Oljeindustrien skal sikres stabile rammevilkår gjennom å “opprettholde et høyt og forutsigbart tempo” i tildelingen av nye arealer.  Havstrategien innholdet en rekke viljeserklæringer og planer for hvordan de offentlige myndighetene skal legge til rette for at de etablerte havnæringene skal vokse og hvordan kunnskaps- og teknologiutvikling skal bidra til at nye næringer kan utvikles. – Dette er en strategi for framtidens jobber, slår statsminister Erna Solberg (H) fast. Mer kunnskap Felles for havnæringene er at de er internasjonale, eksportorienterte og sykliske. De norske havbaserte næringene er en betydelig kilde til verdiskapning og sysselsetting. I 2014 sto de for en verdiskapning på 760 milliarder kroner og sysselsatte 256.000 personer. – Vi er knallgode på hav i Norge, men vi må ha enda mer kunnskap for å beholde posisjonen. Vi er sikre på at petroleum, nye arter og mineraler representerer enorme muligheter. Men vi har ikke svaret på hvordan vi skal høste det potensialet som ligger der, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp) til NTB. Næringspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Else-May Botn, finner få forpliktelser og lite nytt i strategimeldingen. – Jeg er skuffet over en strategi som framstår som uferdig. Her mangler handlekraft og konkrete tiltak, og mye av det som trekkes fram, burde vært gjennomført for lenge siden, sier hun. Høyt oljetempo Oljeindustrien skal sikres stabile rammevilkår gjennom å “opprettholde et høyt og forutsigbart tempo” i tildelingen av nye arealer. Det forventes at produksjonen det neste tiåret vil holde seg om lag på de samme nivåene vi har i dag, heter det i meldingen. – Til tross for at næringen er inne i en krevende periode, vil den fortsatt bidra til arbeidsplasser, verdiskaping og store inntekter til fellesskapet, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). Natur og Ungdom lar seg ikke overbevise av forsikringene om at utnyttingen av ressursene i havet også skal skje bærekraftig. Miljøorganisasjonen er særlig kritisk til ønsket om å satse på mineralutvinning på havbunnen og satsingen på olje og gass. – Forslagene påfører en enda større miljøbelastning på havområdene våre, med mer olje, mer oppdrett, mer bunntråling, og mer gruvevirksomhet, sier NU-leder Ingrid Skjoldvær. -Norges viktigste næring – Det er viktig at regjeringen både setter en klar ambisjon om at Norge skal være verdens fremste havnasjon, og at regjeringen er så tydelig på betydningen av videre utvikling av havnæringene innen olje og gass, maritim og marin sektor, sier administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, på organisasjonens nettside.   – Petroleumsnæringen vil være Norges viktigste næring i mange tiår fremover, og regjeringen er tydelig på at den fortsatt vil bidra til arbeidsplasser, verdiskaping og store inntekter til fellesskapet. – For at Norge skal kunne være verdens fremste havnasjon er det avgjørende at vi er fremst i verden både på kunnskap, forvaltning og næringsvirksomhet- og at vi er fremst både om det som er på, i og under havet. Nettopp derfor er det så viktig at regjeringen er så tydelig på olje- og gassnæringens betydning for at Norge skal kunne være verdens fremste havnasjon, sier Schjøtt-Pedersen.  

