– Det er litt farlig å si dette når staten er inne og støtter dette, men jeg mener de kunne tatt hardere i, sier seriegründer Per Sævik.
I mars ble det kjent at 77-åringen skal inn i kystruten, som Hurtigruten har hatt monopol på i en årrekke.
Sævik skal bygge fire skip til cirka én milliard kroner per stykk, som skal trafikkere norskekysten fra 2021.
– Utslippsfrie fra 2021
Sunnmøringen sier de har lagt seg i selen for å få ned utslippene.
Tersan Shipyard har fått kontrakten på bygging av to av de fire skipene til Havila Kystruten.Skisse: Havila Kystruten
– Vi har brukt cirka en halv milliard kroner mer enn vi hadde trengt å bruke til sammen på disse båtene for å tenke miljø, tenke fremtid og være i front på den utviklingen som er nødvendig, sier Sævik fra talerstolen på Zero sitt seminar for elektrifisering av maritim sektor i Bergen mandag.
De nye 125 meter lange båtene skal bygges med motorer som går på naturgass (LNG).
Det reduserer CO2- og NOX-utslippene med henholdsvis 20 0g 80 prosent sammenlignet med diesel.
Bestiller verdens største skipsbatteri
77-åringen har begge føttene godt plantet i den maritime næringen: Ferger gjennom eierskapet i Fjord1, offshore-bransjen gjennom rederiene Havila og Volstad Maritime, og han kontrollerer verftsgruppen Havyard.
Mandag ble det kjent at Norwegian Electric Systems, som Sævik også eier gjennom Havyard, sikret seg kontrakten på et hybrid-elektrisk fremdriftssystem og kontrollsystemer på kystrute-skipene fra bro til propell.
I denne leveransen inngår det som blir verdens største skipsbatteri, 20 tonn større enn batteripakken Color Line skal montere på sitt nye skip Color Hybrid.
Hvert av skipene skal utstyres med 2 batteripakker á 43 tonn – til sammen 86 tonn per skip.
– Kan seile utslippsfritt i fire timer
Fulladede batterier varer i to timer på vanlig servicedrift, ifølge Sævik.
– Men går vi ned til ti knop, regner vi med å kunne gå fire timer på batteri. Det er lenger enn noen andre vi har hørt om er i stand til å gjøre.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Det vil si at turen inn Geirangerfjorden, for eksempel, kan gjennomføres med batteridrift.
– Jeg var storkjeftet nok til å si at myndighetene snakker om utslippsfrie fjorder innen 2026. Vi er klare fra 2021, sier Sævik.
– Kunne nådd kravene med diesel
Til sammen skal kystruteflåten til Havila seile rundt med 344 tonn batterier innom 34 anløp på strekningen Bergen – Kirkenes.
Per Sævik. Foto: Gerhard Flaaten
– Med denne konfigurasjonen skal båtene slippe up 48.000 tonn CO2 i året per skip. Det er 12.000 tonn mindre enn kravet fra myndighetene, sier Sævik, som altså er klar på at staten burde stilt strengere krav i anbudet sitt.
Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) stilte krav om 25 prosent reduksjon i CO2-utslippene. Det var ingen krav til NOX-reduksjon.
– Vi mener det er mulig å oppfylle de kravene som ble stilt med konvensjonelle diesel-motorer, sier Sævik til Sysla.
Krever kraftige ladestasjoner i minst fem havner
Det må betydelig infrastruktur til for å lade batteriene i havnene. Til forskjell fra et landstrømanlegg, som skal forsyne et skip med strømmen det bruker mens det ligger til kai, er det her snakk om betydelige mengder strøm som skal overføres fra land til batteriene på kort tid.
Å bruke LNG-motorene om bord til å lade dem opp gir liten miljøgevinst, sammenlignet med å lade dem med strøm fra det landbaserte strømnettet, som nesten utelukkende leverer energi fra miljøvennlig vannkraft her til lands.
Batteripakkene på Havilas kystruteskip blir på 6,1 MWh.
– Når det gjelder våre batteripakker, er vår forutsetning for å komme ned på 48.000 tonn utslipp av CO2 at der er ladestasjoner i fem havner langs kysten, sier Sævik og lister opp:
Bergen
Trondheim
Bodø
Tromsø
Kirkenes
– Dette er de plassene båtene ligger lenge nok til å lade, sier Sævik.
