Kategoriarkiv: Finansdepartementet

Grunnrenteskatt på 1-2-3

Nylig var det oppildnet stemning blant flere av oppdretterne her til lands. Da ble det nemlig kjent at bransjen kan bli pålagt en ekstraskatt om bare få år. Det har lenge vært snakket om at oppdrettsnæringen bør skattes hardere – grunnen til at dette på nytt ble et hett tema, var en utredning som kom fra regjeringen den 28. april. Det som skal utredes, er en såkalt grunnrenteskatt. Men hva innebærer det? Hva er grunnrenteskatt? En grunnrenteskatt er en ekstra skatt som pålegges næringer som tjener på å bruke fellesskapets ressurser – noe oppdrettere gjør ved å bruke fjorder og havområder. En slik skattlegging finnes allerede i olje- og vannkraft. I utredningen som nå er aktuell, er det snakk om en skatt som omfatter laks, ørret og regnbueørret. Bakgrunnen for denne utredningen var at stortingsrepresentanter fra SV ba regjeringen om å utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra opprettsanlegg, altså en produksjonsavgift. Men Finansdepartementet mener at det vil være uheldig for næringen om det blir innført en lønnsomhetsuavhengig avgift, og foreslår derfor grunnrenteskatt i stedet. Er det på tide at oppdrettsnæringen betaler mer til fellesskapet? Det er tema i denne episoden av Det vi lever av – med sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle, sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes: Hva er hovedtrekkene? Finansdepartementet baserer sin utredning på modellen for grunnrenteskatt som allerede eksisterer for vannkraft. Det altså overskuddet som skal skattlegges, slik at prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, også er lønnsomme etter grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten for vannkraft er rundt 35 prosent (i oljebransjen er den 55 prosent) – dette kommer i tillegg til vanlig selskapsskatt. Men det blir påpekt at det ikke er tatt stilling til hvilken skattesats som eventuelt skal benyttes for havbruk. Flere detaljer om utredningen finner du her. Når kan den bli innført? I utredningen blir det foreslått at grunnrenteskatt eventuelt innføres for havbruk i 2020. Men Finansdepartementet påpeker at utredningen ikke utelukker at regjeringen kan ende opp med en annen inntektsskatt-modell som basis for et eventuelt lovforslag. Det er heller ikke gitt at Stortinget vil godkjenne forslaget. Hvem får pengene? Grunnrenteskatten i vannkraftmodellen er en skatt som går direkte til staten. Men mange mener at hele eller deler av en ekstra skatt for havbruk bør tilfalle vertskommunene. Et flertall i Stortingets næringskomité har bedt regjeringen utrede flere forskjellige skatter for oppdrettsbransjen, og påpeker at det er viktig at en andel tilfaller kommunene der oppdrettsanleggene ligger. Hvor mye penger er det snakk om? Siden det ikke er klart hvilken skattesats som vil bli benyttet om en ekstraskatt blir innført, er det vanskelig å nevne konkrete tall. Men i en beregning i Dagens Næringsliv, forteller førsteamanuensis Mads Greaker ved Universitetet Oslomet at det er snakk om 10 milliarder i året. Da er utgangspunktet vannkraftmodellen, og det er brukt tall fra næringen fra 2016. Hva mener næringen? Flere oppdrettere har sagt at de er motstandere av en slik skattlegging. Mens mange forkjempere for en ekstra skatt påpeker at næringen har vært svært lønnsom den siste tiden, viser andre til at dette bare er snakk om en kort periode, og at det kan svinge. Noen mener også at en for høy grunnrenteskatt kan føre til at oppdretterne flagger ut av landet. Bare frykten for en slik skatt gjorde at lakseaksjene falt.

