Det er en kraftig vekst i antall installerte solanlegg i Norge. I privatmarkedet ble det i fjor installert 539 nye solanlegg på norske tak, og det er omtrent tre ganger så mange som året før.
I utgangspunktet skal det være uproblematisk å installere solpanel på takene, men det pågår en diskusjon om hvorvidt det gir økt brannfare eller ikke.
Nå har to rådgivere i Sweco skrevet en artikkel i fagtidsskriftet Brann og Sikkerhet der hevder at regelverket for brannsikkerhet i forbindelse med solcelleinstallasjoner er mangelfullt, og de ber myndighetene komme på banen.
Senioringeniør brannsikkerhet Johan Hereid og ingeniør fornybar energi Asbjørn Orheim Stoveland viser til at flere internasjonale utredninger viser at solcelleanlegg har vært årsak til branner. De er imidlertid ikke bare opptatt av brannfaren ved selve solanlegget, men også hvordan de påvirker situasjonen og slokningsarbeidet når brannen starter et annet sted i bygget. Det går for eksempel på plassering og utforming.
I Norge har det vært en større brann relatert til solanlegg, og det er ASKO-brannen i Vestby i april i fjor. Der hevdet brannvesenet at solcellene kompliserte slokkingen.
I et innlegg på Solenergidagen som ble arrangert omtrent en måned etter brannen, tok imidlertid Thor Christian Tuv fra solenergiselskapet FUSen for seg brannen og hvilken påvirkning solpanelene og solanlegget hadde på brannen og slukningsarbeidet. Hans konklusjon var at solanlegget ikke hadde noen påvirkning på selve brannen.
Solanlegget startet ikke brannen
Solanlegget påvirket ikke utbredelsen
Solanlegget påvirket ikke slukkingen
Solanlegget påvirket ikke oppryddingen
Han anerkjente imidlertid at solanlegg kan skape usikkerhet hos innsattslederen fra brannvesenet.
– Brann og sol er selvfølgelig et stort tema. Hvis innsatsleder føler stor usikkerhet så må det adresseres, sier Tuv.
Den gangen var det blant annet knyttet usikkerhet til hvorvidt strømanlegget var påslått og om det kunne skape farlige situasjoner for brannmennene som jobbet med slokkingen.
SWECO-rådgiverne poengterer at bransjen mener at solcelleanlegg ikke er farligere enn andre elektriske lavspenningsinstallasjoner, men de påpeker et par momenter som tilsier at dette er et område som bør få økt oppmerksomhet:
Større solcelleinstallasjoner er et relativ nytt fenomen i Norge.
Risiko ved solceller er forskjellig fra ordinære elektriske installasjoner i bygg.
Brannstatistikk over livsløpet for ulike komponenter i et solcelleanlegg er mangelfullt.
Byggverk har en vesentlig større andel elektrotekniske installasjoner i dag enn for bare fem til ti år siden.
Må være føre var
Hereid og Stoveland mener at Direktoratet for byggkvalitet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap må komme på banen og få oversikt over branner relatert til solcelleanlegg, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes dersom statistikken viser en signifikant økning.
I tillegg ber de om at brannmannskaper får mer opplæring slik at de får bedre kunnskap om hvordan solanleggene fungerer og dermed står bedre rustet til å håndtere branner i solanlegg. De anbefaler følgende tiltak:
Prosjekteringskrav: Tilfredsstillende merking av vitale komponenter, merking og oversiktsplan for DC-kabling og tilfredsstillende tilkomstveier ved slokkingsarbeid.
Brannvesenets innsats: Prosedyrer og instrukser for innsats ved brann i solcelleanlegg, slokketaktikk og tilfredsstillende bekledning og utstyr.
Sikkerhetsmekanismer: Vurdere behov for avstengingsbryter, vern mot jordfeil og lysbuevern.
Les også:
– Nei, solpanelene og solanlegget påvirket ikke brannen
539 installerte solpanel på taket i 2017
Onsdag denne uken arrangerte Sweco sitt Grønt samspill-seminar der de tok for seg hovedstadens ambisiøse klima- og energistrategi. Målet er å redusere klimagassene med 50 prosent innen 2020 og 95% innen 2030 sammenlignet med utslippene i 1990.
Dette blir krevende nok i seg selv, men på toppen kommer også utfordringen at Oslo er en by i kraftig vekst med flere innbyggere og flere som daglig pendler inn til byen for å jobbe.
Kraftig vekst
– Oslo er Europas hurtigst voksende hovedstad, og vi har en uvanlig ung befolkning. Det setter et enormt krav til ressurser samtidig som vi skal håndtere klimautfordringene, sa Grete Aspelund, administrerende direktør i Sweco da hun åpnet seminaret.
Det forventes nå at Osloregionen vil øke med 350.000 innbyggere i tiden frem til 2030, hvorav 200.000 i Oslo og 150.000 i Akershus-kommunene. For å lykkes med det grønne skiftet må flere velge bort personbilen, og den jobben overlates i stor grad til Ruter.
Fokus på transport
– Vårt viktigste mål, er å ta trafikkveksten, Vi må heie på sykkel, vi må heie på gange og så må vi øke antall kollektivreisende, sa Frode Hvattum, strategisjef i Ruter.
