Kategoriarkiv: Tilsyn

Avvik på Njord: – Mangelfull styring av arbeidsmilljø

Det var i midten av november i fjor at Petroleumstilsynet førte tilsyn med Njord A, som ligger ved Kværner Stord sitt verft for modifikasjoner. Tilsynet var en del av modifikasjonsprosjektet for Njord A, som skal gi innretningen lenger levetid på feltet, skriver Petroleumstilsynet i sin tilsynsrapport. Flere avvik Tilsynet har identifisert følgende avvik og forbedringspunkt på Njord A: Mangelfull styring av arbeidsmiljø Manglende overordnet filosofi for materialhåndtering Manglende samsvarsmåling mellom nytt og gammel regelverk innen materialhåndtering Organisering av operasjonelt ansvarlig og mulighet for å klarere og lede på en forsvarlig måte – Omfang av modifikasjoner i boremodulen har blitt endret og utvidet underveis i prosjektløpet. Samtidig har en ikke fått tilpasset og systematisert oppfølgingen av arbeidsmiljø til det nye arbeidsomfanget, heter det i rapporten. Tilsynet peker også på en rekke forhold hvor en har tatt valg som ikke har vært optimale med sikte på godt arbeidsmiljø. – Selv om det er sent i prosjektet, er det likevel en rekke beslutninger med arbeidsmiljømessige konsekvenser som ikke er tatt, skriver tilsynet. – Ikke fulgt opp systematisk Det trekkes også frem at materialhåndteringen på innretningen ikke er sett på som en helhet som dekker både den eksisterende delen av innretningen, og det som inkluderes i prosjektet som følge av endringer eller modifikasjoner. Videre skriver tilsynet at Equinor ikke har fulgt opp prosjektet på en systematisk måte for å sikre beslutninger som gir et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og at beslutningsgrunnlaget for tiltak ikke har vært tilstrekkelig. Petroleumstilsynet har bedt Equinor redegjøre for hvordan de vil håndtere avvikene som er identifisert. Fristen er satt til 4. april.

