Nylig ble det største energilagringssystemet som bruker elbilbatterier i Europa satt i drift på Johan Cruijff ArenA i Amsterdam.3 megawatts energilagringssystem sørger for mer effektiv, bærekraftig og pålitelig energiforsyning til Nederlands største stadion. Det forteller Eaton Norge i en pressemelding. Det unike prosjektet er resultatet av et samarbeid mellom Nissan, Eaton, Johan Cruijff ArenA...
Source
Det er en kraftig vekst i antall installerte solanlegg i Norge. I privatmarkedet ble det i fjor installert 539 nye solanlegg på norske tak, og det er omtrent tre ganger så mange som året før.
I utgangspunktet skal det være uproblematisk å installere solpanel på takene, men det pågår en diskusjon om hvorvidt det gir økt brannfare eller ikke.
Nå har to rådgivere i Sweco skrevet en artikkel i fagtidsskriftet Brann og Sikkerhet der hevder at regelverket for brannsikkerhet i forbindelse med solcelleinstallasjoner er mangelfullt, og de ber myndighetene komme på banen.
Senioringeniør brannsikkerhet Johan Hereid og ingeniør fornybar energi Asbjørn Orheim Stoveland viser til at flere internasjonale utredninger viser at solcelleanlegg har vært årsak til branner. De er imidlertid ikke bare opptatt av brannfaren ved selve solanlegget, men også hvordan de påvirker situasjonen og slokningsarbeidet når brannen starter et annet sted i bygget. Det går for eksempel på plassering og utforming.
I Norge har det vært en større brann relatert til solanlegg, og det er ASKO-brannen i Vestby i april i fjor. Der hevdet brannvesenet at solcellene kompliserte slokkingen.
I et innlegg på Solenergidagen som ble arrangert omtrent en måned etter brannen, tok imidlertid Thor Christian Tuv fra solenergiselskapet FUSen for seg brannen og hvilken påvirkning solpanelene og solanlegget hadde på brannen og slukningsarbeidet. Hans konklusjon var at solanlegget ikke hadde noen påvirkning på selve brannen.
Solanlegget startet ikke brannen
Solanlegget påvirket ikke utbredelsen
Solanlegget påvirket ikke slukkingen
Solanlegget påvirket ikke oppryddingen
Han anerkjente imidlertid at solanlegg kan skape usikkerhet hos innsattslederen fra brannvesenet.
– Brann og sol er selvfølgelig et stort tema. Hvis innsatsleder føler stor usikkerhet så må det adresseres, sier Tuv.
Den gangen var det blant annet knyttet usikkerhet til hvorvidt strømanlegget var påslått og om det kunne skape farlige situasjoner for brannmennene som jobbet med slokkingen.
SWECO-rådgiverne poengterer at bransjen mener at solcelleanlegg ikke er farligere enn andre elektriske lavspenningsinstallasjoner, men de påpeker et par momenter som tilsier at dette er et område som bør få økt oppmerksomhet:
Større solcelleinstallasjoner er et relativ nytt fenomen i Norge.
Risiko ved solceller er forskjellig fra ordinære elektriske installasjoner i bygg.
Brannstatistikk over livsløpet for ulike komponenter i et solcelleanlegg er mangelfullt.
Byggverk har en vesentlig større andel elektrotekniske installasjoner i dag enn for bare fem til ti år siden.
Må være føre var
Hereid og Stoveland mener at Direktoratet for byggkvalitet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap må komme på banen og få oversikt over branner relatert til solcelleanlegg, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes dersom statistikken viser en signifikant økning.
I tillegg ber de om at brannmannskaper får mer opplæring slik at de får bedre kunnskap om hvordan solanleggene fungerer og dermed står bedre rustet til å håndtere branner i solanlegg. De anbefaler følgende tiltak:
Prosjekteringskrav: Tilfredsstillende merking av vitale komponenter, merking og oversiktsplan for DC-kabling og tilfredsstillende tilkomstveier ved slokkingsarbeid.
Brannvesenets innsats: Prosedyrer og instrukser for innsats ved brann i solcelleanlegg, slokketaktikk og tilfredsstillende bekledning og utstyr.
Sikkerhetsmekanismer: Vurdere behov for avstengingsbryter, vern mot jordfeil og lysbuevern.
Les også:
– Nei, solpanelene og solanlegget påvirket ikke brannen
539 installerte solpanel på taket i 2017
Over 500 boligeiere la solceller på taket i 2017. Det er en tredobling fra året før. Alt i alt ble det utbetalt 165 millioner kroner til 8123 energi- og klimatiltak i norske boliger gjennom Enovatilskuddet, forteller Enova i en pressemelding.
– Vi så en dobling allerede mellom 2015 og 2016, men det vi ser nå er mer enn en tredobling. Av de 765 solcelleanleggene vi har støttet de siste tre årene ble hele 544 støttet i fjor, sier markedssjef Anna Barnwell i Enova.
544 er kanskje ikke så mye i seg selv når man legger sammen strømmengden de produserer, men Enova sier at de er imponert over den kraftige veksten.
– Dette markedet var nærmest ikke-eksisterende da vi i 2015 begynte å støtte solceller, og har etablert seg i løpet av kort tid. Prisnedgang kombinert med profesjonelle og innovative leverandører og miljøengasjerte boligeiere som er nysgjerrig på ny teknologi skal ha mye æren for den kraftige veksten, sier Barnwell.
Hver femte solanlegg ble installer i Akershus, og Enova gir de derfor kallenavnet «solcellefylket». Av de var det Bærum kommune som dominerte med en tredjedel av installasjonene i fylket.
– Forklaringen på hvorfor noen områder skiller seg ut, er nok både demografiske forhold og hvordan det lokale leverandørmarkedet er. Kanskje ser vi også en «naboeffekt»? Vi vet at det har stor betydning for forbrukernes valg hva venner og bekjente gjør, sier Barnwell.
Geografi og solforhold naturligvis også en rolle. Så langt har ikke Enova støttet noen solceller på nordnorske boligtak
Populariteten til de fleste av de 14 andre tiltakene som Enova støtter økte også i 2017 viser Enovas årsrapport. Til sammen ble det utbetalt 165 millioner kroner i støtte til klimabevisste boligeiere. Det er 46 millioner kroner mer enn året før.
– Sammenlignet med 2015, da ordningen ble lansert, utbetalte vi i fjor 100 millioner kroner mer. Vi ser at ordningen blir mer og mer populær etter hvert som den blir kjent. Om utviklingen fortsetter vil vi ganske snart nå ambisjonen om å bruke 250 millioner kroner årlig på å gjøre norske boliger mer energieffektive og klimavennlige, sier Barnwell.
Etter en liten nedgang året før økte også andelen som avsluttet oljefyringen med Enovas hjelp. 1044 kvittet seg med oljekjelen mens 604 kastet ut oljekaminen. Enova skulle gjerne støttet enda flere oljeutfasinger før forbudet mot å fyre med fossil olje trer i kraft i 2020:
