Det var i midten av november i fjor at Petroleumstilsynet førte tilsyn med Njord A, som ligger ved Kværner Stord sitt verft for modifikasjoner.
Tilsynet var en del av modifikasjonsprosjektet for Njord A, som skal gi innretningen lenger levetid på feltet, skriver Petroleumstilsynet i sin tilsynsrapport.
Flere avvik
Tilsynet har identifisert følgende avvik og forbedringspunkt på Njord A:
Mangelfull styring av arbeidsmiljø
Manglende overordnet filosofi for materialhåndtering
Manglende samsvarsmåling mellom nytt og gammel regelverk innen materialhåndtering
Organisering av operasjonelt ansvarlig og mulighet for å klarere og lede på en forsvarlig måte
– Omfang av modifikasjoner i boremodulen har blitt endret og utvidet underveis i prosjektløpet. Samtidig har en ikke fått tilpasset og systematisert oppfølgingen av arbeidsmiljø til det nye arbeidsomfanget, heter det i rapporten.
Tilsynet peker også på en rekke forhold hvor en har tatt valg som ikke har vært optimale med sikte på godt arbeidsmiljø.
– Selv om det er sent i prosjektet, er det likevel en rekke beslutninger med arbeidsmiljømessige konsekvenser som ikke er tatt, skriver tilsynet.
– Ikke fulgt opp systematisk
Det trekkes også frem at materialhåndteringen på innretningen ikke er sett på som en helhet som dekker både den eksisterende delen av innretningen, og det som inkluderes i prosjektet som følge av endringer eller modifikasjoner.
Videre skriver tilsynet at Equinor ikke har fulgt opp prosjektet på en systematisk måte for å sikre beslutninger som gir et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og at beslutningsgrunnlaget for tiltak ikke har vært tilstrekkelig.
Petroleumstilsynet har bedt Equinor redegjøre for hvordan de vil håndtere avvikene som er identifisert. Fristen er satt til 4. april.
Det var i den 5. november i fjor at det oppsto brann på den flyttbare boreinnretningen West Phoenix.
Innretningen, som drives av Seadrill, holdt på med en leteboring av brønn i Norskehavet, der Equinor er operatør.
Brannen oppsto i forbindelse med testing av borevæske i en retorte i slamlaboratoriet (en retorte er et elektrisk apparat som brukes til å måle og overvåke mengden av vann, olje og fast stoff i borevæsken, skriver Ptil).
Det var 117 personer ombord, men ingen av disse var i laboratoriet da brannen startet.
– Konsekvensen av hendelsen var materielle skader i slamlaboratoriet og stans i boringen i fem dager. Ingen personer ble skadet under hendelsen, skriver Ptil på sine nettsider.
Den 7. november besluttet Petroleumstilsynet å granske hendelsen, og granskingen er nå ferdigstilt.
Fant regelbrudd og avvik
Ptil har identifisert tre avvik fra regelverket, som omfatter:
Bruk av skjøteledninger ved 16A kurs/vern
Retorte
Konstruksjon av avtrekkskabinett
I tillegg har de påpekt fire forbedringspunkter:
Løst tredjepartsutstyr som tas om bord
Kontroll av skjøteledninger
Oppbevaring av brennbart materiale i slamlaboratoriet
Vedlikehold av retorter
Også tidligere har Ptil funnet flere avvik på West Phoenix. Det kan du lese om her.
Brannen eskalerte raskt
Når det gjelder årsaken til brannen, skriver Ptil at brannstedet viste at brannen startet i avtrekksskapet der retorten var plassert.
– Retorten og skjøteledningen som var brukt i avtrekksskapet, ble tatt med til land av politiet for nærmere tekniske undersøkelser. Etter undersøkelser hos Kripos er det konkludert med at brannen sannsynligvis er forårsaket av en serielysbue i skjøteledningen som ble benyttet, skriver tilsynet.