Flere regelbrudd avdekket etter ulykke på Tambar-feltet

Liv kunne gått tapt som følge av en hendelse på det Aker BP-opererte Tambar-feltet den 28. juli i fjor, skriver Ptil. Granskingen av hendelsen er nå ferdig, og det er avdekket flere brudd på reglene. Hendelsen inntraff da en gangbro skulle landes på den vanligvis ubemannede innretningen på feltet. Det ble benyttet en såkalt bevegelseskompenserte gangbro, som ifølge Ptil er lite brukt på norsk sokkel. – I Norge er Tambar den eneste innretningen i drift der operatøren har forsøkt å lande en gang­bro fra fartøy, skriver Ptil. Skulle testes Da det skulle utføres modifikasjonsarbeid på innretningen, ville Aker BP bruke en gangbro fra et fartøy for å overføre personell. Det ble gjort for å redusere helikopterturer og for å ferdigstille modifikasjonsarbeidet raskere, skriver Ptil. Det var bygget landingsmottak på tre av sidene til Tambar-innretningen for å kunne ta imot gangbroen. Hendelsen inntraff da gangbroen skulle prøvelandes. – Da gangbroen skulle landes, bommet den på landingsprofilen og traff kanten av den for så å skli av. Gangbroen forsøkte da automatisk, som forutsatt i designet, å finne et fast punkt å presse mot på mottakssiden. Som følge ble både rekkverk og kabelgater på innretningen skadet. Det var ingen personskade i forbindelse med hendelsen. – Vår gransking har vist at denne hendelsen med mindre endrede omstendigheter kunne resultert i en storulykke med utslipp av større mengder hydrokarboner, store materielle skader og mulighet for tap av liv, skriver Ptil. Regelbrudd på planlegging Begrunnelsen for dette er at hendelsen kunne skjedd om man hadde brukt landingsområdet sør på innretningen, og da kunne hydrokarbonførende rør og utstyr blitt truffet. – Granskingen vår har avdekket flere brudd på regelverket, alle med bakgrunn i Aker BPs planleggingsprosess for bruk av gangbroløsningen, skriver Ptil. De skriver videre at hovedobservasjonene gjelder disse områdene: Dimensjonerende ulykkeslaster Dokumentasjon av konstruksjonsintegritet for landingsområdene Beslutningsunderlag og planlegging Organisering og samordning av roller, ansvar og informasjonsutveksling – Tar funnene på alvor Ole-Johan Faret, pressetalsmann i Aker BP, sier til Sysla at de er kjent med forholdene i rapporten, og at Ptils konklusjon om hvorfor hendelsen inntraff samsvarer med den egne granskingen de selv satte i gang. – Vi har en felles forståelse av årsakene til hendelsen. Vi tar selvsagt funnene på alvor, og vil komme tilbake til Petroleumstilsynet med hvordan vi skal håndtere avvikene og forbedringspunktene innen fristen, sier han. Fristen er 13. februar. Faret påpeker at det aldri var intensjonen å sende folk mellom båt og innretning under prøvelandingen av gangbroen. – Det er viktig å få fram, understreker han. Han sier også at de hadde valgt dette landingsområdet for testen, og at de må komme tilbake til scenarioet Ptil beskriver, der det sørlige landingsområdet hadde blitt brukt. Ser store fordeler med slike fartøy Aker BP har gått tilbake til å sende personale med helikopter på resten av prosjektet som nå pågår på Tambarfeltet, gassløftprosjektet. Samtidig påpeker Faret at Aker BPs mål er å etablere praksis med bruk av fartøy med gangbro. – Vi ser store fordeler med å benytte walk to work-fartøy, fordi alternativet er shuttlehelikopter. Jeg skal ikke overdrive risikoen med helikopter, men det er en sikkerhetsmessig forbedring med walk to work-fartøy, sier han. Man kan også arbeide mer effektivt på denne måten, påpeker Faret. – Vi tror det er framtidens løsning, men vi er ikke i mål med å teste hva som er det beste utstyret, sier han.

Fant alvorlige regelbrudd på Ula-feltet

Aker BP har fått varsel fra Petroleumstilsynet om at selskapet vil få pålegg om å fikse alvorlige brudd på regelverket på Ula-feltet. Petroleumstilsynet førte tilsyn i perioden 25. september til 5. oktober med Aker BP og selskapets styring av risiko, barrierer og vedlikehold på feltet. Fakta Ula-feltet Oppdaget i 1976, og startet produksjon i 1986. Ligger i den sørlige delen av Nordsjøen og består av tre plattformer. Ligger i brønn 7/12-2 i utvinningstillatelse 019 og 019B. Aker BP er operatør (80 prosent), og Faroe Petroleum er også lisenshaver (20 prosent) Er områdesenter for satelittfeltet Tambar og som tredjepartsvert for Oselvar og Blane. Oljen transporteres via Ekofisk til Teesside. Det ble påvist avvik innenfor følgende ni systemer og områder: Styring av storulykkerisiko Barrierestyring Organisering, samordning av roller og ansvar System for avviksbehandling Passiv brannbeskyttelse Identifisering og vedlikehold av barrierer Vedlikehold Gassdeteksjonssystemet Utstyr som ikke er i bruk I tilsynsrapporten kommer det frem at produksjonsinnretningen Ula P har integritetsutfordringer fordi struktur og prosessutstyr ikke kan motstå de brannlastene som kan oppstå ved væskebranner. For å kompensere for manglende og mangelfull passiv brannbeskyttelse har det siden 2008 vært krav om å kunne evakuere Ula P raskest mulig og innen fem minutter. – Mangelfull kunnskap «Aker BP har opplyst at de ikke kan dokumentere konsekvensene av væskebranner etter fem minutter. Det er derfor vår vurdering at kravet om evakuering innen fem minutter er et lite robust tiltak, tatt brann», skriver Petroleumstilsynet. Tilsynet trekker frem mangelfull kunnskap om barrierer, barrierestyring og innretningsspesifikke forhold som har betydning for storulykkesrisiko. «Samlet indikerer disse etter vår vurdering mangelfull barriereforståelse i flere ledd i organisasjonen», skriver tilsynet. Petroleumstilsynet skriver at det er behov for å tydeliggjøre roller, etablere en barrierestrategi og oppdatere ytelsesstandardene for Ula. Forlenget levetid Innretningene på Ula-feltet ligger i den sørlige delen av Nordsjøen, og består av tre konvensjonelle stålinnretninger for produksjon, boring og innkvartering som er knyttet sammen av broer. Produksjonen startet i 1986, og i 2005 ble det gitt samtykke til bruk av Ula-innretningene til 2028. Rettighetshavere er Aker BP ASA med 80 prosent og Faroe Petroleum Norge AS med 20 prosent. Ula-feltet. Foto: Aker BP Petroleumstilsynet skriver at operatøren inntil nylig har lagt til grunn at Ula skulle stenges ned om noen år, men at levetiden nå vurderes utvidet og at det derfor er satt i gang aktiviteter for videre drift. Samtidig skriver tilsynet at vedlikeholdet på innretningene bærer preg av at de etter planen skulle stenges ned om noen år. «Det er vår vurdering at selskapet ikke prioriterer ressurser og aktiviteter slik at planene for vedlikehold blir gjennomført”, heter det i tilsynsrapporten. Petroleumstilsynet har bedt Aker BP å redegjøre for hvordan avvikene skal håndteres innen 11. januar 2019. Fristen for å etterkomme pålegget er 1. mars 2019.

