Nærings- og fiskeridepartementet har gitt Forskningsrådet i oppdrag å hente inn mer kunnskap om nye marine arter. Akvaplan-niva AS skal lede arbeidet med den nye rapporten. Sammen med forskere fra Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), Havforskningsinstituttet og Samfunns- og næringslivsforskning (SNF) skal en finne ut hvilke fiskearter som egner seg for kommersiell oppdrett.
– Tiden er inne for å utvide spennet innen oppdrett. Vi er allerede verdensledende på laks og ørret, og har både kompetanse og kunnskap som kan overføres til andre arter, sier fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) til Sysla.
Forskerne skal levere en rapport i september med anbefalinger om hvilke arter det bør satses på.
– Rapporten vil gi oss informasjon om mulighetsrommet og hvordan vi best kan utnytte det på best mulig måte, sier Nesvik.
Han sier satsingen på flere arter er et viktig ledd i å skape flere arbeidsplasser innen oppdrett.
– Vi har skapt en fantastisk næring med store muligheter. Hvis vi kan lykkes med nye arter kan vi styrke næringen ytterligere og bygge opp nye virksomheter. Det betyr selvfølgelig ikke at vi skal fordrive de som allerede har aktivitet, men vi kan få flere bein å stå på, sier Nesvik.
– Flere har prøvd seg på oppdrett av blant annet torsk og kveite før uten kommersiell suksess. Hvorfor skal det gå denne gangen?
– I stedet for å si at man har prøvd og feilet med oppdrett av andre arter ønsker vi å gripe fatt i dette på motsatt side og hente inn kunnskap fra forskere på hvordan dette kan gjøres på best mulig måte. Når det gjelder kveite er det flere som har lykkes, selv om det ikke er blitt like stort som oppdrett av laks og ørret.
– Dette rapporten skal være et kunnskapsgrunnlag som skal bidra til å styrke næringen, sier Nesvik.
I dag skinner solen igjen – på hele landet, fastslo finansminister Siv Jensen (Frp) da hun la fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019.
Regjeringen foreslår å bruke 231,2 milliarder fra oljefondet i statsbudsjettet. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng fra i år, da 226,7 milliarder kroner er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
82 millioner til kartlegging av kontinentalsokkelen
I statsbudsjettet skriver regjeringen at de ser en økning i investeringer og aktivitetsnivå på sokkelen i 2018 og de nærmeste årene.
Det samlede investeringsnivået inkludert lete- og fjerningskostnader i 2018 er anslått til 155 milliarder kroner.
Det foreslås bevilgninger på 82 millioner kroner til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen.
I 2019 planlegges det kunnskapsinnhenting i Barentshavet nord gjennom innsamling av 3D-seismikk over en stor grenseoverskridende struktur på delelinjen mot Russland.
Kan mineralene bli den ny oljen? Hør podkasten Det vi lever av her:
Kostnadssmellen på Martin Linge øker ytterligere etter Equinor tok over
I statsbudsjettet for 2019 kommer det frem at kostnadsoverskridelsen på Martin Linge-prosjektet er enda større enn tidligere rapportert. Det nye anslaget viser en økning på 17,4 milliarder kroner sammenlignet med det som var varslet i utbyggingsplanen.
Det nye anslaget er på 47,1 milliarder kroner, ifølge statsbudsjettet.
Equinor sikret seg operatørskapet i Martin Linge-prosjektet fra Total i november i fjor.
Color Fantasy. Foto: Color Line
Regjeringen vil la Color Line-fergene bytte flagg
«Regjeringen legger opp til å gjennomføre forskriftsendringen som varslet og innføre tilskuddsmodellen for passasjerskip i utenriksfart i NIS med virkning fra og med 1. januar 2019», står det i budsjettproposisjonen til Nærings- og fiskeridepartementet.
Budsjettvirkningen anslås til -35 mill. kroner i 2019 og -100 mill. i helårsvirkning.