Mannen ble valgt til å lede arbeidet med utvikling av ny teknologi til utvinning av skiferolje og skifergass. Nå har Statoil saksøkt forskeren og kona hans.  Det skriver Aftenbladet. Statoils satsing i Nord-Amerika har vært heftig kritisert. Etter store nedskrivinger av verdiene, har denne delen av oljeselskapets aktiviteter i utlandet tynget regnskapene mye. De siste tallene tynges særlig av nedskrivinger innen skiferolje og skifergass på land i USA. Torgrim Reitan, Statoils konserndirektør for Nord-Amerika, fortalte i London at selskapet følger planen om mer effektiv drift. Da er ny teknologi viktig, og Reitan har tidligere framholdt at de jakter på ny teknologi. Nå har Statoils datterselskap i USA – Statoil Gulf Services – saksøkt en forsker for teknologityveri, skriver Houston Chronicle. Det var Petro.no som først omtalte artikkelen. Nytt teknologiselskap I fjor startet Statoil Gulf Services opp et nytt selskap, Reveal Energy Services, for kommersialisere teknologi for skiferolje- og gass utviklet av egne forskere og ingeniører. Til å lede forskningsavdelingen i det nye selskapet, valgte Statoil en amerikansk forskere som har stått bak og patentert flere av nyvinningene, skriver Houston Chronicle. Nå hevder imidlertid Statoil at forskeren har holdt et forskningsgjennombrudd skjult for selskapet, og i stedet latt sin kone ta patent på det. Så har forskeren startet opp sitt eget selskap for å gå videre med nyvinningen for å tjene penger på den. Statoil hevder altså at ekteparet har stjålet forretningshemmeligheter og patentert teknologi som tilhører oljeselskapet. Kona forsker også Men, påpeker Houston Chronicle, en kompliserende faktor er at forskerens kone selv ikke er fremmed for forskning. Hun jobber nå som teknologirådgiver for patenter i et advokatfirma i Houston. Akkurat som sin mann, har hun en doktorgrad fra Massachusetts Institute of Technology – og dermed må Statoil kunne bevise at det ikke er hun som har utviklet teknologien. -Det kan virke vanskelig å bevise. Saken ville vært en annen hvis hun for eksempel var en rørlegger, sier advokat Joe Ahmad, som har erfaring med tvister knyttet til forretningshemmeligheter, til avisen. I rettspapirer hevder Statoil at forskeren har forsøkt å få en eierandel i Reveal med å bruke sin kones patentsøknad. Da Statoil nektet, skal forskeren ha sagt opp jobben som teknologisjef. Siden har han startet sitt eget selskap, og Statoil hevder også at han så har tatt kontakt med nåværende og potensielle kunder han kjente til fra tiden i Reveal. Hverken Statoil eller den saksøkte forskeren ønsker å kommentere saken til Houston Chronicle.

DOF sitt ankerhåndteringsskip har vært i sving hele den siste måneden. Det er hun alene om i spotmarkedet. Det viser en oversikt over utnyttelsen av ankerhåndteringsskipene i spotmarkedet i Nordsjøen som meglerhuset Westshore utarbeider. Skandi Iceman, som tilhører Austevoll-rederiet DOF, har ikke ligget uten kontrakt en eneste dag den siste måneden. – Noen ganger er det hell som gjør utslaget – at fartøyet klarer å sikre den riktige kontrakten på riktig tidspunkt, og så klarer å forbli på kontrakt, sier Inger Louise Molvær hos Westshore. Sikret jobb Andre ganger er det utslagsgivende at fartøyet har høye spesifikasjoner, som det er etterspørsel etter i markedet. – Noen fartøy har også godt rykte på seg hos befrakteren, og klarer å sikre lengre kontrakter slik, sier Molvær. Skandi Iceman har imidlertid litt andre forutsetninger for å toppe listen akkurat nå om dagen: Fartøyet har siden desember i fjor vært på en såkalt call off-kontrakt med ENI, som har en varighet på 13 måneder. Denne kontrakten sikrer skipet minimum 60 dagers arbeid, og innen gitte frister, kan oppdragsgiveren si at de trenger skipet i x antall uker eller måneder. Nest best utnyttelsesrate har Siem Offshore sitt skip Siem Opal med 87 prosent utnyttelse, mens Havila Venus ligger på tredjeplass med 80 prosent, ifølge oversikten til Westshore. – Det er kombinasjonen mellom et godt fartøy, godt mannskap, en god landorganisasjon og ren flaks som avgjør hvem som havner øverst på listen, sier Molvær. Verste desember på ti år De sporer aktiviteten på norsk og britisk side av Nordsjøen, hvor det for øyeblikket opererer 28 skip i spotmarkedet innenfor ankerhåndteringssegmentet. Der har det vært labert den siste tiden, og avslutningen på fjoråret ble den verste måneden på ti år. Kun 20 jobber ble delt ut i desember. Gjennomsnittlig dagrate endte på drøye 150.000 kroner for de største ankerhåndteringsskipene, mens de minste måtte nøye seg med i underkant av 100.000 kroner per dag. Heller ikke forsyningsskipene kunne skryte av ratene, som endte mellom 50.000 og 55.000 kroner i snitt. Det er mindre enn det koster å drifte et forsyningsskip.

