Det er Fiskeridirektoratet som mottar rapporter om rømt fisk.
– Kun 15 av 197 undersøkte vassdrag i 2017 hadde mer enn 10 prosent rømt oppdrettslaks. Dette er det laveste antallet siden overvåkingen av rømt laks startet, sier prosjektleder for det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt fisk, Vidar Wennevik, til Nationen.
Aktørene i de norske lakseelvene gleder seg over utviklingen med færre oppdrettslaks i vassdragene.
– Fram til i år har det vært en jevn reduksjon i antallet oppdrettslaks på rømmen. Dersom dette stabiliserer seg på et lavere nivå, vil innvirkningen på de ville laksebestandene bli mindre. Det er også positivt at antall smolt som rømmer ser ut til å gå nedover. Her var det tidligere store mørketall, sier fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver.
Så langt i 2018 er imidlertid vel 100.000 laks på rømmen, viser statistikken fra Fiskeridirektoratet.
Det nasjonale programmet for overvåking av rømt oppdrettslaks ble utformet og etablert på oppdrag fra Fiskeridirektoratet etter føringer fra Nærings- og fiskeridepartementet i 2014.
Statoil, Vattenfall og Gasunie har undertegnet en intensjonsavtale for å vurdere muligheten for å konvertere Vattenfalls gasskraftverk Magnum i Nederland til hydrogendrift. Reduksjon i CO2-utslipp anslås til 4 millioner tonn per år.
Les også: Enova styrker hydrogensatsingen
Dette tilsvarer utslippene fra om lag 2 millioner biler.
Ser på forretningsmodeller
Avtalen omfatter mulighetsstudier for å vurdere ombygging av en av de tre Magnum-enhetene til Vattenfall i Eemshaven til hydrogendrift. Enhetene drives av det nederlandske datterselskapet Nuon. I tillegg skal Gasunie se på hvilken infrastruktur for transport og lagring som trengs.
Intensjonsavtalen innebærer også å undersøke hvordan en verdikjede i stor skala skal utformes for produksjon av hydrogen kombinert med fangst, transport og permanent lagring av CO2. I tillegg skal det ses på mulige forretningsmodeller.
Resultatene avgjør
– Vi gleder oss over at vi nå skal se på mulighetene til å konvertere et gasskraftverk til hydrogendrift. Vi er fremdeles i en tidlig fase, og i likhet med alle pionerprosjekter, er det flere usikkerhetsmomenter som må undersøkes. Potensialet for å redusere CO2-utslippene er store, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
Les også: Hydrogenselskap oppbemanner
Resultatene av studiene vil danne grunnlaget for en beslutning om å gå videre med prosjektet.
Magnum gasskraftverk har tre kombinerte gass-/dampturbiner som hver har en kapasitet på 440 MW. Hver enhet slipper ut om lag 1,3 millioner tonn CO2 per år.
Utforme storskala verdikjede
Teknologien for å omdanne gass til hydrogen er bevist og kjent. Det nye elementet er å utforme en verdikjede i stor skala.
– Utforming av en verdikjede i stor skala, der produksjon av hydrogen fra gass kombineres med fangst, transport og permanent lagring av CO2, kan føre til nye forretningsmuligheter, sier Rummelhoff.
Hittil har høye kostnader, kombinert med mangel på anlegg for lagring av CO2, begrenset utviklingen av en lavkarbon verdikjede for hydrogen basert på gass.
I 2016 startet norske myndigheter et nasjonalt prosjekt for CO2-fangst og -lagring. Studier bekreftet at det er mulig å lagre CO2 på norsk sokkel, og at lagerkapasiteten er så høy at det er mulig å håndtere ytterligere CO2-volumer utover det første demonstrasjonsprosjektet.
Dersom det blir realisert, er formålet å undersøke hvordan den planlagte CO2-infrastrukturen kan utnyttes til permanent lagring av CO2 fra andre prosjekter, som dette i Nederland.