Det er en årelang kamp som nå ser ut til å være avgjort. Bakgrunnen er at de to Kiel-fergene til Color Line er registrert i Norsk Ordinært Skipsresgister (NOR), som krever at de ansatte om bord går på norsk tariff.
Rederiet har i mange år hevdet at kravet om norsk tariff gir dem en konkurranseulempe sammenlignet med andre skipsregistre, og har truet med å flagge skipene til Danmark og flytte landorganisasjonen etter.
Stad Skipstunnel. Illustrasjon: NTB Scanpix
Ikke en krone til skipstunnelen på Stad
I statsbudsjettet skriver regjeringen at de vil komme tilbake til videre behandling av skipstunnelen på Stad. Ikke en krone er bevilget.
Samferdselsdepartementet peker på den eksterne kvalitetssikringen av tunnelen (KS2) som viste at kostnaden var økt til 3,7 milliarder kroner, og nytten er redusert til -3,1 milliarder kroner.
Det betyr at det ikke er sikkert at tunnelen blir bygget i det hele tatt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Nøkkeltall i statsbudsjettet for 2019
Foreslått oljepengebruk i 2019 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 231,2 milliarder kroner.
Uttaksprosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,7 prosent
Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): 0,0 (nøytral virkning)
Vekst i offentlig utgifter (reell underliggende vekst – korrigert for utgifter til petroleumsvirksomhet, dagpenger, renter m.m.): Anslås å vokse med 1,3 prosent i 2019.
Vekst i offentlig utgifter (nominell vekst – ikke korrigert): Anslås å vokse med 4,0 prosent i 2019.
Statens samlede utgifter: 1.377,1 milliarder kroner.
Statens samlede inntekter: 1.430,4 milliarder kroner.
Oljefondets (Statens pensjonsfond utland) forventede verdi ved utgangen av 2019: 9.195 milliarder kroner, en forventet økning på 495 milliarder kroner fra utgangen av 2018.
Veksten i sysselsettingen: Forventet opp 1,3 prosent i 2019.
Forventede ledighetstall i 2019 (AKU): 3,7 prosent av arbeidsstyrken.
Forventede ledighetstall i 2019 (Nav): 2,2 prosent.
Samlet verdiskapning i Fastlands-Norge (BNP Fastlands-Norge): Forventet prosentvis volumøkning: 2,7 prosent neste år.
Samlet verdiskapning, inkludert olje- og gassutvinning og utenriks sjøfart (BNP): Forventet prosentvis volumøkning: 2,3 prosent neste år.
Veksten i privat konsum: Forventes å øke med 2,9 prosent neste år.
Veksten i offentlig konsum: Forventes å øke med 1,5 prosent neste år.
Fastlandsbedriftenes investeringer: Forventes å øke med 5,3 prosent neste år.
Olje- og gassindustriens investeringer: Forventes å øke med 8,3 prosent neste år.
Årslønnsveksten: Forventes å øke med 3,25 prosent.
Råoljepris: Forventet pris i snitt per fat i løpende priser neste år: 583 kroner.
Prisstigning (KPI-konsumprisindeksen): Prisene ventes å øke med 1,5 prosent neste år.
Prisstigning korrigert for energipriser og avgifter (KPI-JEA «kjerneinflasjon»): Forventes å øke med 1,8 prosent neste år.
Eksport: Forventes å øke med 2,2 prosent neste år
Import: Forventes å øke med 3,0 prosent neste år
Overføringer til kommunene: Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene med 2,6 milliarder kroner og gi kommunene en totalramme på 171,6 milliarder kroner, opp 4,2 prosent fra 2018.
Forslag til skatte- og avgiftsopplegg: Regjeringens forslag inneholder nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 2,7 milliarder kroner, hvorav 1,7 milliarder vil påvirke statsbudsjettet i 2019 (bokført), og 1,1 milliarder kroner først vil påvirke statsbudsjettet i 2020 (påløpt).
Kilde: NTB
9,7 milliarder til næringsrettet forskning og innovasjon
Regjeringen foreslår å gi 9,7 milliarder kroner til forskning og innovasjon i næringslivet neste år.