Også i Norge øker etterspørselen etter Tomax’ antispinn-teknologi.  Selskapet har vunnet flere priser for sin innovative teknologi. Etter to tøffe år, ser det nå ut til å snu for Tomax. – Nå som et stort antall rigger har gått i opplag, har vi mistet jobber. Det merket vi særlig første år av oljenedturen. Utfordringen med vår teknologi er at selskapene strengt tatt ikke trenger den for å operere. Den brukes for å forbedre operasjonene på riggene. Markedet må dermed lages for denne teknologien, sier Håkon Skjelvik, direktør for teknologiselskapet Tomax til Sysla Offshore. FaktaTOMAX Har utviklet AST- teknologien (Anti Stick-slip Technology) som brukes for å få bort vibrasjonene nede i brønnen, øke boretempoet og forlenge levetiden for borekronen. Hovedkontor på Forus. I tillegg har selskapet kontor i Bergen, Aberdeen, USA, Sør-Afrika, og Midtøsten. 15 ansatte i Norge, 12 i utlandet. Selskapet har sitt hovedkontor på Forus, et steinkast unna Statoil. – Med vår teknologi tar man vekk vibrasjonene nede i brønnen, øker boretempoet og forlenger levetiden for borekronen. Samme prinsipp som antispinn Selskapet ble etablert i 2005 og fikk kommersialisert teknologien to år senere. Siden den gang har de vokst betydelig. Tomax har vunnet flere internasjonale priser for sine innovative produkter og sitt entreprenørskap. Lav borehastighet gir økte kostnader og redusert produktivitet for operatørene.Høyere boretempo har lenge stått høyt på ønskelisten til myndighetene og oljeselskapene på norsk sokkel. Idéen til Tomax er enkel og baserer seg på samme prinsipp som hindrer hjulspinn og skrens i avanserte personbiler: Selskapets Anti Stick-slip Technology (AST) styrer, ved fjæring og justering av moment, kraften som tilføres borekronen nede i hullet slik at den borer stabilt, uavhengig av hva som påtreffes. Bruker penger for å spare – I 2014/2015 var fokuset til oljeselskapene å kutte kostnader på alt som ikke var absolutt nødvendig. Det endret seg etter et år med kostnadskutt. Nå handler det om å bruke penger på effektivitetsforbedringer for å spare penger, sier Skjelvik. I starten av 2016 begynte det å snu for Tomax, og fremtidsutsiktene er lyse. – Per i dag ser vi en forsiktig oppgang. I USA har det vært boom det siste halvåret, og vi opplever svært god etterspørsel der. 2016-tallene er ikke klare enda, men omsetningen ser ut til å gå svakt opp fra 2015 da den var rundt 84 millioner. For konsernet ble resultat før skatt cirka minus fem millioner i 2015. – Resultatet ble styrket i fjor, så vi er på rett vei, sier Skjelvik.   Tall i millioner kroner    2016 Konserntall Tomax (prognose)

Fredag morgen var helikoptertrafikken fra Sola i gang igjen, men flere avganger er forsinket. Alle offshore-helikopter til og fra flyplassen var torsdag ettermiddag og kveld satt på bakken på grunn av tåke, skriver Aftenbladet. Fredag morgen startet trafikken opp igjen. Men de første avgangene er forsinket med 30 minutter til en time. Siden klokken tolv torsdag lettet kun helikoptrene til Edvard Grieg og Eldfisk 2/7 S klokken 12.15 og 12.39 fra Stavanger Lufthavn, Sola. Klokken 19.20 meldte Heliport.no at alle kveldens avganger ble kansellert. – Det har vært litt forsinkelser i dag grunnet været. Det har kommet en del tåke i Nordsjøen. Flyene kan ikke lande på plattformene, forteller lufthavnsjef Leif Lorentzen. Først ble avgangene til Jotun B, Valhall PH og Rowan Viking kansellert. Etter dette ble tre nye avganger kansellert. Torsdag kveld ble det besluttet full stans ut kvelden i helikoptertrafikken på Sola.  

