Mens arbeidere på britisk sokkel risikerer å bli erklært uønsket dersom de stiller kritiske spørsmål til ledelsen, ser Safe-leder Hilde-Marit Rysst en tankevekkende utvikling på norsk sokkel: Det har blitt tøffere å gi beskjed til ledelsen og tyngre å være tillitsvalgt, skriver Aftenbladet.
Med jevne mellomrom hører fagforeningslederen fra tillitsvalgte som ikke får muligheten til å forberede seg og ikke tør å ta til orde.
– Når man ikke får tid eller mulighet til å lese seg opp, hverken på regelverket eller hva som egentlig ligger bak en sak, er det vanskelig å rekke opp hånden i et rom fullt av titler lange som et vondt år, gjerne på engelsk. Det sies kanskje utad at man skal få den tiden man trenger, men det er det motsatte vi får flest tilbakemeldinger på, sier Rysst.
Dobbeltkommuniserer om den norske modellen
– Det er en trend i arbeidslivet, som har vært over flere år, om å skyve arbeidstakerne til side. Det gjelder også de tillitsvalgte og verneombudene, selv om konsernledelsen og topplederne går rundt og forteller hele verden at det er den norske modellen (se faktaboks) som gjelder, sier fagforeningslederen.
Rysst har inntrykk av at det på mange arbeidsplasser er lite rom for å stille kritiske spørsmål og tale den enkelte arbeiders sak. Safe-lederen mener dette er en trend som har utvikler seg over mange år, og som arbeidere og de tillitsvalgte har måttet bli vant til å finne seg i.
Hun tar også et oppgjør med byråkratiet og de formelle prosedyrene som følger med varsling og tillitsmannsapparatet.
Rysst bruker mobbesaker som et eksempel, der mobbeofferet ofte sitter igjen med en massiv dokumentasjonsbyrde og kan bli tatt mindre alvorlig om alt det formelle ikke er på plass.
En profesjonalisering av arbeidslivet som ikke kommer arbeidstakere til gode, mener Rysst.
– Alt må være 100 prosent dokumentert før noe som helst kan tas stilling til, mens den ansatte sitter igjen og føler seg dårlig ivaretatt, med en følelse av at det blir sådd tvil rundt egen troverdighet, sier Rysst.
Petroleumstilsynet: – Utenkelig med et arbeidsliv uten fungerende partssamarbeid
Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet (Ptil), kjenner godt til problematikken forbundslederen tar opp.
I fjor var Ptils hovedtema ’trenden skal snus’, der partssamarbeid var ett av områdene tilsynet pekte på som utviklet seg i feil retning. I flere tilsyn med fokus på verneombud og arbeidsmiljø hos selskapene så Ptil at arbeidere ikke hadde nok tid, opplæring eller kompetanse.
– I omstillingsprosesser som har vært tøffe så er det kanskje ikke så rart at partssamarbeid blir vanskelig, men vi ser tilfeller hvor selskaper har fått det til. Og så har vi sett eksempler hvor dette ikke har gått så bra, sier Myhrvold.
Ptil-direktøren sier at norsk næringsliv og petroleumssektoren er bygget på parter som har et felles ønske om et godt og forsvarlig arbeidsliv, at lover og regler følges, og at det finnes dialog og møteplasser å snakke sammen på.
Tilsynet har et inntrykk av at trepartssamarbeidet (se faktaboks) fungerer godt, og er derfor spesielt opptatt at partssamarbeid på bedriftsnivå fungerer godt, der selskapsledelsen legger til rette for reell medvirkning av arbeidstakerne.
– Det er utenkelig med et arbeidsliv uten et fungerende partssamarbeid, sier Myhrvold.
– Er det nødvendigvis en motsetning mellom økt profesjonalisering med byråkrati og et fungerende tillitsmannsapparat?
– Disse trenger ikke gå på tvers av hverandre. Det kan fort tippe over og bli for mye byråkrati. Men at vi skal ha sporbarhet på saker slik at det skal være mulig å følge opp fra ledelsens side, det er fornuftig, sier Myhrvold.
Tillit gir bedre sikkerhet
Hun understreker at arbeidsmiljø er en viktig del av sikkerhetsarbeidet selskapene bør fortsette å jobbe med for å forbedre seg. Myhrvold får støtte av Rysst, som mener næringslivsledere får mye gratis av å involvere de ansatte mer.
– Det beste sikkerhetsarbeidet man gjør, er at ledelsen viser tillit til de som har verv og bruker dem på en god måte – at man sees på som en ressurs, sier fagforbund-lederen.
Vi har ført tilsyn med MOL Norge og stedsspesifikke analyser av bærende konstruksjoner i forbindelse med selskapets første boreoperasjon på norsk sokkel.
