Kategoriarkiv: fracking

– Det har vært en eventyrlig vekst

– Helt fra dag én satset vi internasjonalt. I 2010 startet vi opp i USA og Storbritannia med egne selskaper, forteller Håkon Skjelvik. Han er konsernsjef i Tomax, et Stavanger-basert selskap som så dagens lys i 2005. Selskapet er basert på en oppfinnelse av et verktøy som stabiliserer momentet på borekronen. Verktøyet tar bort torsjonelle vibrasjoner, som kan føre til at utstyr i borestrengen blir skadet. – Om borestrenger må trekkes ut og byttes, kan det ta et døgn. Så vi reduserer de tilfellene sånn at de sparer tid på boringen. I tillegg fører det til raskere borehastighet fordi vi tar vekk de torsjonelle vibrasjonene. Så da sparer du også tid på selve distansen som må bores, sier konsernsjefen. Dette selskapet opplever salgsboom i USA Satset på land Tilbake i 2010 var det hovedsakelig i Mexicogulfen de satset. Etter ulykken på Deepwater Horizon gikk det markedet dårlig, og de holdt det gående i Alaska. Da var de fremdeles litt for dyre i landmarkedet, og hadde liten vekst innen det området. Deretter tok landmarkedet seg opp, det ble veldig travelt i 2013-2014. – Så kom oljekrisen i 2014-2015, og da mistet vi jo mange andre jobber andre steder i verden i dypvannsmarkedet offshore. Så da satset vi på landmarkedet og utviklet verktøyet for å virke bedre i det markedet, sier han. Nysgjerrig på hvordan den amerikanske oljen påvirker oss? I vår nye podkast «Det vi lever av» forklarer Thina Saltvedt, analytiker i Nordea Markets, og prorektor og professor i ressursøkonomi ved Norges Handelshøyskole, Linda Nøstbakken, mer om det: Tok av i 2016 I 2014 var størstedelen av omsetning i all hovedsak fra offshoremarkedet. Nå utgjør virksomheten i USA rundt 70 prosent av den totale omsetningen.  – Fra 2016 har det tatt veldig av. Da lå vi på fem oppdrag i måneden i USA, i 2017 var det rundt 50. Det har vært en eventyrlig vekst i landmarkedet der, sier Skjelvik. !function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js"); – Har gått ekstremt fort Oljeproduksjonen i USA nådde en topp på starten av 1970-tallet, og falt deretter jevnt og trutt fram til 2008, forteller analytiker i Nordea Markets, Thina Saltvedt. – Da snudde det. Man begynte å knekke den nøtten som man hadde prøvd på i flere tiår, å få opp den oljen som ligger som ligger bundet i skifersteinen, på en økonomisk god måte, sier analytikeren. Det snudde trill rundt på oljemarkedet, og sendte oljeprisen i kjelleren. – I 2005 lå oljeproduksjonen på i overkant av 6000 millioner fat – etter det har den doblet seg. Så dette har gått ekstremt fort, det var ingen som så for seg at den oljeproduksjonen ville øke i det tempoet, sier hun. Største delen av omsetningen De fleste som arbeider i Tomax har en bakgrunn i andre amerikanske serviceselskaper. – Det er et stort marked, og en kjent måte å drive business på, sier Tomax-sjefen om hvorfor de ville satse i USA. Skjelvik forteller at tempoet i den teknologiske utviklingen i Texas er høyt. – Det kommer nye teknologier hele veien, og det har ført til at de har fått breakevenkostnaden på boring ned til 10-20 prosent av det det var for bare ti år siden, sier han. Fracking, metoden man bruker for å utvinne skiferolje eller skifergass i USA, kan utløse jordskjelv og ødelegge drikkevannskilder. Mange land har bannlyst alt som har med dette å gjøre. Her får du alt du trenger å vite om metoden.  

