Kategoriarkiv: Venstre

– Høyere oljepris vil ikke si at festen skal begynne

Venstres finanspolitiske talsmann, Abid Raja, lover ingen kraftige markeringer i forbindelse med partiets første statsbudsjett. Raja understreker også overfor Dagens Næringsliv at konflikt i Midtøsten og økt oljepris ikke vil påvirke det norske statsbudsjettet. – Situasjonen i Iran og høyere oljepris vil ikke si at festen skal begynne. Revidert budsjett skal bare være en justering. Nå er det... Source

Olje-Venstre mot klima-Venstre i Stortinget om leterefusjonsordningen

Miljøpartiet De Grønne vil tvinge Venstre til enten å stemme mot sitt eget landsmøte, eller gå mot regjeringspartnerne i oljepolitikken. Torsdag skal Stortingets energi- og miljøkomité avgi klimameldingen, og i den forbindelse vil MDG fremme forslag om å avskaffe den såkalte leterefusjonsordningen. – Å ikke fjerne denne ordningen gjør at vi låser oss fast til oljeutvinning til langt ute på 2030-tallet, sier MDGs stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB. – Det virker nå som at klimaministeren og Venstre har forhandlet bort sin egen miljøpolitikk for å få noen statsrådsposter, fremholder Stoknes. Leterefusjonsordningen er en viktig rammebetingelse for norsk oljenæring og innebærer at staten dekker 78 prosent av leteutgiftene for selskaper som ikke er i skatteposisjon. For bare halvannen uke siden vedtok Venstres landsmøte å skrote ordningen, men regjeringen lover i sin plattform å sikre næringen stabile vilkår. – Hører ikke hjemme Venstres Ketil Kjenseth bekrefter at partiet ikke kommer til å støtte MDG-forslaget. – Vi kommer ikke til å støtte dette forslaget. Det hører heller ikke hjemme i behandlingen av en melding som handler om ikke-kvotepliktig sektor, sier energi- og miljøkomiteens leder til NTB. Klima- og miljøminister og Venstre-nestleder Ola Elvestuen stemte på landsmøtet selv mot å skrote leterefusjonsordningen. MDG viser til at Elvestuen før valget i fjor høst varslet at kutt i ordningen kom til å bli et sentralt krav for Venstre i eventuelle regjeringsforhandlinger. Venstre gikk som kjent inn i regjeringen i januar. Kompromisser Venstre stemte også i februar i år mot sin egen oljepolitikk. I april i fjor sa nemlig partiets landsmøte ja til å stanse 24. konsesjonsrunde, mot partiledelsens vilje. Men for to måneder siden stemte partiet mot MDGs forslag om å stanse denne konsesjonsrunden. – Vi kunne valgt å stå sammen med SV og MDG her, men det ville fortsatt vært et lite mindretall. Vi velger å ta kampen for lavutslippssamfunnet på et annet vis enn å dulte mot flertallet i denne saken, sa Kjenseth til Aftenposten i februar. Stiller krav I forkant av torsdagens avgivelse av den hardt kritiserte stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk fram til 2030 har Arbeiderpartiet og SV krevd at meldingen skjerpes. Aps Åsmund Aukrust krever at det settes et mål om norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. – For første gang har vi en klimamelding uten utslippsmål – og det skjer med Venstre i regjering og Ola Elvestuen som ansvarlig statsråd, sa han nylig til NTB. Nå håper han å samle flertall bak et mål om at norske klimagassutslipp innen transportsektoren og landbruket skal være kuttet med minst 40 prosent innen 2030 fra 1990-nivå. Aukrust minner også om at Elvestuen nå som statsråd har mulighet til å rette opp det han selv beskrev som en betydelig svakhet ved meldingen, nemlig at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge. (©NTB)

