I februar 2015 omkom et medlem av besetningen på offshorefartøyet «Skandi Skansen» fra rederiet DOF ved kai i Stavanger.
Knappe fem måneder seinere ble ankerhåndteringsfartøyet «Skandi Pacific» rammet av uvær på jobb utenfor kysten av Australia. I arbeidet med å sikre last om bord, omkom en annen DOF-sjømann.
Hjemme på kontorene til DOF i Austevoll og Bergen satte ulykkene fart i arbeidet med å sikre seg mot at noe liknende skulle skje igjen.
Ringte til alle kapteinene
– Det var en traumatisk opplevelse. Ulykkene hadde helt egne årsaker, men vi ville gå gjennom alt. Ikke bare det som handlet om årsakene til de enkelte ulykkene, sier Stig Clementsen, som er direktør i DOF med ansvar for bærekraft og sikkerhet, til Bergens Tidende.
Etter ulykkene satte Clementsen seg ned sammen med toppsjefen i selskapet, Mons Aase, og ringte til hver eneste kaptein i selskapet.
– Vi spurte: Hva kan vi hjelpe med? Vi måtte finne ut om vi gjorde noen strukturelle feil, forklarer han.
Eneste fra oljeservice på listen
Sammen med Marianne Møgster har de nettopp fulgt oss opp på broen til «Skandi Vega» som ligger ved Skoltegrunnskaien i Bergen. Økonomisk sett er det fortsatt tøffe tider for offshorerederiet.
Familien Møgster har måttet se aksjekursen til selskapet de kontrollerer falle mer enn 20 prosent siste året.
Fakta
Forlenge
Lukke
Rådgivningsselskapet The Governance Group og kommunikasjonsbyrået BCW har sett på hvordan de 100 største selskapene på Oslo Børs kommuniserer om bærekraft, klimarisiko og FNs bærekraftsmål.
En bærekraftsrapport er gjerne det konkrete «beviset» på at en bedrift arbeider systematisk med miljø-,
samfunns- eller styringsmessige forhold.
De siste årene er det blitt klart at slike «ikke-finansielle» forhold har finansielle konsekvenser: Eksempelvis er det en sammenheng mellom selskapers håndtering av klimautslipp og avkastning over tid.
De ti beste bærekraftsrapportene var ifølge kåringen i år laget av (rangert rekkefølge): Equinor, Marine Harvest, DNB, Norsk Hydro, Storebrand, DOF, Telenor, Borregaard, Yara og Orkla.
Kilde: «Bærekraft på børs»
Men til tross for et krevende marked er Marianne Møgster svært fornøyd med at selskapet i oktober ble kåret til et av børsens flinkeste på å rapportere om bærekraft.
– Vi er det minste selskapet på topp ti, og det eneste fra oljeservicesektoren. Vi er utrolig stolte, sier hun.
STOLT: Marianne Møgster er datter av grunnlegger Helge Møgster, og er i dag aktivt med i driften av selskapet. Foto: Rune Sævig
– Viktigere for banker og investorer
Selv om dødsulykkene var med på å intensivere arbeidet, påpeker Stig Clementsen at dette handler om mye mer enn tradisjonelt sikkerhetsarbeid og påvirkning på det ytre miljøet (se fakta). Arbeidet var allerede i gang da ulykkene skjedde.
– Vi ser at dette med bærekraft blir mer og mer viktig også for banker og investorer. Vi opplever stadig å bli etterspurt dokumentasjon på det arbeidet vi gjør på området. Også i anbudsforespørsler, sier han.
Ingen dødsulykker siden 2015
Clementsen understreker at mange i bransjen har strenge regler for oppførsel og rutiner om bord på skipene, men at nye regler ikke nødvendigvis alltid er løsningen.
– Vi ser at når vi har en sterkere sikkerhetskultur blant de ansatte, kan vi ta bort ensidig vekt på regler. Vi pleier å si at grunnregelen er at alle skal spørre seg fem ting: Er dette sikkert? Er dette lovlig? Reflekter det våre verdier? Setter jeg et godt eksempel? Og er dette noe jeg kan snakke om rundt middagsbordet hjemme?
Han mener litt av suksessen de har opplevd de siste årene skyldes at alle ansatte får samme opplæring, enten de er fast ansatte, deltidsansatte eller innleide konsulenter.
– Og så arbeider vi i et globalt marked, og hos oss er det en selvfølge at de ansatte kan organisere seg i fagforbund. Det er ikke en selvfølge for alle andre i vår bransje, sier han.
Siden dødsulykkene i 2015 har antallet alvorlige hendelser falt, og det har ikke vært nye dødsulykker.
– Det er blitt mye viktigere
Lars Jacob Tynes Pedersen er leder senter for etikk og økonomi ved NHH. Han påpeker at det har skjedd mye med bærekraftsrapporteringen i næringslivet de siste årene.