– Om ingen skaper verdier, kan vi heller ikke finansiere velferden vår eller holde på arbeidsplassene våre. Nettopp derfor er regjeringen så opptatt av å øke bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Skattefunnordningen, som gir skattefradrag til bedrifter som driver med forskning og utvikling, og skatteinsentivordningen, som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper, er inkludert i de 9,7 milliardene.
Øker tilskuddet til CO2-fangst med en tredjedel
«Omstillingen av norsk økonomi må fortsette slik at vi når klimamålene og får flere ben å stå på i fremtiden», skriver regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2019.
På listen over regjeringens klima- og miljøtiltak i forslag til statsbudsjett kommer blant annet:
400 millioner kroner ekstra til arbeidet med å rense verdenshavene for plastavfall.
1,1 milliarder kroner på fornybar energi i utviklingsland. Det foreslås å øke bevilgningen med 430 millioner kroner
670 millioner kroner til CO2-fangst og lagring, opp fra 508 millioner i 2018.
400 nye millioner til fornybarfondet Nysnø.
3 milliarder kroner til Enova, opp 344 millioner sammenlignet med 2018
Dagens nyhetsbrev
Endelig, vil mange si.
Klokken 21 i kveld legger det norske prestisjeprosjektet FF «Kronprins Haakon» ut på sitt første ordinære forskingstokt.
Skipet skulle egentlig leveres 31. juli i fjor, men leveringen ble utsatt.
– Det er en stor dag å sette denne båten i drift. Den er klar til å gå ut på sitt første ordinære tokt, i regi av forskningsprogrammet Arven etter Nansen, sier direktør Ole Arve Misund i Norsk polarinstitutt.
Båten er full – måtte avvise forskere
Det var i 2012 at den norske regjeringen besluttet å bygge et nytt isgående fartøy, da et slikt moderne skip ville gjøre det lettere å forske mer på havområdene både på Nordpolen og Sørpolen. Over statsbudsjettet i 2013 ble pengene bevilget.
Direktør ved Havforskningsinstituttet Sissel Rogne, direktør ved Norsk polarinstitutt Ole Arve Misund og rektor ved UiT Anne Husebekk ombord i forskningsskipet Kronprins Haakon i Bergen tidligere i år. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Formålet med toktet er å skaffe gode bilder av variasjonen i økosystemet i Arktis. Skipet skal seile i østlig Barentshav, og vil foregå langt inne på isen nord for 82 grader nord. Oppmerksomheten rundt toktet har vært såpass stor at rundt 20 forskere som meldte sin interesse, ikke fikk plass på toktet, ifølge Misund.
Egentlig skulle de legge ut fra Breivika i Tromsø klokken 14 i dag, men seilasen ble utsatt til klokken 21 etter at noen reservedeler til helikopteret måtte om bord.
Skipet har kostet 1,4 milliarder kroner, og skal ha et mannskap på 15-17 mennesker, og plass til 35 forskere. Marsjfarten er på 15 knop, skipet kan gå igjennom en meter tykk is, er 100 meter lang, 21 meter bredt og kan seile 65 døgn kontinuerlig på marsjfart.
Norsk Polarinstitutt eier båten, mens Havforskningsinstituttet skal stå for driften. Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitetet vil være den største brukeren av skipet. Hjemmehavnen er i Tromsø.
Allerede har isbryteren vært testet på fryst vann, noe Øystein Mikkelborg ved Polarinstituttet omtalte «som å kjøre en kniv gjennom smør».
Se video: Her kjører Kronprins Haakon gjennom is
Bygget i Italia
I sin tid ble byggingen av skipet ble tildelt Fincantieri-verftet i La Spezia i Italia, noe som førte til kritikk mot norske myndigheter for å ikke favorisere norske verft. I anbudsprosessen gjorde formaliteter at flere norske verts tilbud ble ugyldig. Ifølge Teknisk Ukeblad ble et verfts tilbud levert i ringpermer, men ble avvist fordi det skulle leveres i konvolutt. Kleven Verft ble avvist på grunn av at de hadde glemt å skrive et nummer på sin konvolutt, ifølge nettstedet.
