– Det jobbes intenst med saken. Så fort vi har noe nytt å melde, vil vi legge det ut på våre nettsider, opplyser rederiet Ugland til NTB.
I en oppdatering som ble lagt ut mandag, skriver selskapet at de skal samle familiene til de bortførte filippinske sjøfolkene så fort som mulig.
– Vi jobber med situasjonen og gjør vårt ytterste for å få mannskapet i sikkerhet, heter det.
Kan dra hjem
Det var lørdag morgen at pirater bordet det 189 meter lange lasteskipet utenfor det vestafrikanske landet Benin og bortførte ni personer. Myndighetene i Benin ble varslet om hendelsen av gjenværende mannskap samme dag, og skipet fortsatte inn til havnebyen Cotonou i det vestafrikanske landet.
– Det gjenværende mannskapet på båten blir tatt vare på og er i god form til tross for omstendighetene. Skulle noen av dem ønske å mønstre av skipet og dra hjem, vil vi hjelpe til med det, opplyser Ugland-rederiet, som har base i Grimstad.
Ifølge havnemyndighetene i Benin ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. Skipet var da ankret opp i påvente av å bli tildelt havneplass for å losse inngående frakt.
Skipet er forsikret av Den Norske Krigsforsikring for Skib (DNK), som er eid av den norske rederinæringen i fellesskap.
– Jeg kan bekrefte at MV Bonita er forsikret hos oss. Vi samarbeider nå med rederiet om å finne en løsning i saken, sier administrerende direktør Svein Ringbakken i DNK til NRK.
Farlig område
Guineabukten, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder. Angrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri.
Kapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området.
Globalt har riktignok antallet pirathendelser og væpnede ran til sjøs gått ned i løpet av årets ni første måneder sammenlignet med samme periode i fjor. Men fortsatt omtales Guineabukten som farlig av International Maritime Buerau (IMB),
– Regionen står for 86 prosent av sjøfolk som blir tatt som gisler, og 82 prosent av verdens totale bortføringer, ifølge IMBs rapport for tredje kvartal.
– Økonomisk motiv
Seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) mener kaprerne trolig har økonomiske motiver.
– Med den begrensede informasjonen jeg har, så er det mye som tyder på at dette er økonomisk motivert, skriver han i en epost til NRK.
Han beskriver følgende scenario for hva som kan ha skjedd:
– Kaprere entrer båten, finner ikke så mye verdisaker som de har tenkt og ender opp med å ta gisler for å komme i dialog om løsepenger med rederiet. Jihadister hadde neppe gått etter filippinske gisler. For dem har de liten symbolsk verdi.
Bøås, som for tiden befinner seg i Benins naboland Niger, utelukker ikke at gislene kan bli, eller allerede er, fraktet til et av Benins naboland.
– De kan hende at gislene er tatt ut av Benin og over til Nigeria. Da kan denne situasjonen bli mer langvarig, sier han til NRK.
The post Norsk rederi etter skipskapring i Benin: – Det jobbes intenst med saken appeared first on SYSLA.
Natur og Ungdom og Greenpeace saksøkte i 2016 staten for brudd på miljøparagrafen i Grunnloven etter å ha åpnet for oljeleting i Barentshavet.
Paragraf 112 slår blant annet fast at «naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten».
Les også: Equinor skal bore omstridt brønn i Barentshavet
Besteforeldrenes klimaaksjon ble med på søksmålet, som endte med tap i Oslo tingrett i januar i fjor. De tre miljøorganisasjonene ble også pålagt å dekke statens sakskostnader på 580.000 kroner.
Miljøorganisasjonene nekter å gi opp kampen, og tirsdag starter ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Nå har også Naturvernforbundet sluttet seg til saksøkerne.
Les også: Equinor med oljefunn i Barentshavet
– Skal vi klare å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene, må vi la olje og gass bli liggende i bakken, slo Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg fast under en pressekonferanse om klimasøksmålet i Oslo mandag.
Kreves drastiske tiltak
I tingretten argumenterte regjeringsadvokaten med at tildelinger av lisenser i Barentshavet er behandlet flere ganger i Stortinget og advarte mot å forrykke maktbalansen mellom de folkevalgte og rettssystemet.