– For ti år siden hadde selskapene gjerne en nettside med fine bilder, men i dag er denne typen rapportering blitt mye viktigere. Dette er absolutt forretningsrelevant. For både banker og investorer handler dette om en risiko som de vil se at selskapene håndterer, sier han.
Han påpeker at noen er flinkere på dette enn andre, og etter å ha tatt en rask kikk på DOFs rapport, synes han den ser grundig ut.
– Dette later til å være gjort etter alle kunstens regler. De følger globale standarder, og det er viktig. Det som i tillegg kjennetegner de som er flinkest, er at det er en rød tråd fra rapportene til hvordan de bygger strategier i selskapet. Mitt inntrykk er at DOF gjør dette, sier han.
På nyåret overtok Fjord1 driften av fergesambandet mellom Hufthamar i Austevoll og Krokeide i Bergen.
Nå mener ansatte at de nye eierne er i ferd med å sette sikkerheten til passasjerene i fare. Grunnen er at sikkerhetsbemanningen, det vil si antall personer om bord som kan håndtere nødssituasjoner, vil bli redusert i oktober. Det går frem i et varsel sendt til Sjøfartsdirektoratet, signert 21 av 36 ansatte.
Det skriver Bergens Tidende.
I varselet opplyses det at manglende underskrifter skyldes ferieavvikling.
– For få ansatte
På fergene som går strekningen skal det være fire sikkerhetsansatte: kaptein, maskinsjef, overstyrmann og matros, ifølge godkjenningen fra Sjøfartsdirektoratet.
«MF Horgefjord». I en bekymringsmelding frykter de ansatte her og på flere ferger mellom Krokeide og Hufthamar for sikkerheten om bord om de blir færre på vakt. Foto: Bård Bøe
– Etter vår mening er dette en altfor liten bemanning til å foreta en eventuell evakuering og ellers drive båtene forsvarlig etter de krav vi har i lovverket, skriver de ansatte.
Les debattinnlegget fra en svaksynt: – Jeg tror jeg tar med meg redningsvest på fergen som ekstra bagasje til både meg og førerhunden min
I tillegg til de fire, skal det være en dagvakt som også kan fylle sikkerhetsoppgaver.
– Vi får håpe at evakuering eller annen krisesituasjon ikke skjer i mørket en vinterkveld med dårlig vær, kommenterer de ansatte.
Tidligere har det vært fem sikkerhetsansatte i tillegg til dagvakten. Allerede da mente de ansatte at det var krevende å utføre arbeidsoppgaver.
Flere arbeidsoppgaver
De ansatte skriver også at det vil være problematisk om noen av nøkkelpersonellet blir tjenesteudyktig. Da vil det ikke være noen kan fylle deres arbeidsoppgaver.
Det står også i varselet at overstyrmannen både må være skadestedsleder og røykdykker, noe som vanskelig lar seg gjøre.
BT har vært i kontakt med ansatte som ikke har ønsket å la seg intervjue, i frykt for represalier fra ledelsen. De omtaler situasjonen som «betent».
Avviser kritikken
Tor Kristoffersen, regionleder i Fjord1, kjenner seg ikke igjen i forholdene som de ansatte beskriver:
– Jeg kan ikke si annet enn at vi har båter på samme størrelse, som er bemannet som disse. Det er ikke noe kontroversielt med dette.
Regionlederen opplyser at det har vært høyere bemanning på strekningen tidligere, men at dagens båter er mer moderne og krever mindre mannskap.
– Så dere har to forskjellige virkelighetsoppfatninger?
– Ja, det ligger implisitt i bekymringsmeldingen at vi har forskjellig syn på dette, slår han fast.
Han legger til at selskapet tar bekymringsmeldinger på alvor, og at saken vil bli håndtert «slik den fortjener».
– Men vi skal ikke drive saksbehandling gjennom medier. Vi skal håndtere det gjennom prosessene vi har for slikt, sier Kristoffersen.
– Dette tar vi på alvor
Nå skal Sjøfartsdirektoratet behandle saken.
Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus forteller at arbeidet har startet i fagavdelingen, men at det ennå er for tidlig å si hva utfallet blir.
– Vi tar slike bekymringsmeldinger på alvor, sier han.
Han opplyser at direktoratet setter sikkerhetsbemanningen på et skip på bakgrunn av søknader som rederiene sender inn.
– Da sjekker vi at søknaden er i tråd med lov og sikkerhet. Vi vil aldri godkjenne en sikkerhetsbemanning som ikke er i råd med loven. Objektivt sett, gjør vi det vi kan for at bemanningen skal være i tråd med det som er forsvarlig, slår han fast.
FPE Sontum har hanket i land en kontrakt for vedlikehold og service på brann og sikkerhetsutstyr for morselskapet Align.