Avtrekkskapet skulle være byggert av rustfritt stål, men var kledd innvendig med brennbare plater. Det var også oppbevart kjemikalier i skapet som var i bruk til testing av boreslam.
– Kjemikaliene og de brennbare platene på innsiden av avtrekkskabinettet bidro til at brannen raskt eskalerte, skriver Ptil.
Liv kunne gått tapt som følge av en hendelse på det Aker BP-opererte Tambar-feltet den 28. juli i fjor, skriver Ptil.
Granskingen av hendelsen er nå ferdig, og det er avdekket flere brudd på reglene.
Hendelsen inntraff da en gangbro skulle landes på den vanligvis ubemannede innretningen på feltet. Det ble benyttet en såkalt bevegelseskompenserte gangbro, som ifølge Ptil er lite brukt på norsk sokkel.
– I Norge er Tambar den eneste innretningen i drift der operatøren har forsøkt å lande en gangbro fra fartøy, skriver Ptil.
Skulle testes
Da det skulle utføres modifikasjonsarbeid på innretningen, ville Aker BP bruke en gangbro fra et fartøy for å overføre personell. Det ble gjort for å redusere helikopterturer og for å ferdigstille modifikasjonsarbeidet raskere, skriver Ptil.
Det var bygget landingsmottak på tre av sidene til Tambar-innretningen for å kunne ta imot gangbroen.
Hendelsen inntraff da gangbroen skulle prøvelandes.
– Da gangbroen skulle landes, bommet den på landingsprofilen og traff kanten av den for så å skli av. Gangbroen forsøkte da automatisk, som forutsatt i designet, å finne et fast punkt å presse mot på mottakssiden.
Som følge ble både rekkverk og kabelgater på innretningen skadet. Det var ingen personskade i forbindelse med hendelsen.
– Vår gransking har vist at denne hendelsen med mindre endrede omstendigheter kunne resultert i en storulykke med utslipp av større mengder hydrokarboner, store materielle skader og mulighet for tap av liv, skriver Ptil.
Regelbrudd på planlegging
Begrunnelsen for dette er at hendelsen kunne skjedd om man hadde brukt landingsområdet sør på innretningen, og da kunne hydrokarbonførende rør og utstyr blitt truffet.
– Granskingen vår har avdekket flere brudd på regelverket, alle med bakgrunn i Aker BPs planleggingsprosess for bruk av gangbroløsningen, skriver Ptil.
De skriver videre at hovedobservasjonene gjelder disse områdene:
Dimensjonerende ulykkeslaster
Dokumentasjon av konstruksjonsintegritet for landingsområdene
Beslutningsunderlag og planlegging
Organisering og samordning av roller, ansvar og informasjonsutveksling
– Tar funnene på alvor
Ole-Johan Faret, pressetalsmann i Aker BP, sier til Sysla at de er kjent med forholdene i rapporten, og at Ptils konklusjon om hvorfor hendelsen inntraff samsvarer med den egne granskingen de selv satte i gang.
– Vi har en felles forståelse av årsakene til hendelsen. Vi tar selvsagt funnene på alvor, og vil komme tilbake til Petroleumstilsynet med hvordan vi skal håndtere avvikene og forbedringspunktene innen fristen, sier han.
Fristen er 13. februar.
Faret påpeker at det aldri var intensjonen å sende folk mellom båt og innretning under prøvelandingen av gangbroen.
– Det er viktig å få fram, understreker han.
Han sier også at de hadde valgt dette landingsområdet for testen, og at de må komme tilbake til scenarioet Ptil beskriver, der det sørlige landingsområdet hadde blitt brukt.
Ser store fordeler med slike fartøy
Aker BP har gått tilbake til å sende personale med helikopter på resten av prosjektet som nå pågår på Tambarfeltet, gassløftprosjektet. Samtidig påpeker Faret at Aker BPs mål er å etablere praksis med bruk av fartøy med gangbro.
