Men skal vi være helt ærlig: Vi samarbeider altfor lite.
Vestlandsmeldingen peker på globale megatrender som skaper store muligheter for Vestlandet. Økt etterspørsel etter fornybar energi og industriprodukter basert på fornybare energikilder er bare et eksempel.
«Vestlandskoden» betyr i praksis samarbeid, bærekraft, digitalisering og teknologi kombinert med kompetanse og kunnskap. Samarbeid for å lykkes kan virke selvsagt, men meldingen utfordrer oss på å ta grep.
Vi svarer med å etablere kunnskapsklyngen Energiomstilling VEST.
Kunnskapsbank
Fra midten av november er den en realitet. Vi vil utvikle oppdaterte kunnskapssammenstillinger på områder som er viktige for både næringslivet og samfunnet for øvrig. De fire kunnskapspartnerne Universitetet i Bergen, NORCE, Høgskulen på Vestlandet og Norges Handelshøyskole står bak klyngen.
Institusjonene våre utgjør en kunnskapsbank. Vi ønsker at resten av samfunnet kapitaliser på denne banken. Fagmiljøene bygger på lang erfaring fra samarbeid med industri, ikke minst oljeindustrien. Dette har bidratt til viktig kunnskapsutvikling. Vi må bygge videre på erfaringene.
Kunnskapsutvikling
Vårt faglige tyngdepunkt er innen teknologi- og naturvitenskapene: Vannkraft, vind, sol, bioenergi, hydrogen og karbonlagring. Men dette er ikke nok. Vi har sterke fagmiljøer innen økonomi, samfunnsvitenskap, jus, medisin og mange andre fagfelt. Disse gir viktig og verdifull kunnskapsutvikling på områder som er viktig for å få til energiomstilling. Dette kan ikke teknologimiljøene løse alene.
Vestlandsmeldingen peker på en viktig demografisk utfordring: Vestlandet opplever netto fraflytting. Kunnskapsklyngen vil bidra til å beholde, tiltrekke og utvikle kompetansen Vestlandet trenger. Gjennom tettere integrering av arbeidsliv, utdanning og forskning, kan vi bidra til at folk blir værende på Vestlandet. Vi bidrar med nye utdanningsløp og flere praksisplasser. Bedriftene bidrar til kunnskapsutvikling.
De gode hodene gir regionen vekstkraft.
Kompetent industri
Økonomiske støtteprogrammer krever i stadig større grad at kunnskapsaktørene samarbeider mer med næringsliv og forvaltning. Vestlandet bør ta en større del av denne kaka fordi vi har et unikt fortrinn gjennom kompetent industri og en bredt sammensatt forsknings- og utviklingssektor.
For noen år siden spurte Hilde Sandvik i BT: “Kva kunnskap treng Noreg for ikkje å gå baklengs inn i framtida? Kva er det viktig å vite? Kva er uviktig?”
Svaret er: Det vet vi ikke. Det er også forskningens rolle. Det er uendelig mye vi ikke vet.
Hva skal til for å lykkes i en klynge? Og hvordan endrer man måten man jobber på? Det kan du høre om i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av:
The post «Derfor skal Vestlandet klare å skape nye industrieventyr» appeared first on SYSLA.
Polarny, i likhet med Multi Maritime, driver med skipsdesign. Selskapet har 11 ansatte, og har lang erfaring med utvikling av spesialtankskip.
De senere årene har Polarny også satset på utvikling av bil og passasjerferger.
Kjøperen Multi Maritime har fra før 30 faste ansatte, og har hatt særlig fokus på utvikling av ferger.
Sammen med flere fergerederi har Multi utviklet elektriske og hybridiesrte fartøy. I en pressemelding skriver de at selskapet er et av de fremste i verden på denne type fartøy, som de til nå har utviklet design for 25 stykker av.
I meldingen skriver Multi at de lenge har sett behovet for å øke kapasiteten sin, og at de ønsker å satse mer internasjonalt og utvide kompetansen innen flere skipstyper.
– Dette vil være et løft for begge selskap, og sammen får vi et enda sterkere kompetansemiljø med større og bredere kapasitet, sier administrerende direktør i Multi Maritime, Mikael Johansen.
The post Skipsdesignfirmaet Multi Maritime kjøper Polarny appeared first on SYSLA.
S.D. Standard Drilling selger PSVen Standard Supporter for 15 millioner dollar, tilsvarende 136,9 millioner kroner.
Det går frem av en melding fra selskapet tirsdag.
Supplyskipet har et dekk på 1.000 kvadratmeter, og er bygget på STX i Brevik i Norge i 2009.