Miljøorganisasjonene viser i sin anke til Norges forpliktelser i Parisavtalen og mener at «det kreves drastiske tiltak for å holde grensene for temperaturstigning som verden er enige om».
Les også: Høyre-topper åpner for vern av nordlige Barentshavet
«Utslipp fra petroleumsproduksjon er Norges klart største utslippsdriver, og Norge er blant verdens største petroleumsprodusenter», påpekes det videre.
«Norge har så langt ikke vært i nærheten av å nå sine utslippsmål», hevder miljøorganisasjonene, som derfor fastholder at staten gjennom tildeling av leteområder i 23. konsesjonsrunde brøt miljøparagrafen i Grunnloven.
Les også: Solberg til Elvestuen: – Vi har ingen plan om å verne Barentshavet
– Vi har signert Parisavtalen, og dermed har vi forpliktet oss til å jobbe for å holde global oppvarming under 1,5 grader. Forskningen viser at de eksisterende feltene tar oss forbi klimamålet, og da kan vi ikke åpne opp nye områder for oljeboring, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.
Frarådet
Både Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt frarådet i sin tid utdeling av letelisens for flere av de aktuelle blokkene, og miljøorganisasjonene fikk også nylig støtte fra FNs spesialrapportør for menneskerettigheter og miljø, David Boyd.
Norge bør «slutte å lete etter nye olje- og gassreserver, stanse utbyggingen av oljeinfrastruktur og bruke sin rikdom og oppfinnsomhet til å bli en fossilfri økonomi», slo Boyd fast i september.
Lederen i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, er enig.
– Det siste året har titusenvis av ungdommer i Norge, og millioner globalt, tatt til gatene og protestert mot at politikerne svikter. Vi får ingen framtid om de ikke løser klimakrisen. Det burde ikke vært nødvendig at unge tar lederskap der de voksne politikerne svikter, men vi har ikke noe valg, og derfor tar vi kampen om framtida vår til rettssalen, sier han.
I tråd med norsk lov
Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted fastholder i sitt prosesskriv til Borgarting lagmannsrett at miljøorganisasjonenes anke må avvises.
Sejersted viser til at vedtaket om å åpne for leteboring bygde på «grundige faglige, administrative og politiske prosesser, som fullt ut var i tråd med norsk lov».
Regjeringsadvokaten mener videre at miljøorganisasjonenes søksmål bygger på «en radikalt utvidet tolkning» av Grunnlovens paragraf 112.
Sejersted framholder også at det har vært petroleumsvirksomhet i den sørlige delen av Barentshavet siden 1970-tallet, og at Stortinget åpnet for leting i sørøst i 2013.
Etter tre års leteaktivitet i blokkene som var omfattet av 23. konsesjonsrunde, er det ennå ikke gjort drivverdige funn, opplyser Sejersted, som minner om at det ved funn kreves ny vurdering og godkjenning fra staten før eventuell utvinning kan starte.
Leting etter olje og gass i Barentshavet har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Omkamp i lagmannsretten om leteboring i Barentshavet appeared first on SYSLA.
Knut Nesse sluttet i toppjobben i Skretting etter et familieråd. Planen var å flytte hjem til Norge og leve et roligere liv etter 23 år på toppen av Skretting det nederlandske selskapet Nutreco.
– Jeg ble iallfall mettet av å være toppleder i utlandet. Jeg var veldig glad for å kunne flytte hjem, forteller Knut Nesse til Sysla mandag denne uken.
Les også: Droppet internasjonal toppjobb etter familieråd i jula
De ansatte i Nutreco hadde veddet på at Nesse ikke ville klare å holde seg unna en toppjobb, og satset på at han sprakk innen to år. De har nå fått rett.
– Her er det sikkert noen som må betale noe vin, sier Nesse og ler.
I 2007 kunne administrerende direktør Knut Nesse juble for produksjonsrekord i Skretting. Siden har selskapet vokst kraftig. Foto: Jan Tore Glenjen
– Kunne ikke si nei
Livet som toppleder betyr mye arbeid. Nesse pakket sekken og flyttet hjem til hjemstedet Bryne for å skape mer balanse i livet.
Men han kunne ikke avstå totalt fra å sysselsette seg selv.
I august i år gikk han inn som styreleder i utstyrsleverandøren Akva Group. Selskapet utvikler teknologi og løsninger for havbruksnæringen.