Ptil har iverksatt gransking av Aker BP sin planlegging av inntak og bruk av bevegelseskompensert gangbro på Tambar etter en hendelse med gangbroen på fartøyet Island Diligence 28. juli 2018.
Under et tilsyn på Goliat-plattformen som Petroleumstilsynet gjennomførte i slutten av mai i år, kommer gamle feil igjen til overflaten, skriver Stavanger Aftenblad.
Petroleumstilsynet avdekket sju avvik i tilsynet og fem forbedringspunkter.
Forvirring om rømningsveier
Blant annet er det full forvirring om rømningsveier i boligkvarteret på Goliat-plattformen.
-Det er påmontert flere ulike skiltsammensetninger i samme posisjon, noe som kan skape usikkerhet i en eventuell nødsituasjon, skriver Petroleumstilsynet i sin rapport.
På Goliat-plattformen er det nemlig ikke klart hvilken vei som er beste rømningsmulighet for oljearbeidere dersom faresituasjoner oppstår. Piler i et trappehus viste at evakueringsvei til livbåtene er ned trappen, mens andre skilt fortalte at evakuering skulle skje opp trappen.
Les også: Petroleumstilsynet stenger Goliat-plattformen
-Den framlagte skilt- og merkeplan viste ikke på en helhetlig måte hvordan skilting og merking skal gjennomføres på Goliat.
Tidligere er det kjent at varmekablene på Goliat-plattformen som skal holde gangveier isfrie, har vært feildimensjonerte. Dette har ført til at varmen har ført til oppsprekkinger i belegget.
Nå skriver Petroleumstilsynet at dette utgjør en en sikkerhetsrisiko og sprekkene kan fungere som «snublekanter». Eni har noen steder hvor det er sprekker lagt på metallplater, men Ptil mener disse kan blåse bort ved sterk vind.
Eni jobber fortsatt med å finne en løsning på problemet.
Påpekt tidligere
Et av hovedproblemene til Eni i Goliat-skandalen, er at selskapet tidligere har registrert avvik og feil som utbedret og lukkede saker, uten at forhold er utbedret. Igjen påpeker Petroleumstilsynet at Enis oppfølging er mangelfull:
«Flere av forholdene er avdekket i tidligere tilsyn og gransking. Noen av forholdene er også omfattet av pålegg gitt tidligere, slår Ptil fast.
I Aftenbladets omfattende gjennomgang av Goliat-skandalen våren 2018, kom det fram at Eni var klar over at feil og mangler bare ble slettet fra systemene før plattformen seilte fra Sør-Korea i 2015.
Dette er problematikk som har fortsatt på Goliat etter at plattformen ble satt i produksjon i 2016. Flere forhold tilsynet tidligere har påpekt, og som Eni har gitt beskjed om skulle utbedres, er ikke blitt fulgt opp. Mangler blir registrert som lukket, uten at de er ordnet opp i.
I fjor høst ble det også avdekket at Eni løy om feil og mangler ved Goliat-plattformen.
Denne gang må Ptil igjen konstatere at noen av forholdene som ble avdekket under tilsynet i slutten av mai, også er omfattet av pålegg gitt tidligere.
Sju avvik
Her er avvikene som Ptil har registrert i Enis styring av beredskap på Goliat, inkludert gransking og tidligere tilsyn med logistikk og arbeidstakermedvirkning:
Manglende beskrivelse av krav til kompetanse og ansvarslinjer for personell involvert i kran- og løfteoperasjoner.
Mangelfull prosedyre for sakkyndig virksomhet.
Mangelfull dokumentasjon på utstyr brukt til lossing.
Mangelfulle risikovurderinger.
Mangelfull kompetanse og opplæring av personell.
Spreker og krakeleringer i evakueringsveier.
Mangler ved skilting og merking av evakueringsveier i ute. og inneområdene, samt mangler ved skilting av støy.
Forebdringspunkter er:
Feilbruk av løfteutstyr – under befaring ble det observert tilfeller av feil rigging som innbefattet bruk av flatflettede ståltaustropper.
Oppfølging og kontroll av stillas i bruk – Det ble ved befaring påvist mangler ved to stillas som var i bruk.
Mangler ved radiokommunikasjonsutstyr for brannlag.
Mangelfull trening og øvelse på alternative mønstringssteder.
Mangelfull informasjon ved endring av beredskapsfunksjoner underveis i offshoreperioden.
Ved utgangen av 2018 skal fusjonen mellom Eni Norge AS og Point Resources være ferdigstilt. Det nye selskapet får navnet Vår Energi.
Petroleumstilsynet gjennomfører en brukerundersøkelse for å få innsikt i hvordan våre revisjoner oppfattes, hvilken effekt de har og for å avdekke forbedringspunkter til senere tilsyn.