Regjeringens klimamelding kan bli strammet opp

Regjeringens klimamelding er altfor lite offensiv, mener Aps Åsmund Aukrust. Han krever at det settes et mål om norske utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. Torsdag avgir energi- og miljøkomiteen sin innstilling til regjeringens hardt kritiserte stortingsmelding om norsk klimapolitikk fram til 2030. – For første gang har vi en klimamelding uten utslippsmål – og det skjer med Venstre i regjering og Ola Elvestuen som ansvarlig statsråd, sier en himmelfallen Aukrust til NTB. Nå håper han å samle flertall bak et mål om at norske klimagassutslipp innen transportsektoren og landbruket skal være kuttet med minst 40 prosent innen 2030 fra 1990-nivå. Miljøpartiet De Grønne går lenger og krever minst 60 prosents kutt. Flere tiltak Aukrust minner om uttalelsene til Venstres Ola Elvestuen da meldingen ble lagt fram i juni i fjor. Da beskrev han det som en «betydelig svakhet» at regjeringen ikke var tydelig på hvor mye som skulle kuttes i Norge. Dette må Venstre sørge for å rette opp, sa Elvestuen. – Nå har han som statsråd mulighet til å rette opp dette. Vi rekker ut hånden og tilbyr drahjelp, sier Aukrust. Krav om nullutslipp fra cruiseskip, skjerpe klimakravene til offentlige byggeprosjekter, forby gass til oppvarming samt satsing på havvind og anlegg for fullskala karbonfangst og lagring er blant tiltakene Arbeiderpartiet vil skrive inn i meldingen. For svak 16 organisasjoner gikk sammen om å fremme åtte konkrete krav til skjerping av klimameldingen under komitéhøringen i februar. – Denne meldingen lener seg i stor grad på muligheten for å oppnå klimamålene ved å kjøpe seg fri gjennom EUs lovverk. På grunn av lite ambisiøse mål i EU, vil oppkjøp av utslippsenheter i andre land i svært liten grad føre til kutt i Europa, sa seniorrådgiver Kristina Fröberg i Forum for utvikling og miljø til NTB i forbindelse med høringen. De 16 organisasjonene krever at Norge kutter mer enn det EU legger opp til, men Høyres Tina Bru advarte mot dette og viste til at norsk næringsliv er avhengig av et felles rammeverk med EU og like konkurransevilkår. Den nye klimaplanen gjelder kun for ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem. Den sier dermed ingenting om utslippene fra utvinning av olje og gass, den største utslippskilden i Norge. Høyere utslipp I klimameldingen kommer det fram at utslippene i Norge er ventet å bli langt høyere framover enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan. Den slår fast at norske utslipp må kuttes med til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå. Tidligere klima- og miljøminister Vidar Helgesen sa i et intervju med NTB før sommeren i fjor at regjeringen legger opp til at to tredeler av disse kuttene skal gjøres på hjemmebane, om lag 20–25 millioner tonn. Men de 16 organisasjonene var under høringen kritiske til at dette ikke er tydelig formulert i klimameldingen. Flat CO2-avgift er blant tiltakene i meldingen, som også tar til orde for at alle nye personbiler og lette varebiler skal være utslippsfrie fra 2025, at andelen biodrivstoff trappes opp til 20 prosent i 2020 og at persontransporten med bil ikke skal øke i byområder. Må skjerpes SVs Lars Haltbrekken mener klimameldingen er blottet for nye tiltak og virkemidler som skal få ned utslippene. Han ber regjeringen se hen til 42 forslag som SV har fremmet. – Våre tiltak sørger for store utslippskutt i transportsektoren gjennom satsing på elektrifisering av varetransporten, i skipsfarten gjennom krav til nullutslipp fra cruisetrafikken i turistfjordene, i oljeindustrien gjennom stans i tildeling av nye oljefelt og store utslippskutt i eksisterende installasjoner og gjennom kutt i fossil energibruk til oppvarming i industrien, sier han. Blant forslagene fra MDG er sektorvise klimabudsjett som tallfester hva som skal kuttes hvor, samt at regjeringen setter et mål for redusert kjøttforbruk. (©NTB)