Dette har ikke skjedd på 48 år

Etter flere år med nedadgående produksjonstall fra amerikansk oljeproduksjon, viser tallene nå en kraftig oppgang i produksjon og produktivitet. I november i fjor produserte amerikanske oljeselskaper 22 000 fat mer olje per dag enn den tidligere rekorden fra 1970. Mye av årsaken til den økende oljeproduksjonen kommer fra skiferoljeproduksjonen. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen Dette fører til økonomisk vekst, arbeidsplasser, energisikkerhet og en større diplomatisk frihet for USA enn tidligere, skriver Financial Times. Les også: Fracking – en oljerevolusjon? – I flere år har spørsmålet vært hvor fort amerikansk oljeimport vil stige, sier Daniel Yergin, nestleder i IHS Markit til Financial Times. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen Nå synker nemlig amerikansk oljeimport som følge av økt innenlands produksjon. Betydelig produktivitetsvekst Ved mange av skiferfeltene i USA har produktiviteten økt markant siden oljeprisfallet i 2014. Ved Permian Basin-feltet i Texas og New Mexico har produksjonen økt fra 208 fat per rigg i juni 2014 til 635 fat i mars i år. Dette tilsvarer en økning på 205 prosent. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen Da skiferoljen for alvor gjorde sitt inntog i oljemarkedene rundt 2014, førte den til en rask og dyp nedgang i oljeprisen. For OPEC var det sannsynligvis en strategi å holde prisen nede, for å gjøre det ulønnsomt å produsere for amerikanske skiferoljeprodusenter. Les også: – Skiferolje kommer til å bli større enn Saudi-Arabia Ved å kutte kostnader, opprettholde finansiell støtte og ta i bruk ny teknologi for å bore mer effektivt, klarte en rekke skiferoljeprodusenter – til tross for press fra OPEC – å overleve prisnedgangen, ifølge Bloomberg. Skiferbrønner kan bores på et par uker, og kostnadene knyttet til produksjon er i nærheten av et par millioner dollar, ifølge Financial Times. Dette står i sterk kontrast til oljeproduksjonen på norsk sokkel, som ofte planlegges mange år før produksjon og krever betydelig større investeringer. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen Amerikanske skiferoljeprodusenter kan med andre ord følge prisene, og tilpasse driften etter forholdene i mye større grad enn ved prosjekter på norsk sokkel. Til tross for optimisme rundt skiferolje den siste tiden finnes det analytikere som ikke har særlig tro på at selskapene i virkeligheten er lønnsom. Sysselsetting ned 25 prosent Oljeproduksjonen har holdt seg over 8,5 millioner fat siden oktober 2014, og økt til 9,9 millioner fat i januar 2018. Samtidig har det skjedd en kraftig nedgang i antall ansatte i sektoren for olje- og gassproduksjon. Siden 2014 har antall ansatte sunket med 25,2 prosent. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen USA produserer altså mer olje med bare tre fjerdedeler av den arbeidsstokken de trengte tidligere. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen Økt etterspørsel etter rigger Antall rigger totalt i USA har økt med 142 prosent til 989 rigger siden bunnen i mai 2016, da oljeprisen var rundt 45 dollar fatet. I midten av april i år dupper prisen rundt 67 dollar fatet. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen Advarer om «brutal oljepriskollaps» neste år – Vi får enten en brutal oljepriskollaps eller forlengede og dypere kutt fra OPEC, sa oljeekspert Jarand Rystad under et seminar i forrige uke, ifølge DN. Han peker på at nettopp økt skiferoljeproduksjon kan gi en samlet oljeproduksjon i USA på rundt 11,4 millioner fat – det høyeste noensinne. Forrige uke lå prisen på nordsjøolje på mellom 68 og 72 dollar fatet. Illustrasjon: Adrian B. Søgnen Farene ved økt skiferoljeproduksjon Den økte oljeproduksjonen fra USA bidrar til å senke oljeprisene, og øker dermed etterspørselen. Dette kan føre til konsekvenser for tilbudet av olje på sikt, mener analytiker Robert McNally. – Hvis etterspørselen vokser, kommer vi til å trenger mye mer olje å tilby i 2020-21. Det kan være vi ikke har den oljen å tilby fordi skiferproduksjonen har ført til at en rekke prosjekter har blitt kansellert eller utsatt, sier han til Financial Times. Det ser ikke ut til at produksjonen ved skiferfeltene avtar med det første. ExxonMobil har planer om å utvide sin produksjon ved Permian-feltet til 500 000 fat per dag i løpet av de neste syv årene. Det annonserte selskapet, som er USAs største energiselskap, i slutten av januar i år.