– Blir helt sikkert krangel
Det er kun Bergen havn som er i nærheten av å kunne levere de strøm-mengdene til et skip som det her er snakk om i dag.
– Bergen har vært tidlig ute og har fått bygget ut ladepunkt. Trondheim vet jeg jobber litt med det, og på de andre tror vi det er viktig å komme i gang, sier Sævik.
Under lunsjen på Zero sin konferanse, hvor Hordaland fylkeskommune, Energi Norge og Statens Vegvesen sto som medarrangører, satte flere av aktørene seg sammen på et møterom for å diskutere nettopp dette.
– Nå må vi sammen med havnene og nettleverandørene lage en strategi for hvordan vi skal møte disse utfordringene. Så blir det helt sikkert en krangel om hvem som skal være økonomisk ansvarlig for dette. Men man kan ikke på en siden snakke om behovet for landstrøm og lading på kaier hvis ingen griper fatt i det på en skikkelig måte, sier Sævik.
Hvem som skal levere selve batteripakken er fortsatt ikke kjent. Havila Kystruten har søkt Enova om støtte til batterier. Søknaden er fortsatt under behandling.
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helelektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksjonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill – kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Ferdinand har hørt litt om Parisavtalen på skolen, men ønsker å lære mer. Derfor besøker han Marius Holm, Daglig leder i Zero. Se videointervju øverst i saken. — Reporter/redigering: Ferdinand Sollid-Hansen, Majorstuen Ungdomsskole.
Source
– Igjen ser vi til vår skuffelse at statsbudsjettet er nok et grått budsjett som på ingen måte tar Norge gjennom det grønne skiftet som Erna Solberg snakker så varmt om, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.
Han mener budsjettet er bortkastet og vitner om en regjering som ikke tar klimaendringene på alvor.
Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg beskylder statsminister Erna Solberg for «total ansvarsfraskrivelse».
– I dag hadde regjeringen sjansen til å vise seg tilliten verdig og levere et budsjett med en tydelig grønn profil som virkelig kutter klimagassutslipp og tar vare på den verdifulle naturen vår. Et slikt budsjett har vi ikke fått i dag, sier Lundberg.
– Regjeringen abdiserer på klima- og miljøfeltet, sier hun.
Mener kritikken er overdrevet
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) har vanskelig for å forstå kritikken.
– Jeg syns det var litt voldsomt, sier Helgesen til NTB.
Her er de viktigste nyhetene i årets statsbudsjett
– Det er ikke uvanlig å få kritikk for framleggelsen av statsbudsjettet, men Naturvernforbundets kommentarer er dårlig forankret i virkeligheten, sier han.
Ifølge Helgesen økes de samlede bevilgningene til klima og miljø med 1,3 milliarder kroner. Pengene skal blant annet gå til kollektivtiltak i byer, jernbane og det nye fondet Fornybar AS.
Ber Stortinget ta grep
Nå må opposisjonen finne fram grønnsåpe og vaske budsjettet rent, mener Gulowsen.
Marius Holm i miljøstiftelsen Zero tror ikke opposisjonen vil godta det regjeringen har lagt på bordet.
– Forhandlingene må reversere usikkerheten som er skapt om elbilfordelene, trygge fortsatt satsing på fullskala fangst og lagring av CO2 og gi en mer offensiv satsing på utvikling av klimateknologi som gir grønn konkurransekraft, inkludert Enova, sier Holm.
– Et fortsatt borgerlig samarbeid er avhengig av en mer offensiv klimapolitikk enn det regjeringen her har lagt fram, sier han.
Mener naturen taper
Miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF mener klima og naturvern er budsjettets to store tapere.
«En grønnere fremtid for Norge»
– Dette statsbudsjettet leverer ikke løsningene som Norge trenger for det klimaskiftet vi må gjennomføre. Dersom alle land kutter klimautslipp i samme tempo som oss, vil resultatet bli en global oppvarming ute av kontroll, med katastrofale konsekvenser for mennesker, dyr og natur, sier Lomelde.