Selskapet skal levere tjenester til Equinor UK i fire år, med opsjon på to ganger ett år.
Storleverandør til Equinor
Equinor har flere ganger valgt FPE Sontum på norsk sokkel, blant annet på de store prosjektene Johan Castberg, Johan Sverdrup og Aasta Hansteen.
Her kan du følge slepet av Aasta Hansteen fra april. Det største i Norge siden 1995.
Men dette blir første gang selskapet får kontrakt med Equinor i utlandet, nærmere bestemt britisk sektor.
Arbeidet mot avtalen vil bli splittet mellom Stavanger og Ågotnes, samt den lokale partneren Clearwater i Aberdeen i Skottland.
FPE Sontum leverte i sin tid tid sprinkleranlegg til Mariner A-installasjonen, og har dermed kjennskap til utstyret ombord, skriver selskapet i en melding.
Mer jobb til Stavanger og Ågotnes
De mener tett samarbeid med Clearwater Fire Solutions og kjennskap til utstyret er to av hovedårsakene til at kontrakten falt på FPE Sontum.
– FPE Sontum er takknemlige for at Equinor velger en videre strategi med oss som tett partner også utover den norske sokkel, sier Raymond Stokken i FPE.
Selskapet er en del av Align-konsernet, og er en sammenslåing av Fire Protection Engineering AS og Sontum Fire & Safety AS.
Hovedkontoret ligger på Forus i Stavanger, med avdelingskontor på Ågotnes i Fjell kommune i Hordaland.
En idé etter studietiden har nå utviklet seg til klokken Arild Sæle bærer på håndleddet. Klokken har ingen visere, men er utstyrt med en peiler som sender trådløse signaler til sensorer koblet til vanlige stikkontakter rundt på skipet.
På den måten kan kapteinen vite hvor mannskapet er, skulle en nødsituasjon oppstå.
Scandinavian Reach Technologies-gründeren står på North Sea Giant, et av de største offshoreskipene i Norge. Her har systemet blitt testet den siste måneden. 111 sensorer og klokker på alle i mannskapet, gjør at en nødsituasjon vil være langt mindre kaotisk enn tidligere.
Alle på skipet skal ha på seg en slik klokke, eller et smykke. Ved en nødsituasjon skrus systemet på, og fra broen kan da kapteinen på en Ipad se hvor alle på skipet befinner seg. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Folk lurte jo på om jeg var dum. Men nå har vi knekt koden. Heldigvis er jeg kanskje dum og naiv, og gikk løs på dette med liv og lyst. Det har gått så mye penger og energi i dette før, men ingen har lykkes, så vidt jeg vet. Nå har vi en skalerbar teknologi som mannskapet selv monterer, sier han.
Bryter gjennom stål
Det kan jo høres såre enkelt ut, men utfordringen, og Arild Sæles dypeste forretningshemmelighet, er hvordan de trådløse signalene bryter gjennom stål.
– Det er forretningshemmeligheten vår. Det får du ikke ut av meg, smiler Sæle.
Arild Sæle. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
På veien til ScanReach, ble Sæle fortalt at han var en naiv tulling. Å gjøre dette hadde mange gjort før ham, og feilet. Med fremveksten av internet of things (IoT), kunne han bytte ut avanserte ombygginger med omkabling av hele skip. Sensorene står som perler på en snor og sender hverandre signaler, og fungerer helt fint slik Sæle demonstrerer overfor Sysla.
– Jeg lurte på hvordan folk forholdt seg til mønstring. Det er mye armer og bein, og for mange av dagens rutiner er med penn og papir hvor man tikker av på mannskapslisten, sier han.
Bytter ut avkryssing på tavle
I en nødsituasjon i dag, er det manuell telling som gjelder, demonstrerer Odd Inge Gribbestad på broen på North Sea Giant.
– Her må jeg stå og krysse av folk fra listen og tusje over områdene vi har søkt. Mangler vi noen, kan det ta flere timer å finne dem, sier Odd Inge Gribbestad.
Tavle og liste. Kaptein Odd Inge Gribbestad viser. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Med hvit skjorte og et anker som henger på et gullsmykke rundt halsen hans, er det ikke vanskelig å gjette hva han jobber med her på skipet.
Kaptein på skipet de siste to årene og med totalt 36 sjøår under beltet, burde han vite hva han snakker om.
– Med dette systemet vil man kunne spare tid i en nødsituasjon. Og i en nødsituasjon koker alt ned til tid, sier Gribbestad.
Har ikke tjent penger
I fire år har gründer og sotrabu Arild Sæle jobbet frem teknologien.
Men rett skal være rett, han er ikke i mål enda. Selv om det står svarte sensorbokser rundtomkring på North Sea Giant, har selskapet aldri sett et svart tall på bunnlinjen. Det er bare blodrødt å se i regnskapstallene fra oppstarten og til i dag. Først fra januar 2019 skal de gå kommersielt, og begynne å tjene penger. De ansatte, eller «teamet vårt» som Sæle kaller dem, har blitt lønnet i aksjer frem til nylig.
