Roxel Group kan ikke klage selv om omsetningsveksten ikke ble like sterk i 2018 som ledelsen trodde på forhånd.
I april 2018 sa nemlig administrerende direktør Dag Øyvind Meling til Sysla at omsetningen ville bli 800 millioner kroner i 2018. Det endte på 620 millioner.
Les også: Da bedriften ble solgt for 500 mill., var det aldri aktuelt å trappe ned
– Det er riktig at vi hadde en litt for ambisiøst mål, sier Trond Ferkingstad til Aftenbladet. – Årsaken er at noen jobber glapp for oss, og noen andre ble forskjøvet. Vi trodde at Roxel Energy skulle få en høyere omsetning, sier han til Stavanger Aftenblad.
Solid likevel
Men for all del. Med en ordrereserve på nesten 1 milliard kroner, og med aktiviteter som omfatter alt fra transportbånd på flyplasser, boreutstyr og moduler for oljebransjen, all mulig slags teknisk utstyr i tunneler, VVS, klimaanlegg, næringsbygg og sorteringsanlegg for post – og enda mye mer – så snakker vi om en solid bedrift med mange bein å stå på.
Brukte 65 millioner på omstilling etter oljekrisen – nær milliardomsetning i år
– Vi elsker vekst! Ja, vi er blitt kritisert for at marginene ikke er helt på topp, men hittil har vi vært i vekstfasen, og det er akkurat det vi liker best!
Podcast link
En entusiastisk lederduo, Trond Ferkingstad og Dag Øyvind Meling, framhever gleden ved å skape arbeidsplasser mens de forsikrer Aftenbladet om at de ser svært lyst på framtiden.
Samlet på Forus
Nå har Roxel samlet all lokal virksomhet i svære lokaler på Forus. 4.500 kvadratmeter på 12 mål sikrer både vekstmuligheter, bedre arbeidsbetingelser og et håp om at det å forene kreftene skal gi et enda bedre resultat.
Les også: En milliard var målet. Nå dobler de egne forventninger.
– Vi satt på Tasta og så utover sjøen, på supplyskip som lå i opplag, og vi bestemte oss for at der skulle ikke vi havne, sier Meling. – Nå har vi utvidet virksomheten og spredt risikoen. Målet vårt om en omsetning på 1,9 milliarder kroner er utsatt fra 2020 til 2022, men det tror vi bare er sunt.
– I år vil vi forsøke å øke marginene. Vekst er bra, men jeg tror marginene skal litt opp, sier Trond Ferkingstad.
Sånn er tallene de siste årene:
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}();
Til Færøyene!
Roxel vant i sin tid den enorme kontrakten på elektroinnstallasjonene i Eiganestunnelen og Ryfylketunnelen. Og i år skal de gjøre en tilsvarende jobb i en tunnel på Færøyene.
– Ja, den kontrakten er verdt 195 millioner kroner, sier Meling fornøyd.
Han forteller at bedriften i fjor økte bemanningen fra 158 til 242 ansatte.
– Byggesektoren her på Vestlandet er umulig, nesten ingen tjener penger. Derfor åpnet vi avdelinger i Oslo og Tromsø i fjor, og vi ser allerede at dette kan bli god butikk.
I oljesektoren har den generelle oppgangen ikke gjort at kontraktene hoper seg opp hos Roxel.
– Jeg tipper at mellom 6 og 10 prosent av ordrereservene våre i år er offshore-rettet. Men vi klarer oss godt på andre områder!
Ledelsen til Løkkeveien
Roxel, som altså styres av godt voksne menn, satser nå også på den yngre garden.
– Vi har ansatt mange utrolig flinke folk under 37 år. Vi hadde 100 søkere inne og valgte de 10 beste. De skal utgjøre et ressurs-team som skal løfte oss. Både oss i toppledelsen og folk fra dette teamet flytter nå inn i Smedvig-bygget på Løkkeveien. Det å se virksomheten fra litt på avstand kan utløse gode ideer. Det blir bra!
Solenergiselskapet EAM Solar, som er listet på Oslo Børs, går ut av andre kvartal i år med en noe bedre omsetning sammenlignet med samme periode i fjor. Selskapet fikk inn 1,4 millioner euro, tilsvarende 13,4 millioner kroner etter dagens vekslingskurs – det kommer frem av selskapets kvartalsrapport for andre kvartal.