– Regjeringen ser bare kostnader og ikke mulighetene ved å redde klima og natur, sier hun.
Tesla og CO2-rensing
To enkeltsaker peker seg umiddelbart ut som konfliktstoff. Den ene er elbilfordelene. Der har regjeringen foreslått en endring som vil gjøre at tunge elbiler vil koste 70.000 kroner mer. Dette vil spesielt ramme Tesla-kjøpere.
Et annet spørsmål er planene om å få på plass et fullskala anlegg for CO2-rensing. Her gjør regjeringen dype kutt i pengehjelpen, samtidig som det varsles at hele prosjektet vil bli tatt opp til revurdering i vår.
Både miljøorganisasjoner og industriaktører kritiserer regjeringen for å skape usikkerhet om planene.
Siden budsjettvedtaket i Stortinget i 2015 der Venstre og Kristelig Folkeparti fikk Regjeringen med på forslaget om et investeringsselskap, har det kommet lite nytt. Vi har fått vite at selskapet skal ligge i Stavanger og at det på sikt skal ha en investeringskapital på rundt 20 milliarder.
Men hva skal selskapet egentlig gjøre?
Kan få stor betydning
Det som er sikkert, er at dette er midler som kan få stor betydning for å redusere klimagassutslipp. Overgangen fra fossil til fornybar energi, det grønne skiftet, er kapitalintensivt.
Mange av de fornybare løsningene som er tilgjengelig i dag, kan allerede være kommersielle gitt tilgang på investeringskapital med lang nok horisont.
Der den fossile økonomien er basert på råvarene olje, kull og gass, vil nullutslippssamfunnet ha kapital som kanskje den viktigste “råvaren”. Når investeringen er tatt, så tar sola og vinden over mesteparten av driften.
Risikovillig kapital med lang horisont, kan derfor gi store deler av verden tilgang på rimelig og fornybar energi.
Venter på avklaringer
Forslaget om å om “å opprette et nytt investeringsselskap med formål å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimagassutslipp” har fått enstemmig støtte i Stortinget, og det er derfor grunn til å tro at et det vil bli noe av, også ved et eventuelt regjeringsskifte.
Det betyr imidlertid ikke at det er sikkert at innretningen blir slik at midlene faktisk blir brukt. De rødgrønnes millioner til Investinor har vist at det må mer enn bevilgning av midler for at det skal bli gjort en forskjell.
Summen som er tenkt overført til Fornybar AS kan virkelig gjøre en forskjell.
Men hvilken innretning vil selskapet få? Hvilke behov skal det løse? Skal det ha fokus på Norge, Europa eller verden? Kan det løfte fram nye teknologier eller spre viktige klimaløsninger? Hvordan blir samspillet med norsk næringsliv? Finansbransje, energiselskaper, industriaktører? Kan selskapet klare flere ting?
Spørsmålene er mange mens vi venter på at regjeringen skal komme med flere avklaringer.
Har erfaringen
Norge er rikt på kapital. Vi har også lang erfaring innen energisektoren.
Scatec Solar og Statkraft utvikler allerede fornybar energi over hele verden, og det statlige investeringsfondet Norfund bidrar gjennom risikovillig kapital til dette skjer også i de fattigste landene.
Nedgangen i oljenæringen betyr ikke bare flere ledige plattformarbeidere, men også at flinke finansrådgivere, meglere, konsulenter, advokater og prosjektledere frigjøres til nye oppgaver.
Kan et nytt investeringsselskap kombinere investering i klimaløsninger med å bygge opp en norsk grønn finansklynge som gjør en global forskjell? Det bør jo være mulig for en økonom som har jobbet med finansiering av borerigger å skifte beite til finansiering av store solcelleprosjekter?
Kapitalen til et nytt investeringsselskap kan dermed bidra til at land som står foran en energivekst, får denne veksten med fornybare teknologier, framfor fossil energi.
Må ha flere verktøy
Norge er også et land med en høykompetent prosessindustri med ambisiøse klimamål. Utvikling av nye industrielle prosesser er avgjørende for å redusere både norske og globale utslipp.
