Avsløringen ble kjent i islandske medier tirsdag kveld, skriver Fiskeribladet, som først omtalte saken i Norge.
Noe av overføringene ble brukt til å bestikke tjenestemenn i Namibia, ifølge nettavisa Stundin, som har samarbeidet med TV-dokumentarprogrammet Kveikur og den arabiske fjernsynskanalen Al Jazeera om saken. De har fått dokumenter som viser Samherjis bestikkelser og hvitvasking av penger gjennom skatteparadiser og Kypros fra WikiLeaks.
Samherji, som er Islands største fiskeindustriselskap, skal ha brukt DNB til å overføre inntekter fra fiske i Afrika, ifølge dokumentene. Selskapet fisker blant annet hestemakrell utenfor Namibia, og deler av inntektene skal ha blitt brukt til å bestikke namibiske tjenestemenn for å sikre seg kvoter, ifølge de islandske mediene.
70 millioner dollar
Blant annet er mer enn 70 millioner dollar overført via skallselskapet Cape Cod FS på Marshalløyene fra 2011 til 2018 gjennom bankkontoer i DNB.
I 2018 stengte imidlertid DNB kontoene til skallselskapet etter at den amerikanske banken Bank of New York Mellon nektet å gjennomføre en transaksjon fra selskapet. Dette resulterte i en gransking av skallselskapet.
Overfor NTB understreker DNB at kontoene til skallselskapet ble avsluttet i fjor.
– Vi ble kjent med det islandske TV-programmet i går og undersøker selvsagt påstandene. DNB tar arbeidet mot korrupsjon og hvitvasking på stort alvor og har de siste årene forsterket vår innsats mot økonomisk kriminalitet kraftig, sier informasjonsdirektør Even Westerveld.
Han ønsker imidlertid ikke å kommentere enkelthetene i saken.
– Det er politiets ansvar å etterforske og eventuelt avdekke om betalinger gjennom bankenes systemer medfører brudd på loven. DNB kan dessverre ikke gå ut med detaljerte opplysninger om enkeltselskaper, sier han.
Skylder på ansatt
I en pressemelding mandag hevder Samherji at en tidligere ansatt alene har stått bak bestikkelsene.
– Vi er svært skuffet over å få vite at Jóhannes Stefánsson, en tidligere daglig leder for våre operasjoner i Namibia, tilsynelatende har vært involvert i tvilsom forretningspraksis og muligens har viklet Samherji inn i ulovlige aktiviteter, sier direktør Thorsteinn Már Baldvinsson som viser til at Stefánsson fikk sparken i 2016 på grunn av vanstyring og uakseptabel oppførsel.
– Han har erkjent å ha vært involvert i ulovlige aktiviteter mens han ledet våre underselskaper i Namibia, skriver Samherji i pressemeldingen.
Ga grønt lys
Stefánsson sto selv fram i TV-dokumentaren tirsdag og fortalte om hvordan selskapet opererte. Ifølge ham var det Baldvinsson som ga grønt lys for bestikkelsene.
– Ingenting ble utbetalt uten hans tillatelse, hevder Stefánsson, som nå jobber for anti-korrupsjonsmyndigheten i Namibia.
En rekke politikere og tjenestemenn i Namibia skal ha mottatt store pengesummer, deriblant både justisministeren og fiskeriministeren, samt sistnevntes svigersønn, ifølge dokumentasjonen fra WikiLeaks.
Begge ministrene gikk onsdag av, skriver avisa The Namibian på Twitter. I en uttalelse til avisa nekter Namibias nylig avgåtte fiskeriminister Bernhard Esau for korrupsjonsanklagene. Esau sier anklagene er en del av en mediekampanje mot ham og partiet hans Swapo.
Hyrer norske advokater
Samherji har nå hyret det norske advokatfirmaet Wikborg Rein til å granske saken.
– Ingenting skal utelates, og vi vil kunngjøre resultatene av granskingen så fort de er tilgjengelige, lover selskapet.
I WikiLeaks-notatet står det at norske myndigheter er involvert i saken. Økokrim bekrefter overfor Dagens Næringsliv at de er kjent med saken.