Med et interaktivt kart på en datamaskin viser ScanReach-gründer Arild Sæle frem systemet. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
Selv eier han og konen 23,6 prosent av selskapet, og er hovedaksjonær. De har også fått tilført risikokapital gjennom Momentum Partners. Gjennom dem har også Frank Mohn blitt styreleder i selskapet.
Sæle ønsker andre investorer velkommen til å både kjøpe opp eller kjøpe seg inn i ScanReach.
– Det er ikke uvanlig at et teknologiseslskap som oss fort kan komme på radaren til andre. Kommer det en større aktør og vil kjøpe oss, er jeg positiv til det i utgangspunktet. Men vi ønsker jo å sitte dette så lenge som vi klarer, sier han.
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["vZaBn"]={},window.datawrapper["vZaBn"].embedDeltas={"100":333.011364,"200":260.011364,"300":235.011364,"400":235.011364,"500":211.011364,"700":211.011364,"800":211.011364,"900":211.011364,"1000":211.011364},window.datawrapper["vZaBn"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-vZaBn"),window.datawrapper["vZaBn"].iframe.style.height=window.datawrapper["vZaBn"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["vZaBn"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("vZaBn"==b)window.datawrapper["vZaBn"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Sa opp kontorjobb og ble fisker
For å få råd til å gründe frem prosjektet, dro Sæle til sjøs og fikk friuker. Med intensivt arbeid på fiskebåt, samlet han inn nok penger til å starte, og samtidig kunne jobbe litt med Scandinavian Reach Systems på si. Med bakgrunn fra sjøen selv, er den uttalte motivasjonen hans å bedre sikkerheten til sjøs.
– Hvis Odd Inge her ringer til meg en morgen og sier at det har vært brann på båten, men at alle ble reddet fordi de fikk kontroll fra første sekund, så er dette en suksess, sier han.
North Sea Giant er et offshoreskip av vanvittige dimensjoner. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
ScanReach er ferdig med det vanskeligste, sier Sæle, nemlig å opprette trådløs kommunikasjon i et stålmiljø. De ønsker også å utvide systemet til å kunne fungere på oljeplattformer også.
Etter hvert som bestillingene kommer, planlegger de å legge til ekstrafunksjoner, skreddersydd til hver sin bruk. Et slikt eksempel er at klokkene er utstyrt med en tablett som oppløses i saltvann.
Fakta
Forlenge
Lukke
Scandinavian Reach Technologies
Teknologibasert selskap, basert på Straume i Fjell kommune.
Startet opp i 2015.
Gründer Arild Sæle er største aksjonær.
Har utviklet teknologien InReach, et IoT-system som kartlegger mannskapet på skip i en nødsituasjon.
Går kommersielt tidlig 2019.
Sikkerhet på leasing
Planen er å tilby rederier systemet på leasing, hvor de betaler en inngangskostnad for å betale årlig når de bruker systemet. Antall sensorer og armbånd varieres fra kunde til kunde, fra båt til båt.
Sæle tror det er betalingsvilje for et slikt system.
– Man kan ikke sette en pris på et liv. Mange rederier er opptatte av sikkerhet, og er villige til å investere for økt sikkerhet for sine ansatte. Vi jobber samtidig med forsikringsselskaper, etter en modell der en kan få refundert deler av forsikringspremien dersom man har installert systemet, sier han.
Til nå i pilotprosjektet har de med et kystvaktfartøy, fiskebåten Atlantic Star, og nevnte North Sea Giant.
North Sea Shippings gigant North Sea Giant ved kaien på Ågotnes. Foto: Adrian Nyhammer Olsen/Sysla
– Ikke et underholdningssystem for broen
I Dagens Næringsliv tidligere denne måneden slo tillitsvalgte alarm om at et selskap brukte overvåkningsmateriale som skulle ivareta sikkerhet ble brukt til å harselere med ansatte. Det ble også hevdet at selskapet ville sette sensorer på folk for å logge hvor folk befant seg på plattformen.
Sæle fremholder at dette ikke skal være et overvåkingssystem utenfor nødsituasjoner.
– Systemet er sovende, og det er først når man trykker på alarmen at systemet virker. Dette er ikke et overvåkingssystem uten at en alarm har gått, eller et underholdningssystem for at broen skal finne ut hva stuerten gjør på kvelden, sier han.
Dagens nyhetsbrev
I fjor ble 27 personskader definert som alvorlige på norsk sokkel – en oppgang fra 17 året før.
Det viser tall fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), melder Petroleumstilsynet på sine nettsider.