Les også: Spetalen-rederiet har én hovedregel: – Ikke forelsk deg i båtene
Selgeren har mottatt 10 prosent av kjøpesummen, og transaksjonen ventes å fullføren innen utgangen av desember.
Etter salget vil Standard Drilling kontrollere 13 PSVen, hvorav fire er store og heleide og ni er mellomstore der selskapet har rundt 26 prosent eierskap.
– Transaksjonen vil styrke vår sterke balanse ytterligere, øke vår kontantbeholdning vesentlig. I 2019 har vi kjøpt en stor PSV (Standard Olympys, bygget i 2014), og solgt to store fartøy (inkludert Standard Supporter), som viser at vi fortsetter å følge vår strategi, sier styreleder Martin Nes.
Standard Supporter ble kjøpt i 2017 for 11,1 millioner dollar, opplyser han videre. Etter salget vil selskapet ha en pro forma kontantbeholdning på 58 millioner dollar, tilsvarende 529 millioner kroner.
Standard Drilling har gjennom oljenedturen kjøpt opp flere skip. Rederiet har Øystein Stray Spetalen som største eier, med 20 prosent via Saga Tankers.
The post S.D. Standard Drilling selger PSV for 137 millioner kroner appeared first on SYSLA.
Det ikke kjent hvordan det går med de ni fra mannskapet som ble tatt til fange da pirater bordet skipet mens det lå for anker utenfor det afrikanske landet 2. november, skriver Fædrelandsvennen. De ni ble tatt med fra skipet og fraktet til et ukjent sted. Hele mannskapet om bord på Bonita er filippinske statsborgere.
I en uttalelse mandag skriver det Grimstad-baserte rederiet Ugland at deres hovedprioritering er å bringe de ni besetningsmedlemmene tilbake i sikkerhet.
De øvrige av mannskapet som ikke ville være med skipet videre, ble i helgen fløyet til Filippinene hvor de fikk møte pårørende etter legesjekk og en debrif.
Selve skipet har fått nytt mannskap og satte kursen mot Brasil.
Beredskapssjef John Hammersmark i Norsk Rederiforbund sier de bistår Ugland i håndteringen av situasjonen som har oppstått, men kan ikke gi noen konkret kommentar.
– Jeg vil ikke si noe om den saken, ettersom det er en pågående hendelse. Det er fremdeles mange usikkerhetsmomenter. Det er ni sjøfolk som er bortført, og jeg ønsker ikke å si noe som kan utsette dem for ytterligere fare. Vi bistår med vår kompetanse og erfaring, men det er Ugland som håndterer krisen. Det er de som eier skipet, og det er deres mannskap, sier Hammersmark.
The post Ugland-skipet Bonita har forlatt Benin appeared first on SYSLA.
DOF ASA har inngått en avtale om å kjøpe 35 prosent av datterselskapet DOF Subsea for 20 millioner kroner. Etter kjøpet vil DOF ASA eier 100 prosent av datterselskapet.
Det går frem av en melding fra selskapet mandag kveld.
Les også: Helge Møgster: Storeier på vei ut av DOF Subsea
“Transaksjonen er nært knyttet til den pågående refinansieringen av DOF Subsea”, heter det i meldingen.
Det er fondet First Reserve som gjennom enhetene FR Dolphin Lux Holding og Dolphin Invest 2 har eid minoritetsposten i DOF Subsea.
Har ønsket seg ut lenge
Det har lenge vært kjent at First Reserve ønsket å selge seg ut av DOF Subsea. I september i år trakk First Reserve sine representanter seg fra styret. Eiendelene i datterselskapet ble imidlertid ikke solgt på det tidspunktet.
– At de trekker seg ut betyr at de ikke vil være med videre. Vi har visst at fondet er på vei ut av DOF lenge, så dette kommer ikke som en overraskelse, uttalte Møgster i den forbindelse.
The post DOF ASA kjøper resten av DOF Subsea for 20 millioner appeared first on SYSLA.
– Det er alltid noen som blir vinneren og taperen når kontrakter skal tildeles. Vi hadde håpet at vi fikk en større andel av det totale arbeidsomfanget, sier administrerende direktør i Oceaneering Asset Integrity, Erik Hestnes Sæstad, som var et av de fire selskapene som ble tildelt ny rammeavtale med den norske oljegigante, Equinor.
Les mer om Equinor-avtalene her:
Fire selskap deler på Equinor-milliarder
300 millioner
Oceaneering Asset Integrity har kontor i Bergen, Trondheim og Stavanger, og bistår Equinor og andre virksomheter med inspeksjonstjenester som er med på å sikre anleggene både på land og offshore. De inngikk den første rammeavtalen med Equinor i 2009, og siden har avtalen blitt reforhandlet. Sæstad anslår at avtalene har hatt en samlet verdi på rundt 1 milliard kroner.