Sjøfartsdirektoratet avdekket 23 mulige brudd i internasjonal tilsynsaksjon

I løpet av oktober ble det foretatt 87 tilsyn på skip i Norge og på norskregistrerte skip i utlandet. 23 av tilsynene resulterte i enten pålegg om utbedringer, eller avdekking av forhold som kan føre til overtredelsesgebyrer, skriver Sjøfartsdirektoratet i en pressemelding. Dette er første gang Sjøfartsdirektoratet har gjennomført så mange tilsyn mot mulige miljøovertredelser i en konsentrert periode. Under den internasjonale tilsynsaksjonen ble det gjennomført 23 svovelkontroller, hvorav en er meldt inn som mulig brudd på svovelreglene. Dette kan resultere i overtredelsesgebyr dersom mistanken bekreftes gjennom prøver som er tatt under kontrollen, skriver Sjøfartsdirektoratet. I forbindelse med aksjonen ble det også foretatt 45 søppelinspeksjoner, som resulterte i 17 pålegg. Det ble i tillegg fire ulovlige utslipp av olje fra skip i oktober, og et utslipp fra en offshore-installasjon. Utslippenes størrelse varierte fra noen få liter til 500 liter marine diesel. – To av disse sakene er av en slik karakter at de vurderes ileggelse av sanksjoner overfor rederier, skriver Sjøfartsdirektoratet.