– RNNP-tallene viser dessverre at antall alvorlige personskader på sokkelen øker. Etter flere år med nedgang, ser vi at det har vært en økning hvert år etter 2013, med unntak av 2016. Det er bekymringsfullt, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.
Én dødsulykke
Innen Ptils myndighetsområde var det én dødsulykke i fjor. Den skjedde den 7. desember på boreriggen Maersk Interceptor.
I forbindelse med Petroleumstilsynets gransking av dødsulykken ble det identifisert alvorlige mangler ved systemer og prosesser for materialhåndtering. Tilsynet har varslet Maersk Drilling om pålegg.
– Dette var en tragisk ulykke, og det er viktig å komme til bunns i årsakene og lære av det som hendte, sier Myhrvold.
Større opplevelse av fare
Petroleumstilsynet melder også om en negativ utvikling innen HMS-klima, opplevd risiko, arbeidsmiljø og spørsmål knyttet til helse på sokkelen fra 2015 til 2017. Det går fram av en spørreundersøkelse, som i fjor ble gjennomført for niende gang blant dem som arbeider på norsk sokkel og på landanleggene.
Blant annet fant man i undersøkelsen at opplevelsen av fare var totalt sett større i 2017 enn ved forrige måling.
– Hva er det som gjør at flere ansatte på sokkelen mener risikoen har økt og at hms-klimaet er forverret? Vi vet foreløpig ikke svaret, men kan bare konstatere at utviklingen går feil vei. Dette er noe vi vil se nærmere på i vår tilsynsaktivitet, og jeg forventer også at næringen tar tak i dette, sier Myhrvold.
Samtidig var det i 2017 en positiv utvikling når det gjelder storulykkeindikatorer som hydrokarbonlekkasjer, brønnkontrollhendelser og konstruksjonshendelser på sokkelen. Også på landanleggene går antall hendelser med storulykkespotensiale går ned.
Få også med deg:
Ola Borten Moe går ut av styret i Okea. Også medgründer Erik Haugane har gått ut. – Vi har fått inn flere nye eiere og har etablert et vanlig norsk styre, som ledelsen ikke sitter i, sier Ola Borten Moe til Sysla.
Statoil selger sin andel i Alba-feltet på britisk sokkel til Verus Petroleum. Andelen på feltet, som ligger i Nordsjøen, er på 17 prosent.
CCB hadde i fjor sitt svakeste driftsresultat på 11 år. – Alt tatt i betraktning, er driftsresultatet akseptabelt, sier CCB-sjef Kurt Rune Andreassen.
Fagforeningstopper i norsk oljenæring mener vi ikke har råd til å til å utsette konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja lenger. De opplever at flere oljeselskaper nå snakker om å prioritere Norge ned. (E24)
Tor Olav Trøims riggselskap Borr Drilling selger 14 oppjekkbare rigger i opplag til andre formål. Dermed sparer riggselskapet penger samtidig som overkapasiteten i det internasjonale markedet blir mindre. (E24)
Striden på Stortinget om Statoils bytte av navn til Equinor er lagt død, og et flertall kritiserer motstanderne i Ap og Sp. Oljeministeren innrømmer at han ikke umiddelbart ble fan av byttet. (DN)
Tietos olje- og gassatsning har solide røtter i Norge. De neste fem årene skal enheten doble omsetningen til 1 milliard kroner. (Finansavisen)
Odfjell Drilling-sjef Simen Lieungh fikk i fjor godtgjørelser på til sammen 785.000 dollar, noe som tilsvarer 6,5 millioner kroner etter gjennomsnittskursen for 2017. (DN)
Riggselskapet Borr Drilling tar de tre øverste plassene på oversikten over de mest verdifulle norske fartøyene (Vesselsvalue.com). Øverst troner den splitter nye jack up-riggen «Saga» som ble levert til Borr tidligere i år. Verdi: 206,7 millioner dollar, tilsvarende rundt 1,6 milliarder kroner. (Hegnar)
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
– Jeg kjenner jeg blir berørt når noen mister jobben i vår bransje. Det minner oss om at det handler om mennesker, sa Myhrvold fra talerstolen, ifølge Aftenbladet.
Det var i forbindelse med vedlikeholdsarbeid på en sjøvannspumpe i det ene plattformbeinet til den oppjekkbare riggen Maersk Interceptor at en norsk mann omkom på Aker BPs Tambar-felt torsdag ettermiddag.
Ulykken skjedde litt over 12 torsdag formiddag. Totalt fire personer deltok i arbeidsoperasjonen.
Les også: Nordsjøhelikoptrene får ikke ta av
En av de andre, en 37 år gammel mann, ble hardt skadd, og ble flydd med et søk- og redningshelikopter (SAR) til Stavanger Universitetssjukehus (SUS).
Stavanger Universitetssjukehus opplyste lørdag at tilstanden hans fremdeles var alvorlig, men stabil.