– Økokrim er kjent med saken, men når og hvordan vi ble oppmerksom på den kan jeg ikke si noe om, sier jourhavende jurist Trude Stanghelle i Økokrim.
The post Medier: Islandsk fiskegigant brukte DNB til å sluse penger via skatteparadiser appeared first on SYSLA.
– De endringene utvalget har foreslått, er altomgripende. De har satt i spill hele kraftskatteregimet. Men en rådmann har plikt til å vise hva som er kommunens sannsynlige inntekter. Da er den usikkerheten nesten ikke til å leve med, sier Torfinn Opheim, leder for Landssammenslutningen for vasskraftkommuner (LVK).
Derfor håper han både stortingspolitikere og finansminister Siv Jensen (Frp) så fort som mulig kan slå fast at forslaget fra kraftskatteutvalget, ledet av Per Sanderud, er uaktuelt.
Utvalget foreslår å skrote de ulike ordningene som gir kraftkommunene inntekter direkte og heller sluse all skatt til staten. Så blir det opp til politikerne nasjonalt å fordele inntektene mellom stat og kommune.
Langsiktige avtaler
Onsdag var rådmenn, ordførere og kommunebyråkrater samlet i Oslo for å forberede seg på å skrive sine høringssvar. Svarfristen er 1. januar. Men Opheim mener kommunene trenger svar alt i høst på om politikerne på Stortinget og regjeringen vil gå inn for en så omfattende endring.
Les også: Over 170 ordførere ber rikspolitikerne skrote vannkraftforslag
Kommunenes inntekter fra videresalg av billig konsesjonskraft er blant ordningene som nå er i det blå. Salget avtales ofte opptil fire år framover i tid. Salg av konsesjonskraft gir til sammen rundt 2,5 milliarder kroner i inntekter til 258 kommuner.
– Det er en del sykehjemsplasser, påpeker Opheim.
I stedet for å jobbe videre med forslaget fra kraftskatteutvalget, ber han regjeringen sette seg ned med kommunene og bransjen for å diskutere kraftskatten.
– Viktig med åpen høring
Finansdepartementet ser imidlertid ikke ut til å komme vannkraftkommunenes ønske om et svar alt i høst, i møte.
– Når et ekspertutvalg har utarbeidet en utredning, fortjener den å få en skikkelig behandling, og det er viktig for den demokratiske prosessen at det er en åpen høring slik at flere får uttalt seg om fordeler og ulemper med forslagene, skriver statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet i en epost til NTB.
Han understreker at regjeringen er opptatt av at vannkraften også i fremtiden gir positive ringvirkninger for lokalsamfunnene.
– Slik jeg ser det, er det ingenting i utvalgets forslag som hindrer at kraftinntektene til kommuner og fylker opprettholdes, tilføyer han.
Les også: – Torpederer lokal vilje til å legge til rette for kraftproduksjon
Vil ha forandring
Næsje påpeker at hensikten med utvalget var å få vurdert hvordan en best mulig kan legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i miljøvennlig vannkraft.
LVK og kraftbransjen, der kommunesektoren selv er blant de største eierne, ønsker også endringer i skatteregimet, men mye mindre omfattende enn det utvalget foreslår. De ber bare om endringer i den såkalte grunnrenteskatten, som i dag går til staten. Det er her hinderet for lønnsomme investeringer ligger, mener bransjeorganisasjonen Energi Norge.
Vannkraftkommunene og kraftbransjen jobber nå med å overbevise stortingspolitikerne om at Sanderud-utvalgets forslag ikke har livets rett. Både KrF og Venstre har alt gått langt i å avvise forslaget. Også Arbeiderpartiet og Senterpartiet er negative.
The post Kraftkommuner krever klart svar om skatteinntektene appeared first on SYSLA.
FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og begrense klimaendringene. Felles for mange av de 17 målene er at de krever økt tilgang på energi. Samtidig må utslippene av klimagasser ned. Verdens energi- og klimautfordringer er globale og kan kun løses globalt, men Norge har mye å bidra med.
Det internasjonale energibyrået (IEA) er de vestlige landenes samarbeidsorgan på energiområdet. Norge og de andre 29 medlemslandene samarbeider om energisikkerhet, økonomisk utvikling og ivaretakelse av miljøhensyn. IEA skal også engasjere sentrale ikke-medlemsland i store energi- og miljøspørsmål.