Oceaneering Asset Integrity har fått ansvar for anleggene Kårstø, Sture, Kollsnes, Hammerfest LNG, Nore, Aasta Hansteen og Johan Castberg.
Den nye rammeavtalen er på 300 millioner kroner og vil gjelde fra 1. januar 2020. Avtalene har en fast periode på seks år, og to opsjoner på fire år.
Nedbemanning
Equinor skriver i en pressemelding fredag at den totale verdien, inkludert opsjoner, er anslått til i overkant av 3,5 milliarder kroner. Arbeidsomfanget sysselsetter om lag 300 til 400 personer årlig.
– Det er bra å bli tildelt ny kontrakt, men vi hadde håpet på et større omfang slik at vi hadde sikret tilstrekkelig sysselsetting for vårt personell som jobber på dagens kontrakt. At Equinor fordeler arbeidsomfanget på flere er forståelig og forventet og sikrer konkurranse i markedet, sier Sæstad, og legger til:
– Avtalens verdi vil mest sannsynlig føre til en nedbemanning for oss. Derfor opplever vi ikke dette som noen gladsak.
Selskapene som får nye rammeavtaler med Equinor er Aker Solutions, IKM Operations, Axess og Oceaneering Asset Integrity. Her er Erik Hestnes Sæstad, administrerende direktør i sistnevnte selskap. Foto: Marie Von Krogh
Møte med ansatte
Hvor mange som vil miste jobben som følge av kontraktens volum, vil ikke Sæstad si noe om på nåværende tidspunkt.
– Vi skal ha et møte med våre ansatte mandag, og jeg ønsker ikke å komme med flere detaljer før de er informert.
Selskapet har tidligere gjennomført flere nedbemanninger som resultat av oljeprisfallet sommeren 2014. For tre år siden måtte selskapet nedbemanne med 150 ansatte som følge av redusert aktivitetsnivå i bransjen.
På overtid
Sæstad forteller at det var forventet at avtalen ville ha en betydelig lavere verdi enn den forrige, blant annet fordi tildelingen ble vesentlig forsinket.
– Når prosessen tar såpass mye lenger tid skaper det stor usikkerhet i organisasjonen og setter oss i vanskelig situasjon i og med at nåværende kontrakt utløper ved årsskiftet.
– Hva betyr det at avtalene ble utsatt?
– Det betyr at vi får alt for liten tid til omstilling og informasjon og dialog med våre ansatte.
The post Selskapet får avtale med Equinor på flere hundre millioner – likevel må de nedbemanne appeared first on SYSLA.
Kleven Verft, nå omdøpt til Kleven Prosjekt 401 AS, fikk en omsetning på to milliarder kroner i 2018.
Driftsresultatet ble et tap på 338 millioner kroner. 85 av disse var ekstraordinære nedskrivninger.
Verftet ble restrukturert i september, og kontrolleres nå av Hurtigruten.
Les også: Hurtigruten overtar Kleven Verft
“Det negative resultatet er blant annet påvirket av finansielle utfordringer hos enkelte underleverandører innen innredning, samt en forsinket levering av ekspedisjonsskipet MR Roald Amunsen til Hurtigruten”, heter det i meldingen fra selskapet.
Alle årets hendelser med i 2018-regnskapet
– Resultatet er påvirket av den omstillingen verftet har vært gjennom de siste årene. Finansielt har vi vært forberedt på et negativt resultat i 2018, og kunne på forhånd ta de grepene som var nødvendige for å sikre forsvarlig drift på verftet. Omstillingskostnaden er nå tatt, og historiske tap er håndtert og dekt inn, sier Ola Beinnes Fosse, finansdirektør ved Kleven Verft.
Arbeidet med restruktureringen av selskapet er også grunnen til at regnskapet for 2018 leveres først nå, snart et år etter året var over.
Les også: Kleven Verft blir kontrollert av bankene og Hurtigruten
Utfallet av dette arbeidet har hatt betydning for 2018-regnskapet. Alle hendelser frem til nå i 2019 har derfor blitt inkludert i regnskapet for 2018, skriver selskapet.
Nye Kleven Verft klart
Nye Kleven Verft ble formelt stiftet 1. november 2019, med en balanse på 130 millioner kroner i gjeld knyttet til verftets eiendeler.
I første omgang er fokuset for verftet å levere MS Fridtjof Nansen for årsskiftet, og samtidig levere de andre prosjektene i ordreboken etter planen, heter det.
Salget av verftet er en pågående prosess.
