«Å rutte med» høres flåsete ut, og det er det. Sannheten er at det statlige, miljøvennlige fondet Fornybar AS – som straks skal få nytt navn – i løpet av noen år skal investere inntil 20 milliarder kroner. Og at philosophiae doctor Siri Margrethe Kalvig (47) skal være administrerende direktør i fondet, skriver Aftenbladet.
Foreløpig er hun helt alene i bedriften, akkurat som Arve Johnsen var tilbake i 1972, da han installerte seg på et lite kontor i Stavanger og startet Statoil…
Mindre, ikke mer..
Men i motsetning til Statoil, så er altså ideen med Fornybar å bidra til mindreklimagassutslipp i verden.
Så der blåste all sammenlikning med Statoil – Equinor – bort i et stormkast. Mens Equinor reddet de norske statsinntektene, skal Fornybar redde verden.
– Ja. Det er meningen. Jeg går til jobben med skrekkblandet fryd.
Siri Kalvig skal lede Fornybar AS
– Men du får sove om natten?
– Jada, men jeg er ydmyk med tanke på ansvaret. Jeg vet ikke om jeg kunne fått noen viktigere arbeidsoppgave.
– I hele verden, liksom?
– Ja, egentlig, smiler Kalvig.
Og det er lett å skjønne at hun er glad for den nye jobben. Fra hun var ung har hun hatt miljøengasjement. Som hun tidligere har sagt: «Jeg føler at jeg er født til denne jobben!».
– Oljeindustrien er full av dyktige folk som vil kunne bidra i den grønne omstillingen som er nødvendig. Foto: Rune Vandvik
Utrolig respons
– Responsen har vært helt utrolig. Jeg har fått så mange gratulasjoner og lykkeønskinger. Og gode råd i et åpent brev fra Bellona.
– Ja, i brevet bekymrer Bellona seg for at Fornybar-fondet skal «grønnvaske oljeindustrien», og de advarer mot å bruke penger på «den feite gamle mannen som sitter fast i fortiden».
Fornybar AS – klimainnsats eller klimaalibi
– Bellona har mange gode innspill, men dersom de tror oljenæringen sitter fast i fortiden, så generaliserer de så mye at det blir feil. Oljeindustrien er full av dyktige folk som vil kunne bidra i den grønne omstillingen som er nødvendig. Equinor har for eksempel gjort fantastiske ting innen vindkraft, sier Kalvig – som selv har en doktorgrad nettopp om vindkraft.
Oppsummert: Fondet skal investere direkte i selskaper som bidrar til mindre klimagassutslipp, men også investere i fond (som igjen investerer «grønt»). Selskapene man investerer i skal ha en norsk tilknytning. Det betyr at selskapene skal ha virksomhet i Norge, eller ut fra Norge. Som hovedregel skal det ikke investeres i børsnoterte selskaper, og fondet skal unngå å være største eier.
Men derfra og ut er det bare å finne gode investeringsobjekter.
En viss risiko
Kalvig understreker at selskapet skal være en kommersiell aktør, og ikke en del av virkemiddelapparatet.
– Risikoprofil og avkastningskrav er ennå ikke klart definert. Det skal styret og ledelsen komme tilbake til. Men jeg mener at vi burde kunne ta høyere risiko med en mindre del av investeringskapitalen. Tenk på alle som har gode, framtidsrettede ideer men som mangler penger. Noen av disse håper jeg vi kan hjelpe finansielt selv om det innebærer en viss risiko. Oppsiden er jo også stor.
Hun tar Statoils fornybarprosjekter verden rundt
– Skal dere investere med hodet eller hjertet?
– Vi skal investere med et hode som tar samfunnsansvar. Hele poenget er at investeringene skal medvirke til mindre klimagassutslipp. Det er Paris-avtalen som er utgangspunktet her.
– Er det egentlig viktig for et investeringsfond å ha en kjendis som sjef? Og ikke en økonom?
– Jeg tror bakgrunnen min, også medieerfaringen, er viktig for at vi skal lykkes. Samtidig er det selvsagt nødvendig å få dyktige økonomer inn i ledelsen. Det er førsteprioritet nå. En investeringsdirektør – eller kanskje to – og en finansdirektør skal på plass fortest mulig.