Det hører med til historien at 80 prosent av utstyret er fra Norge, men at byggingen har skjedd i Italia. Rolls-Royce leverte fire dieselmotorer, to azimuth hovedpropeller, to sidepropeller, elektrosystem og dynamisk posisjonering til skipet.
Uferdig skip ble overlevert
Men problemene skulle ikke stoppe ved kritikken.
Italienske Fincantieri klarte ikke å levere skipet slik det skulle være, i tide. Tore Nepstad i Havforskningsinstituttet er prosjektdirektør på Kronprins Haakon, og vedgikk overfor Sysla i februar at de hadde utfordringer i samarbeidet med det italienske verftet.
Visen endte med at skipets dåp måtte utsettes, og det konflikten med italienerne endte i at et uferdig forskningsskip ble overlevert norske hender.
– Jeg synes at vi i prosjektgruppen har klart å håndtere situasjonen på en praktisk, sikker måte. Vi måtte utsette dåpen, og tok det med ro for å ikke ta beslutninger som kunne slå ut negativt, sier Misund.
– Hvilke lærdommer har dere tatt med dere etter problemene med verftet?
– Lærdommen er at dette er store kompliserte prosjekter, der man må ha en veldig nøye oppfølging.
– Har ikke oppfølgingen vært nøye nok?
– Den har vært så god som mulig, men vi ser at det har vært ulike oppfatninger. At ting ikke er 100 prosent, er noe man mer eller mindre må regne med, men nå når vi har begynt å teste båten, ser vi at vi har fått en veldig god båt. Den oppfører seg til og med bedre i isen enn modelleringen tilsa, sier Misund.
Skipet måtte til Vard Langsten for å ferdigbygges. Vard er i samme gruppe som Fincantieri.
– Vi ble enige med det italienske verftet Fincantieri om at dette var den mest praktiske løsningen for å få til en rask ferdigstillelse av Kronprins Haakon , sa prosjektdirektør Nepstad til Sysla i mars.
Holdt tilbake 230 millioner
Som et ledd i avtalen holdt norske myndigheter tilbake 25 millioner euro fra kontraktssummen, 230 millioner norske kroner etter dagens kurs. Det tilsvarte nesten 15 prosent av den opprinnelige summen på om lag 175 millioner euro, altså 1,4 milliarder norske kroner.
Disse 25 millionene euro skulle holde til å gjøre skipet ferdig i Norge.
Ikke alle disse pengene er brukt opp, og fortsatt er det noen koblinger knyttet til fremdriftsmaskineriet som ikke er på plass, sier Misund.
– Dette har et helt enormt potensial og er noe forskere over hele verden forsøker å få til, sier forskningsdirektør Arve Holt ved Institutt for energiteknikk i en pressemelding.
Teknologien som forskerne ved instituttet på Kjeller har kommet fram til brukes i litium-ionbatterier, som er batteriene som brukes i elbiler, mobiltelefoner, nettbrett, bærbare PC-er og det meste annet vi omgir oss med av teknologi i hverdagen.
Det kan bidra til at vi blant annet får elbiler med 1.000 kilometers rekkevidde og mobiltelefoner som ikke trenger å lades på flere dager.
Kan gi fem ganger høyere kapasitet
Forskerne har i flere år undersøkt mulighetene for å bruke silisium i batterier, istedenfor grafitt som brukes i dag. Rent silisium har i teorien ti ganger høyere kapasitet enn grafitt, men mister også kapasitet raskere.
Nå har likevel forskerne kommet opp med en silisiumblanding som gjør at kapasiteten holder seg stabilt høy over tid, selv om kapasiteten blir noe lavere enn med rent silisium. Batterier med den nye silisiumblandingen vil likevel få tre til fem ganger høyere kapasitet enn dagens batterier, ifølge forskerne.