Venstre vil påskynde solsatsing

Venstre slutter opp om bedre vilkår for småskala, fornybar energiproduksjon i form av solcellepaneler, småskala biogassanlegg og en strategi for biokull. Det ble klart på partiets landsmøte søndag. Forslagene kommer i grevens tid før energi- og miljøkomiteen på Stortinget nå skal avslutte arbeidet med klimameldingen. Venstre mener distriktene og landbruket har store muligheter til å bidra i det grønne skiftet, både med mer fornybar energi, redusere klimautslipp og mer grønn, biologisk industri. Konkret går nå partiet inn for å fjerne gebyret på 15.000 kroner for å delta i el-sertifikatordningen for små anlegg under 100 kW. Venstre vil også heve dagens tilskudd til solcelleanlegg til bygg i landbruket til 100.000 kr. Partiet vil dessuten etablere en egen tilskuddsordning for småskala biogassanlegg rettet mot landbruket og etablere en biokull-strategi for Norge. (©NTB)

– Altfor lett å bytte vekk klimasaken i forhandlinger om makt

– For meg er dette en bekreftelse på at det for mange er altfor lett å bytte vekk klimasaken i forhandlinger om makt, sier Miljøpartiet De Grønnes Per Espen Stoknes til NTB. Stortingets energi- og miljøkomité avga torsdag innstilling til representantforslaget fra MDG om å stanse den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Bare SV sluttet opp om forslaget. Rødt er ikke representert i komiteen. – Tankene går tilbake til det rødgrønne samarbeidet, hvor også SV ofret klimasaken til fordel for andre saker, sier Stoknes. Imot eget vedtak Venstre-leder Trine Skei Grande gikk selv på talerstolen for å advare mot vedtaket under landsmøtet i Ålesund i fjor, men anført av Unge Venstre ble det et klart nei til 24. konsesjonsrunde. I alt har elleve selskaper søkt om å få tildelt nytt leteareal på de 102 blokkene som før sommeren i fjor ble utlyst som del av den 24. konsesjonsrunden i Barentshavet og Norskehavet. Venstre og landsmøtevedtaket tapte i realiteten slaget under regjeringsforhandlingene på Jeløya, ifølge Venstres Ketil Kjenseth. Smerter Unge Venstre Overfor Aftenposten minnet Kjenseth onsdag om at det var den rødgrønne regjeringen som i sin tid la til rette for 24. konsesjonsrunde. – Vi kunne valgt å stå sammen med SV og MDG her, men det ville fortsatt vært et lite mindretall. Vi velger å ta kampen for lavutslippssamfunnet på et annet vis enn å dulte mot flertallet i denne saken, sa han til avisen. Norsk olje og gass er bekymret for det mener er en tynn søkeliste til 24. konsesjonsrunde  Hvorvidt det smerter for Venstre å gå imot eget landsmøtevedtak kommer an på hvem du spør i partiet, sier Kjenseth, som leder energi- og miljøkomiteen på Stortinget. – På Vestlandet gjør det nok ikke vondt i det hele tatt, men for Unge Venstre er det nok vondt. De feiret dette som en seier på landsmøtet, sier han.

– Vi skal stå på for at det skal bli en grønnere regjering

Lørdag ble det klart at Venstre går i regjeringsforhandlinger med Høyre og Frp. Partiets landsstyre vil ha en grønnere, rausere og mer sosialliberal regjering. Partileder Trine Skei Grande forsikret pressen og partifeller lørdag kveld om at partiet er villig til å gjøre jobben som trengs for å dreie regjeringen i en mer sosialliberal retning. Grande poengterte også at partiet har klare krav for prosjektet: – Hvis vi skal gå i regjering handler det om det store sosiale prosjektet som er den frihetsreformen Norge trenger. Vi skal stå på for at det skal bli en grønnere regjering, en rausere regjeringen som ser mennesker og løfter dem som trenger det, og en gjenkjennbar sosialliberal regjering på de klassiske områdene. – Stor støtte i landsstyret Landsstyremøtet startet klokken 11 lørdag, og partilederen sier til NTB lørdag at debatten rundt regjeringsspørsmålet har vært god og grundig. – Jeg tror vi aldri hatt en så demokratisk runde i Venstre når vi har etablert oss i regjering før. Det har vært en debatt med mange gode innspill til hvilke forventninger vi har til en regjeringserklæring, sier Grande. Grande opplyste at hun har landsstyret i ryggen, og at partiet nå går inn i forhandlingene med et klart mandat. – Oppdraget vårt er å dytte regjeringen i en mer sosialliberal retning, og det er det Venstre-folket er opptatt av at vi skal klare. Nå har vi fått en sjanse til å prøve om en slikt prosjekt kan lykkes. Vil innfri valgløftene Forventningene til landsstyret reflekterer ifølge Grande løftene partiet ga i valgkampen. – Vi lovte å satse på skolen, ta vare på miljøet og å skape nye arbeidsplasser over hele landet. Vi lovte å søke samarbeid på borgerlig side for å gå gjennomslag for våre verdier og vår politikk. Vi lovte å alltid være på lag med framtida. Det er jeg stolt av at vi har stått sammen om i hele høst, sier Grande i en melding. Grande høstet stående applaus fra egne rekker etter at beslutningen var kunngjort lørdag. Nå skal partilederen ta juleferie, og forhandlingene vil starte etter juleferien. Når forhandlingene er over, får landsstyret resultatet til behandling, for så å gi stortingsgruppen et råd om Venstre bør gå i regjering eller ikke.