Både dagens og morgendagens industri vil produsere viktige produkter for å kunne fase ut bruken av olje, kull og gass. Det er kostbart å investere i ny teknologi, selv om den er moden, og behovene strekker seg lengre enn Enovas hjelpende hånd.
Det nye investeringsselskapet kan bli viktig for industrien, og for implementering av kostbare klimatiltak i denne sektoren, dersom det innrettes og gis mandat til å investere i nasjonale industriprosjekter, med mål om reduserte utslipp og kommersialisering av klimateknologi.
Klimaprosjekter i eksisterende industri vil ha behov for lån og garantier, mens mindre teknologibedrifter i større grad vil kunne ha behov for egenkapital. Fornybarfondet må derfor ha flere verktøy i verktøykassa. Kombinasjonen av evnen til å være både langsiktig og risikovillig vil være avgjørende for å lykkes.
Håper på avklaringer
En mulighet er selvsagt at Fornybar AS blir et investeringsselskap som kun går inn fornybare prosjekter med lav risiko og gode inntjeningsmuligheter fra dag én.
Det er store forretningsmuligheter i omstillingen verden går gjennom, og det er det selvsagt mulig å tjene penger på. Men trenger vi egentlig et nytt stort, statlig fond dersom det bare skal konkurrere med andre europeiske investorer om å investere i fornybare prosjekter som i dag ikke har spesielle utfordringer med å skaffe nok kapital?
Det er verdt å minne om at vedtaket om å opprette Fornybar AS kom i samme statsbudsjettforlik som, stikk i strid med tidligere signaler, økte utbyttet fra Statkraft, noe som førte til at selskapet droppet sin satsning på havvind.
Om ikke pengene brukes effektivt i Fornybar AS, kommer man ikke utenom tanken på om de ikke ville kommet like godt til nytte gjennom å la Europas største produsent av fornybar energi få beholde tilstrekkelig kapital til å satse mer offensivt.
Fornybar AS kan lett bli nok et eksempel på gode politiske intensjoner som ender opp som ubrukte midler i Finansdepartementets hule hånd. Selskapet kan bli et billig klimapolitisk alibi med marginal klimapolitisk effekt, eller et effektivt redskap i det grønne skiftet. ZERO håper vi snart får avklaringer som gir oss grunn til å tro at det blir det siste.
ZERO arrangerer frokostmøte om temaet i Arendal tirsdag, i forkant av PROSIN-konferansen.
Marius Holm
er daglig leder i miljøorganisasjonen Zero og tidligere nestleder i Bellona. Holm er utdannet samfunnsøkonom fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Norge har perfeksjonert rollen som det internasjonale klimaarbeidets janusansikt.
På den ene siden i første rekke i kampen for mer ambisiøse internasjonale klimaavtaler, og generøs donor til klimatiltak i andre land.
På den andre siden ett av bare to land i Europa som har økt klimautslippene siden århundreskiftet, og et land som plasserer sparepenger og skattepenger i energiinvesteringer som kun vil bli lønnsomme dersom verden mislykkes med klimapolitikken.
Fokusert på mål
I stedet kunne vi vært landet som viste verden at det er mulig å fase ut all fossil energi. For at hele verden skal klare det i 2050 må noen ha klart det tidligere. Sektor for sektor kan vi demonstrere at det finnes utslippsfrie alternativer til all bruk av kull, olje og gass.
Den norske nasjonale klimadebatten har i stor grad fokusert på mål. Og de har hatt en rekke fellesnevnere.
For det første at de har vært satt langt fram i tid. Så langt, at man lett kan skylde på andre når man ikke når dem – og erstatter dem med nye mål, enda lenger fram i tid.
For det andre at de har vært så kompliserte at de er umulig for folk flest å skjønne noe særlig av. Et virvar av henvisninger til prosenter, referansebaner, kvotepliktig og ikke-kvotepliktig, og andeler som skal tas hjemme og ute, kan fremmedgjøre selv de mest politisk interesserte.
For det tredje et utgangspunkt i at vi bør prioritere områdene der den marginale kostnaden per kilo redusert utslipp er lavest. En politikk som lett premierer effektivisering av forurensende teknologi, fremfor fremme av helt utslippsfrie alternativer.