– Vi ser at verftet er attraktivt for både nasjonale og intrenasjonale aktører. De ser verdien i den kompetansen vi har på verftet, i tillegg til at vi har fått en ryddig og lett balanse etter restruktureringen, sier Fosse.
The post Kleven gikk 349 millioner i minus i fjor appeared first on SYSLA.
Endur Sjøsterk har blitt tildelt kontrakter for bygging av to nøkkelferdige fôrbåter til kunder i Norge.
Det skriver selskapet i en melding mandag.
Les også: Endúr Sjøsterk vil doble omsetningen i løpet av året
– Endùr Sjøsterk ser frem til å kunne levere ytterligere to nøkkelferdige fôrflåter basert på vårt robuste betongskrog. Vår målsetting er levere et flåtekonsept som gir kunden en konkurransedyktig levetidskostnad og en høy fleksibilitet med tanke på fremtidige bruksområder i takt med utviklingen i næringen, sier daglig leder Øyvind Risnes i Endúr Sjøsterk.
Les også: Han blir ny toppsjef i Endúr
De to nye kontraktene innebærer at Endur Sjøsterk så langt i år har inngått kontrakter for i overkant av 100 millioner kroner, fordelt på produksjon av fire nøkkelferdige fôrflåter.
Les også: Kraftig vekst for Endúr i andre kvartal
The post Endur fått kontrakt på bygging av to fôrbåter appeared first on SYSLA.
MacGregor er ikke enig i Nekkars beregning av den endelige kjøpsprisen for eiendelene som ble solgt til det finske selskapet i sommer.
TTS, som senere skiftet navn til Nekkar, solgte mesteparten av virksomheten til finske MacGregor for 840 millioner kroner. Den endelige salgssummen skulle imidlertid baseres på finansregnskapet pr 31.07.2019 når dette ble ferdigstilt.
Nekkar presentert de endelige tallene for MacGregor, inkludert en beregnet endelig kjøpspris for eiendelene, og har nå blitt informert om at MacGregor mener kjøpsprisen er rundt 240 millioner for høy.
Nekkar mener deres tall er korrekt, og vil motstride kravet fra MacGregor.
The post Mener kjøpsprisen for TTS må nedjusteres med nesten 30 prosent appeared first on SYSLA.
Rapporten World Energy Outlook, som beskrives som årets viktigste analyse av energisektoren, ble lagt fram tidligere i oktober, og gir et viktig beslutningsgrunnlag for blant annet næringsliv og politikk.
I rapporten slår IEA fast at det trengs en langt større innsats hvis verden skal kunne redusere utslippene i energisektoren nok til å hindre en klima-tidsbombe.
For små endringer
Mandag sendte norske Storebrand og 64 andre selskaper, organisasjoner og akademikere et felles brev til IEA-sjef Fatih Birol, der de ber organisasjonen endre analysene, skriver Reuters.
– IEA leverer ikke de verktøyene regjeringer, investorer og selskaper trenger for å tilpasse politikk, investeringer og forretningsstrategier til Parisavtalen, sier Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand.
I sin siste utgave av rapporten har IEA gjort flere endringer. Blant annet har byrået en mer konsentrert fremstilling av hvordan verden kan nå målene i Parisavtalen.
Ifølge kritikerne har de ikke lyktes med dette, og i brevet oversendt IEA pekes det på at byrået bør gi en bedre analyse av hva som skal til for å nå målet om 1,5 graders oppvarming, i tråd med Parisavtalen.
Vil ha bedre analyser
De ber også om at organisasjonen inkluderer analyser om implementering av fornybar energi, økt energieffektivitet, økt andel elbiler og en brems i utviklingen av olje, gass og kullproduksjon i sitt fornybarscenario.
IEAs fornybarscenario skal sikre at verdens CO2-utslipp kuttes med to tredeler mellom 2018 og 2050 før de nulles ut i 2070. Planen legger opp til at andelen fossilt brennstoff faller fra fjorårets 81 prosent til 58 prosent i 2040. Det vil ifølge IEA være nok til at temperaturøkningen holder seg under 1,8 grader.
I Parisavtalen forpliktet verdens land seg til å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader og helst til 1,5 grader.
Mener kritikerne har misforstått
I et intervju med Reuters tidligere i november argumenterte Birol og andre IEA-topper for at kritikken av rapporten var malplassert, og at scenarioene i rapporten, og det de forsøker å redegjøre for, var misforstått.
Også Nordea, IKEA, Zürich Insurance Group, Folksam og tidligere FNs klimasjef, Christiana Figueres, er blant de 65 som har signert brevet.
The post Investorer setter press på energibyrået IEA – mener mer må gjøres for klima appeared first on SYSLA.