Denne uken tok han på seg å være konsernsjef i selskapet, iallfall for en liten stund.
– Det ble et lederskifte her og styret spurte om jeg ville gå inn lederstolen i en periode. Det trigget noen krefter i meg som gjorde at jeg ikke kunne si nei, forteller Nesse til Sysla.
I motsetning til den tidligere jobben kan han denne gangen bli boende i Norge og gjøre jobben fra Bryne. Det var avgjørende for at han takket ja.
De neste seks månedene skal han lage en strategioppdatering for selskapet.
– Vi skal ikke endre så mye, men ta en full gjennomgang og bli enige om hvordan selskapet skal ta del av den globale veksten i havbruk.
Nesse er styreleder bærekraftsiniativet Seabos som skal jobbe for en mer bærekraftog forvaltning av havene. Den svenske kronprinsessen Victoria er organisasjonens beskytter. Foto: Kristian Jacobsen
Forventer enorm investeringsvekst
Skal vi tro Nesse vil det bli investert store summer i det globale akvakulturnæringen over de neste ti årene. Denne veksten vil selskapet være en del av.
– Over de neste årene skal det investeres flere titalls milliarder i sjø- og landbasert oppdrett. Dette gjelder spesielt for laks, men også andre arter. Det blir en enorm investeringsvekst, og Akva Group har en ledende posisjon.
– Vi skal gi full gass, sier Nesse.
Nesse trekker paralleller til den norske forindustrien som internasjonalt lokomotiv i utviklingen av oppdrett når han forteller om hvordan norsk lakseservice-industri blir fremover.
– Utstyrsleverandører og teknologiutviklere har i dag den samme lokomotivrollen for den globale havnæringen, sier Nesse.
Akva Group er allerede inne i fullskala-oppdrettsanlegg på land, og får ifølge sjefen flere forespørsler innenfor dette segmentet allerede i dag.
Selskapet eier også deler av utviklingstillatelsen «Atlantis» som er verdens første undersjøiske oppdrettsmerd – såkalt subsea-oppdrett.
Illustrasjon av det undersjøiske merden. Ill.: Atlantis Subsea Farming
The post Klarte ikke holde seg unna ny toppjobb appeared first on SYSLA.
Oppdrettsnæringen har generert betydelig grunnrente i havbruksnæringen i senere år – det vil si
profitt ut over det som er normalt.
De siste årene ligger denne superprofitten på 20 milliarder kroner
årlig, viser studier. Og det er stor optimisme om at den høye lønnsomheten i oppdrettsnæringen skal
vedvare.
Les også: Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen
De store summene havbruksselskapene i dag legger på bordet for å få økt
konsesjonskapasitet illustrerer dette, ikke minst her i vest. Eksempelvis kunne vi i slutten av
september lese nyheten om at tre oppdrettsselskaper i regionen betaler kr 1240 millioner for seks
oppdrettskonsesjoner i Rogaland og Hordaland gjennom oppkjøpet av Norway Royal Salmon sitt
datterselskap Sør Farming.
Dette innebærer at de verdsetter hver oppdrettskonsesjon til over kr 200
millioner.
Mandag denne uken presenterte Havbruksskatteutvalget NOUen om grunnrentebeskatning i
havbruksnæringen.
Utvalget ble bedt om å utrede alternative modeller for å skattlegge grunnrente i havbruk. Vi og
resten av flertallet foreslår en tredelt skattlegging av grunnrenten. På denne måten sikrer vi at
fellesskapet – både lokalt der verdiene skapes, og nasjonalt – får glede av det ekstraordinære
overskuddet fra laks- og ørretoppdrett i de velegnede områdene langs kysten vår.
Foto: Terje Bendiksby / Scanpix
Dette skattesystemet sikrer at både havbrukskommunene og hele det norske folk får andeler av
ekstraordinært overskudd på eksisterende oppdrettstillatelser, i tillegg til at auksjonsinntekter fra
tildeling av nye tillatelser kommer både nåværende og framtidige generasjoner til gode.
Vi foreslår å beskatte 40 prosent av det ekstraordinære overskuddet i oppdrett av laks og ørret til
havs, en skattesats som er på linje med vannkraft. Det vil si at hele 60 prosent av dette overskuddet
forblir i oppdrettsnæringen, i tillegg til den normale avkastningen på arbeidskraft og kapital.
