lokal transport, lasthåndtering, lagring og avfallshåndtering ved basene i Tananger, Farsund og Sandnessjøen. Den er treårig og har ytterligere to opsjoner på tre år.
Men skal vi være helt ærlig: Vi samarbeider altfor lite.
Vestlandsmeldingen peker på globale megatrender som skaper store muligheter for Vestlandet. Økt etterspørsel etter fornybar energi og industriprodukter basert på fornybare energikilder er bare et eksempel.
«Vestlandskoden» betyr i praksis samarbeid, bærekraft, digitalisering og teknologi kombinert med kompetanse og kunnskap. Samarbeid for å lykkes kan virke selvsagt, men meldingen utfordrer oss på å ta grep.
Vi svarer med å etablere kunnskapsklyngen Energiomstilling VEST.
Kunnskapsbank
Fra midten av november er den en realitet. Vi vil utvikle oppdaterte kunnskapssammenstillinger på områder som er viktige for både næringslivet og samfunnet for øvrig. De fire kunnskapspartnerne Universitetet i Bergen, NORCE, Høgskulen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole står bak klyngen.
Institusjonene våre utgjør en kunnskapsbank. Vi ønsker at resten av samfunnet kapitaliser på denne banken. Fagmiljøene bygger på lang erfaring fra samarbeid med industri, ikke minst oljeindustrien. Dette har bidratt til viktig kunnskapsutvikling. Vi må bygge videre på erfaringene.
Kunnskapsutvikling
Vårt faglige tyngdepunkt er innen teknologi- og naturvitenskapene: Vannkraft, vind, sol, bioenergi, hydrogen og karbonlagring. Men dette er ikke nok. Vi har sterke fagmiljøer innen økonomi, samfunnsvitenskap, jus, medisin og mange andre fagfelt. Disse gir viktig og verdifull kunnskapsutvikling på områder som er viktig for å få til energiomstilling. Dette kan ikke teknologimiljøene løse alene.
Vestlandsmeldingen peker på en viktig demografisk utfordring: Vestlandet opplever netto fraflytting. Kunnskapsklyngen vil bidra til å beholde, tiltrekke og utvikle kompetansen Vestlandet trenger. Gjennom tettere integrering av arbeidsliv, utdanning og forskning, kan vi bidra til at folk blir værende på Vestlandet. Vi bidrar med nye utdanningsløp og flere praksisplasser. Bedriftene bidrar til kunnskapsutvikling.
De gode hodene gir regionen vekstkraft.
Kompetent industri
Økonomiske støtteprogrammer krever i stadig større grad at kunnskapsaktørene samarbeider mer med næringsliv og forvaltning. Vestlandet bør ta en større del av denne kaka fordi vi har et unikt fortrinn gjennom kompetent industri og en bredt sammensatt forsknings- og utviklingssektor.
For noen år siden spurte Hilde Sandvik i BT: “Kva kunnskap treng Noreg for ikkje å gå baklengs inn i framtida? Kva er det viktig å vite? Kva er uviktig?”
Svaret er: Det vet vi ikke. Det er også forskningens rolle. Det er uendelig mye vi ikke vet.
Hva skal til for å lykkes i en klynge? Og hvordan endrer man måten man jobber på? Det kan du høre om i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av:
The post «Derfor skal Vestlandet klare å skape nye industrieventyr» appeared first on SYSLA.
Justisdepartementet i USA forbereder et søksmål for å stoppe Halliburtons overtakelse av Baker Huges.
Det skriver Bloomberg med henvisning til kilder nær prosessen.
Onsdag lander første Sikorsky-maskin på Gudrun-plattformen på ett år.
80 millioner kroner og 10.000 bolter har det tatt å reparere helikopterdekket som ble stengt i mars i fjor. Det ble oppdaget sprekker i dekket sju måneder etter at Grudrun-plattformen ble tatt i bruk.
– Det er ventet at det første helikopteret lander klokken 11 onsdag. Det er vi veldig fornøyd med, og det skal være godt å få vårt eget helikopterdekk tilbake i bruk, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil til Aftenbladet.
Smell-lyder var sprekker
I ett år har helikoptrene til Gudrun måttet lette og lande på boreriggen West Epsilon, som er knyttet til Statoil-plattformen med gangbro.
9. mars i fjor hørtes første gang smell-lyder fra helikopterdekket under take-off på Gudrun-plattformen. Plattformen var allerede var stengt på grunn av en gasslekkasje. Statoil undersøkte årsaken til ulyden og fant sprekker i dekket som er bygget i Kina på oppdrag fra Apply på Stord.
– Det er gjort forsterkninger i hele strukturen og dekket er festet inn mot boligkvarteret på plattformen. Omkring 10.000 bolter er skiftet på dekket, forteller Eek.