Vekst i utlandet har økt Hydrawell Interventions’ inntekter med 84 prosent på to år. I fjor trengte selskapet friske penger for å finansiere veksten. I mange år jobbet Odd Engelsgjerd og Morten Myhre sammen hos oljeservicekjempen Baker Hughes. Med jevne mellomrom snakket de og andre kolleger om at det hadde vært spennende å starte noe eget. – Vi opplevde hele tiden at operatørselskapene spurte om vi kunne utvikle skreddersydd teknologi. Svaret var «ja», men at vi trengte to år på å gjøre det, sier Myhre. FaktaHydrawell Interventions Etablert i 2008 Hovedkontor i Risavika utenfor Stavanger Kontorer i Aberdeen og Abu Dhabi Eies av Norvestor (60 %) og de ansatte (40 %) Baker Hughes var en stor organisasjon, og derfor tok slike prosesser tid. De to mente imidlertid at det kunne gå langt kjappere i en mindre bedrift. I 2008 gjorde de sammen med medgründerne ord til handling og etablerte Hydrawell Interventions. – De første årene etter oppstarten jobbet vi utelukkende med å utvikle teknologien, sier Engelsgjerd, som i dag er administrerende direktør i bedriften. Sparer millioner Hydrawell sikter seg spesielt inn mot markedet for plugging av oljebrønner. Kort fortalt har bedriften funnet en metode som gjør at det holder å gå ned i brønnen én gang og gjennomføre alle steg av pluggingen i samme operasjon. Tradisjonelt krever tilsvarende operasjoner at man må inn og ut av brønnen flere ganger. – Prosesser som tidligere tok 10-12 dager, tar nå to til tre. Per november 2016 hadde vi spart våre kunder for totalt 1280 riggdøgn, sier teknisk direktør Myhre. Det innebærer totalt milliarder av sparte kroner for operatørselskapene. Konflikt Da Hydrawell ble etablert, og senere fikk sitt kommersielle gjennombrudd i 2010, var det hele tiden i tett samarbeid med ConocoPhillips. Den amerikanske oljegiganten er operatør for de eldste feltene på norsk sokkel, og har derfor vært interessert i effektiv brønnplugging. ConocoPhillips bidro derfor i starten med utviklingsmidler for å få teknologien testet og godkjent til bruk på Ekofisk-feltet. Men forholdet mellom de to har ikke bare vært rosenrødt. En konflikt mellom partene gjorde at Hydrawell i 2014 mistet 17 prosent av inntektene sammenlignet med året før. Bunnlinjen ble halvert. Men våren 2015 ble konflikten lagt død, og i dag er selskapene igjen gode samarbeidspartnere. Ekofisk-feltet. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix Utlandet gir vekst Etter konflikten i 2014 har teknologibedriften vokst kraftig. I 2015 økte inntektene med 22,5 prosent og resultatet ble doblet. Framgangen fortsatte i 2016. Inntektene endte til slutt på 126,3 millioner kroner – nær en dobling sammenlignet fra vanskelige 2014. Det gjorde at det i løpet av fjoråret ble ansatt seks nye medarbeidere og tatt inn to lærlinger. Solgte gründerdrømmen til Stavanger-investorer Resultatet før skatt ble noen millioner lavere enn i 2015. – Vi er stolte over tallene vi oppnådde i fjor. Det koster å vokse, og det var årsaken til at resultatet ble noe redusert, sier Engelsgjerd. Det er virksomheten utenfor Norges grenser som