Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører faklingen til? Og hva gjøres for å redusere faklingen?
21. august 2007 ble Snøhvit-feltet åpnet. Naturgassen fra feltet blir fraktet gjennom en 160 kilometer lang gassrørledning til prosessanlegget på Melkøya. Her blir naturgassen kjølt ned til flytende form, såkalt LNG (liquefied natural gas).
Fakta
Melkøya
Verdens nordligste LNG-anlegg som ligger utenfor Hammerfest i Finnmark.
Mottar og prosesserer naturgass som blir sendt i en 160 kilometer lang gassrørledning fra Snøhvit-feltet i Barentshavet.
Åpnet i 2007. Statoil er driftsoperatør for anlegget.
Kondsensat, vann og Co2 fra skilles fra brønnstammen, før naturgassen blir kjølt ned til flytende naturgass.
Kilde: Statoil
I tiden etter at anlegget åpnet fulgte tekniske problemer, pålegg fra Statens Forurensingstilsyn og et nærmiljø bekymret for helseskadelige følger av den omfattende faklingen.
En pengemaskin
Tiltak ble iverksatt, og mye ble forklart med oppstartsutfordringer. Etter hvert utviklet anlegget seg til å bli en øknomisk suksesshistorie. Flere kalte Melkøya en pengemaskin. I 2014 meldte TV 2 at Melkøya produserte gass for 50 millioner kroner – hver eneste dag.
Har du tips om denne saken? Kontakt våre journalister.
I fjor ble det produsert over seks milliarder standard kubikkmeter gass fra Snøhvit-feltet, som transporteres til nettopp Melkøya-anlegget.
Fortsatt på fakle-toppen
Sysla har bedt Oljedirektoratet om innsyn i faklingsstatistikk fra samtlige norske olje- og gassfelt og landanlegg i årene 2010-2016.
Tallene, som du kan lese mer om under, viser at Melkøya, ni år etter oppstart, fortsatt er det anlegget som fakler desidert mest i Norge.
– Det er en ganske stygg sak, etter min mening, sier Frederic Hauge.
Bellona-lederen var kritisk til den kraftige faklingen fra Melkøya-anlegget i oppstartsperioden, og blir overrasket over å høre at anlegget fortsatt, ni år senere, ennå er på fakle-toppen.
– Dette viser med tydelighet at oljeindustrien ikke klarer å ta selv de mest lavthengende fruktene når det kommer til utslippsreduksjon, sier Hauge.
Fem på topp
I vårt datagrunnlag finnes fakledata fra 45 ulike felt og landanlegg. Det er store variasjoner i mengden fra de ulike. Variasjonene skyldes mange forhold, for eksempel kan installasjonens alder spille inn. Det er også vanlig at det fakles mer i perioder med mange driftsavbrudd.
De fem “verstingene”, altså de som fakler mest, er foruten Melkøya, Gullfaks, Åsgård, Statfjord og Heidrun.
I grafikken under kan du se hvor mye disse faklet år for år, fra 2010 til i fjor.
Bare i fjor ble det faklet tilsvarende 76 739 211 standard kubikkmeter gass på Melkøya-anlegget i Hammerfest. I perioden 2010-2016 har det blitt faklet 537 811 553 standard kubikkmeter gass fra dette anlegget.
Det er nær dobbelt så mye som Gullfaks-feltet, der det ble faklet nest mest i Norge i samme periode (277 915 335 standard kubikkmeter gass).
– Kan ikke sammenlignes
Statoil er operatør for alle de fem anleggene på topplisten i grafikken over. Ifølge selskapet er årsaken til at Melkøya troner øverst sammensatt.
– Kompleksiteten i prosessene som skjer på Melkøya gjør at det ikke går an å sammenligne tallene herfra med for eksempel faklingen fra Statfjord. Det blir to helt forskjellige ting. Det er nettopp dennne kompleksiteten, og den store mengden gass som produseres ved Melkøya, som gjør at det fakles mer der, sier pressekontakt i Statoil, Elin Isaksen.