En omvei
Det er på tide at norske politikere ser i øynene at klimapolitikken framover må handle om hvilke tiltak man er villig til å gjennomføre – ikke hvilke mål man har satt seg.
Samtidig må vi ta inn over oss at verden er i ferd med å bruke helt opp karbonbudsjettet vi har til rådighet om vi skal begrense klimaendringene. Da holder det ikke å fokusere på enkleste vei til å kutte 5, 15 eller 40 prosent.
Tiltakene må utformes med tanke på hva som er mest effektive måte å bli 100 prosent fornybare. Da kan tiltak for å kutte 40 prosent noen ganger være en omvei.
Ti krav
Klimapolitikken trenger heller ikke være så vanskelig å forstå for alminnelige velgerne. Den handler i bunn og grunn om hvordan vi skal fase ut all bruk av olje, kull og gass.
Forut for denne valgkampen har derfor ZERO gått sammen med Framtiden i våre hender om å utforme ti krav til førstekandidatene til alle de ni største partiene. Kravene tar for seg hvordan politikerne sektor for sektor kan fase ut bruken av fossil energi – i alt fra biler og tungtransport til industri og plastproduksjon, og gjøre Norge 100 prosent fornybart.
Vi har allerede fått offensive svar fra over halvparten av dem. Håpet er at vi kan bidra til at årets valgkamp får en klimadebatt fokusert på det den faktisk bør handle om. Og at norske politikere skal bli like gode på tiltak, som de har vært på ambisiøse mål.
Statoil har besluttet å legge ned gasskraftverket på Mongstad ved utgangen av 2018, opplyser selskapet.
Anlegget skal fases ut over en periode på to år, og legges ned som følge av at det ikke lenger er lønnsomt for Statoil å drifte varmekraftanlegget. Partene er enige om å si opp gassavtalen med Troll-lisensen med virkning fra 31.12.2018.
– Bakgrunnen for beslutningen er at kraftvarmeverket har hatt mindre utnyttelse enn planlagt fordi dampbehovet på Mongstad har vært lavere enn da verket ble planlagt. Det har ført til at vi har tapt mye på driften og grep for å justere aktiviteten var unngåelig, sier Grete Haaland, direktør for Asset Management i Markedsføring, midtstrøm og prosessering i Statoil.
Nyheten blir møtt med stor glede i miljøstiftelsen ZERO, som ser på dette som en seier for fornybar energi.
– Nå er endelig punktum for satsing på gasskraftverk i Norge satt. Et stort punktutslipp legges ned, derfor er dette en gledens dag for klima. Satsing på fornybar energi er uansett løsningen når et varig og utslippsfritt energisystem i Europa skal realiseres, sier leder Marius Holm.
Norge dårlig på samarbeid sammenliknet med resten av Europa
Denne uken arrangerte Norsk olje og gass et annerledes lunsjmøte der representanter fra både miljøorganisasjoner, solenergi, gassindustri og politikere møttes for debatt.
– Klimadebatten i Norge er veldig polarisert, forteller Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Administrerende direktør i Norsk olje og gass til enerWE.no. Det er enten fornybar energi eller gass. I Europa er debatten mer nyansert, og det er et mye bedre samarbeid mellom industrien som leverer gass og industrien som leverer fornybar energi. For å nå klimamålene må vi få ned bruken av kull, og da er gass og fornybar energi det som må erstatte kull.
Sol og gass går hånd i hånd
Schjøtt-Pedersen mener også at fornybar energi er avhengig av gass.
– Jo mer fornybar energi vi bruker, jo mer avhengig blir vi av gass. Sola skinner i perioder, og i andre perioder skinner den ikke. Vi er avhengig av energi også når sola ikke skinner og vinden ikke blåser. Da har vi to alternativer, enten energi fra kull eller energi fra gass. Gass forurenser bare halvparten av det kull gjør, og derfor er det lurt å få til en kombinasjon.
Schjøtt-Pedersen ønsker samarbeid fremfor krig
– Hvordan opplever du samarbeidsklimaet mellom Norsk olje og gass og miljøvernorganisasjonene?