skaper veksten. – Det var utlandet som gjorde at vi hadde et godt år i fjor. Det hadde sett verre ut uten den internasjonale satsingen. Markedet hjemme i Norge oppleves fortsatt ganske tregt. I fjor etablerte bedriften kontorer i Abu Dhabi og Aberdeen etter stort trykk i markedene i Midtøsten og på britisk sokkel. – Det er flere aldrende oljefelt i disse områdene enn her hjemme, og det er derfor større etterspørsel etter vår teknologi der enn på norsk sokkel, sier Engelsgjerd. Solgte til investor Han regner med at veksten fortsetter i år, men ikke helt med samme fart som de siste to årene. – Vi håper inntektene vokser med 10-15 prosent i år. Også dette året er det først og fremst i utlandet vi vil vokse. Men som nevnt: Det koster å bli større. Derfor besluttet gründerne og de øvrige ansatte med eierandeler i fjor at det var på tide å selge deler av selskapet for å få inn mer penger. Begynte med traktorverksted – nå omsetter han for milliarder I april 2016 bladde Oslo-baserte Norvestor opp og sikret seg 60 prosent av aksjene i selskapet. – Det var nødvendig for å ha finansielle muskler til å gjennomføre satsingen i utlandet, forklarer Morten Myhre, som ikke ønsker å avsløre salgsprisen. – Hvordan oppleves det å selge ut majoriteten av livsverket deres? – Dette var noe alle eierne var med på. Vi så store muligheter ved å få inn en ekstern aktør. Det er brukt mye private penger og tatt opp lån for å investere i selskapet gjennom årene. Mange syntes nok det var fint å få noe igjen, sier Myhre. Fortsatt er mange medarbeidere med på eiersiden. Om lag 20 av de 31 ansatte deler den resterende eierposten i selskapet. Hydrawell har hovedkontor i Risavika utenfor Stavanger. Foto: Fredrik Refvem Vant pris Gründerne tror etterspørselen etter teknologien deres vil fortsette å øke i årene framover. – Det finnes 3000 oljebrønner i Norge, 7000 på britisk sokkel og et langt større antall til havs og på land i Midtøsten, Asia og Nord-Amerika. På et eller annet tidspunkt må de stenges, og det må gjøres skikkelig, sier Engelsgjerd. Kan brønnplugging redde oljeaktiviteten? Bedriftens slagord er «One invention Ahead». – Det handler om å være i forkant av teknologien. Her tenker vi som Apple. Produktene må utvikles før etterspørselen er der. Målet på sikt er å kunne utføre brønnplugging helt uten bruk av rigg. – Mange håper at brønnplugging kan gi etterlengtet arbeid til rigger i opplag, hvordan vil de motta ideen om plugging uten rigg? – Jeg tror ikke dette blir en kamp. Rigger skal først og fremst brukes til å bore etter nye ressurser. 28 år gammel tok han sitt livs sjanse I dag har Hydrawell totalt 117 patenter eller patentsøknader ute. 16 av verdens største operatørselskaper står på kundelisten. Suksessen teknologien har hatt de siste årene blir også lagt merke til utenfor kontorene i Risavika. Nylig ble Hydrawell kåret til «New Venture of the Year» i Rystad Energys årlige Gullkronen-kåring. – Det er naturligvis en fin anerkjennelse. Nå er vi opptatt av å utvikle teknologien videre og etablere oss ytterligere i det internasjonale markedet, sier Myhre.