Disse landene vil dekke den økende oljeetterspørselen

Dagens nyhetsbrev Den økte oljeproduksjonen i USA, Brasil, Canada og Norge vil være med på å sikre verden nok olje de neste tre årene. Det slår Det internasjonale energibyrået fast i sin årsrapport, som ble publisert mandag. USA vil dekke hele 80 prosent av økningen i etterspørselen, ifølge byrået. Men byrået peker samtidig på at flere investeringer må skje etter 2020. – Det trengs mer investeringer for å kompensere for fallende oljefelt – verden trenger å erstatte tre millioner fat per dag i produksjonsfall hvert år, noe som tilsvarer hele Nordsjøen – mens man samtidig møter robust etterspørselsvekst, sier IEA-direktør Fatih Birol. Oljeindustrien har ifølge IEA ikke kommet seg etter to års fall i oljeinvesteringene i 2015 og 2016, da oljeprodusentene ble tvunget til å kutte kostnadene da råoljeprisene falt fra over 100 dollar fatet til under 30 dollar. I januar meldte byrået at USA i 2018 vil passere Saudi-Arabia og bli verdens nest største oljeprodusent. Produksjonen i USA er allerede på 9,9 millioner fat per dag. Fracking i USA er den enkeltfaktoren som i sterkest grad har økt tilbudet av olje og gass på verdensbasis de siste årene. Her får du en rask oppdatering på det du trenger å vite om metoden. Øverst på listen av verdens oljeprodusenter står Russland. IEA utelukker ikke at USA også kan puste russerne i nakken i løpet av 2018. Saudi-Arabia er det viktigste landet i oljekartellet OPEC, mens USA og Russland står utenfor kartellet. Både Saudi-Arabia og Russland har imidlertid undertegnet oljeavtalen fra 2016 om kutt i oljeproduksjonen. Få også med deg: En fersk NUPI-rapport peker på noen av risikomomentene som gjør norske oljeinstallasjoner sårbare for digitale angrep. Det lille selskapet Neodrill på Ålgård krever 100 millioner kroner av Statoil for patentbrudd. Kampen står om teknologirettigheter i et av Statoils største prestisjeprosjekter. (DN) Zalaris ASA har inngått kontrakt med oljeselskapet Aker BP for digitale HR-løsninger for deres ansatte og konsulenter i Norge. I 2014 skilte Statoil ut arbeidsoppgaver knyttet til HR-funksjoner (personal) til Zalaris. 18 ansatte hos Statoil i Stavanger fikk dermed ny arbeidsgiver. To år senere kom de første oppsigelsene. (Oslo Børs) Statoil og Statkraft risikerer tidenes skattesmell. De statseide selskapene har brukt belgiske internbanker og spart milliarder av kroner. (E24) Paal Kibsgaard er både konsernsjef og styreleder i oljeservicegiganten Schlumberger. Det har gitt han en inntekt på nær 900 millioner kroner– i samme periode som oljekrisen. (DN)  .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }  

Over hele verden har man funnet “miljøvennlig skiferolje”

Dagens nyhetsbrev Lundin er i ferd med å bore en minst to kilometer lang horisontal testbrønn for å sjekke potensialet for en helt ny måte å utvinne olje på norsk sokkel. Den korte, og svært forenklede forklaringen på hva dette er, lyder slik:Granitt i grunnfjell under vann som har sprukket opp og forvitret over millioner av år, kan det holde uante mengder olje. I motsetning til ved fracking – utvinning av skiferolje – er denne steinen naturlig oppsprukket, så man trenger altså ikke sprekke den opp selv. Dermed unngår man potensiell fare for ødeleggelse av drikkevann, jordskjelv og negative helseeffekter, slik fracking har blitt beskyldt for å kunne føre til. Ved Shetland har oljegründerne i Hurricane energy funnet store reservoarer på denne måten – hele 728 millioner oljefat. De hevder sågar å ha funnet mer olje i Storbritannia de siste ti årene enn noe annet selskap, og har satset hele sin eksistens på at denne typen utvinning er fremtiden. Men også en rekke andre andre steder i verden har man funnet slike oljereservoarer. Her er en oversikt over noen av de største funnene av olje i naturlig oppsprukket grunnfjell: Kilde: Hurricane Energy Naturlig oppsprukket grunnfjell, såkalt “weathered basement” er utbredt i Skandinavia, ifølge Norsk Geologisk Undersøkelse. I Norge er Lundin de eneste som tester slike reservoarer. Få også med deg: Arbeidere på Gullfaks C-plattformen blir trolig utsatt for benzen. Statoil har ikke god nok oversikt over kildene for den kreftfremkallende gassen, mener Petroleumstilsynet. Feil, mangler, reparasjoner og stoppordre fra Petroleumstilsynet førte til at oljeproduksjonen på Goliat-feltet ble 44 prosent mindre enn planlagt. Høy etterspørsel etter rigger kan føre til positiv spiral for perioderatene. (Hegnar) En finansiell investor prøver igjen å kjøpe 30 prosent av Hunter Group, som har inngått en avtale om å kjøpe deler av Ståle Kyllingstads selskap IKM Group. (Finansavisen) Ingen offentlige etater har en fullgod oversikt over hvor mange nordmenn som til en hver tid er på et NIS-skip. (Skipsrevyen) Subsea 7 S.A. og Chiyoda Corporation melder at Subsea 7 har avtalt å kjøpe en eierandel på 60 prosent i energikonsulentselskapet Xodus Group fra Chiyoda. (Hegnar.no)