Fakta
EAM Solar
Er et investeringsselskap som kjøper og drifter solparker
Har i dag produksjon fra 25 parker og en forventet årsproduksjon på 38 GWh
Hovedkontor i Oslo, børsnotert i 2010
Geografisk hovedfokus på Tyskland, Spania og Italia
Største eiere er Sundt-søsknene Helene og Christian, Stein Erik Hagens Canica og Astrup-familiens Bjørgvin
Sundt-familien, Stein Erik Hagen og Eivind Astrup er storaksjonærer i investerings-selskapet.
Les også: Rekordproduksjon for EAM solar – snur minus til pluss
Selskapets resultat før ned- og avskrivninger endte på ubetydelige 300 euro, totalt for første halvår ble samme resultat negative 263.000 euro – tilsvarende 2,25 millioner kroner . Selskapet rapporterer også at de så langt i år har et negativt resultat før skatt på to millioner euro – tilsvarende omtrent 19 millioner kroner.
Store advokat-utgifter
Store deler av kostnadene selskapet har hatt i andre kvartal kommer fra utgifter til juridisk bistand. Selskapet har i lengre tid vært part i flere søksmål etter at de kjøpte en rekke solkraftanlegg i Italia på premiss om langvarige kontrakter med italienske myndigheter. Dette viste seg ikke å stemme, i tillegg til at anleggene ikke var bygget etter myndighetskrav.
Den såkalte P31-anskaffelsen fører til at selskapets fremtid er sterkt avhengig av utfallet av rettsaken som nå pågår i Milano i Italia. Selskapet skriver at de forventer en avgjørelse tidligst i slutten av 2018, men sannsynligvis tidlig i 2019.
Les også: Rettstvist gir lavere inntekter for EAM Solar
Selskapet har i andre kvartal 821.000 euro i juridiske kostnader, sammenlignet med bare 209.000 euro i operasjons-kostnader i samme periode. For hele 2017 er den samme kostnaden på enorme 6,6 millioner euro – tilsvarende 62 millioner kroner.
Imidlertid viser det justerte EBITDA-resultatet at selskapet får et positivt resultat på 0,8 millioner euro – rundt 7,6 millioner kroner. Dette er en liten nedgang fra samme periode i fjor.
Lavere produksjon enn ventet
Selskapet har for tiden seks kraftanlegg med en total kapasitet på 8.6 MW og en gjennomsnittlig årlig kraftproduksjon på 12,7 GW-timer.
Dette kvartalet produserte anleggene kraft tilsvarende 4 103 MW-timer, noe som er 1.5 prosent lavere enn ventet, ifølge selskapet. Halvårlig produksjon var også noe lavere enn selskapet selv predikerte. For årets første seks måneder produserte EAM Solar 6 133 MW-timer – rundt åtte prosent lavere enn ventet.
Selskapet forklarer avviket fra predikert produksjon med lav solstråling i årets første kvartal.
Når flammen tennes
Fakling, altså brenning av olje og gass som ikke utnyttes, er den nest største utslippsfaktoren innenfor olje- og gass.
Reduksjon av fakling anses å være en av de mest effektive måtene å få ned de totale klimeutslippene fra olje- og gassektoren.
Sysla setter i denne artikkelserien søkelyset på fakling. Hvor fakles det mest? Hva fører faklingen til? Og hva gjøres for å redusere faklingen?
21. august 2007 ble Snøhvit-feltet åpnet. Naturgassen fra feltet blir fraktet gjennom en 160 kilometer lang gassrørledning til prosessanlegget på Melkøya. Her blir naturgassen kjølt ned til flytende form, såkalt LNG (liquefied natural gas).
Fakta
Melkøya
Verdens nordligste LNG-anlegg som ligger utenfor Hammerfest i Finnmark.
Mottar og prosesserer naturgass som blir sendt i en 160 kilometer lang gassrørledning fra Snøhvit-feltet i Barentshavet.
Åpnet i 2007. Statoil er driftsoperatør for anlegget.
Kondsensat, vann og Co2 fra skilles fra brønnstammen, før naturgassen blir kjølt ned til flytende naturgass.
Kilde: Statoil
I tiden etter at anlegget åpnet fulgte tekniske problemer, pålegg fra Statens Forurensingstilsyn og et nærmiljø bekymret for helseskadelige følger av den omfattende faklingen.
En pengemaskin
Tiltak ble iverksatt, og mye ble forklart med oppstartsutfordringer. Etter hvert utviklet anlegget seg til å bli en øknomisk suksesshistorie. Flere kalte Melkøya en pengemaskin. I 2014 meldte TV 2 at Melkøya produserte gass for 50 millioner kroner – hver eneste dag.