Elin Isaksen kommunikasjonsrådgiver Statoil Foto: Harald Pettersen/Statoil
Isaksen omtaler Melkøya som verdens mest energieffektive LNG-anlegg. Hun sier til Sysla at det er revisjonsstans og vedlikehold som er årsaken bak, de årene faklingen har økt.
Vår gjennomgang viser at Melkøya-anlegget topper fakle-listen i fem av de syv årene i tidsrommet 2010-2016.
Pressekontakten er tydelig på at Statoil arbeider målrettet med å redusere faklingen.
– Det må ikke være noen tvil om at vi jobber systematisk med dette, og det har vi gjort over tid. Alle våre anlegg har en faklingsstrategi som daglig følges opp av våre ansatte, og det har gitt gode resultater, sier hun.
– Fakler mindre per produsert enhet
I 2015 signerte Statoil, sammen med flere andre oljeselskaper, på en internasjonal intensjonsavtale som skal føre til stans av all fakling i produksjon globalt, innen 2030.
– Har dere gjort nok når dere er operatør på samtlige av de fem feltene som fakler mest?
– Så lenge vi fakler, kan vi ikke si oss fornøyde. Energieffektivisering er et mantra for oss. Faklingen er svakt avtakende ved våre anlegg, ser man utslippsstatistikken i lys av hvor mye vi produserer, har vi faktisk redusert utslippene ved våre anlegg vesentlig, sier Isaksen.
Hammerfest. LNG-anlegget i bakgrunnen. Foto: Fredrik Refvem, Aftenbladet
Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører det til? Og hva gjør industrien for å redusere faklingen?
Det store bildet er tydelig. I internasjonal målestokk fakles det generelt lite i Norge, sammenlignet med andre olje- og gassproduserende land. Det er likevel bred enighet om at faklingen ennå må reduseres, og unødig fakling er lovstridig i henhold til petroleumslovens paragraf 4.4.
Derfor har alle selskaper som opererer på norsk sokkel i lang tid arbeidet for å redusere omfanget. Etter 2001 er det iverksatt med enn 200 ulike tiltak for å kutte faklingen.
Likevel ble det i fjor faklet mer enn i 2010 ved over en fjerdedel (28 prosent) av norske olje- og gassfelt, viser en gjennomgang Sysla har gjort.
– Mister all troverdighet
– Reduksjon av fakling skulle være en av de mest lavthengende fruktene når det kommer til utslippsreduksjon. Når oljeindustrien ikke en gang klarer å gjøre dette, forsvinner all troverdighet. Det blir dyrt å nå klimamålene i Norge hvis vi ikke en gang klarer å kutte i noe så enkelt som fakling, sier daglig leder i Ballona, Frederic Hauge.
Som Sysla skrev i går, står CO2-utslippene fra fakling fra olje- og gassanlegg for to prosent av de totale CO2-utslippene i Norge, hvert år.
Bellona-leder Frederic Hauge Foto: NTB scanpix
Syslas gjennomgang bygger på tall fra Oljedirektoratet som viser rapportert fakling på alle norske olje- og gassfelt og landanlegg i årene 2010-2016. 39 felt og anlegg var i drift i 2010 og 2016.
Ved elleve av disse ble det faklet mer i 2016 enn i 2010.
Krever ny gjennomgang
Bellona-lederen krever nå en ny gjennomgang av praksisen.
Har du tips om denne saken? Kontakt våre journalister.
– Det er snart fem år siden vi fikk en ordentlig evaluering av faklingen fra norske installasjoner. Vi må få en forklaring på hvorfor ikke omfanget ikke blir lavere ved flere felt. Jeg nekter å tro at all faklingen som foregår er kritisk nødvendig av hensyn til sikkerheten, sier han.
Under kan du se hvor det ble faklet mer i fjor enn i 2010.
Saken fortsetter under grafikken!
