Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke særskatten og marginalskatten på vannkraft, samtidig som skjermingsfradraget holdes uendret.
– Dette vil ramme investeringer i fornybar energi, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge i en pressemelding.
Vannkraften skattlegges i dag tyngre enn noen annen næring i Norge – inkludert olje og gass. Kombinasjonen av høyt skattepress og lave kraftpriser gjør at både rehabilitering av gamle kraftverk og investeringer i nye prosjekter blir utsatt eller skrinlagt.
I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke grunnrenteskatten for vannkraft med 1,3 prosentpoeng til 34,3 prosent. Dette er mer enn regjeringen foreslår å kutte i den ordinære selskapsskatten.
– Mens den svenske regjeringen nylig har foreslått å kutte vannkraftskatten med fem milliarder kroner, gjør norske myndigheter ingenting for å stimulere til investeringer i vannkraftnæringen. Det mener vi er et stort paradoks, når Norge trenger fornybar energi for å kutte 40 prosent av klimagassutslippene og skape nye, grønne arbeidsplasser, sier Ulseth.
Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget før 1970. Ifølge NVE trengs det 50 milliarder kroner frem mot 2030 til rehabilitering av eksisterende kraftverk, bare for å opprettholde dagens produksjon.
– Regjeringen har selv fremhevet vannkraftens sentrale rolle i energimeldingen, med bred støtte i Stortinget like før sommeren. Men vi savner politiske tiltak som er med på å utvikle vår viktigste fornybarnæring videre. Nå velger mange selskaper mindre reparasjoner av kraftverkene i stedet for å modernisere eller utvide der det ville gi samfunnsøkonomisk gevinst, sier Ulseth.
Kraftprodusentene betaler i dag såkalt grunnrenteskatt på toppen av den ordinære selskapsskatten. Problemet er at det ikke gis fradrag for rentekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent. Det gjør at jo svakere resultat et kraftverk har, desto høyere blir den effektive skattesatsen. Dermed får vi eksempler på vannkraftverk som må betale hele resultatet sitt i skatt. Da blir det ikke særlig attraktivt å oppgradere kraftverk eller investere i nye prosjekter.
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet å øke særskatten og marginalskatten på vannkraft, samtidig som skjermingsfradraget holdes uendret.
– Dette vil ramme investeringer i fornybar energi, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge i en pressemelding.
Vannkraften skattlegges i dag tyngre enn noen annen næring i Norge – inkludert olje og gass. Kombinasjonen av høyt skattepress og lave kraftpriser gjør at både rehabilitering av gamle kraftverk og investeringer i nye prosjekter blir utsatt eller skrinlagt.
I statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke grunnrenteskatten for vannkraft med 1,3 prosentpoeng til 34,3 prosent. Dette er mer enn regjeringen foreslår å kutte i den ordinære selskapsskatten.
– Mens den svenske regjeringen nylig har foreslått å kutte vannkraftskatten med fem milliarder kroner, gjør norske myndigheter ingenting for å stimulere til investeringer i vannkraftnæringen. Det mener vi er et stort paradoks, når Norge trenger fornybar energi for å kutte 40 prosent av klimagassutslippene og skape nye, grønne arbeidsplasser, sier Ulseth.
Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Nær halvparten av kapasiteten ble bygget før 1970. Ifølge NVE trengs det 50 milliarder kroner frem mot 2030 til rehabilitering av eksisterende kraftverk, bare for å opprettholde dagens produksjon.
– Regjeringen har selv fremhevet vannkraftens sentrale rolle i energimeldingen, med bred støtte i Stortinget like før sommeren. Men vi savner politiske tiltak som er med på å utvikle vår viktigste fornybarnæring videre. Nå velger mange selskaper mindre reparasjoner av kraftverkene i stedet for å modernisere eller utvide der det ville gi samfunnsøkonomisk gevinst, sier Ulseth.