– Grønt skatteskifte vet vi kommer til å bli vanskelig

Når forhandlingene om statsbudsjettet starter onsdag, er Venstres utgangspunkt 40 milliarder kroner unna regjeringens forslag. – Grønt skatteskifte og ikke minst bilavgifter vet vi kommer til å bli vanskelig, oppsummerer Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik. Sammen med partileder Trine Skei Grande la han fram Venstres alternative budsjettforslag tirsdag. Venstre vil plusse på regjeringens forslag om 15 øre i økt bensinavgift med ytterligere 35 øre og dieselavgiften med 65 øre på toppen av regjeringens 35 øre. Reduksjoner i årsavgiften nulles, CO2-relaterte avgifter skrus til og budsjettet for bygging av vei barberes med 2,8 milliarder kroner. Utkast – Dette blir ikke lett. Men ikke noe av det som er viktig i livet, er lett. Det blir veldig krevende forhandlinger, ikke minst fordi vi snakker om problemstillinger som vi har dyttet foran oss i forhandling etter forhandling, sier Skei Grande. Venstres poeng er at regjeringens budsjettforslag ikke følger opp tidligere inngåtte avtaler om å dreie skatte- og avgiftspolitikken på en slik måte at det fører til betydelige kutt i CO2-utslippene. – Regjeringens utkast leverer ikke, sier Venstre-lederen. Listen er tom Det grønne skiftet i Venstres budsjett summeres opp til 15 milliarder kroner med 7,5 milliarder kroner i økte utslippsavgifter og like mye i lettelser på «grønne» skatter og avgifter. Det hele krydres med redusert oljepengebruk på 7 milliarder kroner. – Vi har snakket om det grønne skiftet i hele perioden, og vi har fått gjennom mange små tiltak. Nå er listen med små tiltak blitt tom, og da må vi over på skatte- og avgiftssystemet, sier Skei Grande til NTB. Nådde ikke fram Billigere elbiler og dyrere fossilbiler, storstilt utbygging av infrastruktur for nullutslipp og kompensasjonsordninger for tungtransport som går fra fossil til lavutslipp, er noen av de andre forslagene fra Venstre. Det grønne skiftet betyr dessuten at 5.000 kroner tilbakeføres flatt over skatteseddelen, noe som skal innebære en samlet lettelse for de aller fleste. Modellen var pensum da Skei Grande dro på studietur til Canada sammen med finansminister Siv Jensen (Frp) – uten at det førte til at de to fikk samme forståelse av hva et grønt skifte innebærer. – Mine pedagogiske evner førte ikke helt fram der. Kanskje blir det enklere når vårt forslag kan sammenlignes med regjeringens utkast, sier Skei Grande. Rocke-Breivik Totalt foreslår Venstre å omprioritere nærmere 40 milliarder kroner sammenlignet med regjeringens forslag. – Det ble vel flyttet på noe sånt som 6 milliarder i fjor, så det er jo en avstand, sier Breivik. Venstres finanspolitiske talsmann ladet opp til budsjettforhandlinger med å lansere rockelåten «Må noen gå?»mandag kveld. – Det var ment som et humoristisk innslag og en forsøk på å beskrive den virkeligheten vi står i. Det er et lite stikk til journalistene som hele tiden stiller det spørsmålet, sier Breivik til NTB. – Vi er ikke opptatt av om noen må gå, det er journalistene som er det. Vårt mål er å få et budsjett som bidrar til at utslipp kuttes, at fattige barn løftes og som stimulerer til nyskaping og forskning, fremholder Skei Grande. (©NTB)

