– Dette er en veldig spesiell måte å organisere teknologiutvikling på, sier Erik Iansen i Selfa Arctic. Selskapet leder ett av fem konsortier som nå er valgt til å konkurrere om å levere utslippsfrie hurtigbåter. Det vil si båter som kjører med hastighet over 30 knop. – Utvikling i Norge er i stor grad basert på dugnad. Det er gjerne enkeltpersoner eller firmaer som står for utviklingen. Men her ber altså fylkeskommunen om at industrien skal løse et problem som ingen vet om det finnes en løsning på, sier Iansen. Les også: Denne bygges kun med batteri. Verftet tror det blir trenden nå. Det er nettopp dette som er kjernen i prosjektet: «initiere utvikling av en teknologi som ikke eksisterer og som industrien ikke vet om de får til å levere». Til dette får hver av de fem konsortiene 1,5 millioner kroner. – Det er ikke mye penger. Du kan si at når vi vant konkurransen var premien å få lov til å bruke masse penger på noe som er veldig vanskelig, med en svært kort tidsfrist. – Enormt industrielt potensial Men Iansen er kjapp med å legge til at han på ingen måte klager. – Dette er veldig fremoverlent av alle fylkene som er involvert, og særlig Trøndelag som har tatt initiativet. Jeg mener det er modig, og et eksempel til etterfølgelse. I alt har 10 fylkeskommuner gått inn som partnere i prosjektet. – Hurtigbåter er både en klima- og kostnadsversting når det kommer til fergefart, og det blir veldig spennende å se hvordan vi klarer å løse dette. Det miljømessige og industrielle potensialet er enormt. Iansen overdriver ikke. I dag er hurtigbåten den aller største kilden til utslipp målt i antall passasjerkilometer. Og med høyt forbruk av  drivstoff er det en kostbar transportform. – Fantes ingenting vi kunne kjøpe Rundt 30 selskaper sendte inn til sammen syv tilbud, hvorav fem ble valgt. – At vi fikk inn så mange gyldige tilbud var over all forventning, sier prosjektleder i fylkeskommunen, Erik Fabricius. Fakta Innovative anskaffelser Et program ledet av NHO gjennom et sekretariat, med Kommunens sentralforbund og DIFI (Direktoratet for forvaltning og ikt) som programansvarlige. Formålet er å sørge for at statlige og kommunale virksomheter skal skape innovasjon gjennom sine anskaffelser. Prosjektet har også som målsetting å redusere klimautslipp og øke norsk næringsvekst. Siden starten i 2010 har arbeidet bestått i å utvikle metoden, og programmet har til nå bistått med over 150 innkjøp. Kilde: Innovative anskaffelser Klima- og miljødepartementet har nærmest kastet penger etter prosjektet som ble startet opp av Trøndelag fylkeskommune i fjor. De har jobbet frem prosjektet sammen med NHO, og stakk av med storeslem under Miljødirektoratets Klimasats-program. Rekken av batteridrevne fartøy begynner å bli lang. En patruljebåt er siste innslag. Bakgrunnen for initiativet er fylkeskommunens mål om å halvere utslipp fra egen virksomhet innen 2020. De fant raskt ut at deres fremtidige investeringer i hurtigbåter ville gjøre dette målet hårete. – Vi så at det ikke fantes noe i markedet vi kunne kjøpe. Det er kun korte samband som kan skifte om til nullutslippsløsninger med teknologien som er tilgjengelig i dag, sier Fabricius. Demo neste sommer Da begynte de å se på modellen for innovative anskaffelser, som er utarbeidet av NHO, Kommunens sentralforbund og DIFI (Direktoratet for forvaltning og ikt). Anbudene for verdens første utslippsfrie hurtigbåt er planlagt å bli lagt ut i starten av 2020-tallet. Sommeren 2019 skal konsortiene demonstrere sine konsepter for båtene, som skal danne grunnlaget for fylkeskomunens anbud. Bellona var for lite optimistiske til norsk batteriutvikling. Råder utstyrsleverandører til å satse på eksport De fem konsortiene som får utviklingskontrakt er ledet av Brøderea Aa, NTNU Technology Transfer og Flying Foil, Rødne Trafikk As, Transportutvikling As og Selfa Arctic AS. – Dette er første gang vi gjør noe sånt, sier Fabricius i fylkeskommunen, som også er fryktelig spent på resultatet.