Kraftprodusentene betaler i dag såkalt grunnrenteskatt på toppen av den ordinære selskapsskatten. Problemet er at det ikke gis fradrag for rentekostnader i grunnrenteskatten, bare et lavt skjermingsfradrag på 0,7 prosent. Det gjør at jo svakere resultat et kraftverk har, desto høyere blir den effektive skattesatsen. Dermed får vi eksempler på vannkraftverk som må betale hele resultatet sitt i skatt. Da blir det ikke særlig attraktivt å oppgradere kraftverk eller investere i nye prosjekter.
Statsbudsjettet: Oljeinntektene for 2017 er anslått til NOK 138 milliarder, mens oljepengebruken er anslått til 260 milliarder kroner.
Innlegget Norsk olje og gass: Ubalanse mellom oljeinntekter og -pengebruk dukket først opp på Petro.no.
Regjeringens anslag for oljeinntekter i statsbudsjettet 2017 (netto kontantstrøm) er 138 milliarder kroner. Fortsatt utvikling av norsk sokkel og tilgang til nytt areal er avgjørende for at inntektsfallet ikke skal øke de kommende årene.
– Inntektsfallet fra petroleumsnæringen og den økende ubalansen mellom oljeinntekter og oljepengebruk, er alvorlig. For å opprettholde og videreutvikle dagens velferdssamfunn er vi avhengig av at det legges til rette for fortsatt utvikling av norsk sokkel gjennom å tildele nytt attraktivt areal, uttaler administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i en pressemelding.
Dersom det ikke åpnes for nye felt vil det uavhengig av oljepris, om få år bli tilført vesentlig mindre penger fra petroleumsnæringen til statsbudsjettet, ettersom flere av dagens felt nærmer seg slutten av sin levetid. Alternativet til å åpne for nye felt vil være nedgang i oljeinntektene.
I 2014 var oljeinntektene (statens netto kontantstrøm) 312 milliarder og oljepengebruken (overført fra pensjonsfondet) 156 milliarder. I budsjettet for 2017 er oljeinntektene anslått til 138 milliarder, mens oljepengebruken er 260 milliarder.
– Hvis dette fortsetter vil vi raskere måtte kutte i velferdstilbudet eller øke skattene for å beholde velferdstilbudet. Dette viser hvor viktig det er at vi klarer å opprettholde de store inntektene fra olje- og gassvirksomheten, sier Schjøtt-Pedersen
I forslag til statsbudsjett reduserer regjeringen selskapsskatten til 24 prosent. For olje- og gassnæringen nulles denne lettelsen ut gjennom økning av andre skatter.
– I en situasjon der regjeringen reduserer selskapsskatten for å øke konkurransekraften til norsk næringsliv er det oppsiktsvekkende at dette ikke skal gjelde for Norges viktigste næring, uttaler Schjøtt-Pedersen.
—
Hva mener du? Diskuter saken i Facebook-gruppen til oljebransjen.
Basert på forhåndsomtaler av statsbudsjettet ser forbrukerøkonom Magne Gundersen konturen av en grønn dreining i riktig retning, men ingen kursendring.
Gundersen i SpareBank 1 mener begrepet «grønt skifte» vil gjennomsyre tenkningen rundt årets og framtidige forslag til statsbudsjett:
– Basert på det vi vet på forhånd er min vurdering at det regjeringen gjør nå er et «knepp» [uttrykk fra skiskyting]. De justerer siktet, så vi får en dreining i riktig retning, men det er ikke snakk om å endre kurs. Signalet er at det skal koste mindre å eie, men mer å bruke, sier han til NTB.
Som konkret eksempel trekker han fram kutt i årsavgift på bil, men økning i drivstoffavgifter:
– Den vridningen treffer dem som kjører mye, men har et valg. Skal jeg la bilen stå eller skal jeg kjøre kollektivt? For dem som bor langt unna jobb og er nødt til å kjøre langt hver dag, kompenserer de litt med økt pendlerfradrag.
– Vi vil nok se flere eksempler på slik tenkning framover.
Regjeringen legger opp til å bruke 225 milliarder oljekroner i statsbudsjettet for neste år, skriver NRK.
I følge NRK vil statsbudsjettet inneholde følgende hovedtrekk:
Selskapsskatten reduseres
Senker skatten på «arbeidende kapital»
Foreslår tiltakspakke på fire milliarder
Vil øke forsvarsbevilgningene med 1,9 milliarder
– Uten oljepengene hadde ting vært veldig skralt, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eikagruppen til E24.
