– Målet med en skipstunnel ved Stad skal være å redusere reisetid, redusere forurensning og redusere faren for ulykker. For Hurtigrutens del, vil det å bruke tunnelen kort sagt føre til det stikk motsatte. Derfor har vi besluttet at vi ikke kommer til å bruke tunnelen dersom den blir realisert, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten.
Ikke en krone til skipstunnelen på Stad
– Vanskelige seilingsforhold
Hurtigruten mener skipstunnelen vil medføre vanskelige seilingsforhold i begge ender av tunnelen, økt forurensning, fare for ulykker og endrede rutetider.
«Ingen av vurderingspunktene konkluderer med at tunnelen er å foretrekke framfor dagens velkjente seiling rundt Stad for Hurtigruten, Hurtigrutens skip og Hurtigrutens gjester. Tvert imot viser gjennomgangen flere sentrale risikomomenter der tunnelen kommer langt svakere ut enn dagens seilingsled. Av dette følger at Hurtigruten ikke kommer til å benyttes seg av Stad skipstunnel», skriver Hurtigruten i et brev til prosjektet Stad skipstunnel, Samferdselsdepartementet og Kystverket.
I brevet gir Hurtigruten sin vurdering av den planlagte skipstunnelen på Stad.
Rederiet medgir at tunnelen kan ha en positiv effekt for andre typer skip med et annet driftsmønster, men sier at Stad ikke er utfordrende for regulariteten til Hurtigruten.
– De siste 15 årene har vi passert Stad nesten 12.000 ganger uten problemer. Mindre enn en håndfull ganger i året vi vurderer at værforholdene er så ille at vi ikke kan passere Stad, sier Ege.
Bekymret for evakuering av tunnelen
Mangel på sikkerhet og økt seilingsdistanse mellom Måløy og Torvik trekkes også frem som årsaker til å ikke bruke tunnelen. Rederiet påpeker blant annet at det ikke finnes internasjonale krav til sikring og sikkerhet i skipstunneler.
– Marerittscenariet er røykutvikling eller brann på et skip inne i tunnelen. Vi ser med bekymring på en evakuering av passasjerskip på vei gjennom tunnelen, og kan ikke se hvordan redningsutstyr som livbåter og flåter skal kunne brukes inne i tunnelen, sier Ege.
Da regjeringens forslag til statsbudsjett ble offentliggjort tidligere denne måneden, ble det ikke viet en krone til skipstunnelen på Stad.
Den forventetede kostnaden var 600 millioner høyere enn den forventede nytten av tunnelen, noe som fikk regjeringen til å legge tunnelen på is. Regjeringen vil komme tilbake til hvordan de skal behandle saken.
– Ikke turistattraksjon
Fra 1. januar 2021 skal Hurtigruten og Havila Kystruten dele på å seile mellom Bergen og Kirkenes, der Hurtigruten nå seiler alene. I forrige uke sa Havila Kystruten-sjef Arild Myrvoll at de ser for seg å bruke skipstunnelen på Stad fast, dersom den blir bygget, og at tunnelen vil bli en turistattraksjon.
Det er ikke Hurtigruten med på.
– For Hurtigrutens del vil tunnelen ha en svært begrenset verdi i markedsføring – på samme måte som bruer eller vindmølleparker. Våre gjester kommer til Norge for å oppleve aktive, naturbaserte opplevelser, sier Ege.
To sjøfolk omkom lørdag på kjemikalietankeren «Key Fighter».
Mennene ble funnet i en tank om bord tidlig om morgenen. Da lå skipet, som seiler under maltesisk flagg, utenfor Stadlandet.
De to, en spansk 76-åring og en filippinsk 42-åring, døde trolig av forgiftning, skriver Bergens Tidende.
– Vi har opplysninger i saken som tyder på at de er blitt utsatt for gass, men det er for tidlig å si noe helt sikkert så lenge vi ikke har formell dødsårsak, sier politiadvokat Jørn-Lasse Førde Refsnes i Vest politidistrikt.
24 skader på ti år
Fire personer har dødd av forgiftning på norskregistrerte skip siden år 2000.
Det viser Sjøfartsdirektoratets egen ulykkesstatistikk.
12. oktober 2006, utenfor kysten av Brasil, døde den norske overstyrmannen (45) på det bergenseide skipet «Brage Pacific» i forbindelse med rengjøring av en tank.
24. november 2000 omkom to polske sjøfolk av forgiftning under reparasjonsarbeid på lasteskipet «Borc».
4. juni 2004 døde en filippinsk mann under rengjøring av tanker på «NCC Mekka» i Sør-Atlanteren.
I tillegg har direktoratet registrert til sammen 24 personskader på norske skip de siste ti årene, fordelt på 20 ulike arbeidsulykker.
– Skal risikovurderes
– Dette er skader som enten involverer forgiftning, oksygenmangel eller røykskader, sier kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet.
Han kjenner ikke detaljene fra lørdagens ulykke. Maltesiske myndigheter har startet sine undersøkelser, med bistand fra norske kolleger.