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["5DpeH"]={},window.datawrapper["5DpeH"].embedDeltas={"100":654,"200":562,"300":545,"400":520,"500":520,"600":520,"700":520,"800":520,"900":520,"1000":520},window.datawrapper["5DpeH"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-5DpeH"),window.datawrapper["5DpeH"].iframe.style.height=window.datawrapper["5DpeH"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["5DpeH"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("5DpeH"==b)window.datawrapper["5DpeH"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
– Kutter av sikkerhetsgrunner
Den forrige evalueringen, som Hauge i henviser til, er sluttrapporten etter Miljødirektoratets “Fakkelprosjekt 2012”. Rapporten, som ble publisert i 2013, er ifølge Miljødirektoratet den foreløpig siste gjennomgangen de har bestilt vedrørende fakling ved norske installasjoner.
I rapporten påpekes det at det er gjort mye riktig for å redusere omfanget. Datagrunnlaget viser at ved de feltene som var i drift i 2010, har faklingen i 2016 totalt blitt redusert med litt under 30 prosent. Ved de feltene som er omtalt i tabellen over, har imidlertid faklingen økt, i samme periode.
Ifølge rapportforfatterne er det ikke målet om å redusere fakling som i seg selv har vært drivende for selskapene.
– Det er prosjektteamets vurdering at ledelsen følger nøye opp og har klare føringer om å få slike hendelser redusert, primært av sikkerhetsmessige og produksjonsmessige grunner, ikke så mye for å minimalisere fakling, som dermed blir en positiv bi-effekt, skriver forfatterne.
– Nye felt gir total-økning
Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass reagerer på Bellona-Hauges utspill.
– Vi er uenig i påstanden om at bransjen ikke har fokus på å redusere utslippene. De fleste av feltene som var i drift i 2010 kan vise til reduserte CO2 utslipp fra fakling i 2016, sier spesialrådgiver ved klima- og miljøavdelingen i Norsk olje og Gass, Trym Edvardsson.
Bransjeorganisasjonen sier at det gjennomført mange forbedringstiltak på norsk sokkel siden den omtalte rapporten ble utarbeidet. De mener årsaken til at den totale faklingen ikke reduseres mer, er at det blir åpnet nye felt, og den totale produksjonen dermed øker.
– Årsaken til at man ikke ser en markant nedgang fra for eksmpel 2015-2016 er oppstart av flere nye felt, for eksempel Goliat og Edvard Grieg. Av tekniske, operasjonelle og sikkerhetsmessige årsaker, vil det alltid være mer fakling de første månedene et felt er i produksjon, sier Edvardsson.
I oversikten under ser du hvor mye gass som totalt er faklet i Norge i årene 2010-2016.
Følger opp hver dag
Statoil er operatør på fem av de 11 feltene som har økt faklingen siden 2010. Ifølge pressekontakt Elin Isaksen er reduksjon av fakling høyt oppe på selskapets prioriteringsliste.
– Fakling er en sikkerhetsventil. Noe pilotfakling må vi ha for å ivareta sikkerheten på anleggene våre, og det er alltid det viktigste. Vi utfører ikke produksjonsfakling, og arbeidet med å redusere sikkerhetsfaklingen følges opp på våre anlegg hver eneste dag, sier Isaksen.
Elin Isaksen, kommunikasjonsrådgiver Statoil Foto: Harald Pettersen/Statoil
– Gjør dere nok når tallene viser at faklingen øker ved såpass mange felt?
– Sett i forhold til produksjonen, fakler vi mindre enn før. Vi produserer langt mer effektivt enn vi gjorde i 2010, sier hun.
– Når faklingen økes ved noen av anleggene, skyldes det helt spesielle hendelser, for eksempel en uforutsett driftsstans. Ved oppstart og nedstenging vil det alltid fakles enn normalt, av sikkerhetsgrunner. Det store bildet er at det fakles mindre ved Statoil-opererte anlegg enn før, avslutter kommunikasjonssjefen.