Bransjen frykter ny «oljeskatt» på oppdrett

Dagens nyheter Mandag formiddag meldte Finansdepartementet at regjeringen nå vurderer å innføre en grunnrenteskatt på oppdrettsbransjen. Det vil si en skatt på ekstraordinær avkastning på linje med bransjer som olje og vannkraft. I en meldingen fra Finansdepartementet kommer det frem at stortingsrepresentanter fra  SV har bedt regjeringen om å utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra opprettsanlegg, altså en produksjonsavgift. – Selv om det oppnås gode resultater, vil det vil være svært uheldig for næringen at det innføres en ny, lønnsomhetsuavhengig avgift, skriver departementet. – Regjeringen vil i stedet utrede og eventuelt foreslå en grunnrenteskatt på havbruk med innføring i 2020. Kraftig aksjefall i havbruk Dette er bransjer som på lik linje med olje- og vannkraft tjener på bruk av samfunnets ressurser. Oppdretterne har tilgang til fjorder og havområder som tilhører fellesskapet, og kan derfor være de neste til å måtte betale ekstraordinære skattesatser. Oljebransjen betaler 80 prosent i skatt, men får også trekke fra 80 prosent av utgiftene til leting og utvinning av olje og gass. E24 har laget en oversikt over noen av kursene i bransjen mandag morgen: Salmar er ned 3,72 prosent. Marine Harvest faller 2,53 prosent. Lerøy er ned 4,96 prosent. Austevoll Seafood er ned 3,65 prosent. Bakkafrost er ned 1,37 prosent. – Det er helt naturlig å knytte dette til regjeringens forslag om grunnrenteskatt. Det er ingen andre faktorer som skulle kunne forklare denne nedgangen, sier Nordea Markets-analytiker Kolbjørn Giskeødegård til E24. Bruker modell for vannkraftverk Så langt baserer Finansdepartementet sin utredning på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk. Det innebærer blant annet at de får trekke fra driftsutgifter og nedskrivninger av verdien på anlegg på skatten. (Se faktaboks under for hovedelementene i den nye skatten). Fakta Forlenge Lukke Oppdrettsskatt Grunnrenteskatt på havbruk tilpasses havbrukets særpreg. Skattegrunnlaget fastsettes med basis i bruttoinntekter fratrukket kostnader som har tilknytning til produksjonen av oppdrettsfisk. Det gis fradrag for driftskostnader og skattemessige avskrivninger av driftsmidler knyttet til produksjonen av oppdrettsfisk. Det gis ikke fradrag for faktiske renteutgifter, men en friinntekt. Friinntektsgrunnlaget er skattemessig verdi av avskrivbare driftsmidler, som multiplisert med en rente utgjør friinntekten. Auksjonsbeløpet i den forestående auksjonen inngår i grunnlaget for friinntekt. Det innebærer at det gis fradrag over tid for auksjonsbeløpet i grunnlaget for grunnrente­skatten og begrenser grunnrenteskattens virkning på den kommende auksjonen. Det er ikke tatt stilling til hvilken skattesats som skal benyttes. Kilde: Finansdepartementet De gjør samtidig oppmerksom på at dette ikke utelukker at regjeringen kan ende opp med en annen inntektsskatt-modell som basis for et eventuelt lovforslag. Det er heller ikke gitt at Stortinget vil godkjenne forslaget. Vil du har nyhetsbrev fra Sysla rett i innboksen? Abonner her. Få også med deg: Ola Borten Moe går ut av styret i Okea. Også medgründer Erik Haugane har gått ut. – Vi har fått inn flere nye eiere og har etablert et vanlig norsk styre, som ledelsen ikke sitter i, sier Ola Borten Moe til Sysla. Erstatningskravet på ni millioner euro fra seismikkselskapet PGS mot mot Armada Seismic Invest II AS, som er eid av GC Rieber, ble avvist i tingretten i 2016. Nå har saken gått for Gulating lagsmannsrett, som har opprettholdt dommen, melder GC Rieber i en børsmelding. Kravet mot Armada har blitt avvist, og selskapets saksomkostninger på 3,4 millioner må også betales. Statoil selger sin andel i Alba-feltet på britisk sokkel til Verus Petroleum. Andelen på feltet, som ligger i Nordsjøen, er på 17 prosent. CCB hadde i fjor sitt svakeste driftsresultat på 11 år. – Alt tatt i betraktning, er driftsresultatet akseptabelt, sier CCB-sjef Kurt Rune Andreassen. Vard har fått en kontrakt for å designe og bygge et nytt skip for kabellegging for italienske Prysmian. Kontraktsverdien er på rundt 1,6 milliarder norske kroner. Fagforeningstopper i norsk oljenæring mener vi ikke har råd til å til å utsette konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja lenger. De opplever at flere oljeselskaper nå snakker om å prioritere Norge ned. (E24) Tor Olav Trøims riggselskap Borr Drilling selger 14 oppjekkbare rigger i opplag til andre formål. Dermed sparer riggselskapet penger samtidig som overkapasiteten i det internasjonale markedet blir mindre. (E24) Striden på Stortinget om Statoils bytte av navn til Equinor er lagt død, og et flertall kritiserer motstanderne i Ap og Sp. Oljeministeren innrømmer at han ikke umiddelbart ble fan av byttet. (DN) Tietos olje- og gassatsning har solide røtter i Norge. De neste fem årene skal enheten doble omsetningen til 1 milliard kroner. (Finansavisen) Norge har den største og mest verdifulle flåten av konstruksjons- og subseaskip i verden. Det viser nye data fra VesselsValue. (Finansavisen) Det ble spådd at 2018 ville bli et kjølig år for laks, men lakseprisen er igjen sterk, konsumet av laks bare øker, og lakseaksjene stiger til nye høyder. (Finansavisen)