– Vi har tidligere ikke sett i nærheten av så høy oljepengebruk eller en så sterk økning i oljepengebruken, som under denne regjeringen, sier økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU til NRK. Økningen skjer for raskt og oljepengebruken er for høy.
Torvik advarer mot å bruke opp nå, de pengene som skal dekke store pensjonsutgifter i framtida.
Statsminister Erna Solberg (H) forsvarer de uttakene som er gjort så langt med den vanskelige situasjonen norsk økonomi har vært i nesten hele hennes regjeringstid. Det har vært nødvendig å bruke mer penger over statsbudsjettet, for å holde aktiviteten i økonomien oppe, framholder hun.
– Norsk økonomi har vært utsatt for et oljeprissjokk, som har ført til stor svikt i andre skatte- og avgiftsinntekter. Bedrifter som gikk med store overskudd og betalte skatt, gjør det ikke lenger. Samtidig har folk mistet jobbene sine, poengterer Solberg.
Regjeringen bruker mye mer oljepenger enn vi har råd til, mener NTNU-professor. I forslaget til statsbudsjett, som legges fram torsdag, setter statsminister Erna Solberg (H) trolig ny rekord igjen.
– Vi har tidligere ikke sett i nærheten av så høy oljepengebruk eller en så sterk økning i oljepengebruken, som under denne regjeringen, sier økonomiprofessor Ragnar Torvik ved NTNU.
Hvis anslagene til ekspertene slår til, kommer den blåblå regjeringen til å bruke mellom 225 og 230 milliarder kroner i sitt forslag til statsbudsjett for neste år. Det er en økning på rundt 10 prosent fra i fjor – og hele 70 prosent mer enn Stoltenberg-regjeringen brukte i sitt siste statsbudsjett, ifølge NRK.
– Økningen skjer for raskt og oljepengebruken er for høy, sier Torvik, som advarer mot å bruke opp nå, de pengene som skal dekke store pensjonsutgifter i framtida.
Økonomisk sjokk
Hvor stor uttak fra oljefondet regjeringen ønsker å gjøre neste år, blir først klart når finansminister Siv Jensen kommer til Stortinget med budsjettforslaget klokka 10.
Statsminister Erna Solberg (H) forsvarer de uttakene som er gjort så langt med den vanskelige situasjonen norsk økonomi har vært i nesten hele hennes regjeringstid. Det har vært nødvendig å bruke mer penger over statsbudsjettet, for å holde aktiviteten i økonomien oppe, framholder hun.
– Norsk økonomi har vært utsatt for et oljeprissjokk, som har ført til stor svikt i andre skatte- og avgiftsinntekter. Bedrifter som gikk med store overskudd og betalte skatt, gjør det ikke lenger. Samtidig har folk mistet jobbene sine, poengterer Solberg.
Opp 10 prosent
Oljepengeinnslaget i den offentlige pengebruken har steget kraftige under den blåblå regjeringen, først og fremst i rene kroner, men også i andel av fondet. Det har vært en økning på over 20 prosent i oljepengebruken fra i fjor til i år, og det blir trolig brukt ytterligere 10 prosent mer neste år, tror Torvik.
Ekspertene Dagens Næringsliv har vært i kontakt med, anslår at regjeringen vil ta ut 3 og 3,2 prosent fra oljefondet, basert på lekkasjer om at budsjettets bidrag til vekst i økonomien – den såkalte budsjettimpulsen – blir 0,4 prosent.
De fleste ekspertene synes enige om at økonomien er på bedringens vei, og at det er betydelig mindre behov å sprøyte inn oljemilliarder gjennom, statsbudsjettet.
—
Hva mener du? Diskuter saken i Facebook-gruppen for oljebransjen.
Regjeringen legger i revidert nasjonalbudsjett opp til å utvide oljepengebruken med 10,4 milliarder kroner sammenlignet med budsjettforslaget i høst. Kilde: Norog.no Det
Innlegget Viktig å sette i gang konsekvensutredning utenfor Nordland og Troms dukket først opp på Petro.no.