Preger konferanse
Ulykken preger Ptils topplederkonferanse, og også Eldar Sætre, Statoils konsernsjef, uttrykte sin medfølelse med de berørte:
– Hele bransjen er preget etter hendelsen i forrige uke. Våre tanker går til de etterlatte, den skadde og de pårørende. Og også til selskapene som var involvert. Vi må alle lære og bidra til at sånne hendelser ikke skjer igjen.
Også forbundsleder i fagforeningen Industri energi, Frode Alfheim, startet sitt innlegg med å uttrykke sorg for ulykken forrige uke.
– Granskningen som skal skje nå, skal skje etter boka. Så nå er tidspunktet for å uttrykke kondolanse til de de etterlatte og til de selskapene som er berørte, sa han.
Tredje topplederkonferanse
Dette er den tredje topplederkonferansen i regi Petroleumstilsynet. Målet er å samle toppene i oljeindustrien for dialog om sikkerhet i bransjen.
I år har tema for året vært Trenden skal snus. Myhrvold sa at dette hadde bidratt til et godt engasjement, og bidratt til en bedre forståelse av nytten av å snakke om risikobildet.
– Ett år er kort tid. Tilsynene våre i år viser gode eksempler, men også at vi må jobbe videre. Det er eksempler på mer robuste planer, bedre samarbeid og mer bruk av standarder. Dette er temaer vi vil jobbe videre med, sa hun.
Mandag arrangerer Petroleumstilsynet (Ptil) Topplederkonferansen 2017 i Stavanger, der over 120 toppledere fra petroleumsnæringen skal møtes for å diskutere aktuelle problemstillinger om sikkerhet. Årets konferanse er fulltegnet og interessen har vært stor.
– Vi ønsker å rette deltakernes og vårt blikk mot det vi mener er det viktigste nå: Å ivareta sikkerhetsperspektivet i en tid da veldig mye handler om effektivisering, kostnadsbesparelser og langsiktig lønnsomhet, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Inger Anda til NTB.
Flater ut
Torsdag mistet en person livet og en ble skadd i en ulykke på boreriggen Maersk Interceptor på Tambarfeltet. Ptil har iverksatt gransking av hendelsen på den flyttbare innretningen.
– Denne tragiske ulykken understreker det overordnede temaet for konferansen, sier Anda.
Les også: Nordsjøhelikoptrene får ikke ta av
Mandag vil Ptil presentere sin tolkning av sikkerhetssituasjonen på norsk sokkel.
– Samtidig vil vi lansere vårt hovedtema for 2018, som vil prege Ptils arbeid og bygge opp under myndighetenes forventninger til næringen det kommende året. Vi ser at den positive utviklingen i risikoarbeidet har flatet ut på noen områder, og det liker vi ikke. Når det gjelder sikkerhet bør kurvene gå i konstant positiv retning. Næringen plikter å ivareta kontinuerlig forbedringen av sikkerheten, sier Anda.
Dette kravet til kontinuerlig forbedring er nedfelt i regelverket for olje- og gassvirksomhet i Norge.
Møteplass
Anda understreker at konferansen, som er for spesielt inviterte, skal være en arena der beslutningstakere i næringen skal møte for å lytte til hverandres synspunkter. I tillegg til innlegg fra blant andre konsernsjef i Statoil Eldar Sætre, Ptil-direktør Anne Myhrvold og ledere for ulike interesseorganisasjoner vil også representanter for fagforeninger og vernetjeneste hentes opp på scenen for å bli stilt spørsmål.
Debatten, signalene og konklusjonene fra arrangementet blir delt med hele bransjen de neste månedene.
Nylig la Statoil frem sin rapport for tredje kvartal, som viste at pengene strømmer inn for energiselskapet. Mens tredje kvartal i fjor var svært preget av den lave oljeprisen, økte i år det justerte driftsresultatet til 2,3 milliarder dollar, opp fra 0,6 milliarder dollar i samme periode i fjor.
Men det er ikke bare inntektene som står sentralt hos Statoil. I løpet av de siste årene har også kostnadene fått massiv oppmerksomhet. Det har gitt resultater.
Tre forutsetninger
– Vi har vært gjennom det som best kan beskrives som en endrings- og forbedringsreise, sier direktør for prosjektutvikling hos Statoil, Torger Rød.
Slik oppsummerer han arbeidet Statoil har gjort for å få redusert break even-prisen på sine prosjekter kraftig.
Resultatet har blitt det som nærmer seg en tredjedel. I 2013 hadde selskapet en break even på 70 dollar per fat. Et offensivt mål om å få tallet ned til 40, ble satt.
– Underveis har vi hatt tre tydelige forutsetninger for å oppnå det vi ønsker. Kort oppsummert har disse vært sikkerhet, kontinuerlig forbedring, samt samarbeid og felles erkjennelse, sier Rød.