– MDG vil ha null vekst

– En stor forskjell mellom MDG og Venstre er at de vil ha null vekst, mens Venstre vil ha grønn vekst, sier sentralstyremedlem Guri Melby etter angrepet fra Rasmus Hansson lørdag. – Det er fullt mulig å skape flere arbeidsplasser og samtidig få ned klimautslippene, mener Melby. Hansson sa lørdag at MDG «vil holde seg langt unna» et grønt skatteskifte der miljøavgifter veksles inn i generelle skattelettelser. I stedet ønsker MDG klimabelønning – der inntektene fra økt bensinavgift betales tilbake som et likt beløp til alle. Melby sier at MDGs modell ikke er et grønt skifte. – Det må bli mer lønnsomt å velge grønne løsninger i hverdagen innenfor for eksempel transport. Transportsektoren står for en tredel av utslippene, sier hun.

Sverige, Tyskland og Finland «er velferdsstater uten en dråpe olje».

MDGs stortingsrepresentant Rasmus Hansson mener at Venstre-leder Trine Skei Grande og finansminister Siv Jensen (Frp) tar feil når de vil gi generelle skattelettelser i bytte mot økte miljøavgifter. – Vi vil holde oss langt unna Frps og Venstres versjon av grønt skatteskifte, som skal gi miljøavgiftene tilbake til folk som generelle skattelettelser. Da vil jo skattene øke igjen når miljøavgiftene virker og forurensningen og inntektene fra miljøavgiftene avtar. Det er en dårlig oppmuntring til å handle miljøvennlig, sa Hansson da han åpnet Miljøpartiet De Grønnes landsstyremøte i Oslo lørdag. Klimabelønning I stedet vil MDG innføre en klimabelønning til alle landets innbyggere, voksne som barn. Se også videointervju med kommunikasjonsdirektør i Statkraft: Mer enn bare persilledyrking. Hansson har tidligere gjort det klart at MDG i første omgang vil øke drivstoffavgiftene med 5 kroner literen. På sikt skal avgiften opp med 20 kroner. Lørdag serverte han gulroten. Fredag vedtok sentralstyret i partiet å gå inn for en direkte tilbakebetaling i form av et flatt pengebeløp til alle, såkalt klimabelønning. – En slik ordning vil sette fart i overgangen vekk fra fossilt drivstoff og belønne dem som reiser mest miljøvennlig. Samtidig unngår vi at staten «rapper» pengene til andre formål, sa Hansson. Tøffere oppmerksomhet I talen til landsstyret forklarte Hansson de til dels dårlige meningsmålingene for tida med at partiet nå betaler prisen for suksessen ved lokalvalget. – Vi har fått gjennomslag. Da følger det også en tøffere oppmerksomhet fra pressen og mer målrettet motstand fra andre partier. De andre partiene tar vår retorikk, og det blir vanskeligere å se forskjell på oss og dem, sa Hansson. Les også kommentaren: Forstår ikke det norske folk tallet 38 %? Svaret er hard jobbing og en tydeligere profil av MDGs politikk. – Vi finnes fordi de andre ikke har gjort jobben, sa Hansson – og fulgte opp med å gå til angrep både på Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Venstre og KrF. V og KrF ikke tøffe nok Hansson har liten tro på at Venstre og KrF skal klare å få til en tilstrekkelig grønnmaling av statsbudsjettet gjennom høstens forhandlinger på Stortinget. – Jeg er temmelig balansert i kritikken av samarbeidspartiene. Vi i MDG forstår at det er krevende å være liten. Men jeg stiller spørsmål ved ambisjonsnivået. Når vi vet at selv vårt forslag om 5 kroner mer for hver liter bensin er moderat sammenlignet med hva som må til, så blir det alt for puslete å komme med en 50-øring, sier Hansson til NTB. Avviser spørsmål MDGs nasjonale talsmann gikk også til angrep på «de andre» for å kreve at Miljøpartiet De Grønne leverer svaret på hva Norge skal leve av etter oljen. I talen viste han til at ny forskning tilsier at Norge ikke bare må si nei til å åpne nye oljefelt, men også avvikle eksisterende felt dersom togradersmålet skal nås. – I moderne tid er det bare Stalin som har vært helt sikker på hva landet hans skulle leve av om 30 år. Jeg vet ikke om det er ham Høyre og Ap lengter etter når de spør, sa Hansson. Han viste til at ni av ti norske arbeidstakere allerede i dag ikke jobber i petroleumssektoren, og at land som Sverige, Tyskland og Finland «er velferdsstater uten en dråpe olje». – Hva slags fantasiløs pessimisme får Solberg, Støre og andre til å skape et bilde av at Norge går til bunns uten olja? For oss er dette mørkemannssnakket uforståelig. Vi er optimister, sa Hansson. (©NTB)