Er teknolog
Kalvig tror også at hun, som teknolog, kan kommunisere godt med mange gründere og bedriftseiere med teknologisk bakgrunn.
– Og jobben hun kommer fra nå, som leder ved UiS sitt forskningsnettverk for miljøvennlig energi, handler om problemstillinger som som er midt i blinken for Fornybar AS sitt mandat, sier hun.
I disse dager, mens hun avvikler engasjementet på universitetet, jobber hun intenst med å rekruttere andre nøkkelpersoner til fondet. Håpet er at de er på plass før sommerferien.
– Wintershall kommer ikke til å investere i fornybar energi
Det er uavklart hvor mange ansatte selskapet har når alle er på plass.
– Størrelsen på forvaltningskapitalen vil påvirke hvor mange vi blir. Vi opererer nå med et spenn mellom 20 og 50 personer.
Det er regjeringen og Stortinget som hvert år bevilger penger til fondet.
I likhet med Arve Johnsen skal Siri Kalvig få seg et midlertidig kontor-krypinn i sentrum. Seinere blir det mer permanente lokaler et eller annet sted i regionen.
Siri Kalvig. Foto: Runde Vandvik
Siri M. Kalvig er ansatt som daglig leder i det nyetablerte statlige investeringsfondet Fornybar AS.
Investeringsfondets formål er å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette. Selskapet skal ha hovedkontor i Stavanger-regionen, og i statsbudsjettet er det bevilget 400 millioner kroner til fondets investeringsaktivitet i 2018.
– Jeg ser virkelig fram til å starte på denne spennende og utfordrende jobben. Fornybar AS vil være et viktig instrument for å akselerere den nødvendige energiomstillingen. Dette skal være lønnsomt og verdiskapende for næringslivet vårt, og ringvirkningene vil bli veldig viktige og favne svært bredt, sier Kalvig.
Kalvig startet opp StormGeo AS, og hadde flere forskjellige lederstillinger opp gjennom årene mens selskapet utviklet seg til å bli globalt, med over 300 ansatte i 16 land. Hun har også mangeårig erfaring som investor og som forvalter av egne midler.
Styret legger blant annet vekt på at engasjementet hennes primært har vært rettet mot tidlig utvikling av teknologiorienterte selskaper med hovedvekt på energi-, miljø- og klimateknologi, og at tett dialog med aktivt forvaltede investeringsfond har vært en viktig del av hennes erfaring.
– Kalvig har en bakgrunn som passer veldig bra til denne jobben. Ansettelsen er en viktig milepæl for å få det nye selskapet opp og stå slik at vi kan starte investeringene som skal skape grønne arbeidsplasser, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Kalvig er i dag tilknyttet Universitetet i Stavanger som førsteamanuensis og leder av universitetets forskningsnettverk innen miljøvennlig energi.
(©NTB)
Siden budsjettvedtaket i Stortinget i 2015 der Venstre og Kristelig Folkeparti fikk Regjeringen med på forslaget om et investeringsselskap, har det kommet lite nytt. Vi har fått vite at selskapet skal ligge i Stavanger og at det på sikt skal ha en investeringskapital på rundt 20 milliarder.
Men hva skal selskapet egentlig gjøre?
Kan få stor betydning
Det som er sikkert, er at dette er midler som kan få stor betydning for å redusere klimagassutslipp. Overgangen fra fossil til fornybar energi, det grønne skiftet, er kapitalintensivt.
Mange av de fornybare løsningene som er tilgjengelig i dag, kan allerede være kommersielle gitt tilgang på investeringskapital med lang nok horisont.
Der den fossile økonomien er basert på råvarene olje, kull og gass, vil nullutslippssamfunnet ha kapital som kanskje den viktigste “råvaren”. Når investeringen er tatt, så tar sola og vinden over mesteparten av driften.
Risikovillig kapital med lang horisont, kan derfor gi store deler av verden tilgang på rimelig og fornybar energi.
Venter på avklaringer
Forslaget om å om “å opprette et nytt investeringsselskap med formål å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimagassutslipp” har fått enstemmig støtte i Stortinget, og det er derfor grunn til å tro at et det vil bli noe av, også ved et eventuelt regjeringsskifte.