Statoil sikret seg fire beredskapsskip i inntil 12 år for 2,7 milliarder kroner. – Ratene er konkurransedyktige, sier Philippe F. Mathieu, direktør for Felles driftsstøtte i Statoil. I går kunngjorde Statoil at de forlenger kontraktene for Simon Møkster Shipping-skipene Stril Merkur, Stril Herkules og Stril Poseidon. I tillegg forlenger de avtalen med Havila Troll. Det sikrer sikrer 80 arbeidsplasser til sjøs for Møkster, samt 30 på Havila Troll. – Ikke spreke rater Ingen av partene vil si hvilke rater kontraktene ble inngått på, men med 2,7 milliarder kroner i totalramme for 12 år, kan man regne ut at den gjennomsnittlige dagraten ligger på 154.000 kroner. Skipene har en prislapp i størrelsesorden 350 millioner kroner, og koster noe mer å drifte enn forsyningsskip, som ligger på rundt 70.000 kroner per dag. Likevel vil ratene gi nok til i alle fall å betjene renter og avdrag, Kontraktene synes alle å være godt førnøyde med. – Det har vært viktig for oss å få tilgang til fartøy med den fremste teknologien, og det har vi fått med disse, sier Mathieu i Statoil. – Dette er en kontrakt vi tjener penger på, så det er veldig positivt, sier administrerende direktør Njål Sævik i Havila. – Vi tjener litt penger hver dag, hvis ikke vil man ikke overleve på sikt. Det er ikke spreke rater, men det har ingen lange kontrakter, sier kommersiell sjef Nils Liaaen i Simon Møkster Shipping. Lange kontrakter Samtlige fartøy som nå har fått kontrakt, har jobbet for Statoil tidligere. – Både rederiene og mannskapet er godt kjent med oppgavene og oss, sier Mathieu. Kontraktene har en løpetid på syv år, etterfulgt av fem ettårige opsjoner. Så lange kontrakter er sjelden kost i markedet for offshore service-skip, i alle fall nå om dagen. – Med dette har vi sikret oss beredskap frem mot 2030. Vi tenker langsiktig, sier Mathieu. – Ratene er konkurransedyktige Innenfor forsyningsskip har Statoil i økende grad hentet skip i spot-markedet, fremfor å tegne lengre kontrakter. Statoil har hentet skip i dette markedet til rater ned mot 19.500 kroner dagen – cirka en fjerdedel av det det koster å drifte et supply-skip. – Hvorfor gir dere så lange kontrakter på beredskapsskipene? – Vi trenger en lang tidshorisont med tanke på eksisterende og nye prosjekter, sier Mathieu, og legger til at det ikke finnes noe spot-marked for beredskapsskip, slik det gjør for forsyningsfartøy, sier Mathieu. Han ønsker altså ikke å si noe om ratene på kontraktene, eller hvilket nivå ratene ligger på sammenlignet med forrige tildeling. – Ratene er konkurransedyktige, og betingelsene er del av kommersielle forhandlinger som er et forhold mellom partene. – Har det vært stor rift om kontraktene? – Vi gikk ganske bredt ut, og de fleste aktører har fått mulighet til å by inn. Vi har fått respons fra mange gode tilbydere i markedet. – De fleste tilbyderne er basert i Norge, men vi har også fått interesse fra utenlandske aktører. Utvider med ett Med dagens tildeling utvider Statoil beredskapen med ett fartøy. De har søkt Petroleumstilsynet om å doble beredskapen i nord. – Vi venter fortsatt på svar, men har allerede hyrt inn fartøyet, sier Mathieu. I tillegg til seks beredskapsfartøy, har Statoil fem helikoptre i beredskap på norsk sokkel. – Vi har også mulighet til å få støtte fra tilbringerhelikoptre, sier Mathieu. Beredskapsressursene koordineres fra det døgnbemannede operasjonsrommet på Sandsli i Bergen. – Vi har en omfattende beredskap der mange elementer inngår, alt fra overvåkning, øvelser, fartøyer og helikoptre og samhandling med offentlige etater, i tillegg til beredskapsoppgaver som blir utført på den enkelte installasjon.