Sammen med det havbruksselskapet Ecomerden har Hydro utviklet et nytt konsept for lukkede merder.
Det skriver Hydro i en pressemelding torsdag.
Mens den flytende ringen rundt merden normalt er laget av stål, har de to selskapene nå funnet ut hvordan de kan produsere den i aluminium.
Ved å utnytte materialets egenskaper vil aluminiumringen gi en dramatisk økning i merdens effektivitet og anvendelighet, i tillegg til at den vil gi imponerende kostnadsbesparelser, skriver selskapet.
Ringen vil leveres av Hydros anlegg i Finspång, Sverige.
Hydro ser nå nærmere på nye markedsmuligheter for aluminium innenfor havbruk, selv om strukturer til havs tradisjonelt er bygget i stål.
Selskapet påpeker at aluminium er godt egnet for bruk i sjøen, da det ikke ruster, krever lite vedlikehold, og veier en tredjedel av det stål gjør.
– Vi jobber hardt for å øke kunnskapsnivået i næringen når det gjelder fordelene ved å bruke aluminium til havs. Ettersom Norge er verdensledende på aluminiumproduksjon, og også innenfor olje og gass, skipsbygging og oppdrett, er det bokstavelig talt et hav av muligheter for bruk av aluminium offshore, sier Marijn Rietveld, markedsansvarlig for Marine og Offshore i Hydro.
Vindparken i Bremanger og Flora kommune er solgt til investeringsfondet BlackRock Real Assets som er eid av verdens største investeringsselskap BlackRock, det melder Østfold Energi i dag.
– I samarbeid med grunneierne og kommunene Bremanger og Flora startet vi planleggingen av parken for mer enn ti år siden. Vi er derfor svært tilfredse med at den nå realiseres, uttaler administrerende direktør i Zephyr, Olav Rommetveit.
Det er selskapet Zephyr som har utviklet vindparken. Selskapet fikk konsesjon til drift i 2015.
Kan produsere strøm til 40.000 eneboliger
Parken skal romme 47 vindturbiner og gi en total årlig produksjon på det som tilsvarer forbruket til 40.000 eneboliger. Parken er planlagt ferdig ved utgangen av 2020. Guleslettene er så langt den største vindparken Zephyr har utviklet frem til salg og bygging, heter det i meldingen.
– Guleslettene vil ha inntil 47 Vestasturbiner av typen V136 med en individuell kapasitet på 4,2 MW. Turbinene har Vestas Anti-Icing System, som effektivt reduserer isdannelsen på bladene og dermed maksimerer energiproduksjonen. Systemet er spesielt utviklet for å løse problemer knyttet til drift i områder med kaldt klima og vil derfor passe svært godt på Guleslettene, forteller Rommetveit i meldingen.
– Norsk vindkraft er attraktiv
Aluminiumsselskapet Alcoa har kontrakt med vindparken på kjøp av all energi produsert i løpet av de 15 første årene. Disse skal forsyne selskapets fabrikker med fornybar energi.
– Transaksjonen viser at globale aktører som BlackRock og Alcoa finner norsk vindkraft attraktivt og at norsk fornybar energi er en viktig del av den internasjonale innsatsen for å redusere karbonavtrykket, uttaler Rommetveit.
Totale prosjektkostnader for parken er omtrent to milliarder kroner. Disse pengene kommer delvis fra BlackRock og delvis fra et langsiktig lån fra DekaBank.
Operatør Jan Horne går mellom maskiner ved støperiet på Hydros aluminiumsfabrikk på Husnes. Her lages store metallbolker, før de sendes videre og blir til ølbokser, sykkelrammer og andre ting.
– Husnes har blitt et samfunn på grunn av denne fabrikken, sier Horne til Bergens Tidende.
Han har jobbet her siden 2004, etter flere år med mye reising i arbeidslivet. Nå skulle han være med familien sin hver dag.
Vernesko. Arbeidsjakke. Hjelm med visir. Og et av Kvinnherads bredeste smil. Operatør Jan Horne varslet fest etter gladnyheten om oppstart av produksjon i B-hallen på Husnes. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Så kom finanskrisen. Aluminiumsprisen gikk i bakken. Hydro stengte den ene hallen og halverte produksjonen. Reduserte 450 ansatte til 220. Vurderte nedstenging.
– Det var helt jævlig. Deprimerende. Å ha den usikkerheten hengende over seg er ikke bra. Å gå rundt og kverne på spørsmålet «har jeg en jobb om en måneds tid?» når du er 50 år, sier han.
Men torsdag morgen kom Hydro med en beskjed som fikk kommunen til å flagge ved alle offentlige bygg: Hydro skal ansette 90 nye på Husnes. Like før jul ble det satt en stopper for åtte år i usikkerhet for fabrikkens ansatte.
Les også: Hydro vil investere over en milliard for å doble produksjonen på Husnes
– Det var jubel. Det blir ikke bare en gledelig jul, det blir fest i helgen også, sier Horne.
– Det er spesielt bra for ungdommen. Uten disse arbeidsplassene hadde det blitt svært vanskelig for unge å få seg fast jobb og etablere seg, sier Hans Holmedal. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Effektiviserer 25 prosent
Da aluminiumsetterspørselen sank under finanskrisen, var det overflod av metallet. Prisene sank, og i mars 2009 stengte Hydro produksjonen i den ene hallen, den såkalte B-hallen. Siden klagde selskapet over dårlige rammebetingelser, og truet med å avvikle norsk aluminiumsproduksjon.
Nå er både marked og rammebetingelser endret.
– Aluminium blir et stadig mer etterspurt metall, og har stort potensial til gjenvinning. Nå er overhenget spist opp, og aluminium øker raskest på metallmarkedet i dag, sier Ola Sæter, leder for Hydros fem norske aluminiumsverk.
Samtidig får de kompensasjon fra staten på CO2-avgiften fra EU.
Effektiviserer 25 prosent
I 2009, da B-hallen ble lagt ned, var produksjonen langt mindre effektiv enn i dag, forteller fabrikksjef Johan Berg. Der A-hallen har blitt ti prosent mer effektiv enn før, vil B-hallen bruke enda nyere teknologi som effektiviserer produksjonen.
– Vi vil bruke 25–30 prosent mindre tid på å produsere et tonn enn i 2009, sier fabrikksjef Berg.
I første halvdel av 2020 vil de gå for full maskin igjen. Den forventede investeringskostnaden er på 1,3 milliarder kroner.
Les hele saken i Bergens Tidende.