Veien til lavere kostnader
Han forklarer at de ansatte erkjente både internt og sammen med industrien om at de måtte bli bedre, og startet med det forbedringsprogrammet allerede for fire år siden.
– Både Statoil og resten av industrien gjorde en erkjennelse i 2013 og 2014 om at prisene var for høye. Tidligere hadde vi en tendens til å prøve å gjøre det umulige mulig. Nå bruker vi det i stedet til å gjøre ting enklere. Vi har snudd på det: Vi bruker innovasjon til å gjøre ting enklere. Det har ført til at vi nå begynner å få enklere konsept som gjør at det både er mer konkurranse, men også at man har to gode muligheter i form av både ubemannet brønnhodeplattform og subsea-løsninger, sier direktøren.
Han viser med det blant annet til arbeidet Statoil har gjort med Oseberg Vestflanken 2, hvor alt er strippet ned og man ikke en gang har et pissoar om bord. Resultatet? En break even på under 20 dollar for prosjektet, og et prosjekt hvor man har presset kostnaden ned med 90 prosent i forhold til tidligere topside-konsepter. Investeringskostnaden ligger per nå på 6,5 milliarder kroner – ved investeringsbeslutningen var den 8 milliarder.
Topsiden på den ubemannede plattformen. Foto: Laila Sømme/Statoil
– Vi både må, kan og bør bli bedre. Dette gjorde vi også på Oseberg Vestflanken 2, ved å stille oss spørsmålet: “Kan vi finne bedre løsninger enn det som eksisterer i dag?”
Det ga oss til slutt den ubemannede brønnhodeplattformen, forteller Rød.
Les også: Bygger ut på Oseberg for 8 milliarder kroner
Under 40 dollar for lengst
Målet om å få ned break even til 40 dollar per fat, er med andre ord historie med god margin for den ubemannede brønnhodeplattformen. Men over hele linjen er kostnadene presset ned for Statoil. I dag har selskapet ifølge Rød omkring 300 milliarder i prosjektverdi totalt, og det han beskriver som et godt aktivitetsnivå som man er fornøyd med, tatt i betraktning den situasjonen bransjen er i.
Porteføljen har i dag et break even snitt på 27 dollar. Det er nær en tredjedel av hva som var fasit for fire år siden. Likevel mener Røed det er mye å gå på.
Les også: Slik vil Statoil spare enda mer på framtidige utbygginger
– Det er fremdeles mye å hente på hvordan vi utvikler prosjektene og samarbeider med industrien. Forenkling er et stikkord, og det ser man blant annet på Oseberg Vestflanken 2. Innen standardisering er det også mye å hente, og det er ingen tvil om at det er mulig å jobbe break even lenger ned. I tillegg ligger det muligheter innen digitalisering, hvor det er store muligheter med hensyn til hvor langt man kan komme og hvor stor gevinst det vil gi, forteller direktøren.
Milliarder til digitalisering
På det punktet får han også støtte fra Statoils IT-sjef, Åshild Hanne Larsen. Statoil kunngjorde i mai at de vil bruke 1-2 milliarder kroner på digitalisering de kommende årene. Selskapet har etablert et nytt digitalt “veikart” som skal danne grunnlaget for hvordan ny teknologi skal utnyttes fremover.
Under Sysla Live i oktober gjestet Larsen scenen i sesjonen “Digital revolusjon i oljesektoren”.
– Det vil alltid være behov for mennesker på plattformen. Men på nye konsepter går det klart mer i retning av at vi bruker tilgjengelig teknologi, og i noen av de tilfellene vil vi bruke ubemannede løsninger, sa hun den gang.
Hun fortalte også hvordan AR-teknologi (Augmented Reality, utvidet virkelighet, journ. anm) har blitt testet ut på Mariner– og Johan Sverdrup-prosjektet de siste 18 måneder. Resultatene er nærmest umiddelbart synlige i form av vesentlig effektivisering.
Eksempel på det du ser i Statoils AR-briller. Foto: Statoil
– Jo enklere, jo sikrere
Forbedringene Statoil har gjort på kostnadssiden, har ifølge Rød sørget for at selskapet har kunnet utvide porteføljen underveis, også da bransjen har hatt det som tyngst. Direktøren forteller at man blant annet har klart presse kostnadene ned til et nivå som har gjort det mulig å beslutte prosjekter i perioder hvor alternativet ville vært realisering av svært få eller ingen av dem.
Men til tross for digitalisering og fremtidsutsikter med mål om å presse break even ytterligere ned – en ting vil han imidlertid ikke fire på underveis i arbeidet, og det er sikkerheten.
I fjor høst førte en rekke alvorlige hendelser på kort tid til full gransking internt i Statoil. Resultatene ble lagt fram i februar i år. Ifølge selskapets sikkerhetssjef på norsk sokkel, Øystein Arvid Håland, var det imidlertid ingenting som tydet på at milliardkuttene var en felles årsak.