Skal testes hos selskaper
Teknologien skal nå testes sammen med flere norske og internasjonale selskaper, i samarbeid med Kjeller Innovasjon som jobber med å kommersialisere forskningsresultatene. De har også fått støtte fra Forskningsrådet til prosjektet. I tillegg jobbes det med å patentere nanoteknologien.
– Vi har testet at det fungerer i lab-skala med gode resultater. Nå som vi har fått støtte av Forskningsrådet i FORNY2020-programmet skal vi teste det videre sammen med internasjonale industripartnere og se om det fungerer i deres industrielle prosesser. Prosjektet som skal fokusere på å bringe det nye materialet til markedet har vi kalt SiliconX, og det blir svært spennende å få jobbe mot så store mål sammen med Kjeller Innovasjon, sier Marte O. Skare, som er en av forskerne i prosjektet.
– Dette har et helt enormt potensial og er noe forskere over hele verden forsøker å få til, sier forskningsdirektør Arve Holt ved Institutt for energiteknikk i en pressemelding.
Teknologien som forskerne ved instituttet på Kjeller har kommet fram til brukes i litium-ionbatterier, som er batteriene som brukes i elbiler, mobiltelefoner, nettbrett, bærbare PC-er og det meste annet vi omgir oss med av teknologi i hverdagen.
Det kan bidra til at vi blant annet får elbiler med 1.000 kilometers rekkevidde og mobiltelefoner som ikke trenger å lades på flere dager.
Kan gi fem ganger høyere kapasitet
Forskerne har i flere år undersøkt mulighetene for å bruke silisium i batterier, istedenfor grafitt som brukes i dag. Rent silisium har i teorien ti ganger høyere kapasitet enn grafitt, men mister også kapasitet raskere.
Nå har likevel forskerne kommet opp med en silisiumblanding som gjør at kapasiteten holder seg stabilt høy over tid, selv om kapasiteten blir noe lavere enn med rent silisium. Batterier med den nye silisiumblandingen vil likevel få tre til fem ganger høyere kapasitet enn dagens batterier, ifølge forskerne.
Skal testes hos selskaper
Teknologien skal nå testes sammen med flere norske og internasjonale selskaper, i samarbeid med Kjeller Innovasjon som jobber med å kommersialisere forskningsresultatene. De har også fått støtte fra Forskningsrådet til prosjektet. I tillegg jobbes det med å patentere nanoteknologien.
– Vi har testet at det fungerer i lab-skala med gode resultater. Nå som vi har fått støtte av Forskningsrådet i FORNY2020-programmet skal vi teste det videre sammen med internasjonale industripartnere og se om det fungerer i deres industrielle prosesser. Prosjektet som skal fokusere på å bringe det nye materialet til markedet har vi kalt SiliconX, og det blir svært spennende å få jobbe mot så store mål sammen med Kjeller Innovasjon, sier Marte O. Skare, som er en av forskerne i prosjektet.
Forskningsfartøyet Kronprins Haakon var nylig på tokt til nordsiden av Svalbard. Hensikten var å teste hvor godt fartøyet fungerer i tjukk is. Ifølge skipes spesifikasjoner skal isbryteren takle 1.2 meter tykk is med en fart på 3,5 knop.
Les også: Bli med inn i hjertet til prestisjeskipet Kronprins Haakon
– Skipet overgikk forventningene da vi klarte å kjøre det i fire knop. Det var som å kjøre en kniv gjennom smør. Slik beskriver Øystein Mikkelborg fra Polarinstituttet innsatsen til skipet.
Kronprins Haakon er med den kraftige motoren og de svære thrusterne bygget for å nærmest tygge seg gjennom isen. Med alt av maskineri og aggregater har skipet 20.080 hk. Skipet har marsjfart på rundt 15 knop og kan seile 65 dager uten å bunkre. Nede i Kronprins Haakon er det 120 tanker med ballastvann, drivstoff og ferskvann. Vannet produseres om bord. Alt som trengs av forsyninger må tas med.