En sentral oppgave for IEA er å opplyse verden om endringer i energisektoren globalt. Deres årlige World Energy Outlook inneholder de mest anerkjente fremtidsscenarier for den globale energiutviklingen. Årets utgave, som ble publisert 13. november, trekker opp hovedutfordringene for beslutningstakere over hele verden:
Det er gitt et løfte om energi til alle. Samtidig har nesten en milliard mennesker fortsatt ikke tilgang til elektrisitet.
Verdens klimagassutslipp fra energibruk har aldri vært høyere enn i fjor. Samtidig har behovet for raske reduksjoner i disse utslippene aldri vært bedre dokumentert.
Det er tydelige forventninger om en rask omlegging til fornybar energi. Samtidig er realiteten at fossile energikilder fortsatt står for 80 prosent av energiproduksjonen.
Etterspørselen etter olje må dekkes av tilstrekkelig produksjon. Samtidig bekymrer geopolitiske spenninger og usikkerheter.
Tre scenarier
I World Energy Outlook trekkes det opp tre scenarier. De er ikke ment å vise forventet fremtidig utvikling, men mulige utfallsrom og sammenhenger i det globale energisystemet.
Det første scenariet tar for seg resultatet dersom dagens politikk i de ulike landene blir videreført. Da vil energietterspørselen fortsette å vokse betydelig år for år, med tilhørende vedvarende økning i klimagassutslippene fra energisektoren.
Det andre scenariet tar også utgangspunkt i dagens politikk, men inkluderer i tillegg planlagte tiltak og utslippsmål. Her viser IEAs analyse en lavere økning i verdens energiforbruk over tid. Halvparten av det økte forbruket anslås da å bli dekket av lavkarbonkilder som sol og vind, mens gass vil dekke en tredjedel av økningen. Gass spiller blant annet en avgjørende rolle for å balansere tilførselen av variabel fornybar energi. Globalt oljeforbruk vil i dette scenariet flate ut på 2030-tallet. Kullbruken blir vesentlig lavere over tid.
Scenariet viser at selv om alle planlagte tiltak blir gjennomført, vil det ikke være nok til å begrense den globale temperaturøkningen til under to grader.
IEA har derfor laget et tredje scenario der de legger til grunn at verden når de sentrale bærekraftsmålene, inklusive at klimaendringene begrenses til godt under 2 grader. Dette vil innebære store omstillinger i hvordan vi fremstiller og bruker energi, der blant annet elektrisitet blir en mye viktigere energibærer enn i dag. På grunn av fortsatt teknologiutvikling og fallende kostnader, vil sol- og vindkraft dekke nesten hele veksten i elektrisitetsforbruket i bærekraftscenarioet.
Les også: IEA: Verden må gjøre mye mer for å skifte ut olje med fornybar energi
Stort behov for olje og gass
Til tross for en voldsom vekst i fornybar energi, viser analysen at det også i det tredje scenariet fortsatt vil være stort behov for olje og gass. Gassetterspørselen i 2040 være omtrent like stor som i dag. Det vil være nødvendig med store investeringer i oljeproduksjon i lang tid for å dekke etterspørselen. Nye løsninger som karbonfangst og -lagring vil spille en viktig rolle på lang sikt, det samme vil biometan og hydrogen.
Er gass redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller er den bare en del av problemet? Hør Sysla-podkast om hva gass vil bety for norsk oljebransje i framtiden her:
Det aller viktigste tiltaket er imidlertid at vi på alle områder må bruke energi mye mer effektivt enn vi gjør i dag.
Regjeringen arbeider på bred front for å bidra til at FNs bærekraftsmål skal nås. Vi jobber aktivt internasjonalt. Vi har en ambisiøs og streng klimapolitikk, og våre mål skal gjennomføres sammen med EU.
Fornybarproduksjon
Vi leverer store mengder naturgass til Europa. Den gjør det mulig å kvitte seg med kull, og støtter den storstilte utbyggingen av sol- og vindenergi. I tillegg er norsk olje- og gassproduksjon blant verdens reneste. Nær 100 prosent av strømmen vi bruker kommer fra fornybar produksjon. Vi er et foregangsland på fremtidens tekniske løsninger som fangst og lagring av CO2.