Oljefondet på vei inn i sol og vind

Finansminister Siv Jensen (Frp) er forberedt på en bestilling fra Stortinget som sier ja til å investere oljepenger i unoterte selskaper innen fornybar energi. – Jeg ville nesten bli overrasket om det ikke kom en slik bestilling fra Stortinget. Det er jo langt på vei dette jeg sier selv også, men vi må gjøre det på en ordentlig måte, sa finansministeren da hun tirsdag la fram den årlige stortingsmeldingen om forvaltningen av oljefondet. Der står det ikke noe annet om unotert infrastruktur enn det som har vært kjent fra før og som er uttrykt i Jeløyplattformen, nemlig at regjeringen skal vurdere å åpne opp for slike investeringer. Kan bli mer Regjeringen vil ikke ha en generell åpning for investeringer i selskaper som ikke er børsnotert, men åpner altså for dette når det gjelder infrastruktur for fornybar energi – som vindkraftparker og solenergianlegg. – Slike investeringer vil i så fall ha samme krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer, understreker Jensen. Investeringene skal skje innenfor rammene til de såkalte miljømandatene for oljefondet, som beløper seg til 30–60 milliarder kroner. Men også miljømandatenes størrelse skal nå vurderes, ifølge finansministeren. Det åpner for større grønne investeringer enn hva tilfellet har vært til nå. – Men det er rent finansielle vurderinger som vil ligge til grunn for investeringene, sier Jensen, som dermed avviser at oljefondet skal bli et klimapolitisk instrument. Vil fremme forslag På Stortinget har SV og MDG allerede varslet at de vil fremme forslag om investeringer i unotert infrastruktur når fondsmeldingen nå kommer til behandling. Også på Høyres landsmøte i helgen ble det fattet et vedtak som åpner for dette. – Tiden for vurdering er over. Regjeringens egne eksperter har flere ganger foreslått dette. Dette har vært utredet og vurdert mange, mange ganger allerede. Dette er en ren uthaling fra finansministeren, sier Miljøpartiets Per Espen Stoknes til NTB. Utålmodigheten er stor også blant miljøorganisasjoner som Framtiden i våre hender, Zero og Greenpeace. – Vi forventer at Høyre rydder opp i dette under Stortingets behandling av fondsmeldingen og sikrer flertall sammen med Venstre og opposisjonen, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen. Kom ikke lenger Finansminister Siv Jensen viser til at Jeløyplattformen åpner for investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi. Men tidsmessig var det ikke mulig å komme med en tydelig konklusjon nå, ifølge Jensen. – Vi har ikke rukket å komme lenger enn vi har gjort til nå. Det viktige for meg er at Stortinget erkjenner at vi må gå grundig gjennom ting og ramme det inn på en ordentlig måte, sier hun. Heller ikke i spørsmålet om oljefondet fortsatt skal investere i fossil energi eller om forvaltningen av fondet skal løftes ut av Norges Banks hender, har regjeringen konkludert. – God forvaltning Fondsmeldingen omfatter forvaltningen av oljefondet så vel som Statens pensjonsfond Norge, som forvaltes av Folketrygdfondet. – Vi har en god forvaltning av våre felles sparepenger. Den er åpen, ansvarlig, langsiktig og kostnadseffektiv, sier Jensen. Meldingen inneholder en gjennomgang av Norges Banks forvaltning av oljefondet, som gjennomføres hvert fjerde år. Bidraget fra den aktive forvaltningen beregnes til mellom 75 og 112 millioner kroner fra januar 1998 til juni 2017. – Årets gjennomgang viser at Norges Bank har skapt betydelige verdier, sier finansministeren. Verdien av oljefondet var ved utgangen av 2017 på 8.484 milliarder kroner. Realavkastningen av fondet har vært på 4,2 prosent siden 1998. I fjor ble avkastningen 13,7 prosent, drøyt 1.000 milliarder kroner – dobbelt så mye som året før. (©NTB)