Her skal Lundin lete etter olje på en helt ny måte

Granitt: Du bruker det kanskje som benkeplate på kjøkkenet, eller i gulvflisene på badet. I utgangspunktet er ikke dette et oljereservoar. Men som en del av grunnfjell som har sprukket opp og forvitret over millioner av år, kan det holde uante mengder olje. I motsetning til ved fracking – utvinning av skiferolje – er denne steinen naturlig oppsprukket, så man trenger altså ikke sprekke den opp selv. Dermed unngår man potensiell fare for ødeleggelse av drikkevann, jordskjelv og negative helseeffekter, slik fracking har blitt beskyldt for å kunne føre til. Utenfor Shetland har oljegründerne i Hurricane Energy funnet store reservoarer på denne måten. I Norge er dette et fullstendig ubrukt potensiale, inntil nå. Lurer du på hva fracking er? Bli oppdatert på fire minutter her: Podcast link På Utsirahøyden i Nordsjøen, nærmere bestemt på Rolvsnes-feltet, holder Lundin Norway på med noe oljeeksperter mener er viktig for fremtidig produksjon på sokkelen: Eksperimentering. – Vi går nå i gang med boring av en lang horisontal testbrønn for å innhente mer informasjon. Tidligere brønner har vært vertikale, men da treffer vi en for liten del av sprekksystemet til å forstå hvordan reservoaret oppfører seg. Målet er å finne ut av om dette er mulig å produsere kommersielt, forklarer Per Øyvind Seljebotn. Han er sjef for utvikling av reservoarer i Lundin Norway. – Store oljereserver kan gå tapt Lundin stiller med i alt tre personer når de skal forklare prosessen: Seljebotn, administrerende direktør Kristin Færøvik og kommunikasjonssjef Frøydis Eldevik. Det er illustrerende, for nettopp kompleksiteten i hvordan søke etter og hente ut slik olje har ført til at utviklingen på feltet har gått tregt. I boken “The Geological Analysis of Naturally Fractured Reservoirs” hevder geologen Ronald Nelson at folk i industrien gjerne fornekter at det finnes slik naturlig oppsprekking i deres reservoarer. De er nemlig “ekstremt kompliserte og vanskelige å evaluere”, og for å spare tid og penger er det enklest å ignorere dem så lenge det lar seg gjøre. – Faren ved dette er blant annet at store oljereserver går tapt, skriver Nelson. Utbredt i Skandinavia Naturlig oppsprukket grunnfjell, såkalt “weathered basement” er utbredt i Skandinavia, ifølge Norsk Geologisk Undersøkelse. I Norge er Lundin de eneste som tester slike reservoarer. – Hvorfor det? – Det ligger en risiko i dette som vi er villige til å ta. Vi har hatt en gradvis tilnærming og samlet kunnskap over mange år på både Tellus og Rolvsnes i tilknytning til Edvard Grieg-feltet. For oss er det enklere å gå i gang med dette fordi vi har investert i infrastruktur som gjør det lett å utføre en lengre produksjonstest fra feltet, sier Seljebotn. – Dette er på mange måter et ukonvensjonelt “play” hvor man trenger en helt annen tilnærming. Seismiske undersøkelser av bergstrukturene under havbunnen fungerer dårlig, og for å skjønne fysikken og geologien i dette er vi nødt til å bore en horisontal brønn på minst to kilometer, fortsetter han. Boreoperasjonen skal etter planen starte i mars, og vil ta en god stund, ifølge selskapet. Deretter går de i gang med en ti dager lang produksjonstest. Målet er å bygge ut feltet. – Når vi kommer til forsommeren vet vi mye mer, sier Færøvik. Hvor store kostnadene blir, og nøyaktig hvordan oljen skal hentes opp, er det ennå for tidlig å si noe om, ifølge selskapet. Hvis det er mulig å produsere kommersielt fra oppsprukket grunnfjell på Utsira-høyden, ser Lundin Norway for seg en mulig utbygging av Rolvsnes-feltet. Skissen over viser et slikt scenario. Illustrasjon: Lundin Norway Satset levebrødet Hurricane Energy i Storbritannia har satset hele sin eksistens på at denne type oljeutvinning er fremtiden. De hevder å ha funnet mer olje i Storbritannia de siste ti årene enn noe annet selskap. Hurricane Energy har så langt boret åtte brønner i naturlig oppsprukket grunnfjell, og funnet hydrokarboner i alle sammen. I første kvartal i 2019 forventer de å ta opp den første oljen av i alt 728 millioner fat fra feltene utenfor Shetland. Oljeekspert Simon Sjøthun i Rystad Energy har tidligere uttalt til Sysla at hvis Norge skal snu de fryktinngytende oljeprognosene fra 2025 og fremover, bør vi begynne å eksperimentere mer. – Alt tyder på at rammevilkårene på norsk sokkel er veldig gode, dermed er det industriens evne til å lete og prøve ut nye metoder som må bli bedre. Her er Hurricane Energy et godt eksempel, sa Sjøthun. Lundin mener de faller inn i kategorien energiselskap som tør å eksperimentere. – Vi har blant annet påvist olje i karbonater på Alta og Gohta i Barentshavet, og produserer fra konglomerat på Edvard Grieg. Vi har en lang historie med å prøve ut nye metoder, så vi mener at vi er eksperimentelle, sier Færøvik. – Men det er det ingen andre som er? – Det var dine ord, sier Lundin-sjefen og ler.