I tillegg er det gjort tiltak for å forsterke dekket for vindbelastninger.
Deler ansvar – diskuterer regningen
– Hvem tar regningen for reparasjonen til 80 millioner kroner?
– Vi er i fortsatt i dialog med Apply Lervik om en kommersiell løsning. Vi håper å finne en god løsning sammen her, og jeg ønsker ikke å spekulere i eventuelle andre utfall. Vi konkluderte i vår interne gransking at det har vært for dårlig kommunikasjon mellom flere parter. Oppfølgingen av denne leveransen var ikke tilstrekkelig god verken fra Statoil eller Apply Leirvik sin side, sier Eek.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.no.
Salget av alle typer petroleumsprodukter falt i Norge fra 2014 til 2015. Samlet falt salget med 7,9 prosent.
Det største fallet er for tungdestillat og tungolje, som ble halvert fra 280 til 138 millioner liter. Produktene har falt i flere år, fordi de brukes mindre både i industrien og som drivstoff til skip, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Salget av bilbensin falt med 10 prosent til 1,12 milliarder liter, mens det ble solgt 5,5 prosent mindre avgiftspliktig diesel. Til sammen utgjør bildrivstoff 47 prosent av petroleumsproduktene som ble solgt i 2015
– For oss betyr dette at vi slipper å si opp så mange som vi kanskje ville gjort ellers, sier Jan T. Narvestad, administrerende direktør i Rosenberg WorleyParsons.
For ganske nøyaktig ett år siden fikk olje- og energiminister Tord Lien klar beskjed om at det hastet med å utvide permitteringsreglene, da han besøkte Rosenberg WorleyParsons på Buøy.
Etter det har industriledere og fagforeninger gjentatte ganger tryglet statsminister Erna Solberg og flere statsråder om å endre tiden ansatte kan være permittert fra 30 til 52 uker.
Men først i helgen ga regjeringen etter for presset. Nå blir endringen garantert vedtatt av Stortinget, ifølge næringsminister Monica Mæland.
– Vi vet at deler av næringslivet har ønsket dette en stund. Jeg håper endringen bidrar til å få flest mulig folk tilbake i arbeid, sier Mæland til Aftenbladet.
– Haster
Ledelsen på Rosenberg har vært blant dem som har stått skulder ved skulder med sine arbeidere i kravet om utvide permitteringstiden.
– For oss betyr dette at vi slipper å si opp så mange som vi kanskje ville gjort ellers, sier Narvestad.FaktaPermitteringer
I forbindelse med årets lønnsoppgjør i frontfaget sendte partene, Fellesforbundet og Norsk Industri, et felles brev til statsminister Erna Solberg (H) og ba om endringer i permitteringsordningen.
Samtidig med at partene kunngjorde enighet i hovedoppgjøret søndag, ble det kjent at regjeringen nå vil foreslå for Stortinget å utvide permitteringstiden fra 30 til 52 uker.
Permittering er en midlertidig hel eller delvis suspensjon av arbeidsavtalen etter pålegg fra arbeidsgiver.
Grunner til permitteringer kan være ordremangel, større reparasjoner, ulykker, naturkatastrofer eller andre uforutsette hendelser.
Arbeidsforholdet består under permitteringen, men arbeidsgiver har ingen lønnsplikt og arbeidstaker ingen arbeidsplikt.
Verftet har flere ansatte som har vært permittert i 30 uker, og som det ikke er mer arbeid til. Nå kan de få utsatt sin oppsigelse.
– For oss haster det å få det implementert de nye reglene og jeg antar at de blir effektuert så raskt som mulig, sier Narvestad.
Sent, men ikke for sent
Harald Minge, administrerende direktør i Næringsforeningen i Stavanger, sier at det ikke var en dag for tidlig at regjeringen nå har bestemt seg for å utvide permitteringsperioden.
– Det handler om å holde kompetansen i bedriften. Det som skjer nå i mange bedrifter er at de må si opp folk som de egentlig ikke har råd til å si opp. Det kan få store konsekvenser for utviklingen i selskapet. Med disse reglene vil det være enklere å ivareta denne kompetansen, sier Minge.
Ove Iversen, sekretær i Rosenberg Verfts Klubb sier at endringsforslagene kommer sent, men likevel ikke for sent.
– Regjeringen kunne vært mye raskere på banen. Men når de først kommer med dette, er det positivt at de går for 52 uker, sier han.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad (abonnement).
Finansdirektør Eiliv Gjesdal i Kværner søker nye utfordringer utenfor selskapet.
Han går av som finansdirektør den 6. april.
Idar Eikrem er utpekt som Kværners nye finansdirektør, skriver E24.