Les også: Nå kommer råskinnet hjem: Skal teste kreftene i norske farvann
Rolls-Royce sikret seg i 2015 kontrakten på levering av fire dieselmotorer, to azimuth hovedpropeller, to sidepropeller, elektrosystem og dynamisk posisjonering.
– For et skip som skal operere i lange perioder i totalt isøde, er det livsnødvendig at alt fungerer, sa 1. maskinist Knut Tarberg til Sysla tidligere i år.
Ekstrem påkjenning på skrog og maskin
Kronprins Haakon er en isbryter av høy klasse og testingen skulle bekrefte at bygge- og kontraktskravene var innfridd. Allerede før skipet var påbegynt ble det gjennomført testing av isbryteregenskapene av HSVA i Hamburg. Selskapet er nemlig et av svært få i verden med egen isbrytertank for modellskip.
Modelltesting av skipet foregikk i is-tanken til HSVA i Hamburg. Skjermbilde: Rolls-Royce Marine
– Teamet fra HSVA var med for å dokumentere og teste istykkelsen. Modellberegningene traff nesten, men resultatet viste at vi kunne kjøre skipet enda raskere enn det vi trodde på forhånd, sier Mikkelborg
Vel så viktig var det å sikre at skroget og maskineriet holdt sammen under testingen. Testene ble gjennomført med fullt pådrag fra motoren.
Les også: Prestisjeskipet Kronprins Haakon blir ikke ferdig i tide
– Rent teknisk gikk dette veldig bra. Vi fikk ingen alarmer til tross for den ekstreme påkjenningen på skrog og maskin. Dette kan sammenlignes med å kjøre en båt på land. Vi hadde forventet en del smårusk, men dette gikk overraskende bra, forteller han.
Tilbake på verftet
Skipet med et mannskap på 18, i tillegg til et tjuetalls personer fra verftet, underleverandører og polarinstituttet seilte ut fra Tromsø 22. mai. I løpet av et par døgn var skipet på plass ved Svalbard, midt mellom fastlands-Norge og Nordpolen. Nå er fartøyet ved verftet Vard Tomrefjord rett sør for Molde. Her skal en rekke mindre arbeid gjennomføres før skipet igjen skal ut på testing.
Les også: Prestisjeskipet Kronprins Haakon må bygges ferdig på norsk verft
– Dette var det første ordentlige toktet for mannskapet, og vi har hatt en bratt læringskurve. Båten er stor og kompleks og omfatter en masse som må justeres – vi har hatt stor nytte av dette toktet for den generelle driften, sier Mikkelborg.
Slik så skipet ut under testingen. Still fra video: Marius Bratrein / Norsk Polarinstitutt
Om ikke lenge starter det første ordinære forskningstoktet. I starten av august skal Kronprinsen delta i prosjektet Arven etter Nansen, som ifølge Mikkelborg er det største maritime forskningsprosjektet i Norge noensinne. Budsjettet er på 800 millioner kroner, og Kronprins Haakon skal seile totalt 300 døgn for prosjektet.
[Se video fra innsiden av Kronprins Haakon:]
Norge investerer rundt 2 prosent av BNP i forskning og utvikling, noe som er lavest i Norden. Mest penger går til forskning innen IKT, helse og petroleum. Tallene kommer fram i Forskningsbarometeret, som ble presentert mandag av minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø (V). De samlede utgiftene til forskning og utvikling (FoU) var på 63 milliarder kroner i 2016. Det er den høyeste...
Source
Sissel Rogne
er direktør ved Havforskningsinstituttet. Hun tiltrådte i januar 2016. Tidligere har hun vært direktør i Bioteknologirådet og har arbeidet ti år innen medisinsk forskning og ti år innen agro- og akvakulturforskning. Rogne ble professor i bioteknologi i 1992. Hun er utdannet cellebiolog med doktorgrad i molekylærgenetikk.