Oljeekspert: Tvilsomt om skiferolje blir lønnsomt

– De snakker mye om det, men ikke tro et ord av hva de sier. De har økt produksjonen, men leverer fremdeles negativ kontantstrøm. Vi vil først tro de er lønnsomme når vi ser det, sier Sen til Dagens Næringsliv, ifølge Aftenbladet. Avisen sammenligner det London-baserte selskapet med norske Rystad Energy. Sen mener at skiferoljeprodusentene ikke tjener penger, verken når oljeprisen er 100 eller 50 dollar per fat. – Skiferoljeselskapene har økt produksjonen ved å bruke mer og mer penger på boring. Alle vil si at de har god avkastning, men så kommer tallene fra skiferoljeselskapene, og de har fremdeles negativ kontantstrøm, sier Sen. Les også: Nordsjøoljens konkurrent vokser raskt Selv om andre oljeanalytikere har advart mot at økt produksjon av skiferolje vil føre til priskollaps, mener Sen at dette ikke kommer til å skje. Til tross for at Energy Aspects venter en oljepris på rundt 70 dollar per fat. Statoil er et av selskapene som for noen år siden investerte store summer i skifervirksomheten i USA. De siste årene har de solgt seg ned, men har fremdeles store eierandeler der. I mange år har virksomheten i USA vært blant Statoils store problembarn, og selskapet måtte også skrive ned store verdier. Under Statoils kapitalmarkedsdag i London i forrige uke sa selskapets USA-sjef Torgrim Reitan at de i fjorårets siste kvartal gikk i pluss for første gang etter at oljeprisen kollapset. I samme kvartal oppjusterte Statoil eiendelenes verdi med 1,26 milliarder dollar, rundt 10 milliarder kroner med dagens kurs. I 2014 trengte Statoil i snitt en oljepris på 92 dollar per fat for å drive lønnsomt i USA. Da Reitan begynte jobben i 2015, var balanseprisen 79 dollar fatet. Siden har den fortsatt nedover, og i år vil Statoil som lovet tjene penger dersom oljeprisen holder seg over 50 dollar, ifølge Reitan. Onsdag morgen ligger prisen for et fat amerikansk WTI-olje på 59 dollar, og prisen for nordsjøolje rett under 63 dollar per fat.