Forvirring om rømningsveier på Goliat

Under et tilsyn på Goliat-plattformen som Petroleumstilsynet gjennomførte i slutten av mai i år, kommer gamle feil igjen til overflaten, skriver Stavanger Aftenblad. Petroleumstilsynet avdekket sju avvik i tilsynet og fem forbedringspunkter. Forvirring om rømningsveier Blant annet er det full forvirring om rømningsveier i boligkvarteret på Goliat-plattformen. -Det er påmontert flere ulike skiltsammensetninger i samme posisjon, noe som kan skape usikkerhet i en eventuell nødsituasjon, skriver Petroleumstilsynet i sin rapport. På Goliat-plattformen er det nemlig ikke klart hvilken vei som er beste rømningsmulighet for oljearbeidere dersom faresituasjoner oppstår. Piler i et trappehus viste at evakueringsvei til livbåtene er ned trappen, mens andre skilt fortalte at evakuering skulle skje opp trappen. Les også: Petroleumstilsynet stenger Goliat-plattformen -Den framlagte skilt- og merkeplan viste ikke på en helhetlig måte hvordan skilting og merking skal gjennomføres på Goliat. Tidligere er det kjent at varmekablene på Goliat-plattformen som skal holde gangveier isfrie, har vært feildimensjonerte. Dette har ført til at varmen har ført til oppsprekkinger i belegget. Nå skriver Petroleumstilsynet at dette utgjør en en sikkerhetsrisiko og sprekkene kan fungere som «snublekanter». Eni har noen steder hvor det er sprekker lagt på metallplater, men Ptil mener disse kan blåse bort ved sterk vind. Eni jobber fortsatt med å finne en løsning på problemet. Påpekt tidligere Et av hovedproblemene til Eni i Goliat-skandalen, er at selskapet tidligere har registrert avvik og feil som utbedret og lukkede saker, uten at forhold er utbedret. Igjen påpeker Petroleumstilsynet at Enis oppfølging er mangelfull: «Flere av forholdene er avdekket i tidligere tilsyn og gransking. Noen av forholdene er også omfattet av pålegg gitt tidligere, slår Ptil fast. I Aftenbladets omfattende gjennomgang av Goliat-skandalen våren 2018, kom det fram at Eni var klar over at feil og mangler bare ble slettet fra systemene før plattformen seilte fra Sør-Korea i 2015. Dette er problematikk som har fortsatt på Goliat etter at plattformen ble satt i produksjon i 2016. Flere forhold tilsynet tidligere har påpekt, og som Eni har gitt beskjed om skulle utbedres, er ikke blitt fulgt opp. Mangler blir registrert som lukket, uten at de er ordnet opp i. I fjor høst ble det også avdekket at Eni løy om feil og mangler ved Goliat-plattformen. Denne gang må Ptil igjen konstatere at noen av forholdene som ble avdekket under tilsynet i slutten av mai, også er omfattet av pålegg gitt tidligere. Sju avvik Her er avvikene som Ptil har registrert i Enis styring av beredskap på Goliat, inkludert gransking og tidligere tilsyn med logistikk og arbeidstakermedvirkning: Manglende beskrivelse av krav til kompetanse og ansvarslinjer for personell involvert i kran- og løfteoperasjoner. Mangelfull prosedyre for sakkyndig virksomhet. Mangelfull dokumentasjon på utstyr brukt til lossing. Mangelfulle risikovurderinger. Mangelfull kompetanse og opplæring av personell. Spreker og krakeleringer i evakueringsveier. Mangler ved skilting og merking av evakueringsveier i ute. og inneområdene, samt mangler ved skilting av støy. Forebdringspunkter er: Feilbruk av løfteutstyr – under befaring ble det observert tilfeller av feil rigging som innbefattet bruk av flatflettede ståltaustropper. Oppfølging og kontroll av stillas i bruk – Det ble ved befaring påvist mangler ved to stillas som var i bruk. Mangler ved radiokommunikasjonsutstyr for brannlag. Mangelfull trening og øvelse på alternative mønstringssteder. Mangelfull informasjon ved endring av beredskapsfunksjoner underveis i offshoreperioden. Ved utgangen av 2018 skal fusjonen mellom Eni Norge AS og Point Resources være ferdigstilt. Det nye selskapet får navnet Vår Energi.