Jeg er stolt over det vi gjør i Norge for at verden skal kunne oppfylle bærekraftsmålene, men store utfordringer gjenstår fortsatt. De skal Norge være med å løse.
The post «Mer energi, lavere utslipp» appeared first on SYSLA.
Det internasjonale energibyrået (IEA) mener det trengs et «laserlignende» fokus hvis verden skal greie å levere fornybar energi og samtidig holde tritt med befolkningsøkningen.
Onsdag la byrået fram det som beskrives som årets viktigste analyse av energisektoren, World Energy Outlook.
Der går det fram at hvis utviklingen fortsetter som i dag, så vil utslippene av klimagasser fortsette ufortrødent. Verden er fortsatt så avhengig av fossilt brennstoff at etterspørselen etter olje kommer til å øke fram til 2030-tallet før den når toppen i 2040.
I 2040 kommer verden til å ha behov for 106,4 millioner fat olje, mot dagens forbruk på 96,9 millioner fat, ifølge IEAs prognoser.
I fjor steg energietterspørselen med 2,3 prosent, den største økningen siden 2010. Kina, USA og India var i front. Samtidig økte CO2-utslippene fra energisektoren med 1,9 prosent, den største oppgangen siden 2013.
Det får byrået til å konkludere med at verken dagens kurs eller politikernes planlagte klimapolitikk er nok til å sikre en bærekraftig framtid.
Peker på firehjulstrekkere
I rapporten tar byrået sterkere stilling til klimaendringene enn det har gjort i tidligere.
Blant annet peker det ut bensinslukende firehjulstrekkere som en av de viktigste årsakene til at CO2-utslippene i energisektoren fortsetter å øke. Både i Kina, USA og Europa er etterspørselen etter slike biler på vei oppover.
To andre faktorer som trekker i samme retning, er økt etterspørsel etter plast og flyreiser.
Hvis vedtatt politikk gjennomføres, vil verden likevel ende opp i en situasjon der hundrevis av millioner med mennesker fortsatt ikke har tilgang til elektrisitet, og der store CO2-utslipp vil gjøre det umulig å unngå katastrofale klimaendringer.
Skal den globale oppvarmingen begrenses i tråd med Parisavtalen, vil verdens ledere måtte vedta raske og omfattende endringer i alle deler av energisystemet, skriver IEA, som nylig publiserte en delrapport der det tas til orde for at antall vindmøller til havs 15-dobles fram til 2040 for å sikre en grønn omstilling.
Sol og vind
Elektrisitet basert på fornybare ressurser som vind og sol regnes som den viktigste nøkkelen til en mer bærekraftig framtid, men mye av verdens elektrisitet kommer fortsatt fra fossilt brennstoff, og det vil det gjøre i flere år framover.
I Parisavtalen forpliktet verdens land seg til å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader og helst til 1,5 grader. I oktober i fjor konkluderte imidlertid en FN-rapport med at CO2-utslippene må kuttes med hele 45 prosent innen 2030 og være nede på null innen 2050 hvis temperaturen ikke skal stige mer enn 1,5 grader.
Hør podkast om hvordan klimaendringer kan påvirke den norske økonomien:
IEA legger i sin rapport fram et «fornybart scenario» som skal sikre at verdens CO2-utslipp kuttes med to tredeler mellom 2018 og 2050 før de nulles ut i 2070. Planen legger opp til at andelen fossilt brennstoff faller fra fjorårets 81 prosent til 58 prosent i 2040. Det vil ifølge IEA være nok til at temperaturøkningen holder seg under 1,8 grader.
The post IEA: Verden må gjøre mye mer for å skifte ut olje med fornybar energi appeared first on SYSLA.
Tirsdag la Det internasjonale energibyrået, IEA, fram sin rapport «Energy Outlook 2019». Dette er en årlig rapport som viser trender og utvikling i energisektoren, og den vurderer ulike energiscenarioer opp mot de gjeldende politiske forholdene på området.