– Å gå inn i en tank er i seg selv en farlig arbeidsoperasjon som skal risikovurderes på forhånd. En del av den vurderingen er å påse at det er tilstrekkelig med oksygen tilgjengelig. Det skal selvsagt også brukes verneutstyr, sier Aarhus.
– Det kan kanskje tenkes at prosedyrer ikke er blitt fulgt eller at verneutstyr ikke var i orden. Men det blir spekulasjoner, sier han videre.
Kjemikalietankeren la til kai i Måløy, men har nå seilt videre mot England. «Key Fighter» seiler under maltesisk flagg. Foto: Ivar Strømmen
Trolig utsatt for gass
Politiet opplyste lørdag at det var målt hydrogensulfid i tanken der ulykken skjedde.
Den giftige gassen kan oppstå ved forråtnelse av organisk materiale, og har forårsaket mange dødsulykker, både på skip, i ulike tankanlegg og i gjødselkjellere.
Ifølge rederiet skulle de to mennene rengjøre en tank på båten. Den hadde hatt vaskevann, eller slop-vann, i seg. Væsken inneholdt rester av vegetabilsk olje.
I løpet av helgen gikk representanter for rederiet gjennom fartøyet og det tekniske utstyret om bord i kjemikalietankeren.
Det inkluderer rutinebeskrivelser, gassmålere og annet teknisk utstyr. I tillegg har rederiet gjennomført samtaler med mannskapet, som også har fått ekstern bistand.
– Rederiets undersøkelser har ikke påvist tekniske feil. Vi oppfatter situasjonen som at også norske sjøfartsmyndigheter og politiet mener at videre drift er forsvarlig. Hvis ikke ville de ikke ha frigitt skipet, sier advokat Hugo P. Matre i advokatfirmaet Schjødt, som representerer rederiet, Måløy-baserte Fjord Shipping.
Norsk politi skal ikke etterforske arbeidsulykken som skjedde i norsk farvann. Det bekrefter politiadvokat Jørn-Lasse Førde Refsnes i Vest politidistrikt. Arkivfoto: Jan M. Lillebø
Flyr pårørende til Norge
«Key Fighter» er nå på vei til England, der mannskapet trolig vil bli møtt av representanter fra myndighetene på Malta.
Matre vil ikke spekulere i om ulykken kan skyldes feil bruk av utstyr eller annen menneskelig svikt.
Rederiet avventer utfallet av politiets undersøkelser og har konsentrert egen innsats om oppfølging av pårørende, mannskap og sikkerheten om bord, sier han.
– Rederiet har tilbudt de pårørende å reise til Norge, slik at de kan få ta farvel med sine. De vil også tilby mannskapet å mønstre av når de kommer til England og har gjennomført eventuelle samtaler med maltesiske myndigheter, sier Matre.
Etterforskes fra Malta
Selv om skipet driftes av et norsk rederi, og selv om ulykken trolig skjedde i norsk farvann, er det maltesiske myndigheter som får ansvaret for å etterforske ulykken.
Norsk politi har kun en bistandsrolle.
Mandag kom det en formell anmodning fra maltesiske myndigheter, via Kripos.
– Vi har gjennomført innledende undersøkelser på vegne av maltesiske myndigheter. Norsk politi kommer ikke til å gjennomføre en ordinær etterforskning der det tas stilling til strafferettslige spørsmål, sier politiadvokat Refsnes i Vest politidistrikt.
Lokalt politi gjennomførte allerede lørdag en rekonstruksjon om bord på tankskipet, som lå til kai i Måløy gjennom helgen.
Stadt Towing Tank (STT) i Måløy har ansatt Dr. Ing. Karl Christian Strømsem som ny forskning- og innovasjonssjef (FoI).
Det skriver det hydrodynamiske testsenteret i en pressemelding. Strømsem har 32 års fartstid i bransjen, og har dermed opplevd både oljeeventyr og et stadig økt fokus på miljøteknologi.
– Viktig for kundene
– Vi er et testsenter for morgendagens innovasjoner i havrommet. Det er derfor viktig for oss og våre kunder at vi styrker forsknings- og innovasjonskompetansen med en egen FoI-avdeling, sier daglig leder Vegard Åstebøl Larssen.
Testsenteret er bygget opp i Måløy over de siste åtte årene. I 2015 var Sylsa med da de testet ut sin hittil største modell i Nord-Atlanter-bølger.
Ønsker FoI-status
– Nå ser vi konturen av et paradigmeskifte innen hydrodynamisk testing hvor numerisk modellering kombinert med raske og sofistikerte tester gjør at utviklingen kan gå mye raskere enn før på de fleste områder, sier Larsen, og legger til:
– Alt fra akvakultur til fornybar energi, og selvfølgelig også innen de tradisjonelle maritim, olje og gass-industriene.
Strømsem har doktorgrad innen hydrodynamikk, og et av fokusområdene blir å videreutvikle testsenteret, gjerne med FoI-status på sikt, skriver STT i pressemeldingen.