Varslet ikke om gasslekkasje på Draugen

Den 5-8. februar i år førte Petroleumstilsynet tilsyn med Norske Shell og selskapets styring av tekniske barrierer på Draugen innenfor fagområdene teknisk sikkerhet og overflatebeskyttelse. Der ble det funnet brudd på regelverket innen flere områder. Under tilsynet ble det kjent at en gasslekkasje som skjedde den 27. desember i 2016 på Draugen ikke ble meldt til Petroleumstilsynet. Lekkasjen var i forbindelse med en ventilstem. – Hendelsen ble ikke meldt til Ptil. Ut fra opplysninger gitt i forbindelse med tilsynet vurderer vi at denne lekkasjen kunne utgjort en fare ved endringer i omstendigheter, skriver Ptil i tilsynsrapporten. Gasslekkasjer av mindre alvorlig karakter skal meldes skriftlig til Petroleumstilsynet første arbeidsdag etter at situasjonen inntraff eller ble oppdaget dersom de kunne utgjort en fare ved endrede omstendigheter, påpeker Ptil i rapporten. Les også: Reuters: Shell selger seg ut av Draugen Manglende krav og oppfølging Kitty Eide, kommunikasjonssjef for Shell Drift og Prosjekt i Norge, ønsker ikke å svare på konkrete spørsmål om det som går fram i tilsynsrapporten på nåværende tidspunkt. – Vi går gjennom forbedringspunktene og avvikene som er identifisert og beskrevet av Ptil, og skal svare Ptil først, sier hun. I rapporten påpeker Ptil avvik i forbindelse med at det ikke er gjort vurderinger om Draugen tåler verste prosessbrann – det verst tenkelige brannscenarioet. Det ble også identifisert mangelfull fastsetting og oppfølging av ytelseskrav til barriereelementer, det vil si brannbekjempelse. Blant annet påpekes det at det på Draugen stilles krav om at sprinkelventiler skal åpne innen akseptabel tid, uten at det er oppgitt hva som er tidskravet. Det påpekes at testingen av brannvannsystem er mangelfull. Mens det i en veiledning til en forskriftsbestemmelse anbefales å gjennomføre en test av sprinkelventilene årlig, er intervallet for fullskala test på Draugen satt til fem år. Om det brukes andre løsninger en det som er anbefalt, skal det kunne dokumenteres at dette gir et tilsvarende sikkerhetsnivå som angitt i forskriften. «I forbindelse med tilsynet er det ikke dokumentert at definert testfrekvens av brannvannsystemet på Draugen oppfyller forskriftens krav,» står det i tilsynsrapporten. Ikke godt nok testet Det heller ikke dokumentert at responstiden til alle dysene er innenfor tidskravene. Maksgrensen for responstiden for vann i den mest fjerntliggende dysen er 30 sekunder. To av systemene er kun testet via dumpelinje til sjø. Da disse to systemene ble testet i 2013, før brannvannsystemet på Draugen ble ombygd, var responstiden på 60 og 70 sekunder. Flere forbedringspunkter I tillegg til regelbruddene ble det også påpekt en rekke forbedringspunkter knyttet til brannbekjempelse under tilsynet. Norske Shell har fått frist til 31. mai 2018 med å redegjøre for hvordan avvik og forbedringspunkt vil bli håndtert.      

Fjerner beredskapsfartøy fra Snorre A

Petroleumstilsynet har gitt samtykke til Statoils søknad om å fjerne brannberedskapsfartøyet ved Snorre A. Brannberedskapsfartøy av denne typen er av tilsynet definert som et fartøy “med en vesentlig sikkerhetsmessig funksjon”.  I et brev datert 22. juni, skriver tilsynet at samtykke gis på bakgrunn av innsendt dokumentasjon, samt møter og samtale med Statoil. Beredskap ikke påvirket Snorre-feltet ligger i Tampen-området i nordlige deler av Nordsjøen, og Snorre A har produsert siden 1992. Frem til nå har installasjonen hatt et eget brannberedskapsfartøy, i tillegg til såkalt MOB (mann-over-bord)-beredskap. Les også: Ministrene er trygge på sikkerheten offshore Nå fjernes altså brannberedskapsfartøyet fra installasjonen. Statoil har etablert en områdeberedskapsordning i Tampen-området. Denne ordningen baserer seg på search-and-rescue-helikoptre (SAR), og beredskapsfartøy i området. Ifølge tilsynet blir ikke den totale områdeberedskapen påvirket av at fartøyet nå fjernes fra Snorre A. Kompenserende tiltak Det er ventet en Stortingsmelding om sikkerheten offshore neste år. Petroleumstilsynet har gitt samtykke for fjerningen i tråd med Statoils søknad. Det er imidlertid satt i verk tiltak som skal kompensere for at fartøyet forsvinner. Tiltakene medfører at det skal påføres passiv brannbeskyttelse og det skal etableres et MOB-båt-system på Snorre A.