– Vi ser store fordeler med å benytte walk to work-fartøy, fordi alternativet er shuttlehelikopter. Jeg skal ikke overdrive risikoen med helikopter, men det er en sikkerhetsmessig forbedring med walk to work-fartøy, sier han.
Man kan også arbeide mer effektivt på denne måten, påpeker Faret.
– Vi tror det er framtidens løsning, men vi er ikke i mål med å teste hva som er det beste utstyret, sier han.
Aker BP har fått varsel fra Petroleumstilsynet om at selskapet vil få pålegg om å fikse alvorlige brudd på regelverket på Ula-feltet.
Petroleumstilsynet førte tilsyn i perioden 25. september til 5. oktober med Aker BP og selskapets styring av risiko, barrierer og vedlikehold på feltet.
Fakta
Ula-feltet
Oppdaget i 1976, og startet produksjon i 1986.
Ligger i den sørlige delen av Nordsjøen og består av tre plattformer.
Ligger i brønn 7/12-2 i utvinningstillatelse 019 og 019B.
Aker BP er operatør (80 prosent), og Faroe Petroleum er også lisenshaver (20 prosent)
Er områdesenter for satelittfeltet Tambar og som tredjepartsvert for Oselvar og Blane.
Oljen transporteres via Ekofisk til Teesside.
Det ble påvist avvik innenfor følgende ni systemer og områder:
Styring av storulykkerisiko
Barrierestyring
Organisering, samordning av roller og ansvar
System for avviksbehandling
Passiv brannbeskyttelse
Identifisering og vedlikehold av barrierer
Vedlikehold
Gassdeteksjonssystemet
Utstyr som ikke er i bruk
I tilsynsrapporten kommer det frem at produksjonsinnretningen Ula P har integritetsutfordringer fordi struktur og prosessutstyr ikke kan motstå de brannlastene som kan oppstå ved væskebranner.
For å kompensere for manglende og mangelfull passiv brannbeskyttelse har det siden 2008 vært krav om å kunne evakuere Ula P raskest mulig og innen fem minutter.
– Mangelfull kunnskap
«Aker BP har opplyst at de ikke kan dokumentere konsekvensene av væskebranner etter fem minutter. Det er derfor vår vurdering at kravet om evakuering innen fem minutter er et lite robust tiltak, tatt brann», skriver Petroleumstilsynet.
Tilsynet trekker frem mangelfull kunnskap om barrierer, barrierestyring og innretningsspesifikke forhold som har betydning for storulykkesrisiko.
«Samlet indikerer disse etter vår vurdering mangelfull barriereforståelse i flere ledd i organisasjonen», skriver tilsynet.
Petroleumstilsynet skriver at det er behov for å tydeliggjøre roller, etablere en barrierestrategi og oppdatere ytelsesstandardene for Ula.
Forlenget levetid
Innretningene på Ula-feltet ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, og består av tre konvensjonelle stålinnretninger for produksjon, boring og innkvartering som er knyttet sammen av broer.
Produksjonen startet i 1986, og i 2005 ble det gitt samtykke til bruk av Ula-innretningene til 2028.
Rettighetshavere er Aker BP ASA med 80 prosent og Faroe Petroleum Norge AS med 20 prosent.
Ula-feltet. Foto: Aker BP
Petroleumstilsynet skriver at operatøren inntil nylig har lagt til grunn at Ula skulle stenges ned om noen år, men at levetiden nå vurderes utvidet og at det derfor er satt i gang aktiviteter for videre drift.
Samtidig skriver tilsynet at vedlikeholdet på innretningene bærer preg av at de etter planen skulle stenges ned om noen år.
«Det er vår vurdering at selskapet ikke prioriterer ressurser og aktiviteter slik at planene for vedlikehold blir gjennomført”, heter det i tilsynsrapporten.
Petroleumstilsynet har bedt Aker BP å redegjøre for hvordan avvikene skal håndteres innen 11. januar 2019.
Fristen for å etterkomme pålegget er 1. mars 2019.