Grønn forventning om oljepenger til vind og sol

Regjeringen bør snarest la oljefondet investere i solenergi og vindkraft, mener MDG. Klokken 12 tirsdag legger finansministeren fram den årlige fondsmeldingen. – Det er kort og godt en skandale om ikke regjeringen vil snu oljefondet nå. Beslutning er så selvsagt at selv regjeringens egne eksperter har foreslått det flere ganger – og gang på gang fått nei av Erna og Siv, sier Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB. – Kort og godt kan vi gjøre Norge til et bedre land for verden. Vi bør la fondet investere i solceller og vindkraftparker, og la sparepengene våre jobbe for klimaet, fortsetter han. Miljøjubel Zero-leder Marius Holm var blant dem som jublet da Høyres landsmøte i helgen sa ja til å la oljefondet investere i unotert infrastruktur for fornybar energi, det vil si at selskapene ikke er notert på børs. – En slik åpning er noe av det viktigste Norge kan gjøre i klimaarbeidet, sa han. SVs Kari Elisabeth Kaski slo for egen regning fast at Høyre kan få gjennomslag for dette standpunktet når Stortinget behandler stortingsmeldingen om oljefondet, som finansminister Siv Jensen (Frp) skal legge fram på en pressekonferanse klokken 12. – SV kommer til å legge inn forslag om dette, slik vi har gjort tidligere år, sier hun. I Jeløy-plattformen går det fram at regjeringen «vurderer å åpne» for slike investeringer, med tilsvarende krav til åpenhet, avkastning og risiko som for øvrige investeringer i det som egentlig heter Statens pensjonsfond – utland. Flere temaer I november i fjor kom Norges Bank med et råd om å ta olje og gass ut av referanseindeksen for aksjer i oljefondet. Det ventes å komme en løypemelding om energiaksjer i fondsmeldingen, men konklusjonen kommer først til høsten. I februar ble en ekspertgruppe under professor Øystein Thøgersens ledelse oppnevnt for å vurdere spørsmålet. Et annet spørsmål som etter alt å dømme vil bli omtalt i årets fondsmelding, knytter seg til om oljeformuen fortsatt skal forvaltes innenfor Norges Bank eller om fondet skal trekkes ut av sentralbanken og inn i et eget særlovsselskap underlagt Finansdepartementet. Tidligere finansråd og sentralbanksjef Svein Gjedrem har foreslått et slikt grep, og også oljefondets sjef Yngve Slyngstad har uttrykt ønske om å flytte fondet ut av banken. Sentralbanksjef Øystein Olsen har i sitt høringssvar til forslaget påpekt at banken har vært et «godt hjem for fondet.» Doblet avkastning Statens pensjonsfond utland fikk en avkastning på 13,7 prosent – drøyt 1.000 milliarder kroner – i 2017. Det er dobbelt så mye som året før. «Uvanlig mye penger», fastslo Yngve Slyngstad da tallene ble lagt fram i februar. – Det er all grunn til å være godt fornøyd. Dette er vårt klart beste resultat noensinne, sa oljefond-sjefen til NTB. 66,6 prosent av oljefondet er investert i aksjer, som ga den største avkastningen, 19,4 prosent. Unoterte eiendomsinvesteringer fikk en avkastning på 7,5 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 3,3 prosent. Debatten om hva oljefondet skal investere i og ikke, går alltid høyt. Den siste tiden har Ap og KrF ytret ønske om å trekke oljepengene ut av gamblingselskaper, mens SV og MDG har tatt til orde for strengere uttakskriterier for kullinvesteringer. Kritikk har også kommet mot fondets investeringer i to virksomheter som leverer atomvåpen-relaterte tjenester til India og Frankrike, mens oljefondets etikkråd vurderer å anbefale at fondet trekker seg ut av selskaper i Golfen som påstås å benytte seg av tvangsarbeid. (©NTB)