Torsken, hysa og lodda i havet i nordområdene har liten sans for storpolitikk. Da Sovjetunionen stengte grensene mot omverdenen, fortsatte disse kommersielle fiskebestandene å vandre mellom øst og vest. For at bestandene ikke skulle bli overfisket måtte landene i nord ta felles ansvar for å ta vare på disse, tross det kjølige politiske klimaet.
I dag undersøker norske og russiske forskere sammen Barentshavet «fra A til Å». Vi tar prøver av plante- og dyreplankton, kartlegger både yngel og voksen fisk, teller hval, registrerer søppel, måler temperatur, tar vannprøver – blant annet for å sjekke radioaktivitet, teller fugl og mye mer. Få – om noen – andre havområder i verden er bedre undersøkt enn Barentshavet, og dette er helt avgjørende ikke bare for bestandene, men også for levebrødet til folk i nord. De siste årene har førstehåndsverdien av fisken fra Barentshavet ligget på omtrent 20 milliarder kroner per år.
Mistenksomhet og hemmelighold
Etterkrigstiden var preget av mistenksomhet og hemmelighold, noe som ikke går godt sammen med forskning og forvaltning av naturressurser. Informasjon om bestander, oseanografi og fiskeriforskning ble fra sovjetisk side sett på som statshemmeligheter, og kunnskapen ble godt voktet.
Etter stagnasjonen under andre verdenskrig ble det fart på fiskeriene i Norskehavet og Barentshavet, men tidlig på 1950-tallet gikk fangstene ned igjen. Nedgangen skyldtes ikke naturlige svingninger, men at bestandene ble overfisket, og det var lite kontroll på hvor mye som ble tatt ut. Behovet for en samlet beskatning av vårt felles hav var åpenbart, men politisk var dette vanskelig.
Den kalde krigen mellom Norges nærmeste allierte, USA, og vår store nabo Sovjetunionen førte til opprustning og trusler om varm krig. Den Sovjetiske diktatoren Josef Stalin dro jernteppet ned over nasjonen, og det var sterke begrensninger på forskere og andre intellektuelles kontakt med omverden og med hverandre.
Stalins død i 1953 førte til at Sovjetunionen igjen åpnet døren på gløtt for verden utenfor. Statsminister Einar Gerhardsen besøkte Moskva i 1955, og da tok han initiativ overfor partisjef Nikita Khrusjtsjov til vitenskapelig samarbeid. De norske og russiske forskningsmiljøene kunne begynne å nærme seg forsiktig.
«Fiskens advokater»
Forskerne fant raskt ut at norske og sovjetiske data utfylte hverandre, og de så at de kunne unngå dobbeltarbeid og samtidig bli kjent med hverandres arbeidsmetoder og instrumenter. I 1958 kom de rene norsk-sovjetiske forskermøtene i gang. Det er derfor vi feirer 60-årsjubileum i år.
På 50-tallet var det ingen formelle prosesser for kvotefastsetting. Derfor tok havforskerne på seg rollen som «fiskens advokater» da de påpekte at fiskebestandene var i ferd med å bli overfisket. Rett nok pekte norske og sovjetiske havforskere i hver sin retning.
De norske forskerne var bekymret for det sovjetiske torskefisket øst i Barentshavet, fordi det ble tatt mye småtorsk i de finmaskede trålposene deres. De sovjetiske havforskerne var på sin side urolige for at det omfattende småsildfisket i norske fjorder var negativt for bestanden.
På randen av atomkrig
På begynnelsen av 60-tallet holdt verden pusten da USA og Sovjetunionen sto på randen av atomkrig under Cuba-krisen. Likevel pågikk det i det stille et havforskningssamarbeid her i nord med utveksling av informasjon og vitenskapelige drøftinger.
I starten ble sovjetiske forskere overrasket da de fikk utveksle data med sine norske kolleger, og det var viktig for forskerne å holde seg til det faglige. Tidligere havforskningsdirektør Odd Nakken er en av dem som deltok i dette arbeidet. Han forteller at det aldri ble snakket om politikk på møtene, men kun om fag og ellers småprat om for eksempel ferieplaner og familieliv. Sovjetunionens mangeårige fiskeriminister, Aleksandr Isjkov, var innstilt på at samarbeidet skulle lykkes og han overbeviste ledelsen i Kreml om at forskninga på sett og vis sto over politikken.