Ifølge Reuters skriver IEA blant annet i rapporten at det de neste 10–20 årene vil være en stor økning i antall elbiler på veiene, noe som gir direkte utslag i etterspørselen etter olje.
Fram mot 2040 anslås det at det vil være 330 millioner elbiler på veiene. Dette vil redusere oljeetterspørselen med 4 millioner fat til dagen. Olje brukt som drivstoff til biler når dermed sin topp i slutten av 2020-årene.
Oljevekst fram til 2040
Men selv om veksten i den generelle etterspørselen etter olje vil avta fra 2025, skriver IEA at i byråets anslag som viser «eksisterende energipolitikk og mål», vil etterspørselen etter olje øke totalt med 1 million fat i gjennomsnitt hvert år fram til 2025. Deretter avtar veksten og øker med omkring 100 000 fat årlig i gjennomsnitt i 2030-årene.
Den største økningen i oljeproduksjon kommer fra land som USA, Irak og Brasil. Samtidig ser det ut til at oljeproduksjonen fra OPEC og Russland vil falle det neste tiåret, dette vil så langt IEA ser, påvirke oljeprisen. I 2030 kan oljeprisen derfor øke til 90 dollar fatet, mens den i 2040 stiger ytterligere til 103 dollar fatet.
Onsdag morgen lå oljeprisen til sammenligning på i underkant av 62 dollar fatet.
CO?-alarm
IEA peker på tiltak som energieffektivisering fangst og lagring av CO?, økning av fornybar energi som de viktigste pådriverne for å kunne redusere CO?-utslippene til 10 milliarder tonn i 2050 fra dagens 33 milliarder tonn.
Dette er en mulighet, men i det sentrale bildet, når utslippene av karbondioksid ikke toppen i 2040, men øker på grunn av befolkningsvekst og økonomisk vekst.
IEA skisserer opp en forventet økning i utslippene av CO? på rundt 100 millioner tonn årlig mellom 2018 og 2040. Denne økningen er lavere enn gjennomsnittsøkningen på 350 millioner tonn siden 2010, men IEA understreker at det ikke vil være nok reduksjon i året for å dempe den globale temperaturstigningen.
I hovedbildet til IEA styrer dermed verden mot en temperaturøkning på 2,7 grader, noe som er godt over målene i Parisavtalen om helst på begrense oppvarmingen ned til 1,5 grader.
IEA-sjef Faith Birol besøkte oljemessen i Stavanger i 2018. Arkivfoto: Jon Ingemundsen.
Kritikk mot IEA
IEA har tidligere fått kritikk for at byrået har undervurdert veksten som skjer innenfor fornybar energi og har laget bilder hvor den fossile energietterspørselen stadig øker, noe som har gjort IEA til et redskap for «status quo» innenfor energisektoren. Spesielt prisfallet innenfor solenergi har vært undervurdert, er det blitt hevdet.
I tillegg har det blitt pekt på at IEA må inkludere energiscenarioer som tar i betraktning Paris-avtalens mål om global oppvarming under 2 grader – aller helst ned mot 1,5 grader.
Scenarioene har dermed medført at det legges opp til større investeringer i fossil energi enn det som er nødvendig i et bærekraftig energisystem, ifølge kritikerne.
Til Reuters uttalte IEA-sjef Faith Birol at den oppfatningen må være basert på misforståelser om hva IEA gjør. IEA viser også til at det må være «ønsketenkning» hvor raskt overgangen til renere energi kan skje.
IEA viste også til at byrået først og fremst baserer seg på de rådende politiske forholdene i sine analyser.
The post Elbil-vekst fører til lavere etterspørsel etter olje appeared first on SYSLA.
Tirsdag la Det internasjonale energibyrået, IEA, fram sin rapport «Energy Outlook 2019». Dette er en årlig rapport som viser trender og utvikling i energisektoren, og den vurderer ulike energiscenarioer opp mot de gjeldende politiske forholdene på området.
Ifølge Reuters skriver IEA blant annet i rapporten at det de neste 10–20 årene vil være en stor økning i antall elbiler på veiene, noe som gir direkte utslag i etterspørselen etter olje.