Utvalg råder Siv Jensen til å bremse pengebruken

Finansminister Siv Jensen (Frp) anbefales å bremse veksten i bruken av oljepenger av ekspertutvalget som har sett på lønnsdannelsen i Norge etter 2013. Partene i arbeidslivet, Norges Bank og regjeringen har bidratt til å stabilisere norsk økonomi etter fallet i oljeprisen og nedgangen i oljeinvesteringene, fastslår Cappelen-utvalget, som tirsdag leverte en oppdatert rapport om lønnsdannelsen i Norge til finansminister Jensen. Arbeidslivets parter har bidratt med moderate lønnsoppgjør, Norges Bank har gjort sitt med å holde renten lav og regjeringen har hjulpet til med å bruke stadig mer penger over statsbudsjettet. Begrenset handlingsrom Men slik kan det ikke fortsette, advarer utvalget. – Vi må huske at omstillingen bare har vart i to år, og at dette vil pågå i mange år. Da gjelder det å ikke brenne av alt kruttet nå, sa SSB-forsker og utvalgets leder Ådne Cappelen under overleveringen i Finansdepartementet. – Finanspolitikken har vært og er svært ekspansiv, og dette har dempet nedgangen i økonomien. Hensynet til handlingsrommet i finanspolitikken fremover tilsier imidlertid at rommet for ytterligere økt ekspansjon nå er begrenset. Finanspolitikken må utformes slik at den støtter opp under nødvendige omstillinger, skriver utvalget i rapporten. Framover i tid Cappelen presiserte at utvalgets råd strekker seg fram i tid og ikke er rettet spesifikt mot neste års statsbudsjett. – Neste års statsbudsjett er jo ikke vårt bord. Dessuten har Finansdepartementet vært representert i utvalget, og vi ville nok fått klar beskjed dersom vi forsøkte oss på noe i den retning. Men det er utvalgets mening at en veldig ekspansjon i 2017, som vi vil måtte stramme inn etterpå, det vil være dumt, sa Cappelen. – Jeg kan love at statsbudsjettet som regjeringen legger fram 6. oktober vil være godt tilpasset situasjonen i norsk økonomi, lød Jensens respons. Lønnstilskudd En av utfordringene framover blir å få flest mulig av flyktningene som kom til Norge i fjor, inn i arbeidslivet. Det bredt sammensatte Cappelen-utvalget peker på lønnstilskudd, hurtigspor for dem med etterspurt kompetanse og større mulighet for å kombinere jobb og utdanning som de anbefalte grepene. Økt rekruttering ved hjelp av lavere lønninger er ikke veien å gå, mener utvalget. – Her må vi si at utvalget ble klokere underveis. Vi kom på ting vi ikke visste på forhånd. Det er det hyggeliste med å sitte i et utvalg, bemerket Cappelen da rapporten var levert finansministeren. I utredningen heter det at ordninger med lønnstilskudd bør økes. – Det bør være tidsavgrenset og innrettet slik at både arbeidsgiver og arbeidstaker ønsker å delta. Et lavtlønnsspor vil ikke være i tråd med den norske modellen – som har gitt høy sysselsetting, god omstillingsevne, jevn inntektsfordeling og høy produktivitet, skriver utvalget.