– Vi klarer ikke å se en negativ trendutvikling ut i fra det arbeidet vi har gjort, sa Håland den gang.
Selv mener Rød at forbedringene selskapet har gjort og skal gjøre, aldri vil være mulig uten å ha nettopp sikkerheten på plass.
– I flere sammenhenger gjør vi det motsatte, vi forbedrer sikkerheten ved å forenkle design. Jo enklere et anlegg blir, jo sikrere blir det. Ingen motforestillinger på effektivisering og sikkerhet, men stikk motsatt, slår han fast.
Når det gjelder arbeid i høyden står sikkerhet og HMS alltid i fokus.
I klatrebransjen er det viktig med kontinuerlig oppfølging og videreutvikling av utstyr og opplæring, samt lover og regelverk, både for leverandører og kunder. AAK Safety arrangerer derfor en årlig fagdag hvor de samler kunder fra hele landet til Åndalsnes, Steinsholt og Bergen. Slike HMS-dager er en kjempefin anledning for kundene våre å møtes, utveksle erfaringer og få faglig påfyll.
I tillegg etterspør noen kunder også egne samlinger hvor de kjører interne møter, kombinert med et faglig opplegg hos AAK Safety, forteller utviklingssjef i AAK Safety Eskild Svendson
Ett av temaene i år var HMS dag, som er en kostnadseffektiv måte for kundene å møte lovpålagte krav, opplæring og kontroll av utstyret sitt på, forklarer Svendson. HMS konseptet har blitt populært, da kunden ser at vi løser en hel del oppgaver for dem innenfor et forholdsvis kort tidsrom. Dette gjør at de får kort nedetid og effektiv gjennomføring av lovpålagte krav av en profesjonell aktør som har dette som sin kjernevirksomhet.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Grunnleggere av Høydekonferansen
AAK Safety har alltid vært tilhenger av det å samle bransjen for å lære av og med hverandre og var, tilbake i 2007, grunnleggere av den populære Høydekonferansen.
Konferansen har siden vært arrangert en rekke ganger og AAK Safety er fortsatt tilstede både som utstillere og deltakere.
-Det er artig at Høydekonferansen vokser både i omfang og popularitet. Da vi sjøsatte konferansen for første gang var det nettopp det vi ønsket, sier Svendson. – Nå gleder vi oss til å treffe og diskutere viktige tema med likesinnede på Lillestrøm 26. Oktober, og håper at de fleste i næringen møter opp.
Utviklingssjef Eskild Svendson i AAK Safety
Sjekk ut program og informasjon om Høydekonferansen
Følg oss på Facebook
Softwareselskapet eDrilling som leverer programvare til boresimuleringer, melder tirsdag at de har inngått partnerskap med malaysiske Salcon Petroleum Services (SPS).
– Dette partnerskapet er ikke bare gunstig for oss og SPS, men først og fremst til våre felles kunder i Malaysia, sier Derek Nadhan i eDrilling i en pressemelding.
Fakta
EDRILLING
Etablert i 2008
Hovedkontor på Forus i Rogaland
Har også kontor i Bergen, Singapore og Houston
Leverer software til boresimulatorer
14 ansatte
Eies av HitecVision (75 prosent) og ansatte (25 prosent)
To år gammelt selskap
Selskapene ser på samarbeidet som svært viktig for veien fremover for begge parter.
– Digitaliseringsbølgen reduserer kostnadene i hele bransjen, driver opp effektivitet og hjelper til med å unngå hendelser. Vi er forpliktet til å hjelpe våre kunder med å finne, implementere og utlede de beste løsningene som finnes, sier Thomas A. Sjøberg, administrerende direktør i Salcon Petroleum Services.
Oljeserviceselskapet fra 2015 er ledende innen brønn- og boreløsninger, med hovedfokus på kostnadsbesparelse, sikkerhet og effektivitet.
Trener på boring
eDrilling ble etablert i 2008. Grunnlaget ble lagt etter en teknologidag hos ConocoPhillips i 2004. Da selskapet inngikk en rammeavtale med Statoil i 2010, begynte ting for alvor å skje. Statoil trengte en simulator for å kunne trene realistisk på brønnboring.
Flere bekymringsmeldinger og ulykker i oljeindustrien har gjort at selskapet merker økt pågang etter et tungt år i 2016. En «all time high» i 2015 ble etterfulgt av plutselig bråstopp i markedet i fjor. Likevel har selskapet flere store internasjonale oljeaktører på kundelisten, blant annet Chevron i USA og CNOOC i Kina.
I Norge har eDrilling et tett samarbeid med Oiltec og Maersk Training. Sammen har de tre selskapene to simulatorer for trening. Hele borecrew kommer til selskapet for å øve på det som skal skje offshore.