Fram mot 2040 anslås det at det vil være 330 millioner elbiler på veiene. Dette vil redusere oljeetterspørselen med 4 millioner fat til dagen. Olje brukt som drivstoff til biler når dermed sin topp i slutten av 2020-årene.
Oljevekst fram til 2040
Men selv om veksten i den generelle etterspørselen etter olje vil avta fra 2025, skriver IEA at i byråets anslag som viser «eksisterende energipolitikk og mål», vil etterspørselen etter olje øke totalt med 1 million fat i gjennomsnitt hvert år fram til 2025. Deretter avtar veksten og øker med omkring 100 000 fat årlig i gjennomsnitt i 2030-årene.
Den største økningen i oljeproduksjon kommer fra land som USA, Irak og Brasil. Samtidig ser det ut til at oljeproduksjonen fra OPEC og Russland vil falle det neste tiåret, dette vil så langt IEA ser, påvirke oljeprisen. I 2030 kan oljeprisen derfor øke til 90 dollar fatet, mens den i 2040 stiger ytterligere til 103 dollar fatet.
Onsdag morgen lå oljeprisen til sammenligning på i underkant av 62 dollar fatet.
CO?-alarm
IEA peker på tiltak som energieffektivisering fangst og lagring av CO?, økning av fornybar energi som de viktigste pådriverne for å kunne redusere CO?-utslippene til 10 milliarder tonn i 2050 fra dagens 33 milliarder tonn.
Dette er en mulighet, men i det sentrale bildet, når utslippene av karbondioksid ikke toppen i 2040, men øker på grunn av befolkningsvekst og økonomisk vekst.
IEA skisserer opp en forventet økning i utslippene av CO? på rundt 100 millioner tonn årlig mellom 2018 og 2040. Denne økningen er lavere enn gjennomsnittsøkningen på 350 millioner tonn siden 2010, men IEA understreker at det ikke vil være nok reduksjon i året for å dempe den globale temperaturstigningen.
I hovedbildet til IEA styrer dermed verden mot en temperaturøkning på 2,7 grader, noe som er godt over målene i Parisavtalen om helst på begrense oppvarmingen ned til 1,5 grader.
IEA-sjef Faith Birol besøkte oljemessen i Stavanger i 2018. Arkivfoto: Jon Ingemundsen.
Kritikk mot IEA
IEA har tidligere fått kritikk for at byrået har undervurdert veksten som skjer innenfor fornybar energi og har laget bilder hvor den fossile energietterspørselen stadig øker, noe som har gjort IEA til et redskap for «status quo» innenfor energisektoren. Spesielt prisfallet innenfor solenergi har vært undervurdert, er det blitt hevdet.
I tillegg har det blitt pekt på at IEA må inkludere energiscenarioer som tar i betraktning Paris-avtalens mål om global oppvarming under 2 grader – aller helst ned mot 1,5 grader.
Scenarioene har dermed medført at det legges opp til større investeringer i fossil energi enn det som er nødvendig i et bærekraftig energisystem, ifølge kritikerne.
Til Reuters uttalte IEA-sjef Faith Birol at den oppfatningen må være basert på misforståelser om hva IEA gjør. IEA viser også til at det må være «ønsketenkning» hvor raskt overgangen til renere energi kan skje.
IEA viste også til at byrået først og fremst baserer seg på de rådende politiske forholdene i sine analyser.
The post Elbil-vekst fører til lavere etterspørsel etter olje appeared first on SYSLA.
I dag kom Havarikommisjonens foreløpige rapport om det som kunne blitt en av norgeshistoriens verste skipsulykker.
Cruiseskipet «Viking Sky» seilte over Hustadvika utenfor Romsdal da hun fikk motortrøbbel og drev inn mot land. Været var dårlig og vinden blåste sterkt.
Les også: Etter 18 timer festet de slepet i «Viking Sky». Det kunne de gjort lenge før.
Etter en dramatisk redningsaksjon fikk slepebåter slept skipet, som da hadde fått tre av fire motorer i gang, inn til kai i Molde søndag ettermiddag.
For lite smøreolje i tankene
Siden har Statens havarikommisjon, politiet, Sjøfartsdirektoratet og klasseselskapet har jobbet med å finne årsaken til blackouten som førte til ulykken.