Venstre krever nye grønne avgiftskutt

Dyrere diesel og bensin og ytterligere kutt i avgiftene på lav- og nullutslippsbiler. Slik bør statsminister Erna Solberg (H) følge opp klimaløftene i FN, mener Venstre. – Dersom vi skal få andre til å endre klimaatferd, må vi begynne med oss selv, sier Venstre-nestleder Terje Breivik til NTB. Sammen med resten av partiets stortingsgruppe er han denne uken i Toronto og Ottawa i Canada for å studere grønne løsninger i næringsliv og finans samt i skattesystemet. Fra sidelinjen har han fulgt FNs hovedforsamling med stor interesse. – Vi er glad for og stolt over å ha en statsminister som er så tydelig som hun var, sier Breivik. Omstilling Venstre-nestlederen viser blant annet til Solbergs oppfordring til verdens ledere om å sørge for at Parisavtalen raskt kan tre i verk. – Når Parisavtalen trer i kraft, vil dette være et sterkt signal om at verdens regjeringer mener alvor med omstillingen til en lavutslippsverden. Vi trenger alle med på laget om vi skal få dette til – offentlig sektor, næringslivet, frivillige organisasjoner, voksne, eldre og ikke minst barna, sa Solberg. At statsministeren også skal lede FNs pådrivergruppe for å nå bærekraftmålene, er noe samarbeidspartiet Venstre gleder seg over. – Klimakutt er en avgjørende del av bærekraftmålene. Skal Norge lede et slikt arbeid, må Norge selv går foran å vise vei i klimapolitikken, poengterer Breivik. Utålmodig Utålmodigheten er stor i Venstre etter lange måneder med borgerlige sonderinger, samtaler og forhandlinger om et grønt skatte- og avgiftsskifte. Partileder Trine Skei Grande har gitt uttrykk for at det neppe blir noen enighet før statsbudsjettet legges fram 6. oktober, noe som borger for en tøff budsjetthøst på Stortinget. – Vi legger til grunn at regjeringen overholder sine klimaforpliktelser i sitt forslag til statsbudsjett. I tråd med budsjettavtalen med Venstre fra i fjor må regjeringen legge fram et forslag om et grønt skatteskifte som skal medføre reduksjon i klimautslippene, sier Breivik. Ideen er å skjerpe avgiftene på forurensende atferd og veksle dette med skattelettelser for bedrifter og vanlige folk. Forhandlingene på borgerlig side har strandet i uenighet om økte diesel- og bensinavgifter. Nye kutt Terje Breivik mener det må bli mer lønnsomt å velge grønne løsninger i transportsektoren. – Avgiftene på null- og lavutslippsbiler og klimavennlig drivstoff må ytterligere ned. Og for å få full effekt så må avgiftene på fossile og forurensende alternativer settes opp, sier Venstre-nestlederen. – Grønne skattelettelser må kombineres med grønne avgiftsskjerpelser. Dersom vi skal ha troverdighet internasjonalt, må vi gå foran som et godt eksempel, tilføyer