– Debatten er veldig polarisert. Det som inspirerer oss er å se at energinæringen i Europa har større grad av samarbeid. Det er ikke slik at fornybar energi i Europa sier at de vil ha bort gass. Tvert i mot ser de at det er nødvendig av å få til et samarbeid. Derfor burde man også i den norske debatten få til en større grad av erkjennelse av at vi er to sider av samme sak. Vi må samarbeide istedenfor å krige mot hverandre.
Einar Wilhelmsen er fagansvarlig fornybar i miljøvernorganisasjonen Zero. Han er ikke helt enig med Schjøtt-Pedersen.
– Du sier at det ikke er sort-hvitt, men grått. Hva mener du med det?
– Dersom vi brenner mye gass så når vi ikke klimamålene våre, sier Wilhelmsen til enerWE.no. Når vi ser på klimamålene som både Norge og EU har satt seg, så er det ikke rom for å slippe ut CO2 fra energisektoren i det hele tatt. Her er det enten eller. Sort og hvitt sammen er grått, og da når vi ikke klimamålene.
Samtidig så er Wilhelmsen glad for å bli invitert med i debatten.
– Det er spennende at Norsk olje og gass har begynt å diskutere hvordan man skal nå klimamålene. Samtidig har ikke Norsk olje og gass tatt helt inn over seg at ingen skal ha produktene deres lenger. Men det viser i hver fall at klimapolitikken virker, for de må nå også på banen.
Bekymret for global oppvarming
Per Rune Henriksen fra Arbeiderpartiet forteller til enerWE.no at han er bekymret for global oppvarming.
– Men vi har også et sett med 17 mål for bærekraftig utvikling som ble vedtatt av FN sin generalforsamling i fjor, og det er mål som i sum fører til at energiforbruket øker. Da må vi se hva vi kan gjør for at økningen i energiforbruket skjer med fornybar energi.
Henriksen mener debatten i Norge er særnorsk.
– Det blir særnorsk siden vi bruker lite gass i Norge. Hvordan man bruker gass avgjøres ute i Europa. Vi diskuterer dette først og fremst fra leverandørsiden. Men jeg tror det er viktig at vi som nordmenn også har en forståelse for kompleksiteten i det europeiske energimarkedet og hvordan gassen blir brukt i Europa.
Francois-Régis Mouton er styreleder i Gas Naturally. Også han er bekymret for klimaendringene.
– Ja, jeg har fire barn som jeg bryr meg om, forteller han til enerWE.no.
Mouton peker på migrasjon som den største utfordringen til klimaendringene.
– Det handler ikke kun om krig, men også om mennesker som lever i områder der det blir varmere og tørrere. Vi må være bekymret.
– Hva er den største misforståelsen i klimadebatten?
– Den største misforståelsen er at man tror at man kan hente all energi fra fornybare kilder allerede i morgen. Vi trenger å utvikle nye energikilder, men vi trenger også stabile energikilder for å møte etterspørselen, og her er gass viktig.
Mouton understreker at det egentlig ikke er noen konkurranse mellom gass og fornybar energi. Han mener det er et stort behov for begge deler.
– Hvor stort behov er det for norsk gass i fremtiden?
Stort behov for norsk gass
– Andelen av gass i energimiksen vil forbli stabil frem til 2030-2035, forteller Mouton. Norsk gass er det beste alternativet for Europa. Vi har jo gass fra Russland og andre land, men Norge er det mest naturlige valget. Norsk gass er mer enn velkommen i Europa!
Per Rune Henriksen løfter også frem Russland som en ustabil leverandør av gass sammenliknet med Norge.
– Det er all grunn for europeiske ledere til å bekymre seg over det faktum at en så stor del av en samfunnskritisk ressurs som gassen er i det Europeiske energisystemet kommer fra et land som har et politisk styre som i beste fall kan sies å være uforutsigbart.
Sol vokser i rakettfart
Wilhelmsen er entusiastisk når han forteller om utviklingen innen solenergi.
– Sol vokser i rakettfart, forteller han. Solutbyggingen som vi så i fjor overgår alt hva noen noengang hadde trodd, og veksten fortsetter.
– Kan man få en bærekraftig produksjon av solenergi i Norge?
– Ja, men solenergi er prisgitt været, forteller Wilhelmsen.
