Siden budsjettvedtaket i Stortinget i 2015 der Venstre og Kristelig Folkeparti fikk Regjeringen med på forslaget om et investeringsselskap, har det kommet lite nytt. Vi har fått vite at selskapet skal ligge i Stavanger og at det på sikt skal ha en investeringskapital på rundt 20 milliarder. Men hva skal selskapet egentlig gjøre? Kan få stor betydning Det som er sikkert, er at dette er midler som kan få stor betydning for å redusere klimagassutslipp. Overgangen fra fossil til fornybar energi, det grønne skiftet, er kapitalintensivt. Mange av de fornybare løsningene som er tilgjengelig i dag, kan allerede være kommersielle gitt tilgang på investeringskapital med lang nok horisont. Der den fossile økonomien er basert på råvarene olje, kull og gass, vil nullutslippssamfunnet ha kapital som kanskje den viktigste “råvaren”. Når investeringen er tatt, så tar sola og vinden over mesteparten av driften. Risikovillig kapital med lang horisont, kan derfor gi store deler av verden tilgang på rimelig og fornybar energi. Venter på avklaringer Forslaget om å om “å opprette et nytt investeringsselskap med formål å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimagassutslipp” har fått enstemmig støtte i Stortinget, og det er derfor grunn til å tro at et det vil bli noe av, også ved et eventuelt regjeringsskifte. Det betyr imidlertid ikke at det er sikkert at innretningen blir slik at midlene faktisk blir brukt. De rødgrønnes millioner til Investinor har vist at det må mer enn bevilgning av midler for at det skal bli gjort en forskjell. Summen som er tenkt overført til Fornybar AS kan virkelig gjøre en forskjell. Men hvilken innretning vil selskapet få? Hvilke behov skal det løse? Skal det ha fokus på Norge, Europa eller verden? Kan det løfte fram nye teknologier eller spre viktige klimaløsninger? Hvordan blir samspillet med norsk næringsliv? Finansbransje, energiselskaper, industriaktører? Kan selskapet klare flere ting? Spørsmålene er mange mens vi venter på at regjeringen skal komme med flere avklaringer. Har erfaringen Norge er rikt på kapital. Vi har også lang erfaring innen energisektoren. Scatec Solar og Statkraft utvikler allerede fornybar energi over hele verden, og det statlige investeringsfondet Norfund bidrar gjennom risikovillig kapital til dette skjer også i de fattigste landene. Nedgangen i oljenæringen betyr ikke bare flere ledige plattformarbeidere, men også at flinke finansrådgivere, meglere, konsulenter, advokater og prosjektledere frigjøres til nye oppgaver. Kan et nytt investeringsselskap kombinere investering i klimaløsninger med å bygge opp en norsk grønn finansklynge som gjør en global forskjell? Det bør jo være mulig for en økonom som har jobbet med finansiering av borerigger å skifte beite til finansiering av store solcelleprosjekter? Kapitalen til et nytt investeringsselskap kan dermed bidra til at land som står foran en energivekst, får denne veksten med fornybare teknologier, framfor fossil energi. Må ha flere verktøy Norge er også et land med en høykompetent prosessindustri med ambisiøse klimamål. Utvikling av nye industrielle prosesser er avgjørende for å redusere både norske og globale utslipp. Både dagens og morgendagens industri vil produsere viktige produkter for å kunne fase ut bruken av olje, kull og gass. Det er kostbart å investere i ny teknologi, selv om den er moden, og behovene strekker seg lengre enn Enovas hjelpende hånd. Det nye investeringsselskapet kan bli viktig for industrien, og for implementering av kostbare klimatiltak i denne sektoren, dersom det innrettes og gis mandat til å investere i nasjonale industriprosjekter, med mål om reduserte utslipp og kommersialisering av klimateknologi. Klimaprosjekter i eksisterende industri vil ha behov for lån og garantier, mens mindre teknologibedrifter i større grad vil kunne ha behov for egenkapital. Fornybarfondet må derfor ha flere verktøy i verktøykassa. Kombinasjonen av evnen til å være både langsiktig og risikovillig vil være avgjørende for å lykkes. Håper på avklaringer En mulighet er selvsagt at Fornybar AS blir et investeringsselskap som kun går inn fornybare prosjekter med lav risiko og gode inntjeningsmuligheter fra dag én. Det er store forretningsmuligheter i omstillingen verden går gjennom, og det er det selvsagt mulig å tjene penger på. Men trenger vi egentlig et nytt stort, statlig fond dersom det bare skal konkurrere med andre europeiske investorer om å investere i fornybare prosjekter som i dag ikke har spesielle utfordringer med å skaffe nok kapital? Det er verdt å minne om at vedtaket om å opprette Fornybar AS kom i samme statsbudsjettforlik som, stikk i strid med tidligere signaler, økte utbyttet fra Statkraft, noe som førte til at selskapet droppet sin satsning på havvind. Om ikke pengene brukes effektivt i Fornybar AS, kommer man ikke utenom tanken på om de ikke ville kommet like godt til nytte gjennom å la Europas største produsent av fornybar energi få beholde tilstrekkelig kapital til å satse mer offensivt. Fornybar AS kan lett bli nok et eksempel på gode politiske intensjoner som ender opp som ubrukte midler i Finansdepartementets hule hånd. Selskapet kan bli et billig klimapolitisk alibi med marginal klimapolitisk effekt, eller et effektivt redskap i det grønne skiftet. ZERO håper vi snart får avklaringer som gir oss grunn til å tro at det blir det siste. ZERO arrangerer frokostmøte om temaet i Arendal tirsdag, i forkant av PROSIN-konferansen.