Nå har Havarikommisjonen kommet frem til at det var for lite smøreolje i tankene som førte til motorstansen.
Mengden olje ble holdt mellom 28 og 40 prosent kapasitet, men motorfabrikanten hadde anbefalt en mengde på mellom 68 og 75 prosent kapasitet.
Full «blackout»
Når skipet beveget seg mye i sjøen oppfattet dieselmotorene at det var for lite smøreolje og slo seg derfor av, skriver kommisjonen.
«Alle tre motorene slo seg av i et tidsvindu på nitten minutter, noe som førte til blackout og tap av motorkraft».
Ifølge rapporten var skipet kun en skipslengde fra å grunnstøte.
The post Var kun en skipslengde fra katastrofe appeared first on SYSLA.
Det fransk-amerikanske oljeserviceselskapet TechnipFMC har inngått en intensjonsavtale om å selge fartøyet «G1201». Det kommer frem i en melding fra selskapet tirsdag.
«G1201» er et flerbruksfartøy for tunge løft og rørlegging tilpasset både dype og grunne farvann. Fartøyet er designet av norske Ulstein Group.
Salget er en del av selskapets strategi om å optimalisere profilen og størrelsen på subseaflåten, ifølge TechnipFMC.
Som et resultat av den foreslåtte salgsprisen av «G1201», den nåværende bokførte verdien på fartøyet og den bokførte verdien på søsterskipet «G1200» har selskapet skrevet ned verdier for totalt 125 millioner dollar for begge fartøyene i tredje kvartal. Nedskrivningene tilsvarer rundt 1,14 milliarder norske kroner.
Oljeserviceselskapet forventer å fullføre salget i desember, dersom salgsvilkårene oppfylles.
The post Oljeserviceselskap skriver ned verdier for 1,14 milliarder appeared first on SYSLA.
Selv har han tjent 112 millioner kroner og sitter på aksjer for 9 millioner, skriver Finansavisen onsdag.
Mowi, tidligere kjent som Marine Harvest, er et sjømatselskap med hovedkontor i Bergen. Tirsdag morgen overrasket selskapet aksjemarkedet med en børsmelding om at Alf-Helge Aarskog går av som konsernsjef etter over ni år i sjefsstolen.
Siden Aarskog hadde sin første arbeidsdag 19. juli 2010, har Mowi-aksjen gitt en avkastning på 893 prosent inkludert utbytte. I samme periode har Aarskog tjent 112 millioner kroner i lønn, bonus og aksjebasert avlønning.
– Hvis du ser på fastlønnen til Alf-Helge, ligger den langt lavere enn snittet for sammenlignbare selskaper. Hans bonus har vært basert på resultatene til selskapet, og den har gitt nesten full pott hvert år, med et tak på 50 prosent av fastlønnen, sier styreleder Ole-Eirik Lerøy i Mowi.
Finansdirektør Ivan Vindheim overtar rollen som konsernsjef med virkning fra onsdag. Han har vært finansdirektør siden 2012, og har tidligere hatt samme stilling i Lerøy Seafood.
– Det ligger ingen dramatikk bak avgangen. Alf-Helge har hatt stillingen i nesten ti år og mente at det var nok i en så krevende jobb, sier Lerøy.
The post Alf-Helge Aarskog har tjent 112 millioner kroner som konsernsjef i Mowi appeared first on SYSLA.
Solstad Offshore har blitt tildelt en langtidskontrakt med Global Offshore for CSV-fartøyet «Normand Clipper».
Kontrakten har oppstart i første kvartal 2020 og har en varighet på tre år med opsjoner på ytterligere fem år.
Fartøyet skal støtte Global Offshore i rørleggingsoperasjoner innen fornybar energi samt i olje- og gassektoren, opplyser selskapet i en børsmelding.
Nyheten kommer uken etter at det ble kjent at det kriserammede rederiet sikrer storkontrakt for seks skip for å støtte flere offshore borekampanjer i Australske farvann.
Tidligere denne uken ble det dessuten kjent at Solstad har inngått en kontrakt for ankerhåndteringsskipet «BOS Turmalina» i Brasil.
The post Solstad sikrer langtidskontrakt appeared first on SYSLA.