Det betyr imidlertid ikke at det er sikkert at innretningen blir slik at midlene faktisk blir brukt. De rødgrønnes millioner til Investinor har vist at det må mer enn bevilgning av midler for at det skal bli gjort en forskjell.
Summen som er tenkt overført til Fornybar AS kan virkelig gjøre en forskjell.
Men hvilken innretning vil selskapet få? Hvilke behov skal det løse? Skal det ha fokus på Norge, Europa eller verden? Kan det løfte fram nye teknologier eller spre viktige klimaløsninger? Hvordan blir samspillet med norsk næringsliv? Finansbransje, energiselskaper, industriaktører? Kan selskapet klare flere ting?
Spørsmålene er mange mens vi venter på at regjeringen skal komme med flere avklaringer.
Har erfaringen
Norge er rikt på kapital. Vi har også lang erfaring innen energisektoren.
Scatec Solar og Statkraft utvikler allerede fornybar energi over hele verden, og det statlige investeringsfondet Norfund bidrar gjennom risikovillig kapital til dette skjer også i de fattigste landene.
Nedgangen i oljenæringen betyr ikke bare flere ledige plattformarbeidere, men også at flinke finansrådgivere, meglere, konsulenter, advokater og prosjektledere frigjøres til nye oppgaver.
Kan et nytt investeringsselskap kombinere investering i klimaløsninger med å bygge opp en norsk grønn finansklynge som gjør en global forskjell? Det bør jo være mulig for en økonom som har jobbet med finansiering av borerigger å skifte beite til finansiering av store solcelleprosjekter?
Kapitalen til et nytt investeringsselskap kan dermed bidra til at land som står foran en energivekst, får denne veksten med fornybare teknologier, framfor fossil energi.
Må ha flere verktøy
Norge er også et land med en høykompetent prosessindustri med ambisiøse klimamål. Utvikling av nye industrielle prosesser er avgjørende for å redusere både norske og globale utslipp.
Både dagens og morgendagens industri vil produsere viktige produkter for å kunne fase ut bruken av olje, kull og gass. Det er kostbart å investere i ny teknologi, selv om den er moden, og behovene strekker seg lengre enn Enovas hjelpende hånd.
Det nye investeringsselskapet kan bli viktig for industrien, og for implementering av kostbare klimatiltak i denne sektoren, dersom det innrettes og gis mandat til å investere i nasjonale industriprosjekter, med mål om reduserte utslipp og kommersialisering av klimateknologi.
Klimaprosjekter i eksisterende industri vil ha behov for lån og garantier, mens mindre teknologibedrifter i større grad vil kunne ha behov for egenkapital. Fornybarfondet må derfor ha flere verktøy i verktøykassa. Kombinasjonen av evnen til å være både langsiktig og risikovillig vil være avgjørende for å lykkes.
Håper på avklaringer
En mulighet er selvsagt at Fornybar AS blir et investeringsselskap som kun går inn fornybare prosjekter med lav risiko og gode inntjeningsmuligheter fra dag én.
Det er store forretningsmuligheter i omstillingen verden går gjennom, og det er det selvsagt mulig å tjene penger på. Men trenger vi egentlig et nytt stort, statlig fond dersom det bare skal konkurrere med andre europeiske investorer om å investere i fornybare prosjekter som i dag ikke har spesielle utfordringer med å skaffe nok kapital?
Det er verdt å minne om at vedtaket om å opprette Fornybar AS kom i samme statsbudsjettforlik som, stikk i strid med tidligere signaler, økte utbyttet fra Statkraft, noe som førte til at selskapet droppet sin satsning på havvind.
Om ikke pengene brukes effektivt i Fornybar AS, kommer man ikke utenom tanken på om de ikke ville kommet like godt til nytte gjennom å la Europas største produsent av fornybar energi få beholde tilstrekkelig kapital til å satse mer offensivt.
Fornybar AS kan lett bli nok et eksempel på gode politiske intensjoner som ender opp som ubrukte midler i Finansdepartementets hule hånd. Selskapet kan bli et billig klimapolitisk alibi med marginal klimapolitisk effekt, eller et effektivt redskap i det grønne skiftet. ZERO håper vi snart får avklaringer som gir oss grunn til å tro at det blir det siste.
ZERO arrangerer frokostmøte om temaet i Arendal tirsdag, i forkant av PROSIN-konferansen.