Har du tips om denne saken? Kontakt våre journalister.
I fjor ble det produsert over seks milliarder standard kubikkmeter gass fra Snøhvit-feltet, som transporteres til nettopp Melkøya-anlegget.
Fortsatt på fakle-toppen
Sysla har bedt Oljedirektoratet om innsyn i faklingsstatistikk fra samtlige norske olje- og gassfelt og landanlegg i årene 2010-2016.
Tallene, som du kan lese mer om under, viser at Melkøya, ni år etter oppstart, fortsatt er det anlegget som fakler desidert mest i Norge.
– Det er en ganske stygg sak, etter min mening, sier Frederic Hauge.
Bellona-lederen var kritisk til den kraftige faklingen fra Melkøya-anlegget i oppstartsperioden, og blir overrasket over å høre at anlegget fortsatt, ni år senere, ennå er på fakle-toppen.
– Dette viser med tydelighet at oljeindustrien ikke klarer å ta selv de mest lavthengende fruktene når det kommer til utslippsreduksjon, sier Hauge.
Fem på topp
I vårt datagrunnlag finnes fakledata fra 45 ulike felt og landanlegg. Det er store variasjoner i mengden fra de ulike. Variasjonene skyldes mange forhold, for eksempel kan installasjonens alder spille inn. Det er også vanlig at det fakles mer i perioder med mange driftsavbrudd.
De fem “verstingene”, altså de som fakler mest, er foruten Melkøya, Gullfaks, Åsgård, Statfjord og Heidrun.
I grafikken under kan du se hvor mye disse faklet år for år, fra 2010 til i fjor.
Bare i fjor ble det faklet tilsvarende 76 739 211 standard kubikkmeter gass på Melkøya-anlegget i Hammerfest. I perioden 2010-2016 har det blitt faklet 537 811 553 standard kubikkmeter gass fra dette anlegget.
Det er nær dobbelt så mye som Gullfaks-feltet, der det ble faklet nest mest i Norge i samme periode (277 915 335 standard kubikkmeter gass).
– Kan ikke sammenlignes
Statoil er operatør for alle de fem anleggene på topplisten i grafikken over. Ifølge selskapet er årsaken til at Melkøya troner øverst sammensatt.
– Kompleksiteten i prosessene som skjer på Melkøya gjør at det ikke går an å sammenligne tallene herfra med for eksempel faklingen fra Statfjord. Det blir to helt forskjellige ting. Det er nettopp dennne kompleksiteten, og den store mengden gass som produseres ved Melkøya, som gjør at det fakles mer der, sier pressekontakt i Statoil, Elin Isaksen.
Elin Isaksen kommunikasjonsrådgiver Statoil Foto: Harald Pettersen/Statoil
Isaksen omtaler Melkøya som verdens mest energieffektive LNG-anlegg. Hun sier til Sysla at det er revisjonsstans og vedlikehold som er årsaken bak, de årene faklingen har økt.
Vår gjennomgang viser at Melkøya-anlegget topper fakle-listen i fem av de syv årene i tidsrommet 2010-2016.
Pressekontakten er tydelig på at Statoil arbeider målrettet med å redusere faklingen.
– Det må ikke være noen tvil om at vi jobber systematisk med dette, og det har vi gjort over tid. Alle våre anlegg har en faklingsstrategi som daglig følges opp av våre ansatte, og det har gitt gode resultater, sier hun.
– Fakler mindre per produsert enhet
I 2015 signerte Statoil, sammen med flere andre oljeselskaper, på en internasjonal intensjonsavtale som skal føre til stans av all fakling i produksjon globalt, innen 2030.
– Har dere gjort nok når dere er operatør på samtlige av de fem feltene som fakler mest?
– Så lenge vi fakler, kan vi ikke si oss fornøyde. Energieffektivisering er et mantra for oss. Faklingen er svakt avtakende ved våre anlegg, ser man utslippsstatistikken i lys av hvor mye vi produserer, har vi faktisk redusert utslippene ved våre anlegg vesentlig, sier Isaksen.
Hammerfest. LNG-anlegget i bakgrunnen. Foto: Fredrik Refvem, Aftenbladet
Statoil reduserer antall medarbeidere som er til stede ved selskapets anlegg i Algerie etter angrepet fredag forrige uke.
Innlegget Trapper ned aktiviteten ved anlegg i Algerie dukket først opp på Petro.no.