Under et tilsyn på Goliat-plattformen som Petroleumstilsynet gjennomførte i slutten av mai i år, kommer gamle feil igjen til overflaten, skriver Stavanger Aftenblad.
Petroleumstilsynet avdekket sju avvik i tilsynet og fem forbedringspunkter.
Forvirring om rømningsveier
Blant annet er det full forvirring om rømningsveier i boligkvarteret på Goliat-plattformen.
-Det er påmontert flere ulike skiltsammensetninger i samme posisjon, noe som kan skape usikkerhet i en eventuell nødsituasjon, skriver Petroleumstilsynet i sin rapport.
På Goliat-plattformen er det nemlig ikke klart hvilken vei som er beste rømningsmulighet for oljearbeidere dersom faresituasjoner oppstår. Piler i et trappehus viste at evakueringsvei til livbåtene er ned trappen, mens andre skilt fortalte at evakuering skulle skje opp trappen.
Les også: Petroleumstilsynet stenger Goliat-plattformen
-Den framlagte skilt- og merkeplan viste ikke på en helhetlig måte hvordan skilting og merking skal gjennomføres på Goliat.
Tidligere er det kjent at varmekablene på Goliat-plattformen som skal holde gangveier isfrie, har vært feildimensjonerte. Dette har ført til at varmen har ført til oppsprekkinger i belegget.
Nå skriver Petroleumstilsynet at dette utgjør en en sikkerhetsrisiko og sprekkene kan fungere som «snublekanter». Eni har noen steder hvor det er sprekker lagt på metallplater, men Ptil mener disse kan blåse bort ved sterk vind.
Eni jobber fortsatt med å finne en løsning på problemet.
Påpekt tidligere
Et av hovedproblemene til Eni i Goliat-skandalen, er at selskapet tidligere har registrert avvik og feil som utbedret og lukkede saker, uten at forhold er utbedret. Igjen påpeker Petroleumstilsynet at Enis oppfølging er mangelfull:
«Flere av forholdene er avdekket i tidligere tilsyn og gransking. Noen av forholdene er også omfattet av pålegg gitt tidligere, slår Ptil fast.
I Aftenbladets omfattende gjennomgang av Goliat-skandalen våren 2018, kom det fram at Eni var klar over at feil og mangler bare ble slettet fra systemene før plattformen seilte fra Sør-Korea i 2015.
Dette er problematikk som har fortsatt på Goliat etter at plattformen ble satt i produksjon i 2016. Flere forhold tilsynet tidligere har påpekt, og som Eni har gitt beskjed om skulle utbedres, er ikke blitt fulgt opp. Mangler blir registrert som lukket, uten at de er ordnet opp i.
I fjor høst ble det også avdekket at Eni løy om feil og mangler ved Goliat-plattformen.
Denne gang må Ptil igjen konstatere at noen av forholdene som ble avdekket under tilsynet i slutten av mai, også er omfattet av pålegg gitt tidligere.
Sju avvik
Her er avvikene som Ptil har registrert i Enis styring av beredskap på Goliat, inkludert gransking og tidligere tilsyn med logistikk og arbeidstakermedvirkning:
Manglende beskrivelse av krav til kompetanse og ansvarslinjer for personell involvert i kran- og løfteoperasjoner.
Mangelfull prosedyre for sakkyndig virksomhet.
Mangelfull dokumentasjon på utstyr brukt til lossing.
Mangelfulle risikovurderinger.
Mangelfull kompetanse og opplæring av personell.
Spreker og krakeleringer i evakueringsveier.
Mangler ved skilting og merking av evakueringsveier i ute. og inneområdene, samt mangler ved skilting av støy.
Forebdringspunkter er:
Feilbruk av løfteutstyr – under befaring ble det observert tilfeller av feil rigging som innbefattet bruk av flatflettede ståltaustropper.
Oppfølging og kontroll av stillas i bruk – Det ble ved befaring påvist mangler ved to stillas som var i bruk.
Mangler ved radiokommunikasjonsutstyr for brannlag.
Mangelfull trening og øvelse på alternative mønstringssteder.
Mangelfull informasjon ved endring av beredskapsfunksjoner underveis i offshoreperioden.
Ved utgangen av 2018 skal fusjonen mellom Eni Norge AS og Point Resources være ferdigstilt. Det nye selskapet får navnet Vår Energi.
Tall fra oljedirektoratet viser at produksjonen av olje på norsk sokkel var lavere i juli enn prognosene i desember skulle tilsi.
Foreløpige produksjonstall viser ifølge direktoratet en gjennomsnittlig dagsproduksjon på 1.911.000 fat olje, gass og kondensat.
Totalt er dette en oppgang sammenlignet med måneden før.
Produksjonen av gass er økt sammenlignet med prognosen med seks prosent. Oljeproduksjonen er lavere enn tidligere antatt med 2,7 prosent. Sammenlignet med produksjonen i juni er produksjonen i juli økt med 2,6 prosent.
Oljeproduksjonen er ca. 2,5 prosent under OD sin prognose for juli og ca. 4 prosent under prognosen for 2018, skriver oljedirektoratet.
«Dei viktigaste årsakene til at produksjonen i juli er lågare enn venta er tekniske problem på nokre felt», avslutter direktoratet.
25. juli første Petroleumstilsynet tilsyn med oljetankeren Hanne Knutsen, som er bygget om til en flytende lagerinnretning (FSO) og har fått navnet Martin Linge B.
Petroleumstilsynet avdekket avvik på prosedyrer for kran og løfteoperasjoner, ferdigstillelse av kraner og opplæring.
I tilsynsrapporten slår Petroleumstilsynet fast at prosedyren for kran og løfteoperasjoner blant annet mangler beskrivelse av nødvendig nødprosedyrer, beskrivelse av nødprosedyrer, og beskrivelse av avsperringer og kranbegrensningskart.
Det ble også avdekket at det ikke kunne forelegges dokumentasjon på testing av sikkerhetssystemer under ferdigstillingen av to nye kraner.
I tillegg fremhever tilsynsrapporten at trening og opplæring av personell som skal utføre kran- og løfteoperasjoner ikke har vært tilstrekkelig.
Equinor leier Martin Linge B av Knutsen NYK Offshore Tankers AS (KNOT), som også drifter innretningen.
Tilsynet ble utført ved Aibel sitt verft i Haugesund.
Den 5-8. februar i år førte Petroleumstilsynet tilsyn med Norske Shell og selskapets styring av tekniske barrierer på Draugen innenfor fagområdene teknisk sikkerhet og overflatebeskyttelse.
Der ble det funnet brudd på regelverket innen flere områder.
Under tilsynet ble det kjent at en gasslekkasje som skjedde den 27. desember i 2016 på Draugen ikke ble meldt til Petroleumstilsynet. Lekkasjen var i forbindelse med en ventilstem.
– Hendelsen ble ikke meldt til Ptil. Ut fra opplysninger gitt i forbindelse med tilsynet vurderer vi at denne lekkasjen kunne utgjort en fare ved endringer i omstendigheter, skriver Ptil i tilsynsrapporten.
Gasslekkasjer av mindre alvorlig karakter skal meldes skriftlig til Petroleumstilsynet første arbeidsdag etter at situasjonen inntraff eller ble oppdaget dersom de kunne utgjort en fare ved endrede omstendigheter, påpeker Ptil i rapporten.
Les også: Reuters: Shell selger seg ut av Draugen
Manglende krav og oppfølging
Kitty Eide, kommunikasjonssjef for Shell Drift og Prosjekt i Norge, ønsker ikke å svare på konkrete spørsmål om det som går fram i tilsynsrapporten på nåværende tidspunkt.