Til å begynne med fastsatte fiskerikommisjonen kvoter som ikke var helt i tråd med forskerrådene. Rundt 1990 havnet derfor både torskebestanden og flere andre viktige bestander i Barentshavet på et historisk lavmål. Siden den gang har forskernes råd blitt tillagt avgjørende vekt når kommisjonen har fastsatt kvoter.
Forskning mer langsiktig enn politikk
De siste årene har det politiske klimaet mellom øst og vest igjen kjølnet betraktelig, men i praksis har det ikke gått ut over det norsk-russiske havforskningssamarbeidet. Sammen har vi blant annet dokumentert at klimaendringene fører til forskyvninger i økosystemet, og at fiskesamfunn i Barentshavet flytter seg opptil fire ganger så raskt som FNs klimapanel anslår.
USA, Canada, Grønland/Danmark, Norge og Russland underskrev like før jul en avtale for å hindre uregulert fiske i Polhavet. Der legges det stor vekt på forskning, og denne forskningen skal bygge på samarbeidet norske og russiske havforskere har hatt i 60 år.
Når våre to samarbeidsfartøy, norske “Johan Hjort” og russiske “Fridtjof Nansen” i disse dager er på tokt i russisk økonomisk sone og i Smutthullet, ligger det i bunn en holdning i begge land om at forskning er mer langsiktig enn politikk. Dette kan vise seg å være uvurderlig når forholdene i Arktis nå endres, og vi alle så sårt trenger dette kunnskapsgrunnlaget.
Viktige datoer i det norsk-russiske havforskningssamarbeidet:
1958: første norsk-sovjetiske havforskermøter
1965: første felles norsk-sovjetiske tokt i Barentshavet for kartlegging av yngelproduksjon. Seinere utvidet til å omfatte voksen fisk og hval.
1975: opprettelse av «Den blandete norsk-sovjetiske fiskerikommisjon”
1977: etablering av norske og sovjetiske økonomiske soner på 200 nautiske mil
2004: etablering av årlige norsk-russiske økosystemtokt
Kvoterådene blir til etter omfattende datainnsamling, analyser og modellberegninger. Arbeidet blir kvalitetssikret av det internasjonale havforskningsrådet ICES før den norsk-russiske fiskerikommisjonen fastsetter kvotene.
Denne kronikken ble publisert i Aftenposten 13. mars.
Stadt Towing Tank (STT) i Måløy har ansatt Dr. Ing. Karl Christian Strømsem som ny forskning- og innovasjonssjef (FoI).
Det skriver det hydrodynamiske testsenteret i en pressemelding. Strømsem har 32 års fartstid i bransjen, og har dermed opplevd både oljeeventyr og et stadig økt fokus på miljøteknologi.
– Viktig for kundene
– Vi er et testsenter for morgendagens innovasjoner i havrommet. Det er derfor viktig for oss og våre kunder at vi styrker forsknings- og innovasjonskompetansen med en egen FoI-avdeling, sier daglig leder Vegard Åstebøl Larssen.
Testsenteret er bygget opp i Måløy over de siste åtte årene. I 2015 var Sylsa med da de testet ut sin hittil største modell i Nord-Atlanter-bølger.
Ønsker FoI-status
– Nå ser vi konturen av et paradigmeskifte innen hydrodynamisk testing hvor numerisk modellering kombinert med raske og sofistikerte tester gjør at utviklingen kan gå mye raskere enn før på de fleste områder, sier Larsen, og legger til:
– Alt fra akvakultur til fornybar energi, og selvfølgelig også innen de tradisjonelle maritim, olje og gass-industriene.
Strømsem har doktorgrad innen hydrodynamikk, og et av fokusområdene blir å videreutvikle testsenteret, gjerne med FoI-status på sikt, skriver STT i pressemeldingen.