Selv om Ruter jobber med kollektivtransport er heller ikke de helt i mål med miljøvennlige transportmidler.
– Vi har klare mandater. Vi skal bli fossilfrie i 2020, sier Hvattum.
Mens t-banene og trikkene går på strøm, er det fortsatt en jobb å gjøre med bussene, men der har Ruter tatt grep. Elbusser testes ut, og Ruter utfordrer alle sine operatører og leverandører til å tenke fremtidsrettet.
Hvattum hevdet at det nytter, og trakk frem at det gikk kort tid fra en situasjon der ingen leverandører hadde det Ruter etterspurte til så og si alle kunne tilby det når de først kom i gang. Han er derfor optimist om at Ruter vil klare å bidra med sin del for at Oslo skal lykkes med sin miljøstrategi.
Samspill
For å klare det, er det mange aktører som må bidra, og det er Oslo kommune også klare på.
– Vi tror veldig på samspill. Dette er et alt for stort løft til at vi kan gjøre det alene, sa Øystein Ihler, fungerende direktør i Klimaetaten i Oslo kommune, da han presenterte kommunens planer og ambisjoner.
Han trakk også frem at Oslo på mange måter er i en heldig situasjon ettersom vi i liten grad har forurensende kraftverk, og at det er derfor mye av innsatsen rettes derfor mot transportsektoren. Det betyr ikke at det ikke er noe å gjøre i kraftselskapene.
Fornybar kraft
Konsernsjefen i Hafslund, Finn Bjørn Ruyter, fortalte at de har gått fra 16% fossildrevet kraft til bare 1,3%, og at de går ned mot null. Han forteller at de fortsatt bruker naturgass på de kaldeste timene i januar. Det er fornybart som gjelder nå.
– Vannkraften er lønnsom. Det å investere i omleggingen fra fossilt til fornybart er ikke lønnsomt. Vi kan ikke regne det hjem, men vi må bare gjøre det, sier Finn Bjørn Ruyter, konsernsjef i Hafslund.
Han påpeker at Hafslund likefullt gjør det godt økonomisk på kort sikt, og at investeringene ikke utgjør noe problem selv om det er snakk om store summer. Nettverket er også godt nok rustet for å håndtere det som kommer av elektrifisering i Oslo.
– All planlagt elektrifisering er uproblematisk for nettet vårt, sier Ruyter.
Foregangsby
– Oslo er en foregangsby, og hvis resten av Norge hadde hatt samme tilnærming hadde vi ikke trengt Zero for å få til lavere utslipp, sier Marius Holm, daglig leder i miljøorganisasjonen Zero.
Han var full av lovord om Oslo’s planer.
– Hvis utslippsmålene nås så er det bra nok. Vi trenger ikke å kreve noe raskere enn 95% kutt i 2030. Det er veldig tøffe mål, og Oslo har også forstått hva som skal til for å nå målene. Det er likevel ikke sikkert at vi greier å nå målene, påpeker Holm.
Han viser til at det i noen tilfeller er staten og rikspolitikere som hindrer Oslo i å gå så fort og langt frem som de ønsker.
Sesonglagring av solenergi er velutprøvd i utlandet. I Norge ligger alle forhold til rette, og det er på tide å satse på denne teknologien her til lands, forteller Swecos ekspert på området i en pressemelding.
Stort behov
Sesonglagring innebærer, slik navnet tilsier, at man lagrer energi fra én sesong til en annen. I følge Usman Ijaz Dar, energirådgiver i Sweco, er Norge et land med et særlig behov for denne typen løsning.
– Vi bor i et kaldt land, hvor bygninger benytter store mengder energi til oppvarming. Samtidig er det en mismatch mellom behov og produksjon. Solen skinner først og fremst på sommeren, når behovet for oppvarming er lavt. I vinterhalvåret, når radiatorene står på full guffe og vi trenger mye energi, glimrer solen med sitt fravær. Sesonglagring er en åpenbar løsning på dette problemet, sier Dar.
Mot nullenergi-bygg
De siste årene har man kommet svært langt når det kommer til isolasjon og energieffektivitet i bygg. Det minskede energibehovet gjør at solen har blitt en stadig mer relevant energikilde, og det som trengs nå, er å investere i teknologien og metodene som muliggjør lagring av energi fra én årstid til en annen. Dette kan bli en viktig brikke for bygg som vil oppnå nullenergi-standard, mener Dar.
Ulike metoder
Han presiserer at dette er en storskala-løsning, som ikke egner seg for en enebolig, men for eksempel en leilighetsblokk eller en gruppe rekkehus. Han forklarer videre at det finnes mange ulike måter å lagre denne typen energi på mellom årstider. Den metoden som egner seg best for Norge, blant annet på grunn av våre gode geologiske forhold, innebærer å pumpe overskudd av solvarme ned i et borehull i grunnen, på 30 til 50 meters dybde. Når solen ikke skinner og varmen trengs, sirkulerer man varmen tilbake til byggene.
– Sesonglagring av solenergi har blitt utprøvd med stort hell i flere land hvor klimaet minner om det norske, blant annet i Danmark, Tyskland og Canada. Nå er det på tide at også vi nordmenn tør å satse på dette, avslutter Dar.