– Vi går gjennom forbedringspunktene og avvikene som er identifisert og beskrevet av Ptil, og skal svare Ptil først, sier hun.
I rapporten påpeker Ptil avvik i forbindelse med at det ikke er gjort vurderinger om Draugen tåler verste prosessbrann – det verst tenkelige brannscenarioet.
Det ble også identifisert mangelfull fastsetting og oppfølging av ytelseskrav til barriereelementer, det vil si brannbekjempelse.
Blant annet påpekes det at det på Draugen stilles krav om at sprinkelventiler skal åpne innen akseptabel tid, uten at det er oppgitt hva som er tidskravet.
Det påpekes at testingen av brannvannsystem er mangelfull. Mens det i en veiledning til en forskriftsbestemmelse anbefales å gjennomføre en test av sprinkelventilene årlig, er intervallet for fullskala test på Draugen satt til fem år.
Om det brukes andre løsninger en det som er anbefalt, skal det kunne dokumenteres at dette gir et tilsvarende sikkerhetsnivå som angitt i forskriften.
«I forbindelse med tilsynet er det ikke dokumentert at definert testfrekvens av brannvannsystemet på Draugen oppfyller forskriftens krav,» står det i tilsynsrapporten.
Ikke godt nok testet
Det heller ikke dokumentert at responstiden til alle dysene er innenfor tidskravene.
Maksgrensen for responstiden for vann i den mest fjerntliggende dysen er 30 sekunder. To av systemene er kun testet via dumpelinje til sjø. Da disse to systemene ble testet i 2013, før brannvannsystemet på Draugen ble ombygd, var responstiden på 60 og 70 sekunder.
Flere forbedringspunkter
I tillegg til regelbruddene ble det også påpekt en rekke forbedringspunkter knyttet til brannbekjempelse under tilsynet.
Norske Shell har fått frist til 31. mai 2018 med å redegjøre for hvordan avvik og forbedringspunkt vil bli håndtert.
I forrige uke inngikk Statoil avtale med Seadrill-selskapet North Atlantic om å bruke boreriggen West Phoenix for borejobber i norsk og britisk sektor i sommer.
Den halvt nedsenkbare riggen West Phoenix skal først bore en letebrønn for Ragnfrid Nord-lisensen på norsk sokkel, og deretter tre brønner på britisk sokkel. Riggen er godkjent av myndighetene for bruk både på norsk og britisk sokkel.
Før Statoil-kontrakten har riggen vært i arbeid for Winthershall.
Et tilsyn, som Petroleumstilsynet gjorde i begynnelsen av januar på riggen, viser nå at riggen har store feil og mangler, skriver Aftenbladet.
– Gjennom tilsynsaktiviteten ble det avdekket en rekke alvorlige avvik og forbedringspunkter på flere områder innen North Atlantic sin styring av HMS for West Phoenix, skriver Petroleumstilsynet.
Les også: Petroleumstilsynet fremdeles bekymret for storulykke
Oppsummert fant Petroleumstilsynet mangler innenfor beredskap; brannberedskap og rømningsveier, logistikk.
Les også: Petroleumstilsynet: – Sikkerhet er ferskvare
Petroleumstilsynet har også varslet Fylkesmannen i Rogaland om hygieniske forhold om bord på innretninger. Forhold som ble avdekket på innretningen under tilsynet gjorde at fylkesmannen ble kontaktet for å vurdere videre oppfølging av de observasjoner som gjelder hygiene.
Petroleumstilsynet ga først varsel om pålegg og satte en frist for oppfølging fra North Atlantics side. Siden dette ikke er etterkommet fra selskapets side, har Petroleumstilsynet sendt pålegg, som er et juridisk forpliktende virkemiddel som benyttes med alvorlige avvik.
Les hele saken hos Aftenbladet.
Petroleumstilsynet fant to avvik fra regelverket under tilsyn innenfor flere fagområder på Snorre B.
Innlegget To avvik for Snorre B dukket først opp på Petro.no.