Vi ønsker å gi havbrukskommunene en del av særskatteinntekten, for at man også lokalt skal få del i
verdiskapingen som skjer med utgangspunkt i naturressursene langs kysten. Fordelingsnøkkelen som
sikrer havbrukskommunene skatteinntekter, er en produksjonsavgift, basert på kapasitetsbiomasse.
Videre forslår vi at nye tillatelser auksjoneres ut, slik som i dag. I motsetning til dagens modell,
foreslår vi at inntekten fra auksjonen går inn i et fond, og at kun avkastningen på dette fondet brukes
hvert år. Begrunnelsen for dette er todelt. For det første auksjonerer staten bort en
produksjonskapasitet som er begrenset, bestemt av hva som er teknisk og biologisk mulig. I tillegg
reflekterer auksjonsinntekten den forventede framtidige verdien av grunnrenta, som kan sies å også
tilhøre framtidige generasjoner.
Les også: Ekspertutvalg uenige om lakseskatt: – Flertallet lander på feil konklusjon
Ved å bruke disse inntektene umiddelbart, slik dagens Havbruksfond tillater, utbytter man potensielt framtidige generasjoner. Vårt forslag med et fond sikrer at de ekstraordinære inntektene kommer alle generasjoner til gode, slik også Norges oljefond fungerer.
Vi mener mindretallets forslag ikke hensyn til framtidige generasjoner, ved at de ønsker at all
forventet framtidig grunnrente fra nye tillatelser blir delt ut umiddelbart. Vi stusser over at både
fagforeningene og kommunenes representant i utvalget synes å foretrekke å fylle kapitalistenes
lommer ytterligere fremfor å sikre at flertallet av befolkningen også får ta del i grunnrenta.
Hva om vi hadde tenkt på samme måten om grunnrenta fra olje og gass?
Det norske petroleumsforvaltningssystemet er en suksesshistorie, kanskje nettopp fordi grunnrenta
har kommet flere til gode uten at dette har gått på bekostning av innovasjonsevne eller vekst.
Det kan være fristende å argumentere mot skatt på enkeltnæringer, som havbruksnæringen.
Samtidig er det slik at den norske velferdsstaten er avhengig av skatteinntekter. Det beste er å skatte
noe vi ønsker mindre av, som forurensende aktivitet. Det gir en dobbelgevinst – skatteinntekter og
mindre forurensing. Dessverre må vi også skatte aktivitet som er ønskelig, for å få inn nødvendige
skatteinntekter. Vi betaler skatt på arbeidsinntekt, selv om det er ønskelig at folk skal være i arbeid
og motta lønn. Det samme gjelder en rekke andre skatter – de virker vridende, ved at de får oss til å
gjøre mindre av noe som er bra.
Et unntak er grunnrentenæringer. En skatt på grunnrenta vil ikke ha
de samme vridende effektene som skatt på annen type aktivitet. Dette er grunnen til at
grunnrentenæringer er særlig aktuelle for særbeskatning – de representerer en fornuftig måte for
samfunnet å skaffe nødvendige inntekter, uten negative bivirkninger. Skatt på grunnrente bidrar til å
holde nivået på vridende skatter nede.
The post – Nytt skatteregime er nødvendig appeared first on SYSLA.
Seadrill har fått en toårs kontrakt med Petrobras for boreskipet West Tellus i Brasil.
Kontraktsverdien ventes å være rundt 170 millioner dollar, tilsvarende rundt 1,55 milliarder kroner, skriver selskapet i en melding.
Selskapet venter å starte kontrakten i fjerde kvartal 2019, i en direkte fortsettelse med en nåværende kontrakt med Petrobras.
The post Milliardkontrakt for Seadrill-boreskipet West Tellus appeared first on SYSLA.
Skipet eies av Ugland Rederi som har base i Grimstad.
– Med den begrensede informasjonen jeg har, så er det mye som tyder på at dette er økonomisk motivert, skriver seniorforsker Morten Bøås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) i en epost til NRK.
Les også: Skip fra Ugland-rederiet kapret i Benin
Han tror de ni filippinske gislene er tatt i land og skjules for å få på plass forhandlinger med rederiet etter at skipet ble bordet av pirater lørdag morgen.
Myndighetene i Benin ble varslet om hendelsen av gjenværende mannskap samme dag, og skipet fortsatte inn til havnebyen Cotonou i det vestafrikanske landet.
Kan være flyttet
Forskeren beskriver følgende scenario for hva som kan ha skjedd:
– Kaprere entrer båten, finner ikke så mye verdisaker som de har tenkt, og ender opp med å ta gisler for å komme i dialog om løsepenger med rederiet. Jihadister hadde neppe gått etter filippinske gisler. For dem har de liten symbolsk verdi.
Bøås, som for tiden befinner seg i Benins naboland Niger, utelukker ikke at gislene kan bli, eller allerede er, fraktet til et av Benins naboland.
– De kan hende at gislene er tatt ut av Benin og over til Nigeria. Da kan denne situasjonen bli mer langvarig, sier han til NRK.
Bekrefter
Rederiet Ugland har hovedkontor i Grimstad, og der er også Bonita registrert. Skipet er 189 meter langt. Foreløpig har selskapet vært knappe med informasjon om saken, men bekrefter hendelsen.
– Ni sjøfolk ble bortført fra båten da den ventet på havneplass for å losse inngående frakt, heter det på Uglands nettsider.
Ifølge havnemyndighetene i Benin ble skipet angrepet nærmere 15 kilometer utenfor innseilingen til havneområdet. De bortførte sjøfolkene er kapteinen og åtte av mannskapet. Den øvrige besetningen meldes å være uskadd.
Rederiet opplyser at de vil gi oppdateringer når ny bekreftet informasjon er tilgjengelig.
– Vi har ingen nye opplysninger. Det jobbes intenst med å få til en løsning, opplyser Ugland-rederiet til VG mandag morgen.
Farlig område
Guineabukten, som strekker seg fra Kamerun til Liberia, har blitt et av verdens farligste havområder.
Angrep på skip og bortføring av sjøfolk for å kreve løsepenger har blitt mer og mer vanlig, særlig langs kysten av Nigeria. Piratene tvinger noen ganger skip til å legge om kursen i flere dager, lenge nok til å forsyne seg av lasten og kreve løsepenger for å sette besetningen fri.
Kapringene skaper store problemer for internasjonal skipsfart i området.
Globalt har riktignok antallet pirathendelser og væpnede ran til sjøs gått ned i løpet av årets ni første måneder, sammenlignet med samme periode i fjor. Men fortsatt omtales Guineabukten som farlig av International Maritime Buerau (IMB),
– Regionen står for 86 prosent av sjøfolk som blir tatt som gisler, og 82 prosent av verdens totale bortføringer, ifølge IMBs rapport for tredje kvartal.
The post Forsker tror Ugland-kaprere har økonomisk motiv appeared first on SYSLA.
Havbruksskatteutvalget leverte 4. november sin utredning om beskatning av havbruksnæringen. Utvalget ble oppnevnt for a? utrede Finansdepartementets forslag om en statlig grunnrenteskatt, men like mye for a? sikre at vertskommunene fa?r sin rimelige andel av avkastningen fra havbruksnæringen. Dessverre lander flertallet i utvalget pa? feil konklusjon.
Oppdrettsnæringen har de siste a?rene opplevd god lønnsomhet. Etterspørselen har økt vesentlig mer enn produksjonen, og dermed gitt ekstraordinært høye priser og avkastning. Det er imidlertid mye som taler for at dette er midlertidig, og ikke en følge av naturgitte begrensninger.
Vi mener flertallet har lagt for stor vekt pa? de siste a?rs lønnsomhet, og sett bort i fra utfordringene som næringen sta?r ovenfor, na?r de velger a? foresla? en statlig grunnrenteskatt. Vi frykter at forslaget vil være en bremsekloss som kan hindre utviklingen av bærekraftig norsk sjømatproduksjon. Flertallet har ikke vektlagt at havbruksnæringen allerede i dag leverer et betydelig bidrag til fellesskapet. Næringen skaper gode og framtidsrettede arbeidsplasser, og bidrar med kjærkomne skatteinntekter og vekst langs kysten.
Sjømatproduksjon i naturlige omgivelser langs kysten innebærer en betydelig risiko for ukontrollerte hendelser. Dette kan stenge produksjon og medføre store økonomiske tap. Algeoppblomstringen i Nordland og Troms tidligere i a?r er et nylig eksempel. Nye produksjonsmetoder og produksjon utenfor Norge kan ogsa? medføre lavere inntekter for produsentene i Norge. Konkurrentene va?re i utlandet er stort sett underlagt ordinære skatteordninger, og det er disse vi møter i det globale markedet for laks og ørret.
Næringer med høy verdiskaping og attraktive arbeidsplasser langs kysten er næringer vi skal leve av i fremtiden. Skatter og avgifter er en viktig del av næringens rammebetingelser. Derfor mener vi at skattesystemet for havbruk ma? utformes slik at det stimulerer til langsiktighet og størst mulig lokal verdiskaping. Forslaget om statlig grunnrentebeskatning vil gi motsatt effekt, og vil i praksis flytte penger fra distriktene og inn i statskassa.
Sjømatnæringene sta?r foran store investeringer innen automatisering og digitalisering for a? utvikle enda mer bærekraftig matproduksjon. For at havbruksnæringen skal realisere sitt potensial for bærekraftig vekst er det ansla?tt at det ma? investeres flere titalls milliarder kroner a?rlig. Vertskommunene spiller en svært viktig rolle gjennom tilrettelegging av areal og etablering og vedlikehold av nødvendig infrastruktur og tjenestetilbud.
En statlig grunnrenteskatt vil hemme utviklingen av næringen. Vi har vanskelig for a? se at nasjonale vekstambisjoner for havbruk kan realiseres dersom havbruksnæringen underlegges en ny og betydelig statlig grunnrenteskatt som svekker næringens lønnsomhet, robusthet og mulighet til a? utvikle seg.
Vi mener at dagens særskattemodell med auksjoner av ny produksjonskapasitet bør videreføres, og at provenyet bør fordeles slik Stortinget har vedtatt. I tillegg kan det, om nødvendig, vurderes om Havbruksfondet skal suppleres med en moderat produksjonsavgift
som ga?r til vertskommunene. Da vil havbruksnæringen og kystkommunene kunne videreutvikle en forutsigbar og bærekraftig distriktsnæring, til beste for hele nasjonen.
The post Uenige om lakseskatt: – Havbruksbeskatning ma? være vekstfremmende og forutsigbar appeared first on SYSLA.
Muri har vært konsernsjef for Akva Group siden fjerde november 2016.
– Etter å ha vært konsernsjef i tre år, tror jeg det er tid for å gi lederposisjonen i Akva videre, og la andre ta over utfordringen om å utvikle Akva videre, sier Muri i en pressemelding.
Styreleder Knut Nesse er utnevnt som midlertidig konsernsjef i selskapet.
Nesse uttalte forøvrig i fjor at han var lei livet som toppleder da han sluttet som konsernsjef i Nutreco.
Knut Nesse. Foto: Fredrik Refvem
Les også: Droppet internasjonal toppjobb etter familieråd i jula
The post Går av som sjef i Akva Group appeared first on SYSLA.
På rekordtid har Aibel med hovedkontor på Forus og verft i Haugesund og Thailand opparbeidet seg en solid portefølje fornybarjobber. Det betyr travle dager for selskapets cirka 2000 ansatte i Rogaland.
– Nesten 40 prosent av ordrereserven vår er fornybar nå mot under fem prosent for ett år siden. Vi har tatt inn ordrer i dette segmentet på over 8 milliarder kroner i år, sier Mads Andersen, administrerende direktør i Aibel. Han er på reise og snakker ivrig i telefonen.
Aibel toppet allerede i 2015 eksportlisten for fornybar teknologi med Dolwin beta, verdens største omformeranlegg for høyspent likestrøm. Havvind-kjempen jobber nå i tysk farvann. Foto: Øyvind Sætre / Aibel
Omstilling i knall gult
Rett innenfor døra på hovedkontoret kan vi så og si se omstillingen til Aibel med egne øyne. En knallgul plattform, møysommelig satt sammen i lego pynter opp ved resepsjonen. Men helikopterdekk og boligkvarter ser den ut som en hvilken som helst oljeplattform. Men det er den så absolutt ikke. Her skal ikke en dråpe olje eller gass produseres.
Les også: Aker Solutions skal utvikle havvind i Sør-Korea
– Dette var den første omformerplattformen for strøm vi leverte til en havvindpark. Den gikk til Tyskland i 2015, kontrakten fikk vi i 2011. Det har vært en teknologisk reise, sier Nils Arne Hatleskog, konserndirektør for feltutvikling og havvind i Aibel.
Han lener seg over utstillingen, fikler litt med en hvit vindturbin og forklarer. Plattformens hovedfunksjon er å konvertere vekselstrøm generert av vindturbinene til høyspennings likestrøm (HVDC) for effektiv strømoverføring til land.
Olje til fornybar
Det er litt av en reise Aibel har vært gjennom. Fra serviceselskap for olje og gass til å gå i front også innen fornybar industri.
I 2018 fikk Aibel en total ordreinngang på over 13 milliarder kroner sammenlignet 5 milliarder kroner i 2017, ifølge hovedeier Ferd Capitals oppsummering. Nå har selskapet en ordrereserve på 20 milliarder, med en fornybardel på drøyt 40 prosent, ifølge konserndirektøren.
– Vi har leveranser til 2025. Vi har ikke snakket så høyt og mye om det. Vi bare gjør det, sier Hatleskog.
Tiden før, under og etter oljenedturen, har vært en berg og dalbane. Nå står Aibel plantet med ett bein i olje og gasseventyret og ett bein i den voksende fornybarindustrien.
– Jeg er fortsatt «høy og mørk», spøker Hatleskog og tar med seg den gode følelsen inn i kantina der hundrevis av Aibel-ansatte venter på kake.
Aibel vokser på fornybarsatsing. Dag Lloyd Vaule feirer med Johan Sverdrup-kake. Foto: Jon Ingemundsen
– Ikke mulig uten Johan Sverdrup
Ni solide marsipankaker er satt fram under glasstaket i kantina, som ligger i et romslig atrium. Alle pyntet med bildet av Johan Sverdrup-feltet. Det er operatør Equinor som takker for samarbeidet med å invitere til kakefester hos leverandørene til suksessfeltet.
– Det var helt fantastisk å få Doggerbank-kontrakten. Av fem omformerplattformer som skulle tildeles på verdensmarkedet i år, så gikk fire til oss. Men uten Johan Sverdrup hadde vi ikke vært det selskapet vi er i dag, sier Hatleskog.
For da det så som mørkest ut i februar 2015, kom statsminister Erna Solberg til Forus og feiret med da Aibel fikk oppdraget med å bygge plattformdekket til boreplattformen på Johan Sverdrup-feltet. Den gang ble det også spist kake og alle visste at flere tusen jobber var reddet i årevis framover. Totalt er det blitt hele åtte kontrakter til en verdi på opp mot 25 milliarder norske kroner på Johan Sverdrup for Aibel. I snitt vil selskapet ha hatt rundt 2000 personer i arbeid hver dag fra oppstarten i 2015 til levering i 2022. Nå står byggingen av prosessplattformen til fase to av gigantprosjektet for tur. Det første stålet ble kuttet ved Aibels verft i Thailand i mars.
– Vi er helt klart den største enkeltleverandøren til Johan Sverdrup. Akkurat nå jobber 5000 for oss på dette prosjektet.
Les også: Satser på havvind med hydrogen-klare båter
Hatleskog tar en bit krem og marsipan og får til og med en klem. Køen for kake er lang.
– En gledens dag! Om ikke rørt, si i alle fall stolt. Det er jeg, sier Gunvald Gundersen som jobber med konstruksjon. Han sitter med kakestykket sitt på et langbord.
– Jeg er stolt over det vi har fått til med Johan Sverdrup og nå tar vi med oss alt vi har lært av olje og gass inn på havvind og fornybar. Vi skal jobbe med begge deler, sier han.
– Vi har håpet og drømt
Da det onsdag ble kjent at Aibel skal levere to omformerplattformer med en opsjon på en tredje plattform til Equinor-prosjektet Doggerbank på britisk sektor, var det hardt arbeid og strategisk planlegging som ble belønnet.
– Vi har levert en i 2015 til den tyske delen av Nordsjøen og tidligere i år vant vi en til som også skal til Tyskland. Nå skal vi i tillegg levere to plattformer til offshore UK med opsjon på å levere en til. Så nå kan si vi er ledende på dette markedet, sier Mads Andersen, administrerende direktør.
– Hadde du trodd dette for ett år siden?
– Vi har håpet og drømt om dette siden starten innenfor dette markedet i 2009–2010. Det ser ut til at havvindmarkedet på kontinentet og i UK er i kraftig vekst. Det er noen markedsanalytikere som tror på en tripling innen havvind fra 2020 til 2030. Det gir oss ytterligere muligheter, sier Andersen.
Mads Andersen, administrerende direktør i Aibel. Foto: Jon Ingemundsen
Doggerbank-kontrakten med Equinor og partnere gjelder havvind som skal leveres fra vindturbiner som er montert til havbunnen. Men Aibel jakter også oppdrag i markedet for flytende havvind.
Mads Andersen var blant toppsjefene som tidligere i høst diskuterte Norges muligheter til å bli best på flytende havvind med statsminister Erna Solberg.
Les også: Rapport: – Havvind kan dekka verdas totale energibehov
– Forskjellen er at markedet for bunnfast havvind er mer modent. Flytende havvind er i en mye tidligere fase. Men vi var med for fullt i Equinors Hywind Scotland-prosjekt. Jeg synes det er spennende at regjeringen åpner opp for flytende havvind utenfor norskekysten og tilrettelegger for industrien skal bli lønnsom – noe den ikke er i dag, sier Andersen.
Kostnadene i flytende havvind ennå høyt, mye høyere enn bunnfast havvind. I forbindelse med den bunnfaste Doggerbank-utbyggingen forventer britiske myndigheter for første gang at prisen på fornybar energi vil være under markedspris og blir produsert uten at forbrukerne får en ekstraregning.
Equinor har derfor sikret seg milliardstøtte til Hywind Tampen-utbyggingen, med 11 flytende turbiner, på norsk sokkel.
– Er dette et prosjekt Aibel vil kjempe om kontrakter?
– Vi kommenterer ikke på hvilke prosjekter vi tilbyr på, men jeg kan si at vi følger med på det. Men fortsatt vil olje og gass være størst for oss i mange år – tiår framover. Fornybarprosjektene kommer i tillegg til olje og gass, ikke istedenfor, sier Aibel-sjefen.
Havvind har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Havvind-milliardene renner inn hos Aibel appeared first on SYSLA.
– Dersom utvalget foreslår å innføre en statlig grunnrenteskatt, og svekke eller avvikle Havbruksfondet, så vil det være et brudd med norsk industripolitikk og distriktspolitikk, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge til avisa.
Havbruksskatteutvalget ble oppnevnt i september fjor og er ledet av Karen Helene Ulltveit-Moe. Utvalget har vurdert hvordan et skattesystem for havbruk bør utformes.
Ikke enstemmig konklusjon
Mandag klokken 10.00 legger utvalget fram sin innstilling til finansminister Siv Jensen (Frp). Hovedkonklusjonen blir ifølge Fiskeribladet en anbefaling om å innføre grunnrente på norsk oppdrettsnæring.
I dag er det bare olje- og vannkraftnæringen som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs.
Debatten dreier seg om hvorvidt fiskeoppdrettere også skal betale denne grunnrenten, populært kalt lakseskatt. Både Venstre og Høyres landsmøter sier nei til den såkalte lakseskatten. Også Frp er kritiske.
Utvalget skal ikke ha vært enstemmig i konklusjonen, men Ulltveit-Moe har ikke ønsket å kommentere utvalgets konklusjon før mandag.
«Distriktsfiendtlig»
I dag er det 174 havbruksselskap i Norge. De aller fleste er små og mellomstore havbruksselskap med lokalt eierskap som er organisert i Sjømatbedriftene og Sjømat Norge.
Robert Eriksson i Sjømatbedriftene peker på at grunnrente blir en særskatt for oppdrettsnæringen.
– Distrikter blir hardt rammet. Det er rett og slett distriktsfiendtlig politikk og en effektiv politikk for å sage av grenen man sitter på, sier Eriksson.
Grunnrenteskatt på havbruk kan bli innført neste år.
The post Utvalg foreslår grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen appeared first on SYSLA.