– Hva betyr det grønne skiftet for folk flest? Vil vi få dårligere råd?
– Det betyr i hvert fall for oss som bor i Norge at vi må tenke nøye gjennom hvor vi putter pengene våre nå. Skal vi investere i olje- og gassfelt som skal produsere etter 2015?
Wilhelmsen stiller spørsmål til om det erklokt nåå bruke penger på investeringer i Barentshavet som skal produsere produsere gass etter 2050 etter at vi har sagt at vi skal være et lavutslippssamfunn.
– Vi ser jo allerede i landene rundt oss at utbygging av fornybart gjør at gassforbruket synker.
Han forteller også at gassforbruket faller i kraftmarkedet, men mer alvorlig er det at det også faller i oppvarmingsmarkedet.
– Europeerne isolerer husene sine og kjøper fornybar varme. De bruker mindre og mindre gass til oppvarming. Vi selger mer gass til oppvarming enn til å produsere strøm, så endringene i bygningsmassene i Europa får mye å si for hvor mye gass de trenger i fremtiden.
– Tror du Donald Trump vil bidra til et skifte i klimadebatten?
– Ja, jeg er litt redd for et tilbakefall, sier Wilhelsen til enerWE.no.
Også Ingrid Lomelde, leder for klima og energi i WWF Norge deltok på debatten i regi av Norsk olje og gass. Hun er også bekymret, men synes det var oppmuntrende at norske forskere kom på banen da Carl I. Hagen prøvde å dra frem klimaskepsis en gang til.
– Nå vet vi at menneskeskapte klimaendringer er reelle, forteller hun. Og så synes jeg at den eneste som Donald Trump har valgt som en del av sitt kabinett som tror på klimaendringene er den nye energiministeren som er ex-sjef i ExxonMobil. Alle som jobber med energi er i hvert fall klar over at klimaendringene er menneskeskapt.
– Hvordan skal vi klare å nå 2-gradersmålet.
– 90 % av menneskapte klimaendringer kommer fra produksjon og forbruk av fossil energi. og vi er nødt til å komme over til en 100 % fornybar energimiks i 2050.
– IEA mener vi vil ha 30 % energi fra fossilt i 2050. Tror du vi vil klare å 0 %?
– Jeg tror vi vil klare å ha null, sier Lomelde. Akkurat som IEA tror at det grå ann å ha 30 %, så finnes det også mange scenarier som mener det går an å ha null. Det FNs klimapanel forteller oss er at vi er nødt til å komme over i en helt utslippsfri energimiks dersom vi skal klare å nå målene fra Parisavtalen.
Lomelde er forøvrig enig med Mouton om at den største misforståelsen i klimadebatten er at vi skal gjøre alle endringene i dag.
– Dersom vi begynner å se på perspektivet som FNs klimapanel viser oss, at vi er nødt til å gjøre en omlegging frem mot 2050 så er det mye vi kan gjøre for å forbedre våre egne liv, få bedre luftkvalitet, bedre helse og bedre byer å bo i samtidig som vi skaper ny verdiskapning og da trenger det ikke å bli en så veldig vanskelig og kostbar endring.
Hun er glad for invitasjonen fra Norsk olje og gass
– Det er viktig at vi møtes på arenaer og bryner våre meninger. Vi har ulike forutsetninger for å gå inn i diskusjonene. Det er viktig at vi blir invitert, og at vi bidrar til å opplyse samtalen.
Godt fornøyd med debatten
Schjøtt-Pedersen er godt fornøyd med debatten.
– Ja, jeg er veldig fornøyd, sier Schjøtt-Pedersen til enerWE.no. Det er inspirerende å høre de fremste representanter fra solenergi i Europa og gassindustri i Europa stå sammen og si at de ser behovet og at de samarbeider veldig godt. Samtidig er det frustrerende at miljøorganisasjonene her hjemme fortsatt stå på det samme og si at det ikke er et realistisk samarbeid. Her er det ikke enten, eller. Fornybar energi trenger gass for å kunne utvikle seg videre. Uten gass er det ikke mulig å bygge mer fornybar energi rett og slett fordi man må levere også i perioder når sola ikke skinner og vinden